HELDIG SOM LEVER


Helt ærlig så har jeg startet på dette innlegget sikkert tusen ganger nå. Jeg skriver mye, bortimot tusen ord, før jeg trykker på delete knappen, og ser ord etter ord forsvinne fra skjermen.. For hva skal jeg skrive om? Skal jeg skrive om sorg, selvom jeg føler det er litt for personlig å dele mine tanker rundt mitt eget liv og min egen sorg akkurat nå? Eller skal jeg skrive et innlegg med masse humor som jeg pleier å gjøre, selvom jeg ikke føler for å være morsom i det hele tatt? Jeg vet ikke... Men må jeg skrive noe da? Nei, jeg må jo ikke det.. Men jeg har et behov for å få skrevet ned noe, bare for å få tømt hodet litt. Derfor ender jeg heller opp med å skrive akkurat det som flyr igjennom hodet mitt her og nå. 

Å miste noen gjør noe med en, og for min del har det satt igang en tankeprosess. Jeg tenker på helsa mi. Heldige meg som har helsa i orden! Jeg har tatt små skritt for å forbedre den den siste tiden, men det er jo bare tull å ikke gire opp minst tre hakk til! Jeg har alltid sagt at man må ta ansvar for sin egen helse. Kan man gjøre endringer for å bedre helsa si, og forhåpentligvis være en lang stund på denne planeten, så må man jo bare sette igang! Jeg er heldig som har valget! Det handler ikke bare om å se bedre ut fysisk, men å ivareta kroppen sin. For hva er egentlig viktigst?

Jeg startet å trene Muay Thai for en stund siden, altså Thaiboksing. Jeg synes det er så vanvittig morsomt, også så utrolig deilig det er å få ut litt frustrasjon på en boksesekk noen ganger. Jeg skal helt klart fortsette med kampsport. Det er en treningsform som passer meg ypperlig. Jeg har dessverre ikke vært på gymmet på en stund nå, fordi jeg blir fort sliten og får vondt i bekkenet hvis jeg sparker mer enn ti ganger. Det er veldig demotiverende, og jeg blir frustrert. Men å holde seg borte, og heller ikke gjøre noe annen form for trening, hva er det fornoe tull? Nei vettu hva! Så fort det tikker noen kroner inn på konto, så skal jeg melde meg inn på et treningssenter med barnepass og få trent opp bekkenet mitt skikkelig igjen. No excuses! 

Jeg er så heldig som lever, kan ta mine valg, si min mening, elske, hate, smile, gråte, krangle, drømme... Jeg er heldig, og jeg vet å sette pris på det <3 

Ingen kommentarer

Skriv en ny kommentar



Mammaen til verdens beste Lucas, samboer med en musiker, endometriosesøster, fotballidiot, dyreelsker, og musikknerd. Instagram: @helenekovac

For kontakt:
rockefrua@gmail.com




hits ♡ Design av Tonjemt ♡