Vinn TO festivalpass til Nebbenfestivalen 2017 3-5.August!!


 





Jeg har fått muligheten til å dele ut 2 festivalpass til en av mine herlige lesere! Vinneren trekkes søndag 30.juli, på facebooksiden min
Alt du trenger å gjøre er å kommentere på innlegget mitt på facebook og like siden til Nebbenfestivalen.

Følg linken nedenfor, tagg en venn, og skriv hvorfor den personen du tagger er den perfekte festivalpartneren! 

https://www.facebook.com/rockefrua/ 

Lykke til! Dere kan gjerne dele med en god venn, for å doble sjansene for å vinne :) 
Håper vi sees der! 
#SPONSET INNLEGG# 

JEG SKAL PÅ NEBBEN!


// Sponset innlegg.

Halloo solstråler!

Det er sommer, det er sol (ikke ute akkurat i dag, men i hjertet så), og i år skal jeg på to festivaler. Heldige meg! En av disse to er Nebbenfestivalen i Lillestrøm. Hørt om den før? Kan være fordi selveste Komikerfrua har delt ut festivalpass, eller fordi Hank (von Helvete) har covret en Veronica Maggio låt i anledning festivalen :) Ikke hørt om den før? Kan være fordi Nebbenfestivalen er en flunkende ny festival som går av stabelen for aller første gang i år. 3-5 august 2017. Guri, som jeg gleder meg :D 



Det er mange artister/band som frister alle festivaldagene, men for meg personlig er de jeg gleder meg aller mest til å se; Åge Aleksandersen og sambandet, deLillos, Klovner i kamp, Veronica Maggio, Bernhoft og Morten Abel. Det er ganske mange det! Et herlig knippe artister som skal pryde scenen om ei uke spør du meg, spesielt Åge Aleksandersen som jeg vil påstå er norges svar på Brucer´n! Springsteen altså, ikke Jenner! ;) Jeg må også slenge med at jeg gleder meg veldig til å få oppleve Morten Abel på scenen. Makan til kul type! Tør faktisk å vedde den ene nyra mi på at den mannen kommer til å levere varene ganger tusen! 

Alle artistene og hvilke dager de spiller kan du finne på www.nebbenfest.no, eller du kan trykke deg inn HER for å komme inn på festivalens facebook-side. Husk å like siden for å få med deg festivalnyhetene for 2017 og i alle årene som kommer :) 

Er festivaler en stor del av sommeren for deg også? Eller vil du kanskje starte en ny tradisjon som virkelig kan anbefales på det sterkeste? 
Løp og kjøp billetter HER :) 

PS! Det er med stor glede jeg får lov til å kjøre en GIVEAWAY i dag! Lyst til å vinne to festivalpass? Klikk deg inn HER!



Hva forbinder du med sommeren? Vi har alle forskjellige oppfatninger av hvordan sommeren skal være og hva den skal inneholde for at det skal bli skikkelig sommer-sommer. For meg er det et par ting som må være på plass for at jeg skal føle at jeg har hatt en skikkelig sommer, og er det én ting som virkelig er viktig for meg så er det festivaler! Jeg ELSKER festivaler! Masse deilig musikk og lange sommerkvelder med godt i glasset og gode venner :) Det blir ikke bedre enn det! 

Håper å se deg på Nebben! :) 

ER KVINNESYKDOMMER LIKE NEDPRIORITERT SOM JEG TROR?


Okay, da fyrer vi løs med et tema som engasjerer meg da. Et tema som kanskje ikke er for alle, men jeg synes det er så helsikkes mye mer tabu enn det burde være i 2017. I 2017 skal man være så åpen, og alt er liksom normalt, og alt er liksom akseptabelt, men mensen og kvinnesykdommer det skal vi liksom ikke snakke så høyt om. Eller, jo det er akseptert og ok å prate om det tror jeg? Men det blir jo ikke prata om! Det er kanskje det som er problemet mitt med saken? 

Jeg har tidligere skrevet et innlegg i anledning kvinnedagen som jeg kalte ENDO-FAEN (link nederst i innlegget). Endo for endometriose. En drittsykdom som jeg ikke unner noen, men som så mye som 1 av 10 kvinner har, og de fleste leger vet lite om, eller er feilinformert. Hvordan er det mulig? Sykdommer som har å gjøre med kvinners kjønnsorganer står vel ikke høyest på prioriteringslista da? 


Uansett, jeg skal snakke om mensen og endometriose! Jeg håper verden har kommet litt lenger hva kommer til informasjon om denne månedlige plagen enn da jeg fikk det for første gang i 2001. Jeg visste jo hva mensen var selvom jeg bare var elleve år, og jeg var godt forberedt trodde jeg. Men ikke pokkern om jeg var forberedt på hvor helt sinnsykt vondt det var! Det hadde jeg aldri lest noe sted, eller blitt fortalt av noen. Ja, så klart leste jeg om at det kunne være litt ubehag i magen og ryggen, litt murringer som det heter. Men dette var ikke murringer! Dette kjentes mer ut som om jeg skulle revne innvending, som om magen min var full av piggtråd, og mens jeg lå i fosterstilling i senga mi ute av stand til å snakke pga smerter var jeg sikker på jeg skulle dø. 

Skulle jeg leve med disse forferdelige smertene hver eneste gang jeg hadde mensen? Dessverre, så ja... Jeg var hos leger som sa at det var helt normalt å ha litt vondt når man hadde mensen, og det måtte jeg liksom bare tåle. Jeg følte ingen tok meg på alvor når jeg prøvde å fortelle hvor helt sinnsyke smerter jeg hadde. Etter endel legebesøk fikk jeg p-piller når jeg var 12 år. Ikke for å bruke som prevensjon, men fordi legen sa hormonene kunne hjelpe litt på smertene. Heldigvis så gjorde det det, og p-pillene fikk meg nesten helt smertefri gjennom noen år. Ingen fortalte meg hvorfor hormonene hjalp, og når jeg ser tilbake så tenker jeg jo at når en ung jente må ha hormoner for at kroppen hennes skal fungere mer normalt under syklusen, så er vel dette en klar indikasjon på at noe ikke er helt som det skal?

Plutselig som 18-åring smalt det til igjen. Mensen var helvete, hver måned var jeg på sykehuset pga smerteanfall. Jeg kastet opp og besvimte av smerter, men allikevel tok ingen tok meg på alvor.. Jeg ble sendt til psykolog av en lege som mente jeg var skadet psykisk av en tøff barndom. Han hadde jo ikke peiling... Etter en lang og hard kamp fikk jeg endelig en kikkhullsoperasjon som bekreftet at jeg hadde noe som heter endometriose. En sykdom som kan forårsake helt sinnsyke smerter for den som har det. Endometriose er veldig enkelt forklart blodcyster som blør samtidig som man har mensen, forårsaker en slags betennelsestilstand i kroppen, og kan føre til sammenvoksninger mellom organer. Det var lite en psykolog kunne gjøre med dette, kan du tru! Jeg skal ikke gå så mye inn i detalj på hva selve sykdommen går ut på akkurat nå, det kan du lese om i innlegget jeg linker til nederst.


Endometriose opptrer svært forskjellig fra kvinne til kvinne. Noen vet ikke at de har det, men oppdager det tilfeldig hvis de utredes for ufrivillig barnløshet eller smerter ved samleie, noen har helt vanvittige blødninger ved menstruasjon og/eller har svært lavt energinivå, noen har smerter under mensen og eggløsning, mens andre kan ha smerter store deler av syklusen, eller hver eneste dag. Visste du at noen kvinner blir behandlet ved smerteklinikker på sykehusene rundt i landet? Visste du at noen må gå på morfin hver eneste dag for å komme seg igjennom hverdagen? Visste du at man ikke trenger å være 30+ for å ha endometriose, men at endometriose kan opptre i alle aldre, også hos unge jenter? Visste du at 1 av 10 kvinner har alle, eller noen av disse plagene? Synes du det er ok at kvinnesykdommer som blant annet endometriose ikke prates om, blir synliggjort eller prioritert på noen som helst måte? Jeg synes ikke det, og velger derfor å være åpen om det, og skrive om det. Forhåpentligvis så vil jeg bli møtt med en forståelse for hva jeg og så mange andre sliter med en vakker dag fordi at endometriose er allmennkjent. Kanskje jeg skal få slippe å høre, "Hæ? Endo-hvaforno?" (til og med av helsepersonell) Når jeg forteller om hva som plager meg.

Uansett da, så vil jeg at du skal vite at mensen skal ikke føles ut som om du dør hver måned, og du skal heller ikke føle at du blør ihjel. Har du smerter som hemmer deg fra å gjøre hverdagslige ting, eller blødninger som gjør at du må bruke tampong, nattbind og tena lady samtidig for å ikke blø igjennom alt som er iløpet av ti minutter, så er ikke dette normalt, og du bør oppsøke lege. Om legen ikke tar deg på alvor, be om hjelp til å stå i stormen av en god venn eller et familiemedlem, og slåss! Husk at det er du som kjenner kroppen din best, og kjenner du at noe ikke er som det skal, så ikke gi deg! Dersom du tror du har endometriose kan du gå inn på endometrioseforeningen sine sider, klikke deg inn på symptomlisten HER, printe ut, og ta med til legen. 

Del så mye du orker, spre ordet og sett lys på sykdommen, så kanskje, bare kanskje noen gidder å prøve å finne en kur en dag. Takk <3 

Som lovet linker jeg til det første innlegget mitt om endometriose og min historie HER.

PS! Side2 postet nylig et innlegg om endometriose. Det kan du lese HER. Åh, sånn som det varmer hjertet mitt når flere er med på å spre ordet! Takk #side2 !

Takk for at du leste.

TITTER INNOM EN TIDLIG MORGEN



God morgen solstråler :)

Her i huset har dagen allerede startet for lenge siden, og jeg kan meddele at klokka er så mye som 07:11 i skrivende stund. Mini sitter tent som et lys og ser på tegnefilm, mens resten av huset sover. Ja, bortsett fra meg da som sitter her og rabler ned noen ord. Til og med de firbente dyra sover, og synes dette er litt for tidlig. Jeg har ei pelskledd frøken som ligger og maler bak hodet mitt i sofaen as we speak, mens han andre ligger i senga med far sin, og gadd så vidt å lette på øynene når jeg dro meg selv ut av senga for halvannen time siden.

