ROSA ELLER BLTT?


Hei kjre du!

Tusen tusen takk for alle fine lykkenskinger fr ultralydunderskelsen vr! Dere er n en bra fin gjeng alle dere som gidder lese om hverdagen min <3 
Jeg var s nervs fr timen at jeg kjente klumpen i halsen, og trene presset p hele dagen. Livredd for at noe skulle vre unormalt p noe vis. Gudsjelov er det en frisk og aktiv liten baby som bor i magehulen, og jordmora kunne ikke finne noe som tyder p at noe er galt! Puuuuhhh! Lufta gikk helt ut av meg etter ha vrt i spenn og s nervs i flere dager. Jeg var s letta! Takk gud for at den lille har det bra, og er frisk! 

Ja, n frisk og fin liten baby alts, ikke to eller tre, som jeg har lurt litt p om det kunne vre ;) Terminen ble flyttet noen dager frem, og den nye datoen i kalenderen med hjerte rundt er 24.januar 2018 <3 Det er veldig mange som har lurt p hvem som bor i magen, mest av alt oss tror jeg :) Er det en lillebror eller lillesster som kommer p nyret? De aller fleste har tippet at det kommer ei lita jente, men jordmora virket rimelig sikker nr hun sa at det bor en lillebror i magen <3 Jeg gleder meg s til se Lucas og lillebror vokse opp, ta vare p hverandre, slss som bare brdre kan, finne p hyss, og se all den gleden de kommer til ha av hverandre! Heldige oss som snart har to sm bllefr som skal kalle oss mamma og pappa resten av livet <3 

 

                          Som vi gleder oss til bli kjent med deg i januar, lille venn! <3 

 

Flg meg p facebook HER for f med deg siste oppdateringer p bloggen.

 

 

TID FOR ULTRALYD


God morgen, solstrle!

Jeg titter bare en liten tur innom for si hei, og skrive bittelitt om hva jeg tenker en tidlig morgen. En helt vanlig mandag for mange, men en veldig spennende mandag for oss tre her i heimen. Hvem bor i magen? Nervene er til ta og fle p for min del i dag, og jeg jobber med alt jeg har for skyve vekk de negative og skumle tankene, og bytte de ut med positive, hyggelige tanker. Etter mine mange r i helsevesenet er jeg s inderlig klar over at det ikke er noen selvflge f friske unger, og jeg priser meg lykkelig hver eneste dag for den friske, fantastiske gutten jeg har. For meg er denne underskelsen kjempeskummel, og jeg skulle i enkelte tilfeller (som f.eks dette) nske jeg ikke hadde sett s mye som jeg har igjennom jobben min. 

S ja, da er dagen her, og jeg har sovet s drlig, og nervene er nok litt utenp kroppen i dag. Akkurat som nr vi skulle p ultralyd med Lucas, s reagerer kroppen med lite svn og hyppig do-flyging. Nervs sa du? Selvflgelig! Det er jo en stor medisinsk underskelse av den lille i magen, og det er bare krysse alt som krysses kan for at alt er i skjnneste orden. Alt er nok bare bra, men akkurat n s angrer jeg litt p at jeg har fortalt alt og alle at vi skal p den ultralyden i dag, jeg m innrmme det. Hvorfor? Tenk om noe er galt da...? Nei, uff! Jeg skal ikke tenke snn engang!  Fokuset m vre positivt! Jeg skal skjerpe meg, jeg lover!

Tenk, i dag skal jeg endelig f vite om det er n eller fler inni magehula, vi skal forhpentligvis f vite at Lucas skal f en frisk liten lillebror eller lillesster, og forhpentligvis fr vi en fin og hyggelig opplevelse med minste-gull sin aller frste "photo shoot" ;) Det blir spennende!

Om bare noen timer fr vi vite.
nsk oss lykke til <3 

SPENT OG NERVS FOR MORGENDAGEN


God kveld, kjre du :)

Her i heimen har vi hatt feber-helg.. Stakkars lille har hatt feber og vrt pjusk hele fredagskvelden, og hele lrdagen. Har bare ligget i armkroken og blitt varta opp av hnemor fra tidlig om morgen til kveld <3 Men i dag var formen mye bedre, og jeg skal si deg det var en liten kar som var litt mer klar for st opp enn mora si nr klokka var 04:50 i dag tidlig ;) Godt se han er i farta igjen! :)

Han har blitt s helt vanvittig mamma-dalt etter han begynte i barnehagen. Det er nesten som bli dratt tilbake til de frste seks mnedene han levde, da det kun var brystet mitt som var godt nok. Det er helt ille, og jeg kan ikke g p do alene engang.. Virker som om separasjons-angsten har kicka inn for fult, stakkars! Jeg fr s vondt i hjertet mitt... Ikke noe godt se han bli helt fra seg s fort jeg bare gr noen meter unna han. Forhpentligvis blir dette bedre utover n som det gr litt og litt bedre for hver dag som gr i barnehagen <3 

Ellers er sommerfuglene i magen p plass for den store dagen i morgen! I morgen skal vi jo f frste glimt av mageboeren, og jeg er s super-spent, nervs, redd, glad, og egentlig litt av alt p en gang! Nr jeg skulle p ordinr ultralyd med Lucas, s var jeg s nervs og redd for at noe skulle vre galt enda vi hadde vrt p ultralyd i uke 12-13 og sett at alt s bra ut.. Lurer p hvordan nervene mine kommer til vre i morgen da, nr jeg ikke har noe annet enn positiv graviditetstest, hjertelyd i uke 17, og et par sm spark her og der ta utgangspunkt i. Denne gangen s aner vi jo virkelig ingen verdens ting, og jeg bare krysser alt jeg har for at den lille har det bra i magen, og er frisk og rask! 

Blir jo veldig spennende f vite om det er en liten gutt eller ei lita jente som bor i magen ogs da! Hva tror dere? :) Jeg aner virkelig ikke.. Dette svangerskapet er helt fullstendig annerledes enn sist, men det behver jo ikke bety at det er ei jente fordet. Det blir spennende alts! For min del spiller det absolutt ingen verdens rolle, s lenge han/hun er frisk og har det bra :) 


De gode klemmene her gir den beste flelsen i hele verden! Heldige meg <3 


N skal resten av sndagskvelden brukes p vaske klr, fortsatt nyte den deilige seieren over Arsenal (hrriiiguuud for en kamp forresten!!), drikke litt Pepsi Max, og prve ikke tenke s fryktelig mye p morgendagen, eller iallfall prve fokusere p kun positive tanker rundt hele underskelsen. Det er jo ingenting som tilsier at noe er galt, s da fr man la vr tenke negativt ogs, sant? :) Alt er helt sikkert helt perfekt, og jeg er ganske sikker p at alt vil fles litt mer virkelig etterp. Vi skal faktisk f lov oppleve det strste i verden en gang til, men jeg tror egentlig ingen av oss skjnner det helt enda. Alt er fortsatt ganske uvirkelig selvom magen vokser og noen beveger seg der inne :) Kanskje det gr ordentlig opp for oss i morgen, nr vi fr se minste-gull p skjermen for aller frste gang? <3 

S! Ta en kikk p de siste magebildene HER, og si hva du tror da? Jente, eller gutt? 

 

Ha en kjempefin sndagskveld videre! YNWA :) 

 

STREKKMERKEBONANZA


Hei flotteste du! :)

Jeg har lyst til snakke enda litt mer om strekkmerker jeg. For min egen del? For din del? Jeg vet ikke? Jeg vet egentlig ikke helt hvorfor jeg har lyst til skrive om det heller, jeg bare har det :) Jeg har blitt mye mer komfortabel i min egen kropp med tigerstriper etterhvert som tiden har gtt, men sliter fortsatt dessverre bittelitt med g lettkledd, og n for bare tre uker siden er frste gang jeg har gtt i bikini nogenlunde ok komfy blandt andre mennesker. Nr strekkmerkene kom, s flte jeg at kroppen min var delagt.. Den er jo ikke det, den er bare litt.... strekt! ;) Jeg er nok ikke en av de tffe mammaene som kommer til si at jeg er glad i strekkmerkene mine, for det er jeg ikke.. Kanskje jeg blir det en gang? Men jeg har akseptert de da, og skulle nske jeg s mer "snne som meg" her og der i den store mammaverden p internett og i magasiner :) 

Jeg tror kanskje grunnen til at jeg ville skrive ned et par ord om disse bermte tigerstripene som alle er s fryktelig redd for f, er at det popper opp bilder av gravide overalt n som jeg er gravid igjen. P instagram, p brosjyrer, i babyblader, p reklame osv... Det er tjukke, fine, runde mager overalt! Men ingen med strekkmerker..... Det irriterer meg litt! Er ikke en mage med strekkmerker "pen nok" til pryde forsiden av en brosjyre for gravide, eller reklamere for et produkt rettet mot svangerskap? Jeg synes det er helt latterlig med tanke p at veldig mange faktisk fr strekkmerker i strre eller mindre grad! Kanskje det var derfor jeg fikk sjokk, og ble kjempelei meg nr de begynte dukke opp hos meg sist? Kanskje fordi jeg ikke forventa det? 


Magen min mens jeg gikk med Lucas, og noen mneder etterp.

Hvorfor kan ikke tigermammaer pryde forsider og vise hvordan graviditeten og hormonene kan fre til strekkmerker, og vise at det er helt normalt, ikke noe farlig, og forberede intetanende vordende mdre p at det kan hende det dukker opp noen striper her og der? Istedenfor se mager med strekkmerker innimellom blandt de mange magene uten, leser man heller reklamer som dukker opp p babyforum for oljer og kremer som skal forebygge strekkmerker hos gravide, samtidig som man leser om damer som gjr alle slags tiltak for at de ikke skal dukke opp. S skrur man p tv`n, og hrer Kim Kardashian snakker om at hennes strste frykt i livet er f strekkmerker... Ja, hva skal man si? Kanskje jeg hadde flt meg litt bedre i 2015 nr strekkmerkebonanzaen p magen og hoftene mine ble en realitet, om jeg hadde sett mer av det fra fr, og ikke bare lest og hrt om det i settinger der en er redd for de, eller skal gjre alt for ikke f de? Jeg vet ikke? 


