KONTANTSTØTTE? JA!


Det nærmer seg med stormskritt. Dagen jeg gru-gleder meg sånn til. Dagen der skatten min skal begynne i barnehagen. At det blir bra for oss begge to tror jeg så absolutt, men det er allikevel noe veldig skummelt med å overlate ansvaret for det mest dyrebare du har til noen helt ukjente. Jeg er sikker på mini kommer til å stortrives, og det er nok helt sikkert oss foreldrene det er verst for. Men er det ikke ganske normalt å grue seg litt til første barnehagedagen til poden da? Jeg tror det. Jeg er uansett evig takknemlig for at jeg har hatt muligheten til å være hjemme med han helt til nå. Jeg føler at det var det beste for oss å vente til han var halvannet år gammel, og angrer ikke et sekund på det valget. Det er jo ikke sikkert jeg får den muligheten med nestemann?

For vår del er det takket være gubben sin lønn, og min helgejobbing og kontantstøtte at det i det hele tatt har latt seg gjøre. Vi har fått det til å gå rundt, men ellers levd litt trangt for at mor og sønn skulle få litt mer tid sammen før han skal kastes ut i hverdagen. Du skjønner helt sikkert at jeg er evig takknemlig for kontantstøtten? Oh yes! Det ga meg muligheten til å få dyrebar tid med sønnen min. De er bare små en gang, og for min del så var jeg i en jobbsituasjon og vi i en økonomisk situasjon (takket være kontantstøtten!) som gjorde at jeg kunne ta den muligheten. Og hvorfor er egentlig det så galt? 

Jeg har inntrykk av at man i dagens samfunn skal føde barn, for så å komme seg fort som svint tilbake i jobb og hverdag igjen. Vi er alle forskjellige, og våre familier har forskjellige behov og forutsetninger for hvordan vi legger opp hverdagen vår. Noen ønsker kanskje å være hjemme litt til, men har ikke mulighet pga jobb eller økonomi, og noen synes det er helt greit å forlate mamma- eller pappabobla og starte hverdagen igjen tidlig. Jeg er ikke ute etter å dømme noen som helst for deres valg, det er ikke poenget mitt. Poenget mitt er at det er mange årsaker for hvorfor en familie velger som den gjør, men hvorfor skal ikke jeg og andre mødre eller fedre som har mulighet og ønsker oss litt mer tid med barnet vårt, før hverdagens mas og kjas skal komme å bite oss i ræva igjen, få lov til det dersom kontantstøtta gjør det mulig?

Vi er heldige som lever i et land der vi får gå hjemme med barna våre veldig lenge i forhold til mange andre land, og vi er heldige som har muligheten til å ta ut ulønnet permisjon i et helt år ekstra og få utbetalt kontantstøtte i denne perioden. Men kanskje også denne skulle vært behovsprøvd, slik som det er snakk om at barnetrygden burde bli? For vår del var det kontantstøtten som gjorde det økonomisk gjennomførbart, men for en annen kan det jo være at kontantstøtten bare er en bonus på mange tusen? 6000 kr i måneden (7500 kr. fra og med denne måneden) som de egentlig ikke har behov for, for at mor eller far skal være hjemme til barnet er maks to år? For husk at det er bare snakk om barnas andre leveår. Altså fra barnet er 13-23 måneder. Jeg har inntrykk av at mange tror man kan få utbetalt kontantstøtte fra foreldrepermisonen er slutt og frem til skolestart omtrent.

Nei, jeg vet ikke jeg? Det er så mange delte meninger, og jeg ser alle synspunktene og har en viss forståelse for endel av grunnene til at folk mener den bør avvikles eller bli behovsprøvd, men jeg klarer ikke, uansett hvor hardt jeg prøver, å fatte og begripe at enkelte mennesker kan mene at det er feil av meg som norsk statsborger og skattebetaler å benytte meg av muligheten til å være mamma på fulltid en stund til den ene gangen barnet mitt er lite, når jeg er så heldig å ha den muligheten. Eller hva med de som ønsker barnehageplass fra barnet er 10-12 måneder, men som ikke får plass fordi barnet ble født på et ugunstig tidspunkt i forhold til krav om barnehageplass? Hva med de? Skal ikke de få hjelp til at økonomien skal gå rundt mens de venter på ledig barnehageplass? Det lar seg sjeldent gjøre at både mor og far skal jobbe 100% med et barn som har 0% barnehageplass.

Jeg skal ikke starte noen vaksinediskusjon oppi dette, men jeg personlig ønsker at barna mine skal få MMR vaksina før barnehagestart for å beskytte mot bl.a. meslinger. Denne gis når barnet er ca. 15 måneder. Helsedirektoratet anbefaler alle å følge barnevaksinasjonsprogrammet, så spør du meg så bør en ihvertfall få kontantstøtte frem til barnet har fått denne for oss som ønsker den beskyttelsen.

Eller hva med de barna som rett og slett ikke er klare til å starte i barnehagen så tidlig? Alle barn er jo også forskjellige! For vår del, var det først når min sønn  var rundt 15 måneder at jeg begynte å føle at han kanskje var klar, og det er først nå siste måneden at jeg ser at han kommer til å få mye glede av å være med andre barn hele dagen, og starte en ny hverdag som er mye mer hektisk enn hva han er vant til. Det halvannet året han har vært hjemme med meg, så har vi vært med i barselgruppe og åpen barnehage, så han er vant med andre barn og voksne, men dog i mye mindre doser enn hva en barnehagehverdag innebærer. Vi brukte noe tid av det halvåret med kontantstøtte til å "øve" til barnehagestart kan man kanskje si? 

Nei, nå skal jeg gi meg. Det ble mange ord og et langt innlegg dette. Mye lenger og om et helt annet tema enn jeg egentlig hadde tenkt til å skrive om, men dette måtte tydeligvis bare "ned på papiret". Som sagt så er vi alle forskjellige, og har forskjellige forutsetninger, og jeg tror at de aller fleste velger det som er rett for deres familie der de er i livet. Jeg har flere ganger måtte "forsvare" at jeg går hjemme i et halvt år ekstra, og dum som jeg er, så lar jeg meg provosere kraftig innimellom når jeg leser kommentarfeltene rundt omkring der kontantstøtten er et tema. Det største motargumentet er at innvandrerkvinner får mange barn og at hverken mor eller barn integreres. At dette er et problem har jeg overhodet ingen problemer med å forstå. Men finn på noe annet! Gjør andre tiltak direkte rettet mot den gruppen det gjelder. Ikke ta ifra meg muligheten til mer tid med barnet mitt av den grunn! For er dét riktig da?? 

Jeg er så enig i at det er mange ting vi kan bruke skattepengene våre på, men for min del er det å kunne gi mor eller far muligheten til 100% tid med barnet sitt i inntil ett år ekstra noe jeg synes er riktig og viktig fremfor veldig mye annet. Og uansett hvilken mening du måtte sitte med, så er jeg ganske sikker på at du er enig med meg i at vi skal være takknemlige for å bo i Norge, som gir oss alternativer og muligheter man bare kan drømme om i andre land :)

Ingen kommentarer

Skriv en ny kommentar



Mammaen til verdens beste Lucas, samboer med en musiker, endometriosesøster, fotballidiot, dyreelsker, og musikknerd. Instagram: @helenekovac

For kontakt:
rockefrua@gmail.com




hits ♡ Design av Tonjemt ♡