Gårsdagen gikk i ett med ting her hjemme, handling, legebesøk og jobbing, så alt som heter blogg ble rett og slett nedprioritert. Jeg får ta det igjen i dag :) I de siste innleggene mine har det stort sett bare omhandlet den "superspennende" hverdagen min, og egentlig ikke hatt noe tema eller rød tråd om du vil, og det synes jeg blir litt kjedelig i lengden. Jeg lever jo ikke akkurat noe jet-set liv der jeg kan slenge på tre setninger, og legge ut ti bilder så er det underholdning i massevis. Derfor synes jeg det er litt viktig å snakke om ting som engasjerer meg i innlegg innimellom. I dag skal jeg sette med ned når mini sover, kaffen er inntatt, og far i huset er oppe og hopper. Kanskje jeg til og med skal slå på stortromma og ta noen much needed selfies? Vi får se :) Ville egentlig bare titte innom og si hei akkurat nå. Så.. HEI HEI :P

Ha en god morgen :)

FRA SANDSLOTT TIL SÖTA BROR


Hej, hej, haaallååå :)

Sol og late dager hjemme på verandaen er godt for både store og små tror jeg, men innimellom får jeg helt mark, og bare måååå gjøre noe annet. Jeg trenger ikke dra langt, eller gjøre noe veldig spesielt, men jeg trenger liksom bare å komme meg vekk fra tomta vår. I dag var litt sånn. Mens mini sov og jeg stinka svidd bacon ute på solstolen min, fikk jeg det plutselig for meg at i dag så skulle familyn på utflukt ja. I dag skulle vi på badestranda! Jeg vet det er på tide når jeg ikke klarer å ligge musestille i sola, for det er nemlig det minste problemet i hele verden for meg egentlig :) 

Så jada, dagen i dag startet i solsteika på verandaen, og endte i Sverige. For etter at jeg hadde fått stekt flesket mitt litt i sånn ca. en times tid utenfor her, satte jeg ivrig igang planlegging med å dra med meg mann og barn på stranda. Jeg satt inne og skravlet med Thomas mens jeg utålmodig ventet på at mini skulle våkne, sånn at vi kunne dra. Jeg dagdrømte litt om psycho bikiniskille, softis, sandslott, dypping av tær i vannet, og barnelatter. Mens jeg var godt igang med fantasi-softisen min blir jeg avbrutt av en stemme i det fjerne. Thomas prøver å få kontakt, for å fortelle meg at det ser ut til at det skyer til... What?! Fra knallblå himmel med et par skyer her og der, til overskya og mer eller mindre grått på særdeles kort tid? Jada.... Velkommen til Norge!

Så da ble stranda bytta ut med Harry-tur istedet da. Ikke like bra, men jeg fikk iallfall softis :D 



 

 

SØNDAG = FYLLESYK?


Søndag, den store fyllesyke dagen! Iallfall for mange.. Er det en ting jeg brukte søndagene på i mitt tidligere liv så var det, Cola, junk, og Nettflix! Jada, jeg vet at det var tre ting, men selvom jeg ikke er fyllesyk så er jeg så tidlig oppe om morgenen at det føles sånn noen ganger ;) I skrivesperra mi her om dagen fikk jeg et godt tips om å skrive om mine "must see" på Nettflix, og det finnes ingen bedre dag enn en søndag for et sånt innlegg :)

Så, hva vil du se? Vil du le? Vil du gråte? Vil du se på noe så meningsløst at du kan sovne med kebaben i kjeften? Her er uansett noen forslag:

 

MODERN FAMILY:
En sikker vinner hos meg uansett humør og fyllesyk eller ikke, egentlig! Dette er så min humor, og sånn serr! Hvis du ikke klarer å dra på smilebåndet av Phil og Cam, da må du ta deg en tur til legen for å få noen smilepiller, OK? :)

 

 

HOW I MET YOUR MOTHER:
Også en sikker favoritt hos meg! Har sett alle sesongene sikkert hundre ganger, men ser de gjerne igjen! Tro meg, Barney, Ted, Robin, Lily og Marshal kan få deg til å le så du tisser på deg, gråte som du aldri før har gjort, og riste oppgitt på hodet. Noen ganger alt sammen på samme tid. Har du ikke sett denne serien? Kjør på!

 

 

SONS OF ANARACHY:
OM jeg elsker denne serien?! Åh! Denne må bare sees av alle! Jeg trenger ikke forklare så mye egentlig, for du må faktisk bare sette på SOA med en gang.. Og om du på død og liv må ha én god grunn, så trenger jeg ikke si mer enn Jax Teller <3

 

 

HOMELAND:
Knallbra serie! Her anbefales det fyllesyke i mild til moderat grad, da dette er en serie som krever at du klarer å følge med litt. Utrolig spennende og fangende handling når vi følger bipolare Carrie i hennes jobb i CIA.

 

 

JANE THE VIRGIN:
Her har du et godt eksempel på hva jeg mener er sovne til tv'n med kebaben i munnen TV. Det er veldig enkel humor, men allikevel noe komplisert handling. Jeg setter på JTW når jeg ikke finner noe annet å se på, og om jeg sovner igjennom tre-fire episoder så skal jeg love deg at jeg har gått glipp av ting, men det tar ikke mer enn en episode eller to å "catche up" :)

 

 

ORANGE IS THE NEW BLACK:
Har du ikke sett OITNB? Da er det bare å ringe kebabsjappa og sette på tv'n med en gang! Bli kjent med jentene i kvinnefengselet, Litchfield ASAP. Du vil ikke angre! :)

 

 

HOUSE OF CARDS:
Jeg har enda ikke fått begynt å se på denne serien, men min bedre halvdel følger med på den, og jeg har skjønt at det er en "must see". Så, ikke gjør som meg. Se den! :)

 

 

SEX AND THE CITY:
Eller, Sex og singelliv om du vil. En fantastisk fortelling om fire jenter i New York på 90-tallet. Fire vidt forskjellige personligheter, sex, humor, kjærlighet, vennskap, og Cosmopolitans. Jeg ELSKER denne serien!

NB! Er ikke på Nettflix, men kan sees på HBO Nordic :)

 

 

DESIGNATED SURVIVOR:
Veldig spennende! Krever også mild til moderat fyllesyke, for her må du være våken! Den går under kategorien politisk thriller, så det er bare å følge med når hele USA's regjering blir utslettet, en beskjeden byråkrat som heter Tom må steppe inn som president, og sketchy ting begynner å skje ;) Spennende!

 

 

DESPERATE HOUSEWIFES:
Frustrerte fruer på norsk. Også en serie jeg aldri får nok av! Som i Sex and the city, handler dette om vennskapet mellom fire vidt forskjellige personligheter. Det eneste de egentlig har til felles er at de er naboer i Wisteria Lane. Her også er det masse humor, drama, kjærlighet, og jeg bare LOVE IT!

NB! Er ikke på Nettflix, men kan sees på Viaplay :)

 

 

PRISON BREAK:
Er ikke så lenge siden jeg så denne serien selv, og jeg klarte ikke slutte å se. Den krever at du følger med litt når lillebror Michael med vilje begår en kriminell handling for å havne i fengsel. Samme fengsel som storebror Lincoln sitter. Lincoln er uskyldig dømt til døden, og Michael vil redde han fra den sikre død ved å prøve å rømme sammen med han. Serr, du må bare se Prison Break!

 

 

GLOW:
Helt ny Nettflix serie som jeg synes var helt OK underholdende. GLOW står for Gorgeous Ladies Of Wrestling, og handlingen skjer på min favoritt-tid, nemlig 80-tallet. Veldig imponert over at de har laget en serie i 2017 (16?) som er så 80-talls, selvom handlingen som sagt er helt OK.

 

Jeg har helt sikkert glemt noen veldig bra, og noen forslag til dårlig hjernefôr, men da får vi heller ta en part 2 en annen søndag. Her er iallfall noen forslag, noen er blant mine absolutte favoritter. Jeg vil ikke skrive så mye om seriene, da jeg er redd for å avsløre for mye. Du må nesten bare se, og avgjøre hva du selv synes.

 

Kos deg med kebaben din, og god bedring :)

EN VÅRDAG TIL HØSTEN




Så var sommersola tilbake etter gårsdagens fravær. Deilig! Tror jeg var så mentalt innstilt på nok en trist gråværsdag at hjernen min bare kobla ut, for lite skjønte jeg når Thomas kom inn i senga og vekka meg i ett-tiden! What!? Når sov jeg sist til langt utpå dagen!? Nei, guri det kan jeg faktisk ikke huske? Godt var det iallfall! Enda en fordel med ferie og ikke minst snill baby daddy! :) 

I dag er vi barnevakt for hunden til Thomas sin bror, så mor har til og med fått trimma seg litt i finværet. Ut på tur må man jo, og ifølge Fitbit´en min var det jammen på tide at jeg fikk opp pulsen litt igjen etter en altfor lang lat periode. Jeg har vage minner om at den jævla klokka dura og maste flere ganger på morgenen i dag om at det var på tide å bevege på skrotten. Flaks for lommeboka mi at jeg var såpass trøtt, eller så hadde den vel havna langt utpå jordet utenfor huset her. Det er forøvrig samme jordet som på bildet over her.

Som sagt så har vi fått beveget oss litt med en deilig lang tur i dag. Jeg huska å ta et par bilder, men jeg må seriøst step up my game hvis jeg skal få flink blogger stempel! Et par bilder er ikke noe å skryte av, men bedre enn ingen. Og heldig som dere er, så sparte jeg dere med vitende vilje for selfies i dag. Hurra for flekkete klær, kviser og håret til alle kanter. Jeg burde vel egentlig kanskje langt ut en sånn selfie? Sånn siden jeg er så opptatt av å sette et stort kryss over alle rosa skyer i bloggverden, men nei du... Denne gangen stod jeg over, og det tror jeg egentlig du skal være rimelig glad for ;) 

Anyways.. Slitne ble vi iallfall! Bikkja og jeg ligger rett ut på sofaen, Lucas sovna sittende i senga si, mens han derranne gærne gubben jeg bor med snakker om å ta seg en tur ut i garasjen og banke sekken sin igjen... Really? Testosteron på bærtur ass! Men! Jeg bøyer meg i støvet over hvor flink han har vært! Han var jo like gravid som meg når jeg gikk med Lucas, og mens jeg la på meg 25 kg, var han hakk i hæl med pluss 21 kg. (Hvis du vil lese om Thomas som sympatigravid, så kan du gjøre det HER.) I desember i fjor bestemte han seg for at nok var nok, og jammen har han gått ned 15 kg! Hæ? Hvor mye jeg har gått ned av mine pluss 25 kg? Det snakker vi ikke om! ;) Ikke skjønner jeg hvordan han har klart å gå ned så mye mens han har bodd under samme tak som meg. Tro meg, det krever viljestyrke! "Thoooomaaaas, kan du være så snill å dra på butikken å kjøpe sånn sjokoladepudding i beger til meg? Væææær sååå sniiil...?" Det er ikke sjelden han har hørt den setningen der, for å si det sånn. Men snill som han er, så drar han på butikken og kommer hjem med sjokoladepudding til meg, og gulrøtter til seg selv. #respekt !! 