Magen min i dag :)

Jeg var en av de som gjorde et iherdig forsk p unng strekkmerker, og smurte meg inn med skalt forebyggende olje helt fra starten av flere ganger om dagen. Jeg begynte grte nr de frste strekkmerkene dukket opp p tross av at jeg hadde gjort alt "riktig" for at de skulle holde seg unna. Fortvilelsen ble strre, jo flere som kom.. Jeg uttrykte min frustrasjon ovenfor jordmora mi og lot hormonene f fritt spillerom nr jeg grt mine fortvilte trer over kroppen min som var "permanent delagt".. Jordmora mi sa at jeg ikke var den frste som uttrykte en fortvilelse rundt dette med strekkmerker, og nok heller ikke den siste. Hun fortalte meg at det ikke finnes noe man kan gjre.. Slipper man unna strekkmerker, s er ikke det pga oljer og kremer, men for at hormonene i svangerskapet ikke fikk huden til revne. Hun fortalte nemlig at strekkmerker skyldes hormoner, og sprekken starter i det dypeste av hudens tre lag, og ingen oljer eller kremmer nr ned dit. Ergo, drit i alt som heter strekkmerkekremer og oljer, og vis den lange fingeren midt p hnda di, til de som tjener fett med penger p damers "store overfladiske frykt"..

Strekkmerker er ganske vanlig, man dr ikke av det, man lrer seg leve med de, de lysner med tiden, man kan fortsatt vre sexy! Alt handler om selvtilliten din, og hvordan du brer kroppen din. Dette gjelder jo alle uansett, strekkmerker eller ei :) 

Nei, jeg blir nok aldri glad i mine, men selvtilliten vokser litt etter litt. Jeg er en tigermamma, brer stripene mine med stolthet, og blir mer og mer komfortabel i min egen kropp etterhvert som tiden gr :) Men jeg savner se mer strekkmerker alts, jeg gjr det. Jeg fr vel starte med meg selv da, slutte "gjemme" meg! Ja til normalisering av strekkmerker! Kan man si det? ;) Jeg er ganske drittlei av det overfladiske, drittsamfunnet vi lever i, der alt skal vre perfekt! Du er bra nok som du er! Ferdig snakka! <3 

Flg meg p facebook HER.

Hper du har en super dag!

SIPPEGURI P HORMONKJRET


Fy sren. Du veit du er hormonell nr du str og grter, fordi du ser andre foreldre flger de spente frsteklassingene sine til frste skoledag da eller? Sa jeg grter? Jeg mente hylgriner! Hllemne! Ble ikke noe bedre av klikke seg inn p Facebook se alle bildene av venner og bekjente sine barn som har sin frste dag p skolen i dag. Har de virkelig blitt s store alt!? Begynte grine nr jeg tenkte p hvor fort jeg kommer til synes tiden gr med mine egne, nr jeg synes tiden har flydd avgrde med andres barn! Hormoner i kombinasjon med en litt vanskelig barnehagestart er skikkelig drlig kombo, rett og slett!

Det verste er at jeg er mye mer hormonell etter fdsel, enn jeg er under graviditeten. Eller, jeg var iallfall det nr jeg fikk Lucas. S nrtagen, srbar og hormonell gleder jeg meg ikke akkurat til bli igjen :P Da er det bare g p t rundt meg og passe p alt man sier og gjr! Stakkars disse gutta som m dele hus med meg :P Satser p en smoothere overgang denne gang! Hehe ;)

Nei, i dag har det vrt litt vel mye grining synes jeg.. Jeg hadde lyst til begynne grine nr Lucas stod opp fr klokka hadde bikka halv seks, jeg begynte grine nr Thomas var morgengretten, jeg grt nr jeg s frsteklassinger p vei til skolen, jeg grt nr jeg leverte Lucas i barnehagen, jeg grt nr jeg s hvor mye klesvask jeg har, jeg grt av noe p tv, jeg grt av en snap i sta... Nei, jeg grter av ALT i dag tydeligvis...... S mye grining fr klokka tolv p formiddagen, kan ikke vre sunt :P

Men uansett.. Mini og jeg har vrt hos min mor i helgen, og da har blogg blitt prioritert bort til fordel for jobbing og litt tid med familien min. Det regner jeg med det finnes forstelse for fra deg, min snille, gode leser :) Kryss i taket for at arbeidshelgen gikk bra! Bekkenet holdt seg p plass, og jeg slapp g p kne foran sykepleieren "min" og trygle om smertestillende, og det er jammen mer enn jeg noen gang hadde forventa p tampen av svangerskapsuke 18! Er det n jeg skal si "halleluja"? :) Takk gud for at alle svangerskap er forskjellige! 

N er det bare en liten uke igjen til vi skal f se hvem som bor i denne gigantiske magen, og jeg er s spent! Hun ene kollegaen min mente bestemt p at inni den store magen der, der mtte det da vre to! Haha.. Vi fr se om en uke. Mtte denne uka suse avgrde i en helsikkes fart!

Nei, n skal jeg se grine meg ferdig, og prve og f vrt litt effektiv i heimen fr lille tornado kommer hjem fra barnehagen <3 

Hper du har hatt en fin helg :)

 

STOLER P JORDMORA


God kveld i stuggu :)

S har man vrt p frste time hos jordmor, og endelig har jeg ftt bekreftet at det i det minste er noen som lever inni der. Hurra, det er ikke innbilt svangerskap! :) Like magisk som frste gang f hre hjertelyden til babyen! Det synes jeg er veldig spesielt, og for meg som ikke har kjent bevegelser enda, og ikke vrt p noen ultralyd, s er jo dette frste livstegn <3 

Jeg ytret min bittelille bekymring over den store magen til jordmora mi, og sa forsiktig at jeg lurte litt p om det kunne vre to inni der... Jeg hadde samme jordmor nr jeg gikk med Lucas, og hun husket hvor stor jeg ble med han og var enig nr jeg sa at jeg kunne minnes vre like stor som jeg er n, nr jeg nrmet meg uke 30 med kommende storebror. Hun flira litt av meg, men sa at jeg var ikke den frste annengangsfdende som hadde sagt dette til henne og vrt smbekymra. Etter ha kjent p magen og hrt etter hjertelyd, sa hun at hun trodde nok det bare var n inni magehula. Det var den bekreftelsen jeg trengte :P Hun sa hun trodde det var n, s jeg velger stole p min flotte jordmor! Hun skal nok f hre det, om ultralyden viser noe annet ;)

Guri, s spent jeg er p den ultralyden! Jeg tror nok innerst inne det bare er n mageboer, men er det en han eller en hun? Jeg er s spent! Jeg har drmt s mange ganger fr jeg ble gravid at jeg fdte ei jente, s jeg har liksom vrt bombesikker p det. Jeg har ogs litt typisk "jentemage" synes jeg, med litt ekstra ta i p hoftene og at jeg genrelt er strre i kroppen p en mte. Men det skal ogs sies at jeg hadde jo litt ekstra fra fr denne gangen da, s det er neimen ikke s godt si om disse lovehandlesene er grunnet graviditet eller latskap... :P  Men ja, jeg har vrt bombesikker p jente, men s hadde babyen akkurat samme hjerterytme som Lucas hadde, og da ble jeg brtt usikker da.. De sier jo det er forskjell p jente og gutt der ogs. Jeg veit ikke jeg alts.. Kan det ikke bare bli 28 august snart daaaaa? :P #UTLMODIG 

Lurer forresten litt p om jeg skal begynne med snn uke til uke oppdatering igjen, som jeg gjrde sist? Er det noen interesse for det? :)

nsker deg en super kveld :)

DOBBEL LYKKE??


Okay, jeg m bare f ut en liten bekymring jeg har! Eller, kan jeg kalle det en bekymring? Nei, det blir feil! Dobbel glede, men dobbelt s mye jobb ogs, og jeg som synes det har vrt slitsomt med n! Haha.. Jeg vet ikke om det er to stykker inni denne enorme kula, men jeg begynner f serist noia for at jeg ikke har vrt p noe tidlig ultralyd denne gangen, for serist... Jeg er svr allerede n! Jeg er straks 17 uker p vei, og jeg tror ikke jeg overdriver om jeg sier at magen n er p strrelse som rundt da jeg var i uke 29-30 med Lucas. Rart jeg har mine tanker om at det er mer enn n inni der eller?

Jeg slenger med en snap jeg sendte tidligere i uka, bare s dere fr se litt hva jeg mener! (Ja, tante. Jeg har snikfotografert meg selv p badet ditt)

Jeg husker alle synes jeg var s svr med Lucas, og gud veit hvor mange som spurte meg om jeg var helt sikker p det bare var en inni der, eller som spurte om jeg ikke snart hadde tenkt til fde, nr jeg enda hadde tre mneder igjen til termin :P For ja, jeg var svr, s hvordan skal det ende denne gangen da, nr jeg er s stor allerede n? Lille meg p 159 cm, kommer jo bare til vre en eneste stor mage tilslutt :P 

Jeg har jo hrt at man ofte fr fortere mage med nummer to, men jeg synes allikevel dette er litt vel mye mage til mine beskjedne 16+4 graviduker. Kan noen flerbarnsmdre gi meg noen beroligende ord her? Jeg synes nemlig det er en halv evighet til den ultralydtimen min mandag 28 august..... 

Jaja, uansett om det er en, to eller tre inni der, s er de uansett hjertelig velkomne! 

