NR BARNE-TV BLIR TORTUR


God kveld :)

I mange r har ulike torturmetoder blitt brukt for f folk til tyste p sin side. Sett p N eneste episode av Vennebyen, og jeg forteller deg hva som helst!

Er det n ting som er helt sikkert nr det gjelder inntre rollen som smbarnsforelder, s er det at man mter stadig nye overraskelser og utfordringer, uansett hvor forberedt du trodde du var ;) Det gjelder s klart alt mulig rart, og da fra sm bagateller til store utfordringer i hverdagen. En ting som overrasket meg, og som jeg ikke var forberedt p what so ever, var hvor sykt mange ganger jeg m se de samme tegnefilmene om og om og om og om og om igjen...... Jaaa, en bagatell, men er sykt irriterende en! :P 

Jeg er s drittlei Daniel Tiger og befolkningen i Vennebyen at jeg spyr, og det er like fr Brannmann Sam fr seg en real runde med brannslukningsapparet ogs! Lucas elsker jo disse seriene. Sa jeg elsker? Jeg mener ELSKER! Han kan se p dette 24/7 hvis han hadde ftt lov han, og jeg prver s godt jeg kan veksle litt ofte p hva han fr se p for min egen del, for rett og slett beholde forstanden :P I dag er en snn dag der jeg synes Brannmann Sam egentlig bare kan ta seg en bolle, og jeg er redd for vre ufin mot Apa, Elfi, og Jumpy nr gjengen fra Vennebyen skal beske et arrangement i nrheten her i septemper. :P

Neida, det er ikke s gli.. Men lei, det er jeg! Jeg gleder meg til mini fr en ny seriefavoritt kjenner jeg. Jeg kan alle episodene utenatt, og gr hele dagen synger p plagsomme, pedagogisk riktige Daniel Tiger-sanger som suger seg fast i hjernebarken som en fltt. Ikke hrt p Daniel Tiger sine sanger? Her er et eksempel p en sang som har surra rundt oppe i hodet mitt de siste ukene: 

"Nr du m en tur p doen, stopp og gjr det du m! Spyl og vask ogs kan du g." Jada, denne gr jeg traller p fra morgen til kveld. Plagsomt? Neiiida.. Sangene er egentlig bare ord som blir sunget, for at det skal feste seg p hjernen. For det er jo viktige ting innimellom, og bra er det at det fester seg. Men det er jo ikke s rart at ting fester seg p hjernen nr n "sang", alts den samme setningen synges om og om og om og om og om igjen hundre tusen ganger ilpet av n episode p 15 min, sant? :P

Oh my God.. Flere som kjenner seg igjen eller? :P

Flg meg p facebook HER.

 

ENDELIG FERDIG!


Hei og god formiddag :)

Det er litt over et r siden vi flyttet inn i huset vrt n, og er det en ting jeg har lrt meg, s er det at det tar litt tid "bo seg inn". Ikke minst tar det tid dekorere og mblere hele huset, spesielt nr konomien med foreldrepenger og senere kontantsttte har gitt lite rom for shopping av mbler. Fy sren s dyrt mbler egentlig er! Jeg har en handleliste langt som et vondt r, som jeg gleder meg som en unge til sette igang med nr inntekten min stabiliserer seg utp hsten.  Det skal bli godt :) De som kjenner meg vet at min store svakhet er interir, s du kan jo bare tenke deg hvor ille jeg gleder meg til sette meg ned og tenke at N er huset vrt ferdig, og vre fornyd ;) 
PS: @helenekovac p instagram for de som vil se mer interir :) 

Uansett da, s fikk vi gjort ferdig gjesterommet vrt i forrige uke. For meg som fr mark av at ting er halvferdig, var det helt sinnsykt deilig! Jeg har ikke orka ha dra inn dit oppe engang, for det har liksom bare blitt et snt lager-rom helt til n. Det er en ting jeg savner i dette huset, og det er en bod! Kjre vene s mye greier man har som man gjerne skulle hatt mulighet til sette bort bak lukkede drer, men samtidig ha lett tilgang til fordi man m bruke det, eller man trenger det plutselig igjen. Men en bod til oppbevaring m da vel vre mulig f ordnet p et vis? Alt koster penger, men kanskje det blir en bod p meg p senhsten? :)

Et par bilder av gjesterommet vrt:

ER KVINNESYKDOMMER LIKE NEDPRIORITERT SOM JEG TROR?