Uansett da, så påvirker han meg positivt selvom han kanskje ikke tror det selv ;) Han får meg jo til å tenke, når han spiser gulrøtter, trener og går glisende på den teite vekta han har tatt inn i hus mot min vilje... Mens jeg spiser sjokoladepuddingen min, tar klesvaska og støvsugeren og anser det som fysisk aktivitet nok for en stund, og prøver å drepe den teite badevekta med blikket mitt hver gang jeg sitter på dass. Sakte men sikkert kommer jeg nok tilbake til mine gamle, gode rutiner jeg også tenker jeg. Lucas begynner snart i barnehagen, og jeg skal begynne i ny jobb til høsten, så jeg tror mye kommer av seg selv da jeg. Så da kan jeg vel bare nyte resten av sommeren på latsiden med sjokoladepuddingen min, sant? Neida... Joda! 

Nei, vettu hva!? Nå klikker den klokka på meg igjen fordi jeg har sitti litt for lenge på ræva.. Til og med etter å ha fått ros og godord av den, og fyrverkeri for 10.000 skritt... Seriøst? Må få skrudd av den mase-funksjonen.. Iallfall frem til høsten ;)

  • Les om Thomas som sympatigravid HER
  • Følg bloggen på Facebook HER

IKKE VERDT Å LESE... SERIØST!



Et så totalt meningsløst innlegg som dette fortjener et totalt meningsløst bilde. Du er herved advart. men vær så snill å ta oppfordringen om å sende meg tips? Takk :) 

"Kjære bloggen, i dag så har jeg bla, bla, bla... Jeg har bla, bla, bla, og gjort bla.." Så neida, så joda... Hva skal jeg skrive om a? Tips taes imot med stor takk, sånn at en har noe å fylle den store, hvite skjermen med når skrivesperra stikker kjepper i hjula ;) Det må være været! Inspirasjonen altså, eller rettere sagt mangelen på den! Den forsvinner like fort som sommeren i Norge (.....) så fort sola gjemmer seg bak regntunge skyer.. Jeg er ikke noe særlig værsyk jeg altså, bare litt... Litt veldig. Sol ute, sol i hjertet. Grått ute, grått overalt!  Neida, det er ikke så ille kanskje, men jeg angrer litt på at jeg skrev at det ikke er så ille gæli å tilbringe sommeren i Norge i går.. Jeg jinxa det, big time! Sorry, Oslo og omegn!

Kan jo forsåvidt skrive om hvor irriterende det er å ha lyst til å skrive noe, men ikke ha noe å skrive om da.. Siden det er fredag kveld, og sikkert ingen har tid eller gidder å klikke seg inn her uansett.. For akkurat nå så bare trykker jeg på tastaturet, mens hjernen min sier "bla, bla, bla, også bla, bla,bla igjen..." Det funka når jeg gikk på skolen og måtte skrive noveller på norsk- eller engelsktentamen. Å bare begynne å trykke på tastaturet frem til det ble en eller annen romantisk, komisk, trist, eller tragisk novelle som sakte men sikkert tok form på papiret på ett eller annet vis.. Så jeg gir det et forsøk her på bloggen også, selvom utfallet av dette sære blogginnlegget mest sannsynlig ender opp som ganske så tragi-komisk.. Regner ikke med noe 5 eller 6, på dette innlegget akkurat, men!

Så hvor var jeg? Jo! -Irriterende! Vet du hva som også er sykt irriterende? Stemmen til Gloria i Modern Family som suser på tv´n i bakgrunn, og distraherer meg hele tiden, sånn at jeg hittil har brukt sikkert en time på å skrive noe så meningsløst som dette innlegget :P Når det er sagt, så må jeg legge til at jeg digger Gloria! Bare så det er sagt lisssssooom :) Sykt irriterende å bli distrahert også egentlig, men jeg gidder ikke skru av Netflix heller for da bllir det ihvertfall kjipern å sitte her å glane på en PC-skjerm full av meningsløst innhold :P 

Nei, fuck it.. Jeg gir opp! Typen skal ut i garasjen å denge løs på en sekk, så jeg får ha litt me-time med Netflix og chill mens jeg vrenger hodet mitt rundt temaer som ikke gir hjernen min forstoppelse. Herregud, så irriterende! Skrivetips kan sendes på mail eller i kommentarfeltet! TUSEN TAKK på forhånd ;) Og du.. Hvis du faktisk har brukt tiden din på å gidde å lese helt hit: Sorry <3 *dådyrøyne som blunker* #pleasedontkillme 

ENDA EN TRAGEDIE I MUSIKKVERDEN


I går var nok en trist dag for musikkverden.. Enda en fantastisk vokalist har valgt å forlate jordens overflate. En gift mann og far til seks barn, vokalist i et suksessfylt band og forbilde for veldig mange. Jeg håper at budskapet i dette for fansen blir at man må oppsøke hjelp om man sliter, fordi man er så utrolig verdifull for så veldig mange mennesker!

Hvil i fred, Chester Bennington!

 

Linkin Park har fulgt meg på veien igjennom godt og vondt i mange år, og takknemlig er jeg for å ha fått oppleve denne mannen live på scenen i 2011.


 

SOMMER, SOL, OG KVALITETSTID




Varme, late sommerdager med disse to er uten tvil det beste jeg vet i hele verden! Vi har kost oss sånn i finværet som har vært nå disse dagene, og jeg vet ikke med deg, men jeg er sånn skrudd sammen at jeg blir et nytt og bedre menneske så fort solstrålene treffer huden min. Å tilbringe late sommerdager med gutta boys er så godt for mammahjertet. Herlighet så fint å se de tilbringe så mye tid sammen, leke, bade, tulle, kose. Bare være sammen, far og sønn. I hverdagens mas og kjas er tiden de har sammen begrenset, så jeg vet dette er verdifull tid for far i huset også. Lucas er så glad i pappaen sin, og jeg er så evig takknemlig for at det er nettopp Thomas som er pappaen hans. Verdens beste! 

Ikke bare er det positivt at far og sønn får kvalitetstid sammen, men like positivt er det at vi får tid sammen som familie, og ikke minst at mor kan få litt kvalitetstid med solsenga alene. Hvis det har lukta svidd bacon i nabolaget i dag, så er det bare meg ;) Jammen godt å få grilla flesket litt! Halve slekta er på sin årlige tur til Hellas, så jeg må jo gjøre en real innsats for å i det minste bli nesten like brun som noen av dem når sola først viser seg her hjemme ;)

Det skal sies at jeg har vært helt sjuk etter å reise til ett eller annet varmt sydenland med turkist vann, og hvite strender mens regnet har plasket ned og gradestokken har vist femten grader! Det skal også sies at når sola først titter frem og varmer så godt, så er det ikke så ille gæli å tilbringe sommeren i Norge allikevel! Jeg er vant med å tilbringe en uke eller to i Hellas på sommeren, men mye av grunnen til at jeg har hatt et voldsomt behov for å rømme landet er pga pollensesongen. Jeg er som regel veldig dårlig når gresset herjer som verst og kan ikke være utendørs enkelte dager, men jeg merker faktisk en stor bedring allerede i år etter å ha blitt vaksinert mot gresspollen i ni måneder. HALLELUJA! (og bank i bordet!!) Det tar mye tid, men jeg anbefaler det på det sterkeste til alle som ikke har god effekt av medisiner! 

I år som i fjor blir sommeren altså tilbragt i vårt vakre hjemland, og så lenge været holder seg som i dag og allergivaksinen funker fjell, så skal jeg ikke klage! Klage kan jeg kanskje finne på å gjøre neste uke når verandaen skal beises og rekkverket skal males, men det er syting neste-uke-Helene og helt sikkert Thomas også skal få ta seg av ;) 
 

TILBAKE!!! IGJEN.....




Hællæ!

Etter en lang pause føler jeg det er på tide å "kaste seg litt i det" igjen.. Det er gode grunner for at jeg har vært fraværende fra sosiale medier de siste tre månedene, men ulikt mange andre bloggere så synes jeg ikke det er helt innafor å skrive om absolutt alt som foregår i livet mitt. Iallfall ikke når det er fler enn meg selv involvert. Ellers, er jeg jo som dere vet, ganske så ærlig og direkte ;) Uansett, så har det vært/er en vanskelig periode, men livet mitt skal absolutt ikke stå på vent pga det lenger! Jeg er så glad i å skrive, og synes det er hyggelig å logge inn for første gang på tre måneder, og se at det faktisk er folk som gidder å klikke seg inn her hver eneste dag, selvom bloggen har vært dau. Takk til dere som gidder, det gir meg skrivelyst :) 

Jeg har tenkt litt i det siste på om det er plass til meg i bloggverden... Jeg leser bloggen til herligste Line Victoria aka Supporterfrue, og jeg ser jo ganske så klare likhetstrekk mellom oss hele tiden. Måten vi skriver på, og disse litt på kanten/tabu temaene vi tar opp, samt behovet for å eksponere oss selv, og drite oss selv litt ut titt og ofte. Om dere har lest bloggen min en stund, og leste hennes når hun var gravid, og nå som hun har blitt mamma, er jeg sikker på at dere kjenner igjen noen av temaene hun tar opp bl.a. Som f.eks utfordringer med intimbarbering i svangerskapet og det å "dra en fotballfrue" etter fødselen. Line Victoria er herlig og ærlig, akkurat sånn jeg liker det! Men, er det plass til meg da? Kan vi ha to sånne bloggere? Vet du hva! Det er det, og det kan vi! For er det noe denne rosa bloggverdenen trenger så er det dønn ærlige mennesker som sier det som det er. Det tror jeg bare er sunt :) 

Så, da er jeg tilbake igjen da. Like ærlig og fortsatt like selveksponerende som før :) 

JEG SKAL ALDRI SI ALDRI IGJEN




God formiddag :)

Jeg føler husmora jeg aldri skulle bli har fullstendig overmannet meg når klokka er ti på morgenen, og gårsdagens klesvask er brettet, dagens vaskemaskin er igang, kjøkkenet er rydda, kjøleskapet er vasket, mini er god og mett, og sover sin første dupp. Her sitter jeg med en kaffekopp og setter pris på en liten pause og ti minutter med stillhet før jeg må hive meg rundt og skifte sengetøy og støvsuge. Et lite sekund der vurderte jeg å ta meg en dusj istedenfor kaffepause, men det får vente til dupp nummer to :) 

Nei, jeg skulle aldri bli en sånn typisk husmor nei.. Haha! Nok en gang må jeg spise mine egne ord. Det har jeg måtte gjøre gang på gang etter at jeg ble mamma. Jeg skulle ikke bli sånn, og ihvertfall ikke sånn.. Er det en ting jeg har lært, så er det at man aldri skal si aldri iallfall. Man kan ikke vite på forhånd hvordan mamma man kommer til å bli tror jeg.. Jeg er så hønemor at du vil ikke tro det, og det var jo noe jeg iallfall aldri skulle bli ;) 

Smiler litt for meg selv her jeg sitter å skriver ned disse ordene, for jeg var nemlig så bastant! Jeg hadde en klar formening om hvordan jeg skulle være som person, og kanskje en enda klarere formening om hvordan jeg skulle være og ikke være som mamma. "I used to be the perfect parent. Then I had kids." er vel kanskje noe av det beste jeg har lest på lenge. Man gjør så godt man kan, og som regel så er det mer enn bra nok, men jeg tror vel 99% av oss småbarnsforeldre sitter med skjegget litt i postkassa når trassen kicker inn for fult, og du gjør både den ene og den andre tingen som du absolutt aldri skulle gjøre den dagen du ble mor, bare for å få fred :P Flere som priser seg lykkelig over at Mariekjeks finnes? ;) 

Nei du... Ikke skulle jeg bli noen hønemor og ikke skulle jeg bli noen husmor, men her sitter jeg da og (over?)beskytter sønnen min og bekjemper hybelkaniner før klokka er ti hver eneste dag ;) And I love it! 