Flg meg p Facebook HER :)

P TJUKKA IGJEN


Hei hei, god helg og skl til deg som kan det :)

Jeg titter bare innom en liten tur denne lrdagskvelden for spre litt kjrleik og gode nyheter. Jeg har s uendelig mye p hjertet rundt dette temaet, og kommer til lufte tanker, bekymringer og alle sm og store gleder med dere etterhvert som tiden gr. For, neida jeg har ikke bare spist mye god mat og drukket mye godt l i sommer. Grunnen til at alle klrne mine er for sm, er at vi i januar skal bli en familie p seks! (Her er de to pelsbarna inkludert selvflgelig) ;) Lucas skal bli storebror, og vi gleder oss uendelig masse! <3

Jeg ble like overrasket denne gangen som frste gang tissepinnen viste to streker, men denne gangen stod alle negative tanker om svangerskap og fdsel allerede banka p dra, ettersom begge deler var forferdelig tft for meg sist. Jeg var en god blanding av kjempeglad og livredd! Jeg er evig takknemlig, men ber til hyere makter om at jeg skal f lov oppleve et fint svangerskap og f en god fdselsopplevelse denne gangen. Ingen svangerskap er like sier de, og so far, so good! Det er et godt tegn :) Positive tanker! 

Hper jeg ogs kan f lov sveve p den rosa preggers-skya der alt er s fint og fantastisk! Uansett hvordan svangerskapet og fdselen blir, s vet jeg at sluttresultatet uansett blir helt fantastisk! Enda en liten solstrle dele hverdagen med, enda et lite kntt som skal kalle meg mamma, og enda en dele massevis av kjrlighet med! Vi gleder oss <3 

Uansett, s ville jeg bare spre det gode budskap, og dele litt kort om noen f tanker rundt det :) Jeg gleder meg til fortelle mer, er klar for bli enda litt tjukkere og f masse nye strekkmerker, men krysser fingre og tr for at hormonella aka. Henriette ( anbefaler deg p det sterkeste lese HER) og alle andre forferdelige invalidiserende svangerskapsplager holder seg langt unna ;)

Hper du har en fin-fin helg uansett om du har hla i taket og roper bnski, eller om du sitter med stor mage og skler med en Munkholm :)

 

Strekkmerker del.2!



Ja.. S var det disse strekkmerkene da! Dere husker kanskje jeg ble ganske s irritert og lei meg nr de s vidt begynte dukke opp i svangerskapsuke 32? (Les innlegg her.) Jeg var som nevnt tidligere ganske langt nede i kjelleren under svangerskapet, og jeg hadde nok en ganske voldsom reaksjon p hele greia. Jeg visste jo at strekkmerker har en tendens til dukke opp under svangerskap, men jeg smurte meg godt med kremer og olje helt fra frste trimester i god tro om at dette mest sannsynlig ville holde strekkmerker unna. For det er jo det inntrykket vi fr gjennom reklame og media, sant?!

Jeg skrev dette innlegget, noe forbanna etter ha vrt bde hos lege og jordmor som begge uttrykte sin oppgitthet over enda en ung jente som ble grundig lurt. Begge kunne fortelle meg at strekkmerker dukker opp pga hormoner, og ingen kremer eller oljer i verden kan gjre huden s elastisk at den ikke revner. Huden er bygget opp av tre lag. Strekkmerker starter i det dypeste hudlaget, og ingen krem eller olje klarer trenge helt ned dit. S vet du det! Noen er heldige og slipper unna, men de aller fleste fr faktisk strekkmerker i strre eller mindre grad.


Jeg skrev jo i det ene innlegget at jeg hpet de hverken skulle bli flere eller strre, men at jeg lovet dere vise utviklingen. Vel... Jeg fikk bde mange fler og dype strekkmerker. N tte mneder etter fdsel, ser magen min ut som et skrukketroll spesielt om jeg strammer magemusklene. Jeg grt faktisk mye fordi jeg var oppriktig lei meg, og jeg var redd jeg aldri kom til ville g i bikini igjen. Magen min har brukt lang tid p trekke seg tilbake, og jeg har fortsatt litt ls hud og slapp muskulatur, MEN jeg ser tusen ganger bedre ut n enn for bare et par mneder siden, og selvtilliten kommer snikende tilbake litt etter litt. 

Jeg skal ikke lyve! Jeg har vrt skikkelig lei meg pga strekkmerkene. Det har vrt tft i etterkant av fdselen ogs. Den slappe huden kan jeg bli kvitt p et vis, men strekkmerkene visste jeg at jeg bare mtte lre meg leve med. Jeg unngikk kle av meg i sommer, jeg gjemte meg for Thomas fordi jeg ville ikke at han skulle se meg med all den slappe huden og alle merkene, jeg unngikk se meg selv i speilet. Som sagt, s hadde jeg en voldsom reaksjon p hele greia. Men i den "perfekte" verden vi lever i, s ser vi jo sjeldent eller aldri kvinner som ser snn ut selvom dette er mer mot hva som er vanlig for de fleste. Er det egentlig s rart jeg ble tatt p senga, og flte meg fl? 

Mamma sa det s fint "Ja ja, men da slipper du vre redd for f strekkmerker neste gang da. N er de jo der." Jeg m le litt, for der og da ble jeg skikkelig sur, men det er jo helt sant! ;) 

For vet dere hva? Strekkmerker er piece of cake! Faktisk! Jeg skulle s inderlig nske jeg visste at jeg kom til se snn p det for bare et par mneder siden. Sakte men sikkert s blekner de. Nei, de forsvinner ikke, men de blir mindre synlige. Det er store skk inn i huden min, den har jo tross alt revnet, men jeg er p god vei til komme til det punktet der jeg ikke bryr meg. 

Kroppen min har gjort en formidabel jobb, og jeg er veldig fascinert over hvor mye huden min strakk seg, og hvordan den sakte men sikkert trekker seg tilbake. Jeg har fortsatt en vei g hva gjelder vre komfortabel i egen kropp, men jeg er p god vei. Jeg tror ikke jeg kommer til unng g i bikini neste sommer :) 

Som jeg lovet dere for mange mneder siden, her er noen bilder fra de s vidt startet i svangerskapsuke 33 og helt til slutten i svangerskapsuke 39:











Hvorfor jeg  legger ut dette? Fordi jeg fler at jeg sjeldent ser at noen viser denne siden ved et svangerskap, og forteller om flelsene sine rundt det. Jeg er ikke redd for vre rlig om mine flelser rundt hvordan kroppen min ble seende ut, og jeg sier nok en gang at det er vel ingen som roper "hurra!" nr de oppdager sitt frste strekkmerke? Poenget er at merkene er der, det kommer de alltid til vre og man lrer seg leve med de, faktisk s lrer man seg ikke bry seg s mye om de :) De fleste fr strekkmerker, noen fler og noen mindre enn meg, men her er jeg, snn s jeg ut, og dette er en helt naturlig del av en graviditet. 

Fordi jeg sakte men sikkert gjenvinner selvsikkerhet, og blir mer og mer komfortabel i min egen kropp igjen, tenkte jeg ogs vise dere hvordan jeg ser ut n tte mneder etter fdsel. Dette er en del av en prosess jeg gjennomgr. For to mneder siden s orket jeg ikke se meg selv i speilet, mens n s bryr jeg meg ikke s mye. Jeg er heller fascinert over hva kroppen er istand til, og bruker det heller til noe positivt. Om dette er positivt for ett menneske lese, s har jeg oppndd det jeg ville :) Vr glad i kroppen din, den er faktisk helt awesome, for den kan lage sm mennesker! 


I skikkelig fotballfrue- (n ogs mammatilmichelle-) stil 4 dager etter fdsel.


Ca. 6 mneder etter fdsel






De tre siste bildene er fra her om dagen, 8 mneder etter fdsel.

Seeee s mye bedre det ser ut! :D


Jeg hper dere er snille mot meg i kommentarfeltet n, men her er jeg, snn s jeg ut, snn ser jeg ut, og jeg er glad jeg kan f lov dele det med dere.

Ha en fin sndag <3 

 

Dette her kommer til bli mange innlegg....


God kveld i stua :)

Endelig har jeg ftt tid til skrive litt igjen! Livet med smbarn kan vre ganske hektisk noen ganger gitt! 

Dette innlegget er egentlig kun en innholdsfortegnelse i en bok p strrelse med en murstein om mine siste uker som gravid. Dette er da alts temaer jeg vil skrive mer om i tiden fremover. Bekkenlsning, svangerskapsdiabetes, svangerskapsdepresjon, smerteproblematikk, isolasjon, immobilitet +++ Gled/gru dere! Alt ettersom....


Bekkenlsningen srget for svnlse netter, mange trer, isolering, krykker, og ved et par anledninger rullestol. Nr jeg ser tilbake ser jeg jo at jeg var fryktelig deprimert. Jeg husker s godt en natt jeg ikke fikk sove. Jeg hadde s sterke smerter for ente gang, trene rant og Thomas prvde s godt han kunne hjelpe meg ved bre meg inn i dusjen og spyle varmt vann der smertene var lokalisert. Jeg var livredd for at jeg ikke skulle bli glad i Lucas. Livredd for at jeg skulle forbinde snnen min med kun smerter. Heldigvis ble det ikke snn, men bekymringen der og da var reele. 


Det var en merkelig blanding av dype bekymringer og store gleder hele veien. Jeg ble gladere og gladere for hver uke som gikk, og da jeg kunne telle ned uker og etterhvert dager til termindato var det nesten s jeg fikk en ny giv. Da hodet festa seg i bekkenet rundt svangerskapsuke 37 hjalp det p bekkenplagene mine ogs, og de to siste ukene av graviditeten var de to beste selvom jeg var stor som en hval og utrolig sliten. 


Jeg fikk forresten ogs svangerskapsdiabetes! Lucky me! Jeg fikk utslag p sukker i urinen rett fr jul, og mtte ta en glukosebelastningstest i dagene mellom jul og nyttr. Resultatet skulle jeg f over nyttr. P selveste bursdagen min ringer jordmor og forteller meg at jeg l for hyt i blodsukker, og mtte gjre om kostholdet mitt. I forbindelse med jobben min kan jeg heldigvis ganske mye om diabetes, s jeg visste godt hvilke endringer jeg mtte gjre. Men som jeg sa til jordmora, "Kunne du ikke venta med ringe til i morgen da!?" Gratulerer med dagen, du kan ikke spise kake liksom...... Yey.... 


