SUPERMAMMA VS. BLEIESKIFT




Okay, sånn seriøst.. Hvorfor har ingen fortalt meg at barn kan begynne å trasse før de er tre år? Hva forbinder man med treåringer? Jo, trass! Hva forbinder man med ettåringer? Ikke trass iallfall.. Eller, jeg gjør iallfall ikke det... Jeg skal si deg vi har fått en bestemt liten kar i hus ja! Han skal ha det på sin måte, eller så kan det være det samme. Da går vannflaska, brødskiva, yoghurten, eller hva nå enn han måtte ha i nærheten veggimellom. Han har begynt å hyle og legge seg ned på gulvet også, så han gir oss vel en forsmak på hvordan handleturene kan bli fremover eller noe :P 

Det største problemet her i huset om dagen er bleieskift... Ooooh loooord sier jeg bare! Bæsjebleier er drepen. Da er det bare å finne frem alt av beskyttelsesutstyr, fjerne alt en ikke vil søle bæsj på, gi mini alt mulig rart for å fange oppmerksomheten hans, og være raskere enn lynet sånn at du forhåpentligvis får vekk det verste før han i en vanvittig fart snur seg rundt, reiser seg opp og står og hopper. Det har liksom blitt en tomannsjobb det der, med en som skifter og en som underholder, men så er det ikke alltid man er to stykker tilstede da.. Man gjør så godt man kan, men når han har bestemt seg for at han ikke vil ligge stille, men allikevel blir lagt ned på stellebordet gang på gang, så blir han sint som en liten lemmen.

I kveld følte jeg meg som en eller annen super-mom som burde hatt mitt eget TV-program på TLC. Bæsjebleia skulle skiftes, og det er alltid like spennende å se utfallet av hele greia. Jeg satt å lo litt for meg selv etterpå, for tenk å være flue på veggen og vitne til det greiene der.. Herregud! Der står jeg da, jeg har tatt av meg genseren fordi jeg ikke vil risikere å få bæsj på den, mini ligger i bleia si og er blid som en sol. Jeg vet at jeg må smi mens jernet er varmt, og tar av bleia samtidig som jeg står klar med våtserviettene for å fjerne det aller verste mens han enda ligger stille.

Mens jeg fjerner teipen som holder bleia sammen, ber jeg en stille bønn før jeg i lysets hastighet swiper over med våtservietten. Mini begynner å bli urolig, men herregud det er jo så mye bæsj.. Hva gjør jeg nå da? Jeg lar han leke med isbjørnbamsen sin. Jada, det funka i kanskje ett sekund. Hmmm, what to do..? Jo, jeg gir han telefonen min. Den er jo spennende, da rekker jeg nok å få vasket han ordentlig! Neida, telefonen var ikke så interessant, og han var vel på vei rundt på stellebordet sånn ca. ti ganger.mens jeg helt desperat prøvde å synge sanger for å få han til å fokusere på den teite mora si og ligge stille. Jeg sang av full hals mens jeg tørka bæsj til den store gullmedaljen, og når man har sunget igjennom hele Den store barnesangboka fra A til Å, så begynner man tilslutt å lage sine egne tekster. I Bæ bæ lillelam melodi sang jeg vel noe sånt noe som

"Lille gutten min. Mamma elsker deg.
Du har bæsja i bleia, fort vi må skifte. Heia!
Lille gutten min, gi meg ti sekund." 
(Dette er forøvrig kortversjonen, som i "Bæ bæ lille lam, satt på restaurant" Alle husker vel den? :P)

Han ble ikke videre imponert over sangtekst-/forfattervenene mine, ei heller kråkestemmen min, så jeg prøvde å få fokuset over på telefonen min igjen. Det gikk vel nøyaktig fem sekunder, så kastet han telefonen på gulvet, og før jeg visste ordet av det så var ungen oppe på to bein og hoppa. Jeg som ellers er så rask, og har reflekser som en katt under bleieskiftet, var så fokusert på telefonen som hadde blitt kastet brutalt i gulvet at jeg glemte å ta bort bleia som lå der... Jada, der stod ungen å hoppa og lo, med bæsj oppover anklene, isbjørnbamsen hans er ikke så hvit lenger for å si det sånn, og dere kan jo bare tenke dere hvordan resten av stellebordet så ut..

Kjære vene.. Skulle jeg grine, eller skulle jeg le? Jeg lo, og jeg lo så jeg grein. Lucas også, han trodde vel det hadde rabla for mora si tenker jeg. Men nå skal du høre. Se for deg at jeg står der med håret til alle kanter omringet av brukte våtservietter, med bæsj på øyevippene, og zinksalve i fjeset (bare sånn for å sette det litt på spissen selvfølgelig.) Jeg står å flekser bicepsen min, mens jeg bruker den andre armen til å stolt vise frem en gullende ren og pen liten sjarmør som både lukter godt og har tørr bleie. For joda, på ett eller annet mystisk vis så klarte jeg å få vasket vekk all møkk fra både barn, stellebord og andre nærliggende ting mens vi tulla og lo. Vi hadde det kjempegøy selvom hele stelleområdet så ut som en krigssone, og jeg så ut som om jeg hadde vært igjennom en gjørmebryterkonkurranse eller noe (nok en gang, ja for å sette det litt på spissen.) Anyways, gullungen var renere enn aldri før, og brunbjørnen blir snart isbjørn igjen så fort vaskemaskinen er ferdig :)

Jeg måtte jo bare flire litt for meg selv mens jeg rydda opp etter kaoset som hadde utspilt seg på stelleplassen, og tenkte at det her måtte ha vært helt hysterisk komisk å se på. Stolt som en hane da, for at jeg kom ut av hele greia på en så god måte. Super-mom!! (flekser biceps igjen btw!) Helt til jeg kom til å tenke på at vi har både badekar og dusj her i huset, og jeg kunne spart meg selv for mye blod, svette og tårer, og Lucas kunne blitt spart både for kråkestemmen til mora si og dårlige versjoner av Bæ bæ lillelam :P

Jaaa,jaaa.. Ha en fin kveld da, dere! Hilsen #SUPERMOM ;)

Ingen kommentarer

Skriv en ny kommentar



Mammaen til verdens beste Lucas, samboer med en musiker, endometriosesøster, fotballidiot, dyreelsker, og musikknerd. Instagram: @helenekovac

For kontakt:
rockefrua@gmail.com




hits ♡ Design av Tonjemt ♡