 

Ps: skrev et lite mammatips sent i går. Les det HER :) 

MAMMATIPS


God kveld.

Jeg tenkte å dele et mammatips jeg fikk for en stund siden, som funka så godt for oss at jeg får dårlig samvittighet om jeg ikke deler det videre :)

Mini aka sjefen i huset, er en god blanding av sin mor og far, og at gutten har lakenskrekk er egentlig kanskje ikke så rart. Vi har holdt på I det lange og breie for å få han til å sove, og når han først sover, for at han skal sove godt. Jeg tror kanskje vi har prøvd alle triksene i boka, uten videre hell. Lille Mr.Lakenskrekk er livredd for å gå glipp av noe tror jeg.. Sove kan man gjøre når man blir gammel sier de ;) Men for oss foreldre da, så er det jo ofte søvn som står helt øverst på ønskelista titt og ofte..

Etter å ha prøvd alle triksene i boka (tror jeg), dukket det opp et uprøvd tips av ei i termingruppa jeg er medlem av på facebook. (Tusen takk P :) )
Sengeslange! Skeptisk og hønemor som jeg er, så har ikke Lucas engang hatt sengekantbeskytter på senga si, så jeg var noe usikker på om jeg hadde lyst til å bruke penger på å trigge angsten min enda mer :P Jadaaa, hønemor.. Bla bla bla.. Men, jeg tenkte at uansett om jeg valgte å ikke bruke den i senga hans, eller den evt. ikke hjalp noe på søvnen hans, så hadde han allikevel en kjempekul "bamse", så vi endte opp med å kjøpe en sånn sengeslange. 

Det er ei lokal dame som har sydd den, og navnet hans er brodert nederst på slangen. Jeg synes den er så tøff :) Da vi fikk den hjem bestemte jeg meg for å prøve å ha den i senga hans en natt, da jeg fikk roa nerva litt fordi slangen ikke er myk, men hard og "fast i fisken". Ikke bare er slangen superfin, men tror du ikke den funka også a!? Joda, gutten sov natta igjennom for første gang. Eller, vi var oppe én gang for at han skulle få bamsen og smokken sin, men én gang opp om natta er luksus her i huset. 

Den slangen har gjort underverker for nattesøvnen her i huset, og var så absolutt verdt hver eneste krone! Urokråka sover mye roligere og bedre, og det er selvfølgelig godt for både han og hønemor og hønefar :) 



 

HELDIG SOM LEVER


Helt ærlig så har jeg startet på dette innlegget sikkert tusen ganger nå. Jeg skriver mye, bortimot tusen ord, før jeg trykker på delete knappen, og ser ord etter ord forsvinne fra skjermen.. For hva skal jeg skrive om? Skal jeg skrive om sorg, selvom jeg føler det er litt for personlig å dele mine tanker rundt mitt eget liv og min egen sorg akkurat nå? Eller skal jeg skrive et innlegg med masse humor som jeg pleier å gjøre, selvom jeg ikke føler for å være morsom i det hele tatt? Jeg vet ikke... Men må jeg skrive noe da? Nei, jeg må jo ikke det.. Men jeg har et behov for å få skrevet ned noe, bare for å få tømt hodet litt. Derfor ender jeg heller opp med å skrive akkurat det som flyr igjennom hodet mitt her og nå. 

Å miste noen gjør noe med en, og for min del har det satt igang en tankeprosess. Jeg tenker på helsa mi. Heldige meg som har helsa i orden! Jeg har tatt små skritt for å forbedre den den siste tiden, men det er jo bare tull å ikke gire opp minst tre hakk til! Jeg har alltid sagt at man må ta ansvar for sin egen helse. Kan man gjøre endringer for å bedre helsa si, og forhåpentligvis være en lang stund på denne planeten, så må man jo bare sette igang! Jeg er heldig som har valget! Det handler ikke bare om å se bedre ut fysisk, men å ivareta kroppen sin. For hva er egentlig viktigst?

Jeg startet å trene Muay Thai for en stund siden, altså Thaiboksing. Jeg synes det er så vanvittig morsomt, også så utrolig deilig det er å få ut litt frustrasjon på en boksesekk noen ganger. Jeg skal helt klart fortsette med kampsport. Det er en treningsform som passer meg ypperlig. Jeg har dessverre ikke vært på gymmet på en stund nå, fordi jeg blir fort sliten og får vondt i bekkenet hvis jeg sparker mer enn ti ganger. Det er veldig demotiverende, og jeg blir frustrert. Men å holde seg borte, og heller ikke gjøre noe annen form for trening, hva er det fornoe tull? Nei vettu hva! Så fort det tikker noen kroner inn på konto, så skal jeg melde meg inn på et treningssenter med barnepass og få trent opp bekkenet mitt skikkelig igjen. No excuses! 

Jeg er så heldig som lever, kan ta mine valg, si min mening, elske, hate, smile, gråte, krangle, drømme... Jeg er heldig, og jeg vet å sette pris på det <3 

HIMMELEN HAR FÅTT EN NY STJERNE


Jeg vet ikke helt hva jeg skal skrive.. Det er ikke ofte jeg blir tom for ord, men på fredag ettermiddag mottok jeg en fryktelig trist beskjed. Et fantastisk menneske har gått bort. Ei som var en stor del av livet mitt, og som en storesøster for meg i mange år. Ei fantastisk jente med hele livet foran seg.. Det gir ingen mening! 

Hun var fantastisk! Hun var sterk, snill, tøff, og omsorgsfull. Hun var vanvittig vakker! Like vakker på innsiden som på utsiden. Hun var en fantastisk mamma til to herlige jenter, og jeg er så takknemlig for alle minnene jeg har med de tre sammen. Hun skulle gifte seg med sin store kjærlighet i år... Som sagt, dette gir ingen mening! 

De siste par årene har vi hatt kontakt til og fra, vi hadde til og med en krangel. Det var sånn noen ganger. Vi var som søstre. Vi var glad i hverandre uansett, men vi kunne krangle så busta føyk. Uansett så var hun sola mi når himmelen var grå, og jeg håper og tror at jeg var sola hennes også. Hun var en av mine nærmeste, og det var ikke en ting hun ikke visste om meg. Hun var en av få mennesker jeg stolte på.

Vi pratet sammen i starten av januar. En så utrolig fin samtale <3 Den er jeg evig takknemlig for! Det var først da jeg fikk vite at hun var syk.. Tenk, der kjemper hun en vanvittig kamp på sin side, mens jeg har sitti på min side og tenkt at hun ikke tok kontakt fordi hun sikkert var irritert på meg. Fy faen, så dumt! Men jeg visste ikke... Evig takknemlig for samtalen vår i januar, evig, evig, evig! <3 

Kjære A <3

Jeg gleda meg så til å ta med Lucas og besøke dere nå nærmere sommeren, jeg gleda meg så til å gi deg verdens største klem, og høre deg le deg skakk av dine egne (forferdelig dårlige :P) vitser igjen. Ja, du hadde verdens dårligste humor, men du fikk meg uansett alltid til å le. De siste par dagene har minnene våre fylt hodet mitt, og jeg har ledd og grått om hverandre. Det var jo litt sånn det var når vi så hverandre stort sett hver dag også, det var latter og tårer om hverandre, og veldig ofte tårer i forbindelse med en heftig latterkrampe.

Vi gjorde så mye rart! Husker du da jeg var spion på hemmelig oppdrag, den gangen da vi var på spøkelsesjakt, da vi hadde danseshow i stua med CE til Waka Waka, eller da du skulle lære meg litt av kakekunstene dine, og vi endte opp med å spise alt istedet? ;) Jeg ler godt når jeg tenker tilbake. Du ga meg og alle andre rundt deg så mye glede. Jenta med de fantastiske kreative evnene, og den nydelige stemmen. Om du bare visste selv hvor unik du var <3 

Jeg kommer alltid til å smile når jeg tenker på deg, jenta mi! Takk for alt du var for meg! Jeg glemmer deg aldri, og jeg er evig takknemlig for å være en av de som kunne kalle deg for min venninne <3 Kuleste dama, ever!

Sov godt vakreste! Vi sees igjen. 
Evig glad i deg <3

Alle varme tanker til de som stod deg aller, aller nærmest <3 Vit at jeg alltid er her for hver og en av de, om de trenger det. 

Ta vare på hverandre <3

LITT FOR EFFEKTIV I DUSJEN?


Juhu :)

Det er nå engang sånn at når noe utenom det vanlige må gjøres her i huset, må det gå på bekostning av noe annet. Jeg må ærlig innrømme at i hverdagens mas og kjas har jeg forsaket enkelte ting som jeg var svært nøye på før sånn som f.eks å ta vare på meg selv. Altså i forhold til det å være forfengelig! Jeg vil ikke kalle enkelte ting for forfengelighet, men heller en nødvendighet. Allikevel så har noen av disse nødvendighetene gått i glemmeboka fordi det er så mye annet som skjer, eller som er så innmari mye viktigere. 