I forbindelse med diabetesen var jeg til et par ekstra kontroller for estimere vekta til Lucas, da babyene kan legge p seg mye mer p slutten enn normalt. Hvis han ikke kom fr termindato mtte jeg inn p kontroll p sykehuset samme dag for ny estimering. Hvis han da var ganske stor, ville de sette meg igang uansett. Dette slapp jeg da han kom en uke fr termin og veide 4160 gram <3 Stor og fin gutt!

  
Svangerskapsuke 35 og 36.

 
Svangerskapsuke 38 og 39.

Jeg koste meg med spark og bevegelser i magen, og akkurat den delen der er nok noe jeg vil se tilbake p og savne, men dessverre s hadde jeg en s fryktelig drlig erfaring med det g gravid, at bare tanken p gjre det igjen skremmer livskiten ut av meg. Heldigvis er alle svangerskap forskjellige, og med tanke p at jeg veldig gjerne nsker meg flere barn er det en stor trst. 

Ja, det var smerter fra helvete i nesten 25 uker, dype strekkmerker, 25 kilo opp, diabetes, og en fdsel som varte over fire dgn. Magen min ser ut som et skrukketroll, og jeg har enda 12 kg g ned fr jeg ligger der jeg l i vekt fr graviditeten.Selvtilliten min fikk seg en real knekk.. Men vet du hva? Det spiller ingen rolle, og snn helt dnn serist, s hadde jeg gjort det igjen tusen ganger. Premien som venter er verdt alle smerter i hele verden! 

Gud, s heldig jeg er som har ftt lov bre frem et liv. Livet til min friske, herlige, gode lille gutt!

Dette er overflaten av alt, men jeg har som skrevet verst i innlegget store planer om g dypere inn i hvert tema fremover. 

Hvis dere har noen sprsml rundt noe av dette, s still de gjerne i kommentarfeltet, s skal jeg svare s godt jeg kan. 

Ha en fortsatt fin kveld :)
 

 

Strekkmerker!


Hei. Jeg heter Helene, og jeg har strekkmerker! Vil du se de? Jeg tenkte nemlig jeg skulle trykke de opp i trynet ditt i dag......

Jeg trodde aldri i verden jeg skulle takke Kim Kardashian for noe i hele mitt liv, men i en episode jeg s her om dagen av Keeping up with the Kardashians sa hun noe som gjorde at jeg ble s veldig oppgitt! Ssteren hennes var gravid, og Kim peker p magen hennes og sier "Oh my God! You have a stretch mark! That is like my biggest fear in life!" Jeg begynte le! Tenk at hun som er forbilde for s mange jenter sier at strekkmerker er hennes strste frykt i livet, og det at p til etter at hun har ftt et barn selv og prver bli gravid igjen! Haaallo!? Jeg er ikke hy i hatten i forhold til mine egne strekkmerker, det skal jeg s rlig innrmme, men det finnes grenser. Takket vre Kim Kardashian fikk jeg motivasjon til skrive dette innlegget!

I dag skal jeg vre tff og blottlegge meg for dere alle sammen, og da ikke bare med rlighet i ordform som jeg pleier. Men jeg skal ta dere med p strekkmerkene mine sin utvikling i bildeform. Jeg har jo allerede uke for uke oppdateringer i forhold til graviditeten og babyen, s da kan vi jo like s godt begynne flge strekkmerkenes utvikling fra uke til uke ogs. Eller? 90% av osskvinner elsker jo se andre kvinners "skavanker". Sykt men sant! Hvis vi ikke har de samme "skavankene", s fler vi oss bedre ved se andres, og sliter vi med de samme "skavankene" selv synes vi det er drittft at andre tr vise frem og snakke pent om det. Sant? Oh yes! I dag og i tiden fremover skal jeg vre drittff!

Jeg gidder ikke f dere flotte mdre med masse strekkmerker p nakken fordi jeg legger ut bilder av de f jeg har. Kommentarer som "Det der er jo ingenting!" "Du er heldig som ikke har fler!" "Skjerp deg, det der er ikke noe syte for!" osv, ber jeg om at du holder for deg selv. OK? Poenget med dette er at jeg vil vise frem utviklingen, ikke syte! Jeg ser forskjell p bare en uke! Kanskje jeg ikke fr mer enn jeg har n, eller kanskje det dukker opp fler? Er det ikke lreit at noen tr vise det frem da, og tr vise realiteten?


Jeg har nemlig googlet "Strekkmerker gravid", og alt som kommer opp er hvordan man kan forebygge! Toppbloggere som viser frem fine gravidmager uten strekkmerker mens de viser frem et produkt som skal forebygge, gravidforum der temaet ofte er hva de andre forumbrukerne bruker for forebygge, reklame for oljer og kremer osv. Men det dukket ikke opp et eneste kvinnemenneske som viste seg frem med navn, ansikt, og strekkmerker og sa "Se! Her er tigerstripene mine! De kremene og oljene som liksom skal forebygge, funker ikke!" Det irriterte meg skikkelig, s derfor fr jeg gjre det selv da! :)

Innimellom i mitt googlesk dukket det nemlig opp et par linker til faktaopplysninger om strekkmerker. Ut ifra hva jeg kunne lese, dukket det opp uttalelser fra hudleger som sier at strekkmerker er hormonelt, det er derfor de ogs ofte oppstr hos gutter og jenter i puberteten ogs. Nr jeg tenker meg om s har jeg noen strekkmerker p innsiden av lrene som dukket opp i tenrene. Jeg har aldri vrt overvektig, og jeg slutta vokse nr jeg var tolv r, s de skyldes ikke at huden har strekt seg fordi jeg har blitt hverken bredere eller lengre. Man fr gjre seg opp sin egen mening om akkurat dette, men jeg har prvd oljer og kremer for gi denne forebyggingen et forsk i dette svangerskapet, men sitter allikevel her med strekkmerker... S....
Og by the way! I flge googlesket mitt, s er det visst slik at rundt 90% av alle gravide fr strekkmerker! Serist? Hvor er dere hen a? Jeg tenker da p alle dere som er et kjent fjes, alle dere mammabloggere, alle dere gravidbloggere, alle kjendiser fra A til som har fdt barn! Dere kan da umulig vre blant de 10% som slipper unna alle sammen!?

Jeg kjenner mange damer med strekkmerker. De frreste har behov for vise de frem p internett slik som jeg skal gjre i ukene fremover, men de skjuler de heller ikke. Noen har til og med kommet til det punktet der de sier de er stolt av de. Fy flate dere er tffe, og ikke minst flotte! Jeg er sikker p jeg kommer til det punktet en dag jeg ogs etter at Lucas har kommet til verden. Men helt rlig, akkurat n s hater jeg de f jeg har, og jeg synes ikke det er kult vise de frem! Jeg ser for meg at det er en rimelig normal reaksjon? Det er vel ingen som oppdager sitt frste strekkmerke, og synes det er kult? Er det bare jeg som mener dette og er kjemperar? Jeg tenker at det er vel heller noe man lrer seg leve med, og kanskje ogs til og medikke bryr seg dyten om etter at barnet har kommet? Det er jo rett og slett et bevis p at man har bret frem et liv til verden, og det i seg selv er det fineste som er!

Anyways... Her er de uredigerte bildene av mine strekkmerker som viser forskjellen p syv dager. Bildene er som sagt tatt med en ukes mellomrom fra svangerskapsuke 32 til 33:






Snn! Der er de! Jeg er ikke s hy i hatten her jeg sitter og er i ferd med publisere dette innlegget, s som sagt spar dere for kommentarer som fr meg til fle meg dum! Jeg vet at det hrer med (iallfall for 90% av oss), jeg vet at jeg ikke har mange, jeg vet at jeg forhpentligvis ikke kommer til bry meg om de nr Lucas kommer til verden. Ok? Jeg er gravid for frste gang, kroppen min har endret seg enormt p kort tid, og jeg har lov til synes at det ikke er s moro f strekkmerker. Men her er de, snn er det bare, jeg m bare akseptere de, lre meg leve med de, og i motsetning til Kim Kardashian er dette LANGT ifra min strste frykt i livet! Jeger stolt av at jeg tr vise dere realiteten, og jeg hper du som leser forstr poenget mitt med legge ut dette. :)

PS:Jeg s at godeste Kim Kardashian fikk sitt andre barn bare for noen dager siden. Jeg hper hun fikk masse strekkmerker under graviditeten!

Hvis du selv har vist frem strekkmerkene dine i sosiale medier, eller kjenner til andre som har gjort det, s legg gjerne igjen en link i kommentarfeltet :)

Staheten lenge leve....



Hei! Ja, jeg lever :)

Har du noen gang gang prvd starte en bil med flatt batteri? Det funker drlig uten hjelpemidler, sant? Jeg har hatt flatt batteri de siste dagene. Jeg har rett og slett vrt helt utlada med noen raptuser innimellom. I dag er frste dagen p ihvertfall en uke jeg fler meg snn nogen lunde opplagt, og det er deilig!

Det er liksom ikke s veldig interessant lese om ho derre som ligger rett ut p sofaen eller i senga, som bare blir strre og strre, og fr fler og fler strekkmerker mens hun sover og ruger p en liten skatt i magen, eller? Haha... Det er tanken jeg har hatt, derfor har jeg heller ikke blogga noe disse dagene. Men etter ha tenkt p dette bde en og to ganger, s er det jo kanskje akkurat disse dagene jeg br skrive? Som jeg har sagt s mange ganger, s er ikke graviditeten en dans p roser for min del, og det kan vre greit skrive litt om det!

