EN VÅRDAG TIL HØSTEN




Så var sommersola tilbake etter gårsdagens fravær. Deilig! Tror jeg var så mentalt innstilt på nok en trist gråværsdag at hjernen min bare kobla ut, for lite skjønte jeg når Thomas kom inn i senga og vekka meg i ett-tiden! What!? Når sov jeg sist til langt utpå dagen!? Nei, guri det kan jeg faktisk ikke huske? Godt var det iallfall! Enda en fordel med ferie og ikke minst snill baby daddy! :) 

I dag er vi barnevakt for hunden til Thomas sin bror, så mor har til og med fått trimma seg litt i finværet. Ut på tur må man jo, og ifølge Fitbit´en min var det jammen på tide at jeg fikk opp pulsen litt igjen etter en altfor lang lat periode. Jeg har vage minner om at den jævla klokka dura og maste flere ganger på morgenen i dag om at det var på tide å bevege på skrotten. Flaks for lommeboka mi at jeg var såpass trøtt, eller så hadde den vel havna langt utpå jordet utenfor huset her. Det er forøvrig samme jordet som på bildet over her.

Som sagt så har vi fått beveget oss litt med en deilig lang tur i dag. Jeg huska å ta et par bilder, men jeg må seriøst step up my game hvis jeg skal få flink blogger stempel! Et par bilder er ikke noe å skryte av, men bedre enn ingen. Og heldig som dere er, så sparte jeg dere med vitende vilje for selfies i dag. Hurra for flekkete klær, kviser og håret til alle kanter. Jeg burde vel egentlig kanskje langt ut en sånn selfie? Sånn siden jeg er så opptatt av å sette et stort kryss over alle rosa skyer i bloggverden, men nei du... Denne gangen stod jeg over, og det tror jeg egentlig du skal være rimelig glad for ;) 

Anyways.. Slitne ble vi iallfall! Bikkja og jeg ligger rett ut på sofaen, Lucas sovna sittende i senga si, mens han derranne gærne gubben jeg bor med snakker om å ta seg en tur ut i garasjen og banke sekken sin igjen... Really? Testosteron på bærtur ass! Men! Jeg bøyer meg i støvet over hvor flink han har vært! Han var jo like gravid som meg når jeg gikk med Lucas, og mens jeg la på meg 25 kg, var han hakk i hæl med pluss 21 kg. (Hvis du vil lese om Thomas som sympatigravid, så kan du gjøre det HER.) I desember i fjor bestemte han seg for at nok var nok, og jammen har han gått ned 15 kg! Hæ? Hvor mye jeg har gått ned av mine pluss 25 kg? Det snakker vi ikke om! ;) Ikke skjønner jeg hvordan han har klart å gå ned så mye mens han har bodd under samme tak som meg. Tro meg, det krever viljestyrke! "Thoooomaaaas, kan du være så snill å dra på butikken å kjøpe sånn sjokoladepudding i beger til meg? Væææær sååå sniiil...?" Det er ikke sjelden han har hørt den setningen der, for å si det sånn. Men snill som han er, så drar han på butikken og kommer hjem med sjokoladepudding til meg, og gulrøtter til seg selv. #respekt !! 


Uansett da, så påvirker han meg positivt selvom han kanskje ikke tror det selv ;) Han får meg jo til å tenke, når han spiser gulrøtter, trener og går glisende på den teite vekta han har tatt inn i hus mot min vilje... Mens jeg spiser sjokoladepuddingen min, tar klesvaska og støvsugeren og anser det som fysisk aktivitet nok for en stund, og prøver å drepe den teite badevekta med blikket mitt hver gang jeg sitter på dass. Sakte men sikkert kommer jeg nok tilbake til mine gamle, gode rutiner jeg også tenker jeg. Lucas begynner snart i barnehagen, og jeg skal begynne i ny jobb til høsten, så jeg tror mye kommer av seg selv da jeg. Så da kan jeg vel bare nyte resten av sommeren på latsiden med sjokoladepuddingen min, sant? Neida... Joda! 

Nei, vettu hva!? Nå klikker den klokka på meg igjen fordi jeg har sitti litt for lenge på ræva.. Til og med etter å ha fått ros og godord av den, og fyrverkeri for 10.000 skritt... Seriøst? Må få skrudd av den mase-funksjonen.. Iallfall frem til høsten ;)

  • Les om Thomas som sympatigravid HER
  • Følg bloggen på Facebook HER

Én kommentar

Skriv en ny kommentar



Mammaen til verdens beste Lucas, samboer med en musiker, endometriosesøster, fotballidiot, dyreelsker, og musikknerd. Instagram: @helenekovac

For kontakt:
rockefrua@gmail.com




hits ♡ Design av Tonjemt ♡