Dette med å være effektiv i dusjsituasjon er ikke bare noe jeg har lært på jobb (ja, jeg jobber i helsevesenet der tidsforbruk er en viktig greie), men noe jeg er dritgod på selv her hjemme også. Så fort mini sover, så er det bare å kaste seg inn i dusjen, smokk smokk sier det, så har man vasket håret, og fått vasket vekk litt gammel svette. Altså man får gjort det mest nødvendige før han våkner igjen.. Mascararestene vannet ikke fikk bukt med fjernes elegant med vidåpen munn, mens man bruker helt ytterst av kanten på håndkle til å dra over våtkanten. Sånn! Fiks ferdig! Men det var disse her forfengelige nødvendighetene mine da... 

Lucas har liksom tre ting å forholde seg til hva gjelder ting som kan krype og gå. Det vil si, alle menn er pappa, aller damer er mamma, og alt med pels er pus. Veldig greit! Men i går så forstod jeg for alvor at noe måtte forsakes til fordel for en lenger dusj og en dæsj forfengelighet i dag. Du vet det er på tide å barbere leggene dine, når sønnen din peker på beina dine og sier "puuuus"! Thomas fikk seg en god latter, men jeg? Not so much! Så her sitter jeg med kaffekoppen min, håndkleturban på hodet og deilige, glatte, myke, nybarberte legger for første gang på......? Husker ikke :P Hahaha! 

Jeg bruker som regel god tid når jeg setter meg ned for å skrive et blogginnlegg, da koser jeg meg med litt TV eller musikk, og en kaffekopp eller ti, mens jeg funderer på hva jeg skal skrive om. Men i dag følte jeg at en heftig runde med høvelen, var på sin plass, og kaffekopp nummer fem, seks, syv, åtte, ni, og ti, måtte ofres. Du vet det er gæli, når du heller vurdere å løpe ut i garasjen å hente hekkesaksa ;) Heldigvis var det uansett en mye enklere affære nå enn da jeg var gravid! Herlighet, det ble jo et blogginnlegg for seg selv det. Det kan du lese om HER hvis du vil! :)

Nå skal jeg prøve å få på meg noen filler, før mini våkner. Har ikke tid til å ta bilde, så dere får nøye dere med et jeg allerede hadde av meg selv her på macen, fiks ferdig og selfieklar ;)

Ha en super dag!

PS: Følg Rockefrua på facebook HER. 

TUSEN TAKK TV2


God dagen :)

En vanlig dag her i heimen starter som regel med at jeg må sitte på sengekanten å summe meg. Der burde jeg egentlig sitte i minimum fem minutter, tørke litt sikkel, gni søvnen ut av øynene, og gjennomgå sjekklista mi som består av spørsmål som bl.a. Hva heter jeg? og Hvor er jeg? osv. Det er enkelte ting man bør være i stand til å svare på før man tar på seg ulltøflene og tasser inn til en blid ettåring som står og hopper i senga, superklar for en ny dag. 

Mini får ny bleie, masse kos og klem, før jeg setter han i lekegrinda si. Da kan jeg med smale øyne tasse bort på kjøkkenet og skru på kaffekanna. Jeg blir ikke menneske uten mine edle dråper! Jeg tasser så inn på badet, gnir meg i fjeset foran speilet, for så å oppdage at jeg akkurat gnei restene etter gårsdagens sminke godt inn sammen med de helt naturlige blå posene under øynene. Mens jeg står der og stirrer i speilet uten å egentlig se noe som helst, hører jeg mystiske lyder fra stua. Jeg burde ha vaska fjeset, pussa tennene, og gått på do, men jeg må ut i stua og undersøke hva den lyden var. Her må det prioriteres! Hvis ikke blæra er så full at jeg står faretruende nær å bli påminna på hvor dårlig trent bekkenbunnen min er etter fødsel om en nys f.eks. er rett rundt hjørnet, så hopper jeg midlertidig over dobesøket og sjekker lyden. 

Lyden er som regel Lucas som har kommet seg ut av lekegrinda, og sitter i en eller annen skuff og "rydder". Jeg tasser inn på badet igjen og forter meg å tisse, før jeg henter meg en kopp med magiske dråper. Hvis klokka er over 07:00, så setter jeg på God Morgen Norge for å få med meg litt nyheter og sladder mens Lucas leker. Helt frem til frokost sitter jeg å nipper til kaffekoppen med smale øyne og ser på dette programmet, også kan jeg sitte lenge etterpå å ikke huske en dritt av hva jeg akkurat har sitti å sett på. Jeg lurer, er jeg egentlig våken på morgenen? Kroppen er våken, men hjernen er skrudd av eller noe sånt.. 

TV2 har skjønt det! De vet at det er flere sånne trøtte tryner på morgenen i vårt langstrakte land, for de sender nemlig hele programmet på nytt, rett etter de har sendt hele programmet allerede én gang! Da får sånne morgen-zomber som meg muligheten til å få med oss litt vi også, når hjernen begynner å skru seg på etter x-antall kaffekopper. Konge! Takk TV2, I love you!

Nå sover mini, God Morgen Norge summer i bakgrunnen for andre gang i dag, og katten maler på fanget. Jeg bør egentlig ta meg en dusj. Få vekk de lekre sminkerestene fra i går, eller var det fra dagen før der igjen? Jeg husker ikke! Jeg burde også vaske håret, men jeg tror neimen jeg dropper hele greia til fordel for litt blogging og masse kaffedrikking i dag. Man kommer langt med litt tørrshampo dere! Guds gave til en sliten mamma, spør du meg! Dusje kan jeg gjøre når far i huset er hjemme ;)

Ikke akkurat noen fancy-swancy morgenrutine hos meg, men.. Kanskje det er litt sånn som dette hos deg også? Jeg skal iallfall ikke gjøre noe annet den lille alenetiden jeg har igjen enn å finne bunnen av kaffekanna :) 

Ha en fin dag!

KROPPEN MIN HATER MEG



God formiddag! Her skal jeg ligge å slikke sårene mine i hele dag, iallfall frem til mini våkner ;)

I dag skulle jeg ha støvsugd, vasket klær, ringt hit og dit, dusja og barbert leggene, men jeg gidder ikke! Eller, jeg klarer ikke blir mer riktig å si... Jeg er så støl at det gjør vondt i sjela! Er det lov å si at man angrer (på ordentlig) på at man har trent? Jeg har gjort noe fantastisk sunt, positivt og godt for kroppen min, også gir den meg dette tilbake!? Jeg forstår ikke helt den greia der. Hvor er logikken liksom? "Hei kroppen min, jeg er glad i deg og vil at du skal være frisk!" Og kroppen bare, "fuck deg! Nå skal jeg sørge for at du blir så støl at du ikke klarer annet enn å ligge i stjerneformasjon i et par dager!" Jo vær så god, kroppen! Bare hyggelig å være snill med deg igjen for første gang på to år! 


Hurra du liksom.......

Jeg har lyst til å begynne å grine bare av tanken på å sette meg ned på do, og må ærlig innrømme at hver gang blæra begynner å si ifra at tiden for tømming er inne, er jeg litt frista til å låne en bleie av Lucas fremfor å bruke ti minutter, banne, gråte og lage grimaser for å i det hele tatt få satt meg ned på ramma. Også må man jo opp igjen etterhvert også, og veien opp er neimen ikke særlig bedre. Litt bedre, men ikke mye! At Prosjekt MILF blir en utfordring, er det ingen tvil om!

Var turen opp verdens største hoppbakke verdt det? NEI!
.....Neida :) ...eller, joda :P Spør meg igjen i morgen! 

"En dag uten trening, er en dag uten mening...." Bla bla bla! 

Prosjekt MILF


God mandag! Ny uke og nye muligheter!

Sliten etter en hektisk arbeidshelg og en tur opp verdens største hoppbakke prøver jeg så godt jeg kan å det hele tatt klare å bevege meg inn i denne nye uka. Støl sa du? Jeg må jo ha et underliggende dødsønske eller no, når jeg plutselig finner ut at jeg skal late som om jeg er #fitmom og gå opp Vikersundbakken for første gang på to år, og i tillegg før kveldsvakt. Jeg er jo ikke riktig skrudd sammen! Det er sånn ca. nøyaktig et barn, et ødelagt bekken, minimalt med trening, og 12 kg. siden sist, og monsterbakken sitter rimelig godt i både lår, legger og rumpe i dag. Alle vet jo at det er dag to som er verst, så jeg gruer meg greit mye til morgendagen da for å si det sånn..

Fy søren så tungt det er å gå opp den bakken! Altså det er verdens største hoppbakke.. Jeg har heldigvis et enormt konkurranseinstinkt, så istedenfor å legge meg ned å gråte, sikle og ringe luftambulansen halvveis, fant jeg heller frem hun lille jævelen som bor i meg, tørka sikkel (Vi snakker Ole Einar Bjørndalen sikkel liksom) og pressa beina til å bevege seg et skritt av gangen mens jeg gjentok "BURN CALORIES! BUUUURN!" som en kriger inni hodet mitt

Ja, jeg angrer litt. Men bare litt! Det var godt å bevege skrotten igjen, og mestringsfølelse er aldri feil :) Jeg var rimelig sprek før gravidhormonene bosatte seg i kroppen min, og nå som bekkenet sakte men sikkert blir bedre, er det på tide å komme igang igjen. #SK2017 vet dere! Lurer litt på om jeg skal kalle det Prosjekt MILF med bilder og hele pakka? Jeg er jo ikke spesielt sjenert, så du skal ikke se bort ifra at det blir til det ;) Dessuten er min bedre halvdel godt igang med trening, og sympatigravid-kiloene renner av en etter en. (Les om når Thomas var sympatigravid HER.) Jeg kan jo ikke være noe dårligere? Han har gått ned ti kilo de siste månedene, og jeg har gått ned nøyaktig null. Nei her må det gjøres noe. Prosjekt MILF starter opp igjen så fort jeg klarer å gå ;) 



Ha en super mandag alle sammen!

DÅRLIG AMMEHÅRDAG




God fredag, peepz! 

Jeg går arbeidshelgen min i møte med en særdeles dårlig ammehår-dag.. Altså nå har jeg prøvd det meste for at de hårtufsene skal roe seg ned litt, men ikke pokkern om de skal legge seg ned sånn som de på andre siden av panna gjorde etter en ganske heftig fight... Du ser vel for deg at jeg har stått bestemt med hårsprayen, sprayet så pekefingeren blir varm, mens jeg roper "die motherfu**er, diiiie!" For det er nesten litt sånn det er noen ganger ;) Noen ganger funker det, noen ganger funker det ikke i det hele tatt, og noen ganger sånn som i dag, så funker det på den ene siden. 50% seier i dag altså. 