Snn som nr jeg her om dagen var s sint at jeg freste til alt og alle, og insisterte p at jeg skulle dra p butikken alene, mens Thomas stod fortvila og prvde minne meg p at jeg skal vre i ro, at jeg skal vre forsiktig med bilkjring, osv.. Alt legen har sagt, som jeg egentlig vet s godt! Men jeg er et stabeist, og jeg har s og si vrt isolert i denne leiligheten i snart 17 uker, s jeg var ikke langt ifra klikke fullstendig. Hormontrolla fly veggemellom her! Jeg mtte ut av huset! Thomas tilby seg at vi kunne kjre en tur, dra p besk til noen, at han kunne reise bort noen timer om jeg ville vre alene... Men neida! Jeg skulle ut, og jeg skulle ut alene!

Enden p visa var at jeg tok bilnklene ut av henda til Thomas samtidig som jeg fresa litt, vagga meg ned trappa og ut i bilen, satte Gunsn roses p full guffe, og kjrte til matbutikken i nabokommunen mens jeg fikk ut litt frustrasjon ved synge til Night Train med krkestemmen min for full hals. Det var helt nydelig! Akkurat det jeg trengte! Jeg ruslet rundt p matbutikken mye lenger enn jeg egentlig trengte, bare fordi det var s deilig komme seg ut litt.

Det skal vre sagt at jeg etter hvert fikk en del vonde kynnere, og samtidig litt veldig drlig samvittighet ovenfor Thomas som insisterte p vre med meg nettopp i tilfelle dette skulle skje. Jeg fikk rasket med meg noe god mat, og yndlingslen til Thomas, fr jeg fikk vagget meg ut i bilen igjen med x-antall pauser pga vondter. Anlegget stod ikke p full guffe p vei hjem for si det snn, og jeg angret kanskje litt p at jeg kjrte helt til nabokommunen for handle, nr vi har matbutikk to minutter unna her vi bor..

Jeg kom meg iallfall hjem til slutt, og Thomas kom ut for mte meg. Jeg kavet meg ut av bilen. Der stod jeg med halen mellom bena, len til far i hnda, blafret med bambivippene, klistret p et skjevt smil, og ba om unnskyldning mens jeg fortalte om den gode maten jeg hadde kjpt. "Jeg m bare legge meg ned en stund fr jeg lager den, fordi at ehhhh, jeg har litt snne kynnere skjnner du.. Og de er ganske vonde..." Heldigvis s vet Thomas bedre enn si "I told you so!"

Staheten lenge leve, dere!

Det her blir mye flelser p en gang!


Vi er som to hormonelle tenringer i dag. Jeg og min kjre alts. Vi har vrt helt fullstendig utlada begge to etter sykehusoppholdet. Vi har sovet og spist om hverandre, og er s takknemlige for vre hjemme igjen med baby trygt i magen.

I dag er en dag vi har sett frem til helt siden ordinr ultralyd i uke 18!Vi vrt p Spesialistsenteret for kvinner i Jessheim, og sett p den utrolig vakre gutten vr i 3D! Vi var jo litt smnervse her for at timen i dag mtte avbestilles fordi vi skulle f se han "live" mye fr tiden istedet, men gudsjelov s bor han fortsatt inne i magehuset, og gjr seg klar for mte verden.


To veldig spente kommende foreldre p venterommet!

Jeg kjenner jeg egentlig er ganske mlls om dagen. Jeg har ikke s mye si om noe som helst til noen egentlig. Jeg gr inne i min egen lille boble sammen med Thomas, og vi bare venter. Venter p f mte skatten i magen. Venter p at livet skal starte. N fles det som om livet str p pause egentlig, og jeg er sliten. Sliten av vre ute av stand til bevege meg uten sterke smerter, og sliten av vre redd for at fdselen skal starte for tidlig. Jeg er lei av ikke kunne gjre noe som helst for sekstende uka p rad, og jeg lengter bare etter kunne leve igjen sammen med familien min. Jeg skal ikke klage! Jeg hper ikke du som leser oppfatter det snn. Jeg venter barn med en fantastisk mann, og babyen min er frisk. Det er det viktigste i hele verden, men jeg er sliten. I dag var en enorm opptur, og vi har smilt fra re til re mens gledestrene har spruta. Enda en bekreftelse p at alt ser bra ut, og f se ansiktet hans for frste gang var akkurat det vi trengte <3

I dag var det litt som om en stor mur brast nr vi fikk se ansiktet ditt for aller frste gang, blla mi! Herregud s pen du er, og herregud s stolte vi er! Mamma og pappa har ikke gjort annet enn se p bildene av deg, og videoen der du sutter p tommelen din mens trene spruter. Vi gleder oss s enormt masse til f hilse p deg, og bli kjent med deg! Vi elsker deg s hyt Lucas! Ut ifra reaksjonen til de emosjonelle foreldrene dine i dag, s tror jeg du br stlsette deg for tidenes grinekor og treelv nr du kommer, for vi klarer ikke stoppe grte i dag. Du er perfekt vennen min, og vi lengter s etter deg!

Herlighet for en fantastisk opplevelse! Tenk at Thomas og jeg har laget noe s vakkert, og helt perfekt! Tenk at den pene lille gutten vi s sutte p tommelen p skjermen, faktisk bor inne i magen min! Det er snn det lille bllefret ser ut! Det er helt vilt! Jeg klarer ikke slutte grte i dag! Det hjelper heller ikke at min fantastiske mann legger ut en video han har laget av bilder av oss to sammen, og bildene fra ultralyden i dag med denne teksten p facebook:

"Kjre Lucas og Helene. Jeg er s stolt, at jeg vet nesten ikke hvor jeg skal gjre av meg. I dag har vi ftt sett ansiktet ditt for frste gang, Lucas. Og du er den peneste lille gutten jeg noensinne har sett! Hvordan jeg kan elske en person jeg ikke har mtt s mye, er rart, men ogs godt. Hper du har bestemt deg for holde deg inne i magen frem til termin n! Vet du har oppmerksomhetsbehovet og tlmodigheten til pappan din men det er best for deg om du blir inne til du er "ferdig". Og min kjre Helene, som jeg skal f lov oppdra denne fantastiske gutten med. Jeg vet med sikkerhet at jeg har mtt min sjelevenn i deg. Jeg hper det vi to har, varer livet ut. Og at Lucas skal f like perfekte ssken som han. Jeg har det s utrolig godt med deg/dere. Og det nrmer seg tiden hvor vi skal f hilse p Lucas p rntlig. Jeg gleder meg! Til slutt vil jeg si at jeg lagde en liten snutt her, med gledestrer i ynene. Neppe mitt beste arbeid, men det er laget med kjrlighet. Og det er viktigst! Jeg elsker deg Helene min <3 Og jeg elsker deg Lucas! Gleder meg til starte familie med dere to :) Hjerte hjerte hjerte fra Thomas."

Alts, snn helt serist.... Jeg har vunnet i lotto! Ingen er rikere enn meg! Jeg er s takknemlig for f dele livet mitt, og vente barn med denne mannen. Dette er voldsomt klissete, men gud s deilig! Jeg elsker deg hyere enn hyest Thomas! <3


Se den vakre lille skapningen som bor i magehuset mitt da! Er det rart vi er stolte? Jeg er 30+3 i dag, og lille bllefret er ca. 37 cm. lang og veier rett i underkant av 1,6 kg. Helt perfekt <3 Tenk at det gr an vre s forelska i et lite menneske man ikke har mtt.



Ikke bruk doktor Google, ring heller jordmor!!



Jeg tror kanskje jeg startet p dette blogginnlegget ti ganger i gr, men s enten var jeg ikke fornyd, eller s holdt jeg p sovne. Jeg fikk streng beskjed av min bedre halvdel legge fra meg Macen, og g legge meg i senga da han s hvor sliten jeg var. Jeg gjorde som han sa, og der ble jeg i hele gr! Jeg trengte sove ut, og slappe av etter noen tffe dager. Er det n ting jeg trenger akkurat n, s er det ro.

Det er s utrolig deilig kunne fortelle at vi har ftt lov reise hjem! Hjem, kjre hjem! Borte bra, men hjemme best osv! Hjem til senga vr, puta mi, og best av alt, hjem til pusekattene vre <3

Jeg har litt lyst til skrive litt om hele denne skremmende opplevelsen fra dag til dag fordi jeg vet at det er mange gravide som leser bloggen min, og jeg tror det kan vre viktig dele min historie. Om det kan hjelpe n annen gravid med lettere ta kontakt med fdeavdelingen, s er det verdt det! Her vil det bli noe gjentagelse for dere som har lest bloggen min igjennom helgen, men det fr dere tle. Om du ikke orker lese igjennom alt sammen, s f for guds skyld med deg det som str helt nederst i dette innlegget iallfall, for det er det aller viktigste!

Onsdag:

Natt til torsdag vknet jeg i 2-3 tiden av det som kjentes ut som voldsomme menssmerter nederst i magen p venstre side. Etter ha pustet meg igjennom smertene som varte i ett minutt eller to, gikk det over til kjennes mer ut som litt ubehagelige mensmurringer. Det var veldig ubehagelig, men ikke vondt. Jeg brukte endel timer p f sove igjen, men klarte det til slutt.

Torsdag:

En helt vanlig torsdag, sett bort ifra noe banning og svarting for prve f foreldrepermisjonskabalen til g opp. Jeg var hos manuellterapeuten p dagen, og hadde ikke slitt noe mer med smerter eller ubehag. P kvelden fikk jeg plutselig et snt tak i magen igjen. Dette vonde som minnet om kraftige menssmerter. Jeg vil tippe det varte i kanskje ett minutt fr det ga seg. Nr det var over, s hadde jeg absolutt ingen ubehag. Jeg tenkte derfor ikke noe mer over det. Sent p kvelden l Thomas og jeg i senga. Jeg viste han magen min og sa at det ikke var vanskelig se hvor Lucas l, for det stakk s veldig opp p hyre side for navelen min. "Oi, se!" sa jeg flere ganger over tid fordi det kjentes ut som om han spente i fra med hele kroppen inni der, og magen stod spisst opp som et fjell.