Okay, da fyrer vi ls med et tema som engasjerer meg da. Et tema som kanskje ikke er for alle, men jeg synes det er s helsikkes mye mer tabu enn det burde vre i 2017. I 2017 skal man vre s pen, og alt er liksom normalt, og alt er liksom akseptabelt, men mensen og kvinnesykdommer det skal vi liksom ikke snakke s hyt om. Eller, jo det er akseptert og ok prate om det tror jeg? Men det blir jo ikke prata om! Det er kanskje det som er problemet mitt med saken? 

Jeg har tidligere skrevet et innlegg i anledning kvinnedagen som jeg kalte ENDO-FAEN (link nederst i innlegget). Endo for endometriose. En drittsykdom som jeg ikke unner noen, men som s mye som 1 av 10 kvinner har, og de fleste leger vet lite om, eller er feilinformert. Hvordan er det mulig? Sykdommer som har gjre med kvinners kjnnsorganer str vel ikke hyest p prioriteringslista da? 


Uansett, jeg skal snakke om mensen og endometriose! Jeg hper verden har kommet litt lenger hva kommer til informasjon om denne mnedlige plagen enn da jeg fikk det for frste gang i 2001. Jeg visste jo hva mensen var selvom jeg bare var elleve r, og jeg var godt forberedt trodde jeg. Men ikke pokkern om jeg var forberedt p hvor helt sinnsykt vondt det var! Det hadde jeg aldri lest noe sted, eller blitt fortalt av noen. Ja, s klart leste jeg om at det kunne vre litt ubehag i magen og ryggen, litt murringer som det heter. Men dette var ikke murringer! Dette kjentes mer ut som om jeg skulle revne innvending, som om magen min var full av piggtrd, og mens jeg l i fosterstilling i senga mi ute av stand til snakke pga smerter var jeg sikker p jeg skulle d. 

Skulle jeg leve med disse forferdelige smertene hver eneste gang jeg hadde mensen? Dessverre, s ja... Jeg var hos leger som sa at det var helt normalt ha litt vondt nr man hadde mensen, og det mtte jeg liksom bare tle. Jeg flte ingen tok meg p alvor nr jeg prvde fortelle hvor helt sinnsyke smerter jeg hadde. Etter endel legebesk fikk jeg p-piller nr jeg var 12 r. Ikke for bruke som prevensjon, men fordi legen sa hormonene kunne hjelpe litt p smertene. Heldigvis s gjorde det det, og p-pillene fikk meg nesten helt smertefri gjennom noen r. Ingen fortalte meg hvorfor hormonene hjalp, og nr jeg ser tilbake s tenker jeg jo at nr en ung jente m ha hormoner for at kroppen hennes skal fungere mer normalt under syklusen, s er vel dette en klar indikasjon p at noe ikke er helt som det skal?

Plutselig som 18-ring smalt det til igjen. Mensen var helvete, hver mned var jeg p sykehuset pga smerteanfall. Jeg kastet opp og besvimte av smerter, men allikevel tok ingen tok meg p alvor.. Jeg ble sendt til psykolog av en lege som mente jeg var skadet psykisk av en tff barndom. Han hadde jo ikke peiling... Etter en lang og hard kamp fikk jeg endelig en kikkhullsoperasjon som bekreftet at jeg hadde noe som heter endometriose. En sykdom som kan forrsake helt sinnsyke smerter for den som har det. Endometriose er veldig enkelt forklart blodcyster som blr samtidig som man har mensen, forrsaker en slags betennelsestilstand i kroppen, og kan fre til sammenvoksninger mellom organer. Det var lite en psykolog kunne gjre med dette, kan du tru! Jeg skal ikke g s mye inn i detalj p hva selve sykdommen gr ut p akkurat n, det kan du lese om i innlegget jeg linker til nederst.


Endometriose opptrer svrt forskjellig fra kvinne til kvinne. Noen vet ikke at de har det, men oppdager det tilfeldig hvis de utredes for ufrivillig barnlshet eller smerter ved samleie, noen har helt vanvittige bldninger ved menstruasjon og/eller har svrt lavt energiniv, noen har smerter under mensen og egglsning, mens andre kan ha smerter store deler av syklusen, eller hver eneste dag. Visste du at noen kvinner blir behandlet ved smerteklinikker p sykehusene rundt i landet? Visste du at noen m g p morfin hver eneste dag for komme seg igjennom hverdagen? Visste du at man ikke trenger vre 30+ for ha endometriose, men at endometriose kan opptre i alle aldre, ogs hos unge jenter? Visste du at 1 av 10 kvinner har alle, eller noen av disse plagene? Synes du det er ok at kvinnesykdommer som blant annet endometriose ikke prates om, blir synliggjort eller prioritert p noen som helst mte? Jeg synes ikke det, og velger derfor vre pen om det, og skrive om det. Forhpentligvis s vil jeg bli mtt med en forstelse for hva jeg og s mange andre sliter med en vakker dag fordi at endometriose er allmennkjent. Kanskje jeg skal f slippe hre, "H? Endo-hvaforno?" (til og med av helsepersonell) Nr jeg forteller om hva som plager meg.