Ammehår ja... Artige greier det der. For alle andre enn den som har det vel og merke. Men jeg skal ikke klage, for nå har jeg jo iallfall hår som jeg kan sloss litt med for å få til å oppføre seg normalt sånn som resten av håret på hodet gjør, men for bare seks måneder siden var jeg så godt som skalla på disse områdene. Altså, jeg hadde viker! Kuuult! Det var vel prisen å betale for at jeg faktisk hadde perfekt hud, ingen hår på leggene, og nydelig hår på hodet mens jeg var gravid. Litt ironisk det der, eller? Kroppen bare "Nå gir jeg deg en helvetes bekkenløsning, sånn at du ikke klarer å bevege deg og være ute blandt folk. Men jeg skal sørge for at du ser steike bra ut mens du sitter å visner bort i sofakroken da! Mohaha..." Eller no? Ble sykt god på selfies da! Neida.. Joda :P 

Anyways, her kommer altså helgen. Jobbehelg for min del sådan, og turen går snart til min kjære mor i Øvre Eiker. Jeg jobber nemlig usakelig langt unna der jeg bor. Hvorfor kan vi ta i et annet innlegg, det blir for langt og komplisert på en dårlig ammehår-dag.  

Kos dere masse i helgen, drikk litt øl for meg, og tenk litt på meg mens dere ser smashing ut på håret ;) Her er det er bare å få på seg uniformen, brette opp ermene, og være hverdagshelt igjen. Eller, helgehelt blir vel mer riktig? Enda godt de gamle ikke bryr seg om hvordan jeg ser ut på håret <3 (tror jeg...) ;)

SUPERMAMMA VS. BLEIESKIFT




Okay, sånn seriøst.. Hvorfor har ingen fortalt meg at barn kan begynne å trasse før de er tre år? Hva forbinder man med treåringer? Jo, trass! Hva forbinder man med ettåringer? Ikke trass iallfall.. Eller, jeg gjør iallfall ikke det... Jeg skal si deg vi har fått en bestemt liten kar i hus ja! Han skal ha det på sin måte, eller så kan det være det samme. Da går vannflaska, brødskiva, yoghurten, eller hva nå enn han måtte ha i nærheten veggimellom. Han har begynt å hyle og legge seg ned på gulvet også, så han gir oss vel en forsmak på hvordan handleturene kan bli fremover eller noe :P 

Det største problemet her i huset om dagen er bleieskift... Ooooh loooord sier jeg bare! Bæsjebleier er drepen. Da er det bare å finne frem alt av beskyttelsesutstyr, fjerne alt en ikke vil søle bæsj på, gi mini alt mulig rart for å fange oppmerksomheten hans, og være raskere enn lynet sånn at du forhåpentligvis får vekk det verste før han i en vanvittig fart snur seg rundt, reiser seg opp og står og hopper. Det har liksom blitt en tomannsjobb det der, med en som skifter og en som underholder, men så er det ikke alltid man er to stykker tilstede da.. Man gjør så godt man kan, men når han har bestemt seg for at han ikke vil ligge stille, men allikevel blir lagt ned på stellebordet gang på gang, så blir han sint som en liten lemmen.

I kveld følte jeg meg som en eller annen super-mom som burde hatt mitt eget TV-program på TLC. Bæsjebleia skulle skiftes, og det er alltid like spennende å se utfallet av hele greia. Jeg satt å lo litt for meg selv etterpå, for tenk å være flue på veggen og vitne til det greiene der.. Herregud! Der står jeg da, jeg har tatt av meg genseren fordi jeg ikke vil risikere å få bæsj på den, mini ligger i bleia si og er blid som en sol. Jeg vet at jeg må smi mens jernet er varmt, og tar av bleia samtidig som jeg står klar med våtserviettene for å fjerne det aller verste mens han enda ligger stille.

Mens jeg fjerner teipen som holder bleia sammen, ber jeg en stille bønn før jeg i lysets hastighet swiper over med våtservietten. Mini begynner å bli urolig, men herregud det er jo så mye bæsj.. Hva gjør jeg nå da? Jeg lar han leke med isbjørnbamsen sin. Jada, det funka i kanskje ett sekund. Hmmm, what to do..? Jo, jeg gir han telefonen min. Den er jo spennende, da rekker jeg nok å få vasket han ordentlig! Neida, telefonen var ikke så interessant, og han var vel på vei rundt på stellebordet sånn ca. ti ganger.mens jeg helt desperat prøvde å synge sanger for å få han til å fokusere på den teite mora si og ligge stille. Jeg sang av full hals mens jeg tørka bæsj til den store gullmedaljen, og når man har sunget igjennom hele Den store barnesangboka fra A til Å, så begynner man tilslutt å lage sine egne tekster. I Bæ bæ lillelam melodi sang jeg vel noe sånt noe som

"Lille gutten min. Mamma elsker deg.
Du har bæsja i bleia, fort vi må skifte. Heia!
Lille gutten min, gi meg ti sekund." 
(Dette er forøvrig kortversjonen, som i "Bæ bæ lille lam, satt på restaurant" Alle husker vel den? :P)

Han ble ikke videre imponert over sangtekst-/forfattervenene mine, ei heller kråkestemmen min, så jeg prøvde å få fokuset over på telefonen min igjen. Det gikk vel nøyaktig fem sekunder, så kastet han telefonen på gulvet, og før jeg visste ordet av det så var ungen oppe på to bein og hoppa. Jeg som ellers er så rask, og har reflekser som en katt under bleieskiftet, var så fokusert på telefonen som hadde blitt kastet brutalt i gulvet at jeg glemte å ta bort bleia som lå der... Jada, der stod ungen å hoppa og lo, med bæsj oppover anklene, isbjørnbamsen hans er ikke så hvit lenger for å si det sånn, og dere kan jo bare tenke dere hvordan resten av stellebordet så ut..

Kjære vene.. Skulle jeg grine, eller skulle jeg le? Jeg lo, og jeg lo så jeg grein. Lucas også, han trodde vel det hadde rabla for mora si tenker jeg. Men nå skal du høre. Se for deg at jeg står der med håret til alle kanter omringet av brukte våtservietter, med bæsj på øyevippene, og zinksalve i fjeset (bare sånn for å sette det litt på spissen selvfølgelig.) Jeg står å flekser bicepsen min, mens jeg bruker den andre armen til å stolt vise frem en gullende ren og pen liten sjarmør som både lukter godt og har tørr bleie. For joda, på ett eller annet mystisk vis så klarte jeg å få vasket vekk all møkk fra både barn, stellebord og andre nærliggende ting mens vi tulla og lo. Vi hadde det kjempegøy selvom hele stelleområdet så ut som en krigssone, og jeg så ut som om jeg hadde vært igjennom en gjørmebryterkonkurranse eller noe (nok en gang, ja for å sette det litt på spissen.) Anyways, gullungen var renere enn aldri før, og brunbjørnen blir snart isbjørn igjen så fort vaskemaskinen er ferdig :)

Jeg måtte jo bare flire litt for meg selv mens jeg rydda opp etter kaoset som hadde utspilt seg på stelleplassen, og tenkte at det her måtte ha vært helt hysterisk komisk å se på. Stolt som en hane da, for at jeg kom ut av hele greia på en så god måte. Super-mom!! (flekser biceps igjen btw!) Helt til jeg kom til å tenke på at vi har både badekar og dusj her i huset, og jeg kunne spart meg selv for mye blod, svette og tårer, og Lucas kunne blitt spart både for kråkestemmen til mora si og dårlige versjoner av Bæ bæ lillelam :P

Jaaa,jaaa.. Ha en fin kveld da, dere! Hilsen #SUPERMOM ;)

SMILET GÅR RUNDT




For en herlig dag! Sola skinner, mini er i farta, og mor og far i huset skal nok en gang oppleve favorittbandet sitt neste år! HURRAAAA! Spør om jeg er glad a?! :D Skinner om kapp med sola her jeg sitter! Forhåndssalget til Metallica konserten startet klokken 10:00 i dag, og du kan tro jeg satt klar som et egg klokken 10:00 sharp! Oh yes!! :D Heldige meg som har en kjæreste som deler gleden over å få oppleve Metallica live om og om igjen sammen med meg! Håper våre rockeglade venner har tenkt til å ta turen også! :D

Sist vi så favorittbandet vårt var i 2015 i Bergen, og jeg var preggers. Første gang jeg kjente Lucas sparke i magen faktisk! Skal ikke se bort ifra at han blir like fan som mor og far ;) Det er lov å håpe! Snakker om, tror du ikke Lucas´n gikk tre skritt alene i gårkveld? Mor og far stoltere enn stoltest da, og han som ikke registrerte at han gikk selv engang! Haha. Lille luringen går jo så fint inntil møbler osv, men han har ikke turt å slippe seg og gå selv, så i går bare slapp Thomas hendene hans, og der gikk han jammen tre skritt før han satte seg ned og krabba avgårde i full fart istedet :) #stoltmamma


Nå skal jeg forte meg å få på dagens ansikt mens bøllefrøet vårt sover søtt, så tenker jeg vi må komme oss ut og nyte sola litt!
Håper dere får en like fin dag som min har vært hittil :D 

ROCK ON!

TØFF I PYSJAMAS OG ROCKA I SOKKA




God morgen!

Ta på deg forskjellige sokker, og bli med på #rockesokk

I dag har mini og jeg rocka sokkene våre i mange timer allerede. Oppe og hopper om morgenen vet du! Eller... Hopper var kanskje å ta litt i hva gjelder meg selv? Oppe og ikke gråter tenker jeg passer bedre! Zzzzz... :) I dag er den internasjonale dagen for Downs syndrom, og vi har tatt på oss forskjellige sokker i den anledning. Enn å vise så mye støtte ved å gjøre så lite da, det er fint det! Jeg har hatt gleden av å jobbe med fantastiske mennesker som har denne diagnosen, og jeg rocker sokkene mine i dag spesielt for de :) 

Som vanlig sitter jeg her å taster litt og nidrikker kaffe, mens Lucas sover søtt. En skulle tro jeg var nogenlunde uthvilt i dag når jeg nok en gang sovnet sammen med mini i går rundt kl. 19? Neida! Thomas vekket meg etter en times tid, fordi han ikke tør annet... Stakkars! (I love you <3) Jeg stod opp igjen i 20:30-tiden, og satt med øynene klistret til TV-skjermen i halvsvime frem til sånn rundt kl. 02:00 en gang. Jeg vet, jeg vet, jeg må legge meg tidligere.. Bla bla bla.. Men vi ser på HBO serien Vikings, og.. "Vææær så snill? Bare én episode til!? Pleeeeaaaaseee?" #hekta You know the drill!