Det stjal oppmerksomheten min, og jeg ventet p at hele magen skulle bevege seg som en kjempeblge. Den bevegelsen jeg venta p kom aldri, men fortsatte spenne seg n ganske hyppig. Plutselig ringte den en bjelle! Dette mtte jo vre kynnere, og de var da ganske regelmessige!? Jeg hadde ftt beskjed av jordmor ta kontakt med fden om jeg hadde regelmessige kynnere, s vi begynte ta tiden. Kynnerne kom regelmessig ja, ca. med 2 min. mellomrom, og de varte i mellom 35-60 sekunder.

Thomas insisterte p at jeg skulle ringe fden og prate med de, men som kvinnfolk flest er jeg redd for vre til bry. "Det er dumt forstyrre de, om det ikke er noe spesielt da... Jeg tar tiden litt til!" sa jeg. Etter en stund begynte det gjre vondt, og jeg sleit med si hele setninger. Thomas fant nummeret til fden, og ringte selvom jeg til og med da, sa at vi skulle vente litt.

Thomas forklarer situasjonen til jordmor, og jeg fr helt angst nr jeg hrer ordet "ambulanse" blir nevnt. "H?! Nei, det er jo ikke s ille!" sa jeg hyt, og jordmor ba om f prate med meg. Jordmor forteller i telefonen at hun ut ifra den informasjonen hun har ftt nsker sende ambulanse fordi det kan tyde p at det jeg opplever er rier, og med tanke p at jeg ikke er lenger p vei i svangerskapet enn 29+3 kan de ikke ta noen sjanser. Etter den forklaringen godtar jeg selvflgelig dette, men jeg gikk inn i en eller annen rar boble, det samme gjorde Thomas. Han fly rundt og kastet det frste han fant ned i en bag, mens jeg var mer opptatt av rydde litt og re opp senga.

Turen med ambulansen var alt annet enn morsom. Thomas var livredd for at jeg skulle fde p veien, og ambulansepersonalet var opptatt av at jeg skulle si ifra hver gang smerten kom, og nr den ga seg. Jeg fikk ogs beskjed om at hvis det kjentes ut som om jeg tissa p meg, s skulle jeg si ifra med en gang, for da kom de til kjre meg direkte til Ullevl. Dette slapp vi heldigvis.

Trygt fremme p Kalnes sykehus blir vi tatt imot av jordmor og lege. Jeg blir hjulpet over i en stol, og m kle av meg nedentil. De tar en vaginal ultralyd for se om livmorhalsen min er pvirket av det de kalte premature rier. Det var den heldigvis ikke. Jeg fikk beskjed om ligge helt i ro, og fikk p meg noen apparater som mler hjerterytmen til babyen, og registrerer sammentrekninger i livmoren. Hjerterytmen var kjempefin, men sammentrekningene var hyppige. Jeg fikk en pille som skulle hjelpe livmoren slappe av, men etter en time hadde den ikke hatt noe srlig effekt. De var redd fdselen var igang altfor tidlig, og jeg fikk beskjed om at jeg kom til bli lagt inn, og at jeg ville f medisin for forske stoppe riene intravenst.

Klokken 01:30 p natta fikk vi rom p fden, og jeg ble koblet opp til drypp. Dette dryppet fikk jeg beskjed om at jeg mtte ha i 16 timer, og at jeg skulle gi beskjed med en gang om livmora ikke roet seg eller ble verre. Jeg hadde ftt smertestillende og sovetablett, og var rimelig utslitt nr jordmor kommer inn med lungemodningsspryte klokken 02:00. Jeg ble forklart at de ville sette denne i tilfelle de ikke klarte stoppe riene, for hjelpe Lucas sine lunger med puste om han skulle komme til verden for tidlig. Drsken, den spryta er vond forresten! Mtte le litt av meg selv der jeg klaget p en vond spryte, mens jeg l p en fdestue omgitt av fdende kvinner!

Takene som kom ca. hvert 2. min. roet seg utover natta, og ble mlt til ta tak ca. hver 2 time. Det ble lite svn p bde meg, og Thomas, men det var godt at livmora mi responderte p medisinen.

Fredag:

Jeg fikk beskjed om vre litt i aktivitet, og ikke bare ligge i senga helt frem til vi s at dette fremprovoserte rier. Da fikk jeg beskjed om holde senga, og kun bevege meg ut av den om jeg mtte p do. Vi fortsatte registrere rier, og de ble bare mer og mer uregelmessige. Jeg fikk en spryte med blodfortynnende medisin fordi jeg mtte holde meg helt i ro. Klokken 21:30 skulle jeg kobles av dryppet, men siden riene enda ikke hadde gitt seg helt, ville de at jeg skulle g enda lenger p den, og at jeg kom til f enda en dose med lungemodningsspryte klokken 02:00 p natta. Dette var ogs dagen da vi fikk tilbud om snakke med intensivsykepleier fra nyfdtintensiven. Det kan du lese om her.

Lrdag:

Jeg ble koblet av dryppet p morgenen etter 26,5 time. Fortsatt sengearrest hele dagen og ny dose med blodfortynnende. Sengearresten var rett og slett for at lungemodningssprytene skulle oppn full effekt fr jeg evt. fremprovoserte rier igjen. Dette er 48 timer etter frste spryte er gitt. Lucas hadde vrt veldig rolig den dagen, og det var ikke fr han viste godt med livstegn rundt kl. 02:00 at jeg slutta grte, og en endelig fikk sove.

Sndag:

P morgenen fikk jeg enda en vaginal ultralyd for se hvordan det stod til med livmorhalsen igjen. Den var fortsatt bra, s jeg fikk derfor beskjed om vre mer i aktivitet. G litt i gangene, ta meg en tur i kiosken, ta meg en dusj osv. Kjempedeilig! Les mer her.Utover dagen ble jeg nok en gang urolig for Lucas, fordi jeg hadde kjent s lite liv i forhold til vanlig. Jordmor lyttet til han, og det hrtes bra ut, men hun sa at det var s rolig p fden den dagen, og at hvis vi ville s kunne hun ta oss med p en ekstra ultralyd bare for se. Det ville vi jo selvflgelig! Vi fikk se p lillegutt i magen i rundt 30 min. Han l og vinket inne i magen, og vi s tydelig at han hadde ftt yevipper og hr p hodet! Det var s spesielt se hvor stor han har blitt, og hvor stor forskjell det er fra vi var p ordinr ultralyd i uke 18. Alle mlene hans er helt perfekte, og alt er bare bra med han. Han veier rundt 1400 gram n, og ut ifra de mlene som ble gjort, vil han veie rundt 3700 gram ved fdselen om han har tid til vente til uke 40! Det mlet skal man ta med en stor klype salt, men det blir spennende se! Vi takket jordmor sikkert tusen ganger for ultralyden fr hun gikk ut av vakt. Hun syntes det bare var hyggelig kunne gjre det for oss. Fantastiske jordmdre p Kalnes!

Mandag:

Ny vaginal ultralyd, og alt fortsatt bra! Hurra! Vi fikk endelig lov reise hjem! De sa at de ikke med hundre prosent sikkerhet kunne si om sammentrekningene jeg kom inn med var premature rier, eller om det var kraftige kynnere. Men de smertene jeg stadig opplever n, men som ikke er regelmessige er kraftige kynnere. Selvom livmorhalsen ikke er blitt pvirket n, fikk jeg streng beskjed om at jeg mtte ta kontakt med en gang jeg opplevde noe lignende igjen. "Vi vet ikke om det var premature rier, og en fdsel vi klarte stoppe, eller om det var kraftige kynnere. Man vet aldri, og om det skjer igjen s kan det hende han kommer. S ring!"

Summa summarum:

Jeg m ta det med ro fremover, og tenke p lillegull i magen. Jeg driter i alt som har med jul gjre, og alt som burde gjres og ordnes, s lenge gutten min har det bra inne i magen til han er klar for mte verden.

I mitt tilfelle var dette det jeg fikk beskjed om:

  • Alltid ta kontakt om du merker noe utenom normalen. F.eks. mindre liv i magen enn normalt, smerter, bldninger osv.
  • Alltid ring om du bekymrer deg for noe fremfor stresse deg opp ved tenke eller google. Det er ikke sikkert det er noe farlig. Ring og snakk med oss, vi vet! Og hvis vi ikke vet, s fr du beskjed om komme, snn at vi kan underske deg!
  • Ta kontakt med fden ved kynnere som er regelmessige eller hvis de ikke gir seg etter ha slappet av i 30 min.
  • Sliter du med kynnere, sIKKEstryk/kos med magen da dette fremprovoserer det!

Alle jordmdrene jeg har prata med ilpet av disse dagene har en felles beskjed:Ring oss om det er noe du er usikker p! Mye heller en gang for mye enn en gang for lite! De sa ogs at de dessverre noen ganger opplever ha en kjempestressende vakt, og at de dessverre kanskje kan hres litt sinte eller irriterte ut p telefon, men at vi m huske p at de er bare mennesker de ogs. Om man opplever mte p en "sur" jordmor p telefon, s m man ikke vre redd for ringe igjen en annen gang. De mener aldri vre ufine, og det tror jeg virkelig p ogs. Jeg har aldri flt meg s godt ivaretatt fr jeg. All re til jordmdrene og legene p fden p Kalnes!

Tenk om Thomas ikke hadde vrt streng og ringt! Tenk om det faktisk var rier og at fdselen var i gang! Tenk om vi hadde venta med ta kontakt, slik at de ikke klarte stoppe fdselen! Tenk om Lucas hadde kommet til verden uten lungemodningsspryter fordi de ikke hadde rukket gi meg det, og at han hadde ftt store problemer med lungene sine!De tankene her er mye skumlere enn vre redd for "mase" p jordmor iallfall!

Slutt vr s teit, og plukk opp telefonen og spr! Det er ikke farlig, du maser ikke, du gjr det de vil at du skal gjre!-Dette kommer jeg til si til meg selv neste gang!

Har ftt en gladnyhet i dag, og hper p nummer to i kveld!


