Du skal bli pappa!


God dag flotte folk!

Skal vi prate litt om frste trimester igjen da? Disse tre mnedene som man gjr alt man kan for ikke avslre for omverden at man er gravid, er vel kanskje den tiden man har strt behov for prate med folk? Takk Gud for internett, og anonymforum sier jeg bare! Uansett! Jeg vil som nevnt i forrige frste trimester innlegg skrive om n "fase" av gangen, da det er s fryktelig mye som skjer.
Forrige innlegg kan leses her!

Fase 2. Slippe "Du skal bli pappa" -bomba!

S.... Da hadde jeg etter mange positive graviditetstester endelig skjnt at jeg faktisk var gravid, to av venninnene mine hadde ftt snap av testene, da gjenstod det bare fortelle Thomas!

Jeg skriver dette innlegget sammen med min bedre halvdel, for f med s mye som mulig! I en snn sjokkfase er det lett glemme alt som ble sagt, og gjort, s her fr vi bare sl oss sammen for huske!

Tidlig morgen 29 mai 2015:

Thomas forteller at han l i senga og spilte Candy Crush p mobilen, nr han plutselig hrer latter fra badet etterfulgt av et litt forsiktig "Oi...." Han roper inn til meg for hre hva det er fornoe. Jeg husker jeg ikke klarte svare... Jeg bare lo! Jeg tror kanskje jeg var inne i en litt snn psykotisk greie akkurat da? Det fltes iallfall snn. Jeg var inne i en boble, og hrte vagt langt borte at han ropte p meg igjen. Boble ja! Se der! Preggisbobla starta allerede da!

Jeg tok med meg den ene testen, den strimmelen som viste to streker. Jeg gjemte den bak ryggen, og satte meg ned ved siden av han i senga. Han s forundret p meg, og lurte p hva i alle dager som var galt med meg! Jeg visste ikke helt hva jeg skulle si, jeg hadde jo ikke akkurat hatt tid til planlegge hvordan jeg skulle fortelle han verdens strste nyhet! Jeg fikk litt smpanikk over det ogs oppi alt sammen, og begynte le igjen! "Du er rar...." sier han og gr tilbake i Candy Crush-modus!

Jeg gir opp desperat prve komme p en bra, morsom eller fin mte fortelle han at jeg er gravid p, og helt uten tenke meg om sier jeg "Du... De hadde ikke vett p seg til vente til konomien var litt bedre, disse svmmerne dine" Dette foregr rett etterp i hodet mitt: "H!? Herregud Helene! *klaske seg i panna* Hva var det du sa n...? Hva er det for en mte fortelle noen verdens strste nyhet p da...? Redd deg inn N!" I smpanikk, tok jeg raskt frem testen, og sa "jeg er gravid!"

Dette foregr sekunder etter i hodet til Thomas:
"H? Hvordan skjedde det? Eller... jeg vet jo det, men... Har ikke legene sagt til Helene at det kunne vre vanskelig bli gravid? Det var jo ikke vanskelig! Oi... Shit! Jeg skal bli pappa! Det er rtt! Jeg hper det er en gutt! Hvis det er jente m jeg g opp til jegerprven og kjpe meg gevr! Svmmerne mine er awesome! Fy, s glad jeg er for at jeg kjpte leilighet! Hva trenger vi? Jeg gleder meg til fortelle Stian!"

Mens vi gjennomgikk et tankekaos uten like i hvert vrt hode, husker jeg vi bare stirra p hverandre! Jeg husker Thomas smilte, selvom jeg s et snev av frykt i ynene hans! Vi klemte hverandre lenge, uten si noe. Vi var vel litt redde, men samtidig veldig glade begge to!



Jeg er iallfall evig takknemlig for at det er akkurat han her som er pappaen til babyen i magen min!

Jeg har forsttt i etterkant at det ikke var s viktig akkurat hva jeg sa, og at det ikke er et fasitsvar p hvilken mte som er "rikitg" fortelle en s stor nyhet p! Men! Jeg er supernysgjerrig p hvordan du slapp bomba/dama slapp bomba! Kult om du skriver om det i kommentarfeltet!

Ostore hemmelighet!


I dag tenkte jeg snakke om det de aller fleste liker holde hemmelig i hele 3 mneder! Nemlig frste trimester i graviditeten! Jeg var igjennom s mange forskjellige faser innenfor disse tre mnedene, at jeg vil dele det opp i flere innlegg og g nye innp hver enkelt fase trinn for trinn!

Fase 1: Sjokkfasen!