Uansett da, s vil jeg at du skal vite at mensen skal ikke fles ut som om du dr hver mned, og du skal heller ikke fle at du blr ihjel. Har du smerter som hemmer deg fra gjre hverdagslige ting, eller bldninger som gjr at du m bruke tampong, nattbind og tena lady samtidig for ikke bl igjennom alt som er ilpet av ti minutter, s er ikke dette normalt, og du br oppske lege. Om legen ikke tar deg p alvor, be om hjelp til st i stormen av en god venn eller et familiemedlem, og slss! Husk at det er du som kjenner kroppen din best, og kjenner du at noe ikke er som det skal, s ikke gi deg! Dersom du tror du har endometriose kan du g inn p endometrioseforeningen sine sider, klikke deg inn p symptomlisten HER, printe ut, og ta med til legen. 

Del s mye du orker, spre ordet og sett lys p sykdommen, s kanskje, bare kanskje noen gidder prve finne en kur en dag. Takk <3 

Som lovet linker jeg til det frste innlegget mitt om endometriose og min historie HER.

PS! Side2 postet nylig et innlegg om endometriose. Det kan du lese HER. h, snn som det varmer hjertet mitt nr flere er med p spre ordet! Takk #side2 !

Takk for at du leste.

ENDO-FAEN!


Smertene spiste meg opp, kiloene raste av, angsten for hva som var galt med meg vokste seg strre og strre for hver bidige dag. Hva var galt med meg? Som frst nevnt "smertene spiste meg opp", for de gjorde faktisk det! Den friske, sunne jenta med helt normal vekt ble plutselig offer for ubeskrivelige smerter, og utmattelse av en annen verden...

Jeg gikk til legen, legen sendte meg til underskelser, jeg dro p underskelsen, og legen ringte meg for fortelle meg at det ikke ble gjort noen funn. Imellom underskelsen og svaret fra legen var det veldig ofte et sykehusopphold p 3-5 dager ogs. Ilpet av disse sykehusoppholdene ble jeg vant med leger som mente jeg hadde spisevegring, leger som brukte en tff barndom imot meg ved kalle meg preget og dermed psykisk syk, jeg ble skremt vettet av da en mente han trodde jeg hadde livmorhalskreft osv... Etter ha gtt denne runddansen i hva som fltes som votter og vintre, fikk jeg til slutt beskjed av fastlegen min om "slutte tulle".... "Du er jo ikke syk! Du fr ikke en sykemelding til av meg. Her er en liste over psykologer i omrdet, lag en avtale med en av de. Kroppen din er det ikke noe feil med, dette er psykisk!"

Var jeg psykisk syk? Etter to r, og s mye underskelser uten funn... Var jeg virkelig s psykisk syk at jeg lagde disse grusomme magesmertene inne i mitt eget hode?! Var jeg serist s syk?!

Jeg oppskte en fantastisk psykiatrisk sykepleier og brukte mye tid hos henne... Planene mine om pbyggingsr og sykepleiestudie ble lagt p is. Jeg var mer p sykehus eller hjemme i senga enn jeg var p skolen, s jobbe mot en fremtid med utdanning og russetid som frstepri ble vanskelig. Denne fantastiske dama som skulle hjelpe meg bearbeide ting fra barndommen konkluderte til slutt med at jeg absolutt ikke var psykisk syk! En stor lettelse for meg, men hva var det da?!

Jeg ble nok en gang hasteinnlagt 17 mai 2010 med sterke magesmerter, ifrt bunaden ankom jeg akuttmottaket p sykehuset. Etter hundre sprsml, og hundre underskelser ser legen hnlig p meg og sier "jaha, s du har mensen.....? Menstruasjonssmerter er helt vanlig og noe alle kvinner opplever i strre eller mindre grad!" Han ga meg smertestillende og skrev meg ut. Kikkhullsoperasjonen jeg ble lovet tidligere den dagen ble avlyst da jeg ikke var noe hastetilfelle. (jeg hadde jo tross alt levd med dette i 2,5 r p dette tidspunktet, s hva gjr vel 2,5 r til mener jeg.....?) Og nr legen konkluderte med "menstruasjon" som diagnose, da var det bare ta hatten og g...