Etter ha vrt tffere enn toget i noen dager, sa det litt stopp sent i grkveld. Jeg er s sliten, og jeg tror kanskje jeg ikke har tatt helt innover meg hva som faktisk kan skje, det er liksom s fjernt. Forhpentligvis s blir han jo vrende i magen en gooood stund til, det er jo det alle hper p! Ingen sorger p forskudd her nei!

Men som sagt, i gr var jeg fryktelig sliten, og rundt kl. 21 kom jeg til tenke over at han ikke hadde vrt like aktiv i magen som han pleier vre. Da kom trene med en gang.. Jordmor kom inn, og lyttet til han, og alt hrtes gudsjelov bra ut, men jeg fikk beskjed om vre p vakt, og melde ifra om det ble mange timer med svrt lite aktivitet, eller ingenting. Som jordmor sa "det er du som kjenner han, s det er viktig at du varsler oss om du merker at ting ikke er som det pleier." Jeg drakk en cola, og venta p at han skulle f sukkerkick, men det kom bare en bitteliten svak bevegelse. Etter enda flere trer, og bekymringer opp etter rene satte Thomas seg ned ved sengekanten, og pratet til lillegull i magen.

"Lucas, n m du slutte.. Mamma blir s bekymret for deg. N synes jeg du skal vkne, og gi mamma et skikkelig spark, snn som du pleier, din lille blle." Og jaggu reagerte han ikke med en gang Thomas prata til han <3 Det var full fest i magehuset kl. 02:00, og da fikk mor endelig roa over seg, og kunne sove.


Flink liten gutt som hrer p pappan sin <3

I natt satte vi rekord! Ingen rier p 7 timer, og jeg fikk faktisk hele 4,5 time sammenhengende svn. Det var deilig! Det ble tatt en vaginal ultralyd av meg i 10-tiden p morgenen i dag, da fikk vi den gode nyheten om at livmorhalsen ikke har blitt pvirket av dette i det hele tatt, men at jeg skal vre mer aktiv ilpet av dagen i dag for se om det trigger riene, og om det evt. vil pvirke livmorhalsen. Legen sa at n som lungemodningssprytene har oppndd full effekt, s var de ikke s redde for om fdselen skulle bli fremprovosert, og det var veldig godt og betryggende hre! Det var gladnyhet nummer en i dag! :)

Jeg har hatt hetetokter fra helvete disse siste dagene, og vrt s klam og ekkel. Jeg har flt at jeg har svmt i min egen svette.. Kan du tenke deg hvor glad jeg ble nr jeg fikk beskjed om at jeg kunne f lov ta meg en dusj i dag!? hhh, beste dusjen ever! Jeg fikk riktig nok to ganske kraftige tak i magen nr jeg dusja, men det gikk fint. Fler meg i det minste ikke klam og ekkel lenger!

Etter dusjen var jeg helt utslitt, og det kjentes ut som om jeg hadde lpt maraton. Jeg mtte ta pauser nr jeg kledde p meg, og bare legge meg ned sove en time etterp. Da kjente jeg godt hva kroppen har vrt igjennom disse dagene, med bekymringer og masse medisiner, og ikke minst mye informasjon og usikkerhet.

Resten av dagen skal jeg vre i aktivitet, og krysse alt som krysses kan for at jeg kan f gladnyhet nummer to i kveld, nemlig at vi kan f lov reise hjem <3


(To stk slitne mennesker sent i grkveld...)

Ps: Takk for alle gode ord, og kommentarer. Jeg lover svare nr energien tar seg opp <3

Samtale om prematur fdsel.


Trtt, sliten, proppfull av informasjon, hret til alle kanter, men s tff i pysjamas a gitt!

NB! Langt innlegg! Hper p forstelse for at jeg henviser til dette innlegget, da det blir s mye skrive og s mye gjentagelser hele tiden p telefon og sms. <3 Jeg er helt rlig her, og det som str er det vi vet.

God formiddag!

Hper dere har hatt en fin fredag! Her var grsdagen lang synes jeg! Rart hvor lang dagen blir nr man er lenka til en seng med forbud om g med mindre det er de f meterne til og fra toalettet. Men vi gjorde det beste ut av det! Thomas stakk i kiosken og kjpte inn fredagsgodt, ogs koste vi oss med gullrekka herifra :)

I gr fikk vi tilbud om snakke med intensivsykepleier fra nyfdtintensiven da det er en viss fare for at Lucas kan bli for tidlig fdt. Vi takket selvflgelig ja takk til denne samtalen, da vi hadde mange sprsml, og nsket vre s oppdatert og informert som mulig om det skulle ende opp med bli snn.

Vi var s glade for den samtalen! Det er godt f svar p hvordan ting vil foreg hvis om atte dersom atte. For vi vet jo ingenting om hva som faktisk skjer ellers, det er umulig svare p enda.

Dette blir nok et langt innlegg! Egentlig skrev jeg dette for meg selv i notater p telefonen for lufte flelsene litt, og for ha noe se tilbake p til senere. Men jeg tenkte fortelle litt om hva vi fikk beskjed om, da det kanskje er andre som har sprsml. Jeg skrev jo for bare noen dager siden om verdensdagen for premature, og at kunnskap ikke skader noen. S her kommer det jeg lrte i gr.

Jeg er trygg p at de vet godt hva de driver med her! Intensivsykepleieren fortalte oss hva som ville skje etter fdsel eller evt. keisersnitt om han kommer n fr uke 34, og jeg m innrmme at selvom det er betryggende vite alt og vre forberedt, s skremmer det samtidig livskiten ut av meg! De m bare ta han s fort han er ute, vi fr mest sannsynlig ikke se han engang. Han vil bli tatt med i et annet rom med sykepleiere og leger for f pustehjelp for s bli koblet til pustemaskin, EKG registrering for mle hjerterytmen hans til enhver tid ogs fr han sonde ned i magesekken for f nring fr han blir lagt i en kuvse for prve etterligne livet i livmoren best mulig.

Det er jo ikke snn man tenker at ting kan bli. Man ser jo frem mot en termindato, og fdsel, ogs gleder man seg til det magiske yeblikket der man fr babyen sin p brystet, og en stolt far kan klippe navlesnoren. Og ikke minst tiden etterp, der en skal lre seg amme, man er sammen med den lille og lrer kjenne p nrt hold, og familie og venner kommer for hilse p.

Hvis Lucas kommer for tidlig vil vi som foreldre ha tilgang til den sykestua han m bo p s mye vi vil, og vi vil bli involvert i stell osv. De er ogs opptatt av at han skal ha mye kroppskontakt med oss og at vi skal fle at det er vr baby, selvom det ikke er oss han bor med, og at han er avhengig av hjelp av maskiner og andre helsearbeidere for kjempe seg igjennom starten p livet. Beskende som vil se han fr komme se om vi nsker det, men da kun 15 min ilpet av hele dagen. Han og de andre premature som ligger der trenger ro for vokse seg store, friske og sterke.

Vi ble fortalt at det var positivt at vi nrmet oss 30 fullgtte uker, da det er en slags milepl. (Er 29+5 i dag) Det var godt hre! Vi pratet ogs litt om at faren for AD/HD, lrevansker osv er noe hyere hos personer som er fdt for tidlig. Jeg har ogs lest at det er hyere risiko for CP, men det glemte jeg sprre om. Men dette er ikke noe vi skal tenke p, og alle timer og dager han fr inne i magen teller som positivt for utviklingen hans n.

Jeg fikk andre dose lungemodningspryte klokka to i natt, og iflge intensivsykepleier s s de stor forskjell p barn som hadde rukket f den spryta og ikke, og at jeg n har ftt to er kjempepositivt. Nr den spryta nr full effekt rundt kl. 02:00 i natt vil de ikke lenger stoppe en eventuell fdsel, men la naturen g sin gang.

Vi ble ogs spurt om vi hadde noe imot at Lucas fr morsmelk av morsmelkdonor frem til melkeproduksjonen min kommer ordentlig igang, og jeg kan pumpe melk til han selv. Det sa vi ja til, da dette er til det beste for han! Selvom jeg rlig talt m innrmme at det svir litt at den frste nringa han fr er fra noen andre enn meg. Men alle dere som donerer melk, re vre dere! Tusen takk!

Jeg har sengearrest iallfall frem til i morgen, og m fortsette registrere riene mine slik at vi har oversikt. Jeg ble koblet av medisinen som skal hjelpe livmora slappe av n kl 08:00. Planen var at jeg skulle f den i 16 timer, men endte opp med 26,5 timer istedet. Vi er veldig spente p utviklingen i dag, og etter samtale med lege n nettopp vil de ha meg til observasjon i iallfall et dgn til. De vil ha meg i nrheten om en fdsel skulle vise seg vre p gang.

Det er flinke, gode mennesker som jobber her, og jeg er trygg p at de tar avgjrelser ut ifra hva som er tryggest for meg og babyen. Jeg hper p gode nyheter i morgen, og at jeg kan f reise hjem til pusekattene og ha sengearrest med de istedenfor ligge her :)

Riene mine er svakere, og de er ikke s regelmessige lenger, og det m jo telle positivt! Har gtt fra 2 min. imellom til ca. 2 timer med den medisinen, s hper det fortsetter roe seg ned enda mer n som jeg ikke fr den lenger (at livmora klarer slappe av uten tilfrsel av medisiner) Jeg skal f lov g litt i gangen her i morgen for se om det fremprovoserer rier igjen, eller om det gr greit. Krysser fingrene :)

Jeg har forholdt meg veldig rolig til hele situasjonen, og det er faktisk ikke fr jeg skrev dette n at det kom noen trer. Det tror jeg var veldig sunt! Jeg tror alle og enhver vil synes en snn uviss situasjon kan vre skummel, men som sagt s er vi i de tryggeste hender, Lucas er sterk og frisk, og vi tenker veldig positivt alts! Hvis de fr stoppet dette, s kan det jo hende jeg blir gende p overtid til og med! Hehe ;)

Tusen takk for alle gode ord og tanker, og til venner og familie som er der for oss <3 Det setter vi veldig stor pris p! Og tusen takk til de gode naboene vre som passer p at de firbente barna vre hjemme har det bra! Det er vi s glade for <3

Kjre gutten vr, bli der inne en god stund til <3

Og takk til deg, klippen min! <3 Denne graviditeten har vrt tff hittil, preget av begrensninger og masse smerter! Takk for at du gr igjennom ild og vann for meg. Uten deg hadde jeg hatt tidenes fdselsdepresjon tror jeg!