Jeg tror at uansett om graviditeten var planlagt eller ikke, s fr den vordende moren et snev av sjokk nr det plutselig lyser to streker eller et kryss imot henne p tissepinnen! Jeg tror den vordende mor ofte reagerer slik som jeg selv gjorde. Alts med en ny test! Jeg har vel kanskje aldri tissa s mange ganger ipet av veldig kort tid som etter den frste positive testen! Hver drpe telte! Selvom det var helt tydelig at det var to streker p bde test nummer en og to, valgte jeg holde tett, og heller ta enda en ny en morgenen etter. Jeg planla tisse i et plastikkglass denne gangen, for slippe vrenge blra for andre dag p rad.

Dag to kom, og jeg rigget meg til p badet! Teststrimlene l linet opp, og plastikkglasset stod klart! Jeg gjorde mitt forndne, dyppa en test oppi, la den fra meg og pusset tennene for f tiden til g. Tankene gikk i spinn...

"Herreguuuud, tenk om de testene i gr faktisk var positive a! Tenk om denne her er positiv a! Tenk om det er sant! Tenk om Thomas ikke blir glad! Kommer jeg til vre glad? Ja, jeg tror vi kommer til vre glade begge to jeg! Men! Hva med familien? Blir de glad? Hva med konomien? Det er dyrt ha barn! Jeg var jo p grisefylla for litt siden, tenk om jeg har gitt barnet mitt hjerneskade! Herregud, jeg har jo ikke fast jobb! Tenk s koselig a! En liten mini-me, eller mini-Thomas! S kult ha en liten en ta med p fotballkamper! Kommer jeg til bli en god mor? Tenk om jeg suger p vre mamma a! Shit! N kan jeg ikke vre B-menneske lenger, og jeg m slutte snuse! Men testene i gr var sikkert falsk-positive!"



Jeg snur meg mot testen! Den er positiv! Jeg smiler, og ler litt nervst! I grsdagens fornektelse dro jeg p apoteket og kjpte en digital test, og jeg bestemte meg for at n var tiden kommet for dype 179 kr i min egen urin! Har du forresten tenkt over det? Alle de pengene du bruker p tester.. Du pisser p pengene dine! Sykt.... Anyways, jeg tok dyppet denne fancy, dyre, digitale testen i tisseglasset mitt da... Et timeglass dukket opp p skjermen... Tiden gr, og tankekjret starter igjen.... Herregud s lang tid det tar, fr det plutselig str "Gravid" svart p hvitt i den digitale skjermen! I tillegg er testen s fancy at det under stod "2-3", alts at det er ca 2-3 uker siden jeg ble gravid.

Jeg trodde fortsatt ikke helt p det! Jeg mtte bare ta en siste test, bare for vre helt sikker liksom.....

Fire teststrimler, og en digitaltest senere var svaret alts klart! Jeg skulle bli mamma! Jeg! Jeg!? Ilpet av noen minutter gikk livet mitt i reprise, og jeg tror kanskje jeg kan sammenligne det med en snn nr dden opplevelse! Jeg tenkte p meg selv! Jeg tenkte p Thomas! Jeg tenkte p at det vokser et menneske inne i magen min! Snnen min eller dattera mi! Jeg tenkte at jeg kom til d hvis det var fler enn n! Jeg tenkte p alt som kunne g galt, og bekymringene skylte over meg som en tsunami!



Jeg har vrt livredd for at jeg ikke kunne bli gravid pga endometriose, men n var jeg alts det! Jeg var i sjokk, lykkerus, og alt p en gang! Det tok lang tid fr sjokket dempet seg, men n ting er helt sikkert! Jeg var mamma allerede fra dag n, eller to da, siden jeg ikke trodde p det dag en!

N gjenstod neste steg! fortelle Thomas at han skal bli pappa! .....etter frst ha snappet bilde av testene til to av mine beste venninner selvflgelig!

To be continued!

PS: Jeg vil takke dere s utrolig mye for alle tilbakemeldinger, sttte, og delinger av grsdagens innlegg! Jeg er helt overveldet over responsen, og evig takknemlig for at s mange sttter at jeg sier noe om saken. En sak som jeg personlig brenner enormt for! S kjre dere! Tusen tusen takk!

Les mer i arkivet Juli 2017 April 2017 Mars 2017


Mammaen til verdens beste Lucas, samboer med en musiker, endometriosesster, fotballidiot, dyreelsker, og musikknerd. Instagram: @helenekovac

For kontakt:
rockefrua@gmail.com







hits