(Bilde fra NRK nyhetene 8 mars 2017)

Jeg l i sengen og grt... Ingen trodde meg, alle avfeide meg, for alle rundt meg som ikke s meg p de forferdelige dagene mtte vel ikke tro meg?  Da legen skrev meg ut l jeg sammenkrllet i sykesengen, nesten ute av stand til prate pga smerter, to sykepleiere hadde akkurat hjulpet meg p do, og ikke turt la meg sitte der alene i tilfelle jeg kom til besvime. Jeg ba pent om f en drosje hjem (25 min kjretur), legen bare smilte til meg og pekte i retning av togstasjonen og informerte meg om at det bare var 5 minutter g...

Med halen mellom bena kom jeg meg til slutt hjem, og depresjonen tok en seiersdans i hodet mitt.... Hadde jeg s lav smerteterskel? Var jeg s svak? Kanskje jeg er psykisk syk allikevel?

Etter en lang periode i mrke gikk det opp et stort lys for meg... Disse grusomme smertene fulgte syklusen min! For smertene var der ofte, men de smerteanfallene som gjorde at jeg kastet opp, besvimte og ikke var istand til prate, de kom alltid de frste dagene ved menstruasjon. Alt fra 2-4 dager i helvete. S ja, det var menstruasjonssmerter kanskje, men jeg begynte nekte innse at dette var normalt! Hvordan fungerer andre kvinner i utdanning, jobb, og som mdre om dette er normalt?

Med hjelp av en ny fastlege fikk jeg i november 2010 endelig denne kikkhullsoperasjonen... Da jeg vknet fra narkosen fikk jeg snakke med kirurgen. "Det er ikke rart du har hatt vondt disse ra, vi har fjernet endel endometriose i buken din." Frst var jeg lettet over f bekreftet at jeg ikke lagde disse smertene selv, men! H?? Endo-hvafornoe?!

Endometriose! En kvinnesykdom det finnes svrt lite informasjon om her i landet... Er ikke det rart, nr s mange som 1 av 10 kvinner har det? Er ikke det rart nr endometriose alene str bak ca. 40% av tilfellene av ufrivillig barnlshet? En sykdom som kan lenke kvinner fast til sengene sine med sterke smertestillende som eneste hjelp, en sykdom som kan frarve deg drmmen om bre frem ditt eget barn og bli mamma, en sykdom som kan fre til s mye sammenvoksninger innvendig at du m igjennom flere operasjoner og leve med kroniske smerter, en sykdom som gjr at du ikke alltid klarer fullfre studie, mte opp p jobb, vre med p skoleavslutning +++ Det finnes ingen kur! Man kan dytte i seg hormoner for PRVE holde det i sjakk, man kan fjerne livmora og HPE at endovevet ikke har festet seg andre steder, for da kan man nemlig ha kastrert seg for ingen nytte..


ENDOMETRIOSE RAMMER CA 176 MILLIONER KVINNER P VERDENSBASIS! Ingen snakker om det, de frreste her i landet vet hva det er, og det finnes INGEN kur mot det!

Jeg har fortalt dere min historie, min historie med 3 r fra plagene startet til jeg fikk diagnosen, men vet du hva? Det er ingenting! Det tar i gjennomsnitt 7 r f diagnosen her i landet! SYV R med hnlige blikk, venner og kollegaer som setter sprsmlstegn rundt hvor syk du egentlig er, arbeidsgivere som oppgitt tar imot nye sykemeldinger, familie som ikke forstr hvorfor du ikke kan delta p alt, henvisninger til psykologer, og selv m du leve i en usikkerhet p om det er hodet ditt eller kroppen din det er noe galt med....

At kvinnesykdommer som endometriose blir mer allmennkjent, forsket p, og prioritert er ett av mine nsker for fremtiden, og den saken jeg nsker ta opp p en dag som dette. Jeg vil oppfordre deg til Google sykdommen, og hjelpe meg og mine endosstre med spre ordet og ke kunnskapen. 

Takk <3

Gratulerer med kvinnedagen alle dere sterke kvinner der ute!

#endowarrior #endothepain #endosister #kvinnedagen #endometriose

Les mer i arkivet August 2017 Juli 2017 April 2017


Mammaen til verdens beste Lucas, samboer med en musiker, endometriosesster, fotballidiot, dyreelsker, og musikknerd. Instagram: @helenekovac

For kontakt:
rockefrua@gmail.com







hits