Jeg, meg og vi! Det er slitsomt......


Dette er ganske tungt å skrive om, da jeg skal skrive om meg selv, men så er jeg ikke meg selv... Eller, jeg er jo meg, men det føles ikke sånn! Eller no...?

 

Ting jeg skulle ønske jeg visste om graviditet #2.

Jeg visste at man ble hormonell som gravid altså, men jeg tror kanskje jeg ikke var helt klar over hvor ille det faktisk er!




#2 SCHIZOFRENI ELLER hCG?

Hormoner ja.... Hvor skal man starte? Har du tenåra og puberteten friskt i minne? Kanskje du står midt oppe i det nå? Jeg husker puberteten som et helvete! Et eneste stort hormonhelvete! Kroppen som forandrer seg, hårvekst her og der, Danmark blir plutselig til Sverige, vestlandet, alpene, eller Killimanjaro, alt ettersom! (ja jeg snakker om pupper), fjellkjedene er forresten inne i en sårbar periode, og alt er vondt! Man opplever følelsen av at absolutt alle i hele verden er imot deg, og at ingenting du gjør er riktig eller bra nok. Jeg husker jeg var fryktelig usikker på ALT! Det aller verste for meg var egentlig den psykiske delen!

Å være gravid er faktisk mye av det samme synes jeg! Jeg kaller det en slags reprise av puberteten!

Hvordan man takler dette hormonkaoset er jo også veldig individuelt! Noen elsker forandringene som skjer i og med kroppen, mens andre, sånne som meg, er litt mer skeptisk. Jeg vil tro at det merkes godt på de rundt meg også! Noe som øker den mistanken er de gangene Thomas banker forsiktig på hodet mitt med en finger og sier "Helene! Jeg vet du er der inne et sted! Kan du komme tilbake nå? Jeg savner deg!"

Thomas kaller mitt alter-ego for Henriette. Hun er en skikkelig bitch! Hun er egoistisk, uforutsigbar, og slem! Gudsjelov så kommer hun som regel bare frem hvis jeg har fått i meg litt mye alkohol! Av en eller annen grunn så har Henriette meldt sin ankomst ganske ofte under graviditeten også! Og NEI, jeg drikker selvfølgelig ikke alkohol under svangerskapet, så gud veit hvor hun kommer fra nå!?

Er jeg "bare" gravid, eller er det seriøst noe alvorlig galt med meg? Jeg har jobbet med fantastiske mennesker som lider av schizofreni, og leste mye om lidelsen i lærlingetiden. Det som er ganske utrolig/skummelt/urovekkende er at mange av symptomene minner veldig om min hormonelle-Helene/Henriette-hverdag!

 

Jeg siterer fra Store medisinske leksikon:

"Personer lider av schizofreni vil i større eller mindre grad slite med samspill med andre mennesker. Det vil ha vanskeligheter med å forstå sosiale koder (situasjoner) med tilhørende problemer med å vite hvordan de skal håndtere slike situasjoner."

-Sånn som når f.eks når jeg midt på natta får sykt lyst på tomater, og ikke kan fatte og begripe hvorfor Thomas ikke kan stå opp, ringe venner eller familiemedlemmer og høre om noen har liggende, sånn at han kan dra å hente?

"Samlet sett innebærer disse fenomener at pasienter som lider av schizofreni vil ha redusert evne til å oppleve og forstå at andres opplevelse av verden er forskjellig fra deres egen."

-Jeg er hellig overbevist om at ingen i hele verden skjønner hvordan jeg har det, og ingen kan sette seg inn i min gravidboble uansett hvor mange barn de har født! Altså, tittelen på bloggen er jo "vordende mor i preggisbobla"! Jeg føler tittelen sier sitt i denne saken egentlig... Husk at dette er MIN boble ;)

"Det betyr at de vil ha dårligere grunnlag for å forutsi eller forstå den andres hensikter (intensjoner) i en gitt sosial situasjon. De vil derfor lettere kunne misforstå andre mennesker og også kunne virke mindre empatiske i sin væremåte."

-Jepp! Det er bare å beklage til alle som har prøvd å gi meg tips og råd fordi de har stått i samme situasjon x-antall ganger tidligere! Unnskyld....

"Det er også vanlig at pasientene kan ha problemer med oppmerksomhet og hukommelse."

-Her vil jeg bare referere til innlegget mitt om gravidhjernen! Les her!

"Fleksibilitet kan også være nedsatt hvilket kan gjøre virksomhet i det vanlige arbeidsliv komplisert for noen."

-Nå vet jeg ikke om de med dette mener fleksibilitet sånn som jeg tenker akkurat nå! Men, du har fått med deg at jeg er svært lite fleksibel pga bekkenløsning, ikke sant!?

 

Her synes jeg det er skremmende mange likheter, så konklusjonen er vel at Henriette, Thomas, og jeg velger å kategorisere graviditet som
"en midlertidig psykisk lidelse, der fysiske tilleggsdiagnoser kan oppstå, og bør sees i sammenheng med pasientens midlertidige personligetsforstyrrelse"



Jeg vurderer også helt seriøst å sende Henriette etter alle som så fint sier "ærlig talt, graviditet er ingen sykdom".......

2 kommentarer

Mailen Natanie - en mammablogg

09.10.2015 kl.20:13

Haha, jeg elsker måten du skriver på og du får frem dette så fantastisk bra. Ikke minst; jeg er så enig, jeg kjenner meg så godt igjen her. Hvordan noen kan trives i dette hormon-kaoset er for meg helt umulig å forstå, for jeg trives virkelig ikke og lengter sånn etter å bli meg selv igjen! Herlighet

Helene Kovac

09.10.2015 kl.20:52

Mailen Natanie: Tusen takk! Det er moro å høre! :)
Jeg synes det er fantastisk godt med kommentarer som dette, som bekrefter at jeg ikke er helt alene i hele verden om å ikke stortrives i hormonkaoset, og svever på en rosa sky! Takk for at du kommenterer! :)

Skriv en ny kommentar



Mammaen til verdens beste Lucas, samboer med en musiker, endometriosesøster, fotballidiot, dyreelsker, og musikknerd. Instagram: @helenekovac

For kontakt:
rockefrua@gmail.com




hits ♡ Design av Tonjemt ♡