Men! Tilbake til hvorfor Thomas ikke tør å bare la meg sove når jeg sovner før kl. 22!
Jeg har nemlig et alter-ego (sier jeg med fare for å høres schizofren ut). Hun kommer frem når jeg er helt sinnsykt trøtt, eller eventuelt overstadig beruset. Dritings som det heter på godt norsk! Thomas kaller det fæle kvinnemenneske for Henriette, og hun er tydeligvis helt det motsatte av den jeg er alltid ellers. Han tør ikke kødde med Henriette etter å ha fått huden full av kjeft for småtteri av henne x-antall ganger, og det er helt ok at han kommer å vekker meg etter et ublidt møte med henne når hun våknet av seg selv forrige fredag. Huff, stakkars kar! Da stod jeg altså opp igjen, bare for å være sur og grinete. Sur fordi han ikke hadde vekket meg på fredagskvelden når vi skulle kose oss med gullrekka.. Så bruker jeg den timen før jeg går og legger meg igjen til å gjøre fredagskvelden hans skikkelig bedriten. Tror ikke jeg er så lett å leve med bestandig? Eller! Ikke jeg! Henriette så klart! :) 

Når jeg tenker meg om, så skrev jeg jo faktisk et innlegg om Henriette som stadig vekk dukket opp når jeg var gravid. Det kan du lese HER :) 



Uansett! Jeg må komme meg i dusjen mens mini fortsatt sover, så får vi bli enige om hva slags eventyr vi skal ut på i dag når han våkner <3 

Husk å sleng på deg forskjellige sokker, og bli med å rocke i dag! 

#rockesokk #menneskeverd

DØD OVER HYBELKANINER



God morgen!

Her i huset har dagen startet for lengst, og jeg sitter her litt i halvsvime og drikker kaffe som en helt. Vurderer egentlig å legge meg litt nå mens Lucas sover, men huset krever sitt. Og med sitt så mener jeg nok en runde med klesvask og støvsugeren. Kan noen fortelle meg hvor alt dette støvet kommer fra egentlig!? Kattehår regner jeg liksom med å finne overalt uansett med to katter i hus, men ikke pokkern om jeg forventer å finne hybelkaniner som har utviklet seg til hybelelefanter i alle kriker og kroker allerede dagen etter jeg støvsugde sist! Blæ! #husmorsproblemer

Humøret er kanskje ikke helt på topp i dag som jeg våknet opp til synet av hvitt.. Hvor ble det av våren egentlig?? Er det ikke egentlig "den første vårdagen" i dag? Jeg er så totalt innstilt på å bytte ut hvitt med grønt jeg nå, og var superoptimistisk til at våren var her når jeg til og med så årets første hestehov her om dagen. Fine hestehoven! Det sikre vårtegnet liksom.. Men så kom snøen, og bare."fuck det!"... 

Fineste våren! Min favorittårstid! Jeg elsker våren! Å våkne til fuglekvitter, sola som varmer og smelter snøen, alt som spirer og gror. Verden våkner til liv igjen, og det er litt sånn med meg også. Jeg blir et nytt menneske når våren kommer. I år er jeg litt ekstra spent på det varme halvåret i år med tanke på at jeg vaksinerer meg mot gresspollen. Jeg er veldig plaga, og har ikke hatt noe særlig effekt av medisiner, så nå er jeg så utrolig spent på om alle disse sprøytene jeg har tatt siden oktober har begynt å få noen effekt. Tenk så deilig å kunne gå sommeren i møte uten å føle at man har lyst til å klore ut øyene sine! Krysser alt jeg har for at kroppen allerede responderer positivt :) 



Jaja, ha en flott dag i snøen på denne første vårdagen i år da dere! Jeg skal male på meg krigsmalingen og gå til krig mot hybelkanin koloniene her i huset! #diemotherfuckers 

HVA GJØR DEG EGENTLIG LYKKELIG?


Det er noen dager der jeg kan sitte med macen i fanget og tenke meg halvt ihjel på hva jeg skal skrive om.. Noen dager er det som om at hjernen bare står litt på pause, eller har tatt en time out. Jeg sitter med veldig mange tanker om veldig mye rart, også synes jeg det innimellom er litt vanskelig å skille mellom hva som er ok å skrive på en offentlig blogg, og hva en burde holde for seg selv. Vi lever i et samfunn der det på en måte er helt innafor å dele absolutt alt, men jeg må ærlig innrømme at det er ikke jeg helt komfortabel med alltid. Men, jeg har jo mange tanker som jeg mener kanskje er litt viktige? 


En ting jeg tenker mye på er dette med takknemlighet. Det å sette pris på det man har. Er du flink til det? Dette er et tema jeg synes er litt greit å prate om egentlig, for jeg opplever at vi lever i en verden der mye vil ha mer, og mer er aldri godt nok. Vi higer etter noe som er perfekt, både hva gjelder utseende og materialistiske ting, det meste egentlig! Alt skal se så perfekt ut utad, men hvorfor det egentlig? Fordi vi skal vise det frem til hele verden via sosiale medier? Fordi man skal få flest mulig likes? Fordi man liksom skal være så jævla mye bedre enn alle andre? Er det egentlig så viktig?

Jeg er oppvokst i en litt annerledes familie der hovedfokuset mitt som barn var bekymringer som barn ikke skal behøve å ha, dette lagde grunnlaget for hva som er viktig for meg den dag i dag, tror jeg. Jeg har alltid ønsket meg A4-livet, og for mange virker det gørr kjedelig å strebe etter, men for meg er det ekstremt viktig med stabilitet og trygghet. Min drøm har vært å bo i et hus på landet sammen med familien min, omringet av dyr og natur. Å skape en familie som holder sammen, går igjennom ild og vann for hverandre, som respekterer hverandre, og viser omsorg og er glad i hverandre. Jeg bor ikke på landet, men jeg bor landlig,  og vi er kanskje ikke helt A4 her i huset, men den familien jeg alltid har ønsket meg, den har jeg fått. Det er den største lykken i verden for meg, og jeg er så evig takknemlig for gutta mine hver eneste dag! Så lenge de har det bra, så er ingenting annet viktig.



Det er så deilig, det føles så godt, og i en alder av 27 år, har jeg endelig slutta å hige sånn etter det perfekte, etter noe som skal gjøre meg lykkelig. Jeg er lykkelig her og nå, i min tilværelse, og jeg er så takknemlig for at livets lange, humpete vei førte meg hit! 

Hvor ofte lever du her og nå, altså i øyeblikket? Prøv det litt, tenkt på hva du har i livet ditt som du setter pris på. Hva er egentlig viktig for deg? Hva gjør deg lykkelig? Hva er egentlig lykke? Lykke er individuelt. Det som gjør meg lykkelig, gjør ikke nødvendigvis deg lykkelig, derfor bør du heller ikke strebe sånn etter å oppnå noe som tilsynelatende gjør en annen lykkelig. Finn din egen lykke, eller kanskje du allerede har funnet den? For meg var lykken det å skape min egen lille familie, for deg er det kanskje å bli verdenstjerne? 

Finn din egen vei, din egen lykke, jobb målrettet, men ikke glem å stoppe opp hver eneste dag og se på hva du faktisk allerede har <3 

Ha en fin søndag.

INSTAGRAM VS. VIRKELIGHET


God dag!

I går var en slitsom dag.. Kjære vene... Jeg tok allergivaksine i går, og jeg blir alltid rimelig slått ut av den.. Så mens jeg var zombie, hadde selvfølgelig gubben blitt rammet av man-flu... Den dødelige typen tror jeg, for makan til syk kar har jeg aldri sett før :P Da var det ikke så lett å holde følge med lille turbo, og når han skulle legge seg kl 19, så sovnet jammen jeg også. Sliten sa du? #TGIF eller no.. 

Jaja, ny dag og nye muligheter! Lørdagen er foreløpig brukt til å leke med Lucas, trille tur, nyte en kaffe i sola på verandaen, koste vekk hundre millioner barnåler rundt huset, og klø ihjel armen min der jeg fikk vaksina i går. Vurderer sånn seriøst å vaske vinduer, men jeg må tenke litt til på om jeg gidder det i dag.. Jeg har sagt jeg burde gjøre det en god stund allerede, men det haster vel ikke før man sliter med å se inn/ut? :P 

Snakker om møkkete vinduer! Det var det som var inspirasjonen min til å i det hele tatt skrive dette blogginnlegget når jeg tenker meg om! Jeg har lagt ut MYE bilder på instagram av huset vårt og interiør, også er det et par venninner som har sagt til meg at det må være så deilig å ha det så fint hele tiden, og at en ikke skulle tro jeg var travel småbarnsmor, så plettfritt som jeg har det hjemme.. Veeeel! Nå er det engang sånn at jeg er fryktelig flink til å ta bilder rett etter jeg har hatt vaskedag på fredager, så hjemmet vårt er alt ifra plettfritt fra lørdag til torsdag! Haha! La meg vise dere noen bak fasaden bilder!


Instagram 


Sånn ca. 2 timer FØR kjøkkenet ble instagramvennlig


Instagram


Ca. 30 min FØR bildet ovenfor ble tatt!


Detaljbilder fra kjøkkenet er koselig på insta, sant?


Veeel, ikke så koselig FØR oppvaska er tatt, kanskje?

Så, sånn er det gitt! Ålreit å se litt bak fasaden innimellom også, er det ikke? Naturligvis vil jeg helst vise frem huset vårt når det er ryddig og rent, og skikkelig instagramvennlig, men det er ikke dermed sagt at det ser sånn ut hele tiden :) Her i huset flyter det meste frem til kvelden kommer, da blir oppvask og småtteri tatt, for sånn som kjøkkenbenken ser ut på disse bak fasaden bildene ovenfor gjør meg splitter pine gæren, og jeg klarer ikke at det ser sånn ut når jeg endelig skal få slækken på sofaen. Men tro meg, disse instabildene mine er et resultat av fredagenes vaskedag og noen timer med skurefilla! :) 

Siden vi snakker om det, så kan du følge meg på instagram HER om du vil, og på facebook HER!

I dag som det er så deilig vårvær ute, så tenker jeg vi prioriterer litt utekos fremfor vindusvasking, så det blir nok ingen nye bilder på instagram i dag ;) 

Ha en fin dag, og god helg! 

 

SORRY MAMMA!


God morgen!

Jeg starter innlegget med et flott instagramfiltrert bilde av spisestua vår, ryddig og ren som motivasjon for dagens aktiviteter :) 

I dag blir en spennende dag, der jeg skal gjøre absolutt ingenting! Eller, ingenting annet enn husvask og rydding iallfall. Det glamorøse rockefruelivet altså, dere :P Kleshaugen vokser meg snart over hodet, oppvasken går snart inn i oppvaskmaskinen av seg selv, og hybelelefantene er jeg redd kommer å tar meg når jeg sover om jeg ikke fanger de med støvsugeren i dag.

