EMOSJONELT VRAK


Hei hei :)

Her har huset sttt p hodet de siste dagene med tanke p barnehagestart. Det har vrt mye som skulle handles inn og ikke minst merkes med navn. Det er jammen mye som skal p plass fr barnehagestart, og det er vel n jeg kan begynne skjnne hvorfor folk sier det er dyrt ha barn :P Vaskemaskinen har gtt 24/7, lister er skrevet og sakte men sikkert har det ene etter det andre blitt krysset av. N hper jeg og tror at alt er p stell, og klappet og klart for at mini skal ha alt han trenger og enda mer til sin nye tilvrelse som barnehagegutt <3 

En ting er jo vre forberedt nr det gjelder alt av utstyr, men hva med det emosjonelle oppi det hele da? Ohhh lord, s slitsomt psykisk konstant kjempe mot trene nr du innser at den lille babyen din, plutselig er blitt s stor og skal inn i den store, skumle verden. Han skal ha sin egen hverdag, helt uten mamma og pappa... Serist, jeg dr litt inni meg! Nr ble han s stor egentlig!? I halvannet r har vi to delt stort sett hver eneste dag sammen, og n er det plutselig over. Jeg skal ha min hverdag p jobb, og han skal ha sin hverdag i barnehagen. Det kommer helt sikkert til bli veldig bra, jeg m bare komme meg over kneika ;) 

Uansett da, s tror jeg kanskje det er normalt? At man blir litt emosjonelt vrak alts.. Eller? Dere som har gjort dette fr, vr s snill si at jeg ikke er helt unormal her jeg sitter trker snrr og trer, og fler meg ensom, tom og smdeprimert? vre mamma er ganske utfordrende ass... Slitsomt og fantastisk! 

Nei, det fr bli et kort og s som s innlegg dette. Jeg klarer snart ikke se skjermen igjennom disse sikkert kjempeteite, men veldig ekte trene. Lover komme sterkere og mindre emosjonell tilbake i neste innlegg  <3 

Ingen kommentarer

Skriv en ny kommentar



Mammaen til verdens beste Lucas, samboer med en musiker, endometriosesster, fotballidiot, dyreelsker, og musikknerd. Instagram: @helenekovac

For kontakt:
rockefrua@gmail.com




hits ♡ Design av Tonjemt ♡