Jeg tenker mye på hvordan dere som har flere unger, og er ute i jobb i tillegg får til å gjøre alt... Sånn dønn seriøst! Jeg er hjemme med ett barn, og føler at jeg ikke gjør annet enn å rydde, vaske, brette klær, vaske dassen, og støvsuge i tillegg til alt som skal følges opp med mini, og ikke minst middagslaging! Jeg pleide å erte mora mi med at bestevennen hennes var støvsugeren fordi de to tilbragte så mye tid sammen, men du dæven! Tror du ikke støvsugeren har blitt min bestevenn også a? Må nok bare spise de ordene ja... Karma? :P Jeg er fortsatt milevis unna å ha like mye støv på hjernen som min kjære mor, men uansett... Sorry mamma! Jeg forstår ditt forhold til støvsugeren nå! 

Gud forby at man ligger litt på latsiden én dag... I går dreit jeg i det meste som burde gjøres her inne, og gjorde litt ute istedet siden det var så fint vær.. I dag ser det ut som om noen har sluppet en bombe her inne.. Jeg trøster meg med at jeg hører det er flere som har det sånn! Jada, man kan la det flyte litt når man har små barn, og når Lucas er våken så stresser jeg ikke med sånne ting. Han er veldig flink til å hjelpe til med småting som å vaske klær eller støvsuge, men noe rydderaid og gulvvask, det venter jeg med til han har lagt seg for kvelden. 

Etter at jeg ble voksen (i fjor) så har jeg blitt dønn lik mora mi... Jeg takler ikke rot når jeg skal slappe av, og jeg hater det! Det går ikke å slappe av når huset står på hodet, så derfor blir det ofte rydderaid på kvelden før en kan slenge beina på bordet... Før bodde jeg i kaos, og jeg hadde orden i rotet mitt til enhver tid. Kanskje greit jeg har helt litt mot andre siden, men en mellomting hadde vært fint da :) Kanskje jeg bare gir opp, og lar rotet overmanne meg når Lucas blir litt større og roteevnene kicker inn for fult :P Det hadde jo vært litt deilig også!

Da er det bare å brette opp ermene. Lucas står allerede klar med støvsugeren og venter på den trege mora si :)

Lag deg en fin dag!

JÆVLA LUFTHUE


Du vet du har litt underskudd på søvn når du igjennom hele dagen kjenner en sånn sval bæsjelukt som dukker opp med gjevne mellomrom. Du tar opp ungen og tar et realt sniff på bleierumpa for å finne den mest naturlige forklaringen på denne bæsjeeimen, men du kan ikke lukte noe... Hmm, så tar man allikevel av bleien bare sånn for å være helt sikker, men den er tom. Hmm.. Jaja! Så gjør man alle de tingene man skulle gjøre den dagen da, gå på butikken og sånn. Man merker til stadighet en sval bris med bæsjelukt, men jeg tenkte bare at jeg er yrkesskada etter et år som fulltids bleieskiftarbeider når du sjekker bleien til ungen for tiende gang uten å finne spor av bæsj.  På ettermiddagen henter man gubben på jobb, man får et koselig suss på munnen før man blir møtt av et merkelig blikk etterfulgt av "eeeeh, du vet at du har bæsj på genseren eller...??" Jeg kikker ned på genseren min, og jammen er det bæsj der gitt!! Da gikk det opp for meg at den dagen der hadde jeg ikke engang sett meg selv i speilet :P

Dette var ikke i dag, men det kunne like så godt vært i dag. I dag er hjernen min en dott, en eneste stor bomullsdott, og alt bare går tvers igjennom. Ingenting, ikke engang den simpleste setning eller oppgave blir registrert i dag. Mini var oppe klokken 5 på morgenen i dag, eller midt på nattan som det egentlig heter. Han var blid som en sol, og ville bare spise litt, leke litt og kose litt. Verdens fineste start på dagen, jeg skulle bare ønske han kunne drøyan et par timer ;) 

Så her sitter jeg igjen da, og atter en gang skriver et innlegg om søvnmangel og hvor air-head jeg blir :P Man blir jo litt smårar da, og gjør litt rare ting. Som f.eks å legge q-tips i kjøleskapet (det var Thomas!), legge mobil og nøkler i kjøleskapet, glemme nøkkelen i døra, gå og hente middagsporsjon nummer to fordi du glemte at du allerede hadde spist porsjon nummer en, og å gå i dusjen med truse og sokker på :P Jeg måtte le litt i dag når jeg fikk snap av venninna mi som har  en baby på tre måneder, der hun har gått trilletur med søppelposen fordi hun glemte å kaste den :) Ammetåka eller søvnmangel? Same shit! 


Sove kan man gjørra når man blir gammal si!

Nei, nå er det bare å hive i seg kaffekopp nummer hundre for dagen, og prøve så godt en kan å holde seg våken for å få med seg Paradise. Kan jo ikke gå glipp av det! Fikk meg forøvrig en latterkule ut av en annen verden i går da han som jeg selvfølgelig ikke husker navnet på akkurat nå, sa at han ikke bærer GNAG! Hahaha! Jeg døde faktisk litt da! #LOL 

Ha en fin kveld, og sov litt for meg også om du hopper til køys tidlig :)

Rockefrua på Facebook.

FUNKER PÅ INSTA


Jeg elsker huset vårt, og alt den tidligere eieren har gjort her, bortsett fra én ting. Den store, svarte veggen med det masete mønsteret på midt i stua. Det var det eneste jeg ikke likte med hele huset når jeg først så bilder av det. Kontrastvegger er helt kult, og svart er også helt innafor min smak, men det mønsteret.... Er man ikke stressa fra før, så kan man jo bare komme en tur til meg å kikke på stueveggen min! Jeg setter meg bevisst med ryggen mot den veggen når jeg slenger med ned i sofaen, da kan jeg heller se mot spisestua som jeg synes er et hyggelig sted i huset, og samtidig ha full oversikt over TV´n.

Nå sitter du garantert og tenker "jammen herregud da, kvinnfolk. Gjør noe med den da! Mal, tapetser, whatever..." Men hør, nå er det engang slik at jeg deler dette huset med flere, og han ene av de har signert de samme papirene som jeg har, såååå han har jo litt han skulle ha sagt han også. Og han ELSKER jo selvfølgelig denne stresseveggen..... For han er jo mann, og dette er en sånn typisk mannfolkvegg, eller? Jeg får den til å funke på Instagram (se bildene), men seriøst, den funker ikke for meg in real life og jeg har ENDELIG fått tillatelse til å male den! Halleluja! Jeg får lov så lenge han ikke trenger å ha noe med maling eller maskeringsteip å gjøre, og det er fair det. Så mot sommeren en gang går det kanskje an å begynne å sitte i andre enden av sofaen også! Hurra!


Se! Funker på Insta! :) #ÆkkeSåGæliAtDetIkkeErGodtForNo

Jeg skulle gjerne vist dere flere bilder av stua og veggen bare for å poengtere poenget mitt enda bedre, og få dere over på min side, men det finnes naturligvis ikke flere bilder enn dette ene i mitt bildebibliotek. Kan ikke skjønne det :P Yes da, smaken er som baken, men min smak er finest! Haha! 

Prekæs!

#JegheterHeleneoger Hæsjtæggavhengig



#snapchatfilter #loveit #sejegerenleopardellerno

Jeg er av typen som blir usaklig lett påvirket av dialekter, og andre ord/uttrykk som sniker seg inn i språket vårt.. Husker du (du som er på min alder eller eldre iallfall) når vi brukte "dott.no" for å beskrive hvordan vi følte det? Sliten.no, forelska.no, kaffetørst.no, tv-slave.no, osv.. Jeg kunne holdt på for alltid! Jeg sa og skrev dette HELE tiden. Samme med "waaaazzzuuuuup" -perioden, "daaaah" -perioden, "noob" -perioden, og "maaaaah" -perioden :) Du husker vel disse? 

Selv om jeg nå har blitt voksen, (Jeg må vel omtale meg selv som voksen nå? 27 år, mamma, samboer, har gjeld oppetter øra og søsken som kaller meg "gamla"! Ja, jeg tror nok jeg er blitt voksen... ) så har jeg søsken som er endel år yngre enn meg, 4 stk yngre og 2 stk gjevngamle faktisk! (Ja, det er litt mine, dine og våre barn ute og går i familien min ;) ) Du kan tro jeg blir noe påvirka av søstrene mine på 17, 16, og 14, og av broren min på 17. Jeg lærer også mye nytt, som jeg kjemper en hard kamp med meg selv for å ikke begynne å bruke i det daglige. Det får jo være måte på, eller? ;) Det hjelper ikke at jeg er superfan av SKAM heller :P #serr #hooke

Anways, jeg tror jeg har et problem... Eller som jeg ville skrevet ved enhver anledning #problem... 
Hei, jeg heter Helene, og jeg elsker hæsjtæggs. 

Instagram er synderen. Ingen visste vel hva hæsjtægg var før Instagram kom? Eller, ikke jeg iallfall! én hæsjtægg ble til ti, og før jeg visste ordet av det lærte jeg meg til min store fortvilelse at jeg ikke kunne bruke mer enn 30 hæshtægger per innlegg. Dette etter å ha hæsjtægga et bilde som bare en ekte hæsjtægghelt kan... #hæsjtæggsperre. Sikkert helt greit for alle som irriterte seg grønn over alle hæsjtæggene mine, men sykt irriterende for meg! Og ja, det ble faktisk påpekt av vennene mine, og en kalte meg en stund bare for #dronninga :P 

Jeg lasta ned Instagram i 2012 (?), og nå i 2017 er jeg helt råååå på hæsjtæggs for å si det sånn. Jeg har lært mine triks på disse fem årene #ihashtagsomuchbetterthanyou (husk at ingen hæsjtægg er for lang) Det er en liten kunst skal jeg si deg, men jeg innser at når jeg klør i fingrene etter å putte #word bak en quote jeg er enig i, #milf under et bilde av min flotte mammavenninne, eller #tadegenbolle som kommentar til et innlegg som irriterer meg på Facebook, fremfor å skrive en hel setning med mellomrom, og beskrive hva jeg tenker eller føler om noe, da trenger jeg kanskje en hæsjtæggsperre? Det er pga sånne som meg at selv Instagram har satt en grense :P 

Ja, jeg har kanskje et problem, men jeg kommer nok aldri til å slutte :) #burdeværtpåhæsjtæggrehab

.
sforlifeliksom#hjerte 

Les mer i arkivet » Juli 2017 » April 2017 » Mars 2017


Mammaen til verdens beste Lucas, samboer med en musiker, endometriosesøster, fotballidiot, dyreelsker, og musikknerd. Instagram: @helenekovac

For kontakt:
rockefrua@gmail.com







hits