Det er ikke februar helt enda Lucas <3


Det var en liten gutt som ble s glad for at det var sn ute, og lei av maset til far sin om at tiden frem til februar gr s sakte, at han like s godt bestemte seg for prve gjre noe med det i grkveld!

Jeg fikk plutselig regelmessige kynnere som etterhvert kte i styrke, og kom hyppigere. Thomas ringte fden, og vi fikk oss en liten tur i ambulansen.

Vi ble tatt imot av jordmor p det nye sykehuset p Kalnes rundt kl. 22:30, jeg ble underskt, og mtte ligge stille for f registrert fosterlyd og mle rier i det som fltes som en evighet med bekkenlsning. At jeg hadde premature rier var det liten tvil om, og jeg fikk en pille som skulle stoppe sammentrekningene. Denne funka ikke helt optimalt, s jeg ble lagt inn og satt p drypp for se om det kunne hjelpe til med stoppe riene.

Dette ligger jeg med enda, og det har hjulpet mye, men det er fortsatt ikke helt optimalt. Vi krysser fingre og tr for at riene gir seg snart, og jeg hper p f reise hjem i morgen. Vi blir iallfall veldig godt ivaretatt her p fden, og alle som jobber her er helt fantastiske! Lucas har det bra inne i magehuset iallfall, og viser ingen tegn til noe mistrivsel. Han ble mlt til veie ca. 1429 gram p ultralyd i gr, og det er veldig bra. Sterk og fin hjertelyd, og masse sterke spark <3

Vi hper selvflgelig det bare er bllefret som tuller med oss, men snn for vre helt p den sikre siden har jeg ftt lungemodningsspryte og kommer til f en til i kveld. Den spryta hjelper lungene til Lucas med fungere bedre om han skulle finne p komme ut. Lungene hans er ikke helt klare for mte verden enda, s da m man hjelpe til litt.

N har jeg bare ftt beskjed om slappe av, ikke gjre stort, og si ifra om riene blir verre igjen. Jeg har ftt en dose blodfortynnende for forebygge blodpropp, s da er det bare om gjre ligge rett ut og ruge :)

Dette ble kanskje et noe rotete innlegg, men jeg er noe sliten og har selvflgelig masse tanker n.

Jeg er fdt i feil land!


Du har helt sikkert hrt om mennesker som er fdt i feil kropp, men har du hrt om snne som meg, som er fdt i feil land?

Jeg blir aldriglad for vkne til sn! Jeg har aldri vrt spesielt glad i vinteren. Dette er s klart en kraftig underdrivelse, og det vet dere som kjenner meg godt. Jeg HATER vinteren, og er overbevist om at det skjedde en stor feil da jeg ble sendt til jorden, og at jeg er fdt i feil land! Feilplassert rett og slett! Kaldt, vtt, sn... Brrr! Mke sn, skrape is, bli vt p beina, fryse, skli p glatta.... Nei fysj!

Jeg har jo lrt meg leve med denne lange, kalde rstiden etter n snart 26 r, og min overlevelsesteknikk er som flger: vre mest mulig inne foran peisen, under pleddet med noe godt i koppen mens jeg ser p vinteridrett p tv, unng se p gradestokken, og overse snen! + ha et enormt fokus p den viktigste dagen i hele ret, som inntil i r har vrt den eneste dagen hele vinteren jeg gleder meg til. Jeg snakker s klart om bursdagen min 6 januar!
S jeg er jo egentlig ikke s vanskelig ha med gjre, og er relativt fornyd bare jeg slipper g ut og folk husker bursdagen min.

MEN i r derimot, er jeg et eneste stort glis bare jeg tenker p at vinteren har kommet! Vi er endelig inne i riktig rstid, og det er "bare" 77 dager igjen til termin! Hurra! Jeg hadde aldri noen gang sett for meg at jeg kom til ha et stort smil om munnen ved frste observasjon av rets frste snfall. Fornyd stod jeg opp, dro jeg p meg joggisen, lagde meg kakao, fyra opp i vedovnen, tente telys, og satte meg under pleddet. Rumpa er godt planta i sofaen, det begynner bli godt og varmt i leiligheten, og jeg har de myke, gode pusekattene mine tett inntil meg. Det er ingenting som virkers beroligende p meg som katter som maler tror jeg, og faren for at jeg sovner er stor. Her kan jeg ligge resten av dagen! Deilig!

Jeg hper virkelig den drlige innstillingen min til vinteren endrer seg nr jeg blir mamma, for jeg tviler p at Lucas er s veldig interessert i sitte se p skisport under pleddet hele dagen nr han kan vre ute bygge snmann og ake! Det er vel kanskje noe av det som kommer naturlig det ogs? Jeg hper iallfall det! Denne vinteren her er fokuset frst og fremst p ligge "ruge", og det kan jeg heldigvis gjre inne i varmen mens jeg drikker kakao og ser p skiskyting!


Jeg er s heldig ha s gode venninner som er flinke p hndarbeid, og som tar ansvar for aturokrka miikke skal fryse nr han kommer. Ble s glad nr jeg fant denne fine lua i posten her om dagen! Tusen takk til min gode, flinke venninne Silje! Den er s fin, og jeg gleder meg s til sende deg bilde av Lucas med den p hodet om ikke s altfor lenge!

Det er jo bare 77 dager igjen med kakaodrikking, fyring i ovnen, masse sport p tv, ogs blir jeg jo TjueSexy (som Linni Meister sier. Love it btw!) om bare 48 dager!

Kle godt p deg om du m ut, og dra lua godt ned over rene. Ha en kjempefin vinterdag!

De bittesm barna og deres foreldre <3


Herregud som mamma gleder seg til mte deg, lille venn! Men kjre, lille Lucasn min, vr s snill bli der inne til du er helt klar for mte verden!



Visste du at i dag er verdensdagen for premature? En viktig dag spr du meg! Tenk p de bittesm barna som egentlig ikke var/er klare for mte denne verden riktig enda, og de bekymrede foreldrene som ikke fr gjort stort annet enn hpe at alt kommer til g bra. Et prematurt barn er alts et barn som er fdt for tidlig. Med for tidlig regnes barn som er fdt fr svangerskapsuke 37.

Jeg m rlig innrmme at jeg har ikke satt meg s veldig godt inn i hva det faktisk vil si f et for tidlig fdt barn fr jeg ble gjort oppmerksom p temaet via sosiale medier i dag. Jeg vet ikke helt om det er fordi det er et tema jeg har lyst til unng, fordi det bare bringer med seg enda flere bekymringer. Eller om det er som med s mange andre saker der man tenker "men det skjer jo ikke med meg!"

Jeg har iallfall brukt dagen i dag p lese meg litt opp. Man vet jo aldri! Jeg har ingen garanti for at urokrka mi holder seg inne i magehuset til etter svangerskapsuke 37. Det hjelper vel kanskje ikke lese seg opp p alt, da jeg vil tro at man umulig kan forberede seg hundre prosent p hva som venter om barnet ditt kommer til verden fr det er klart uansett. Men kunnskap skader aldri, og jeg har blant annet lrt interessante fakta som at litt over fem prosent av barna som fdes i Norge hvert r er premature, og at barn helt nede i uke 23-24 kan reddes! Tenk det!

Jeg bare hper foreldrene som str midt oppe i dette ogs fr god oppflging med tanke p den psykiske delen, for jeg kan ikke engang tenke meg hvor tft det m vre!


(Bildet er lnt fra www.babyverden.no)

Vi har dyktig helsepersonell og godt livsndvendig utstyr i dette landet, og det er betryggende tenke p for en kommende mor.Vi har n gtt inn i graviditetsuke 30 (ukesoppdatering kommer etterp), og vi gleder oss s utrolig masse til mte den lille blla som bor inne i magen min! Men vi ser helst at han blir der inne til han er helt klar for mte verden! <3

Som helsepersonell tenker jeg automatisk ogs p de fantastiske englene som jobber p prematuravdelingene, og nyfdtintensiven som gjr alt de kan hver eneste dag for at det skal g bra med disse barna, og samtidig gjr en kjempejobb med ivareta foreldrene. En stor applaus til dere for den viktige jobben dere gjr!

Alle tanker gr til de sm barna som kjemper for livet, de sm barna som tapte kampen, og deres foreldre i dag! <3

Og vi m selvflgelig ta med et kjempestort hurra for alle barna som har overlevd, og for deres foreldre! :D

Tjukk og glad!



Jaja, jeg blir tjukkere og tjukkere dere, men blidere og blidere, s da fr det vel vre greit? Jeg har sttt ansikt til ansikt med den teite vekta p jordmorkontoret igjen i dag, og jeg kan fortelle dere at jeg hittil har gtt opp 16,5 kg! Hvordan skal det ende!? Haha! Dette med vekta plaget meg veldig i starten, det m jeg rlig innrmme. Men etterhvert som lillegutt vokser, blir sterkere, og jeg kjenner masse bevegelser i magen, s bryr jeg meg ikke en dritt! Eller, jeg skal ikke ljuge! -Jo jeg bryr meg jo bittelitt, men det plager meg ikke like mye.

Fr jeg kjente bevegelser daglig var det helt fjernt at det var en baby som bodde i magen min. Jeg s liksom bare vekta kte, og klrne som av en eller annen merkelig grunn ble mindre og mindre etter hver eneste vask! ;) N som jeg kjenner at han turner rundt inne i magen hver eneste dag, s fr jeg et mye nrmere forhold til han, og jeg fr et mer naturlig forhold til vektoppgangen min. For det er jo akkurat det det er, helt naturlig!
Men jeg vet ikke helt om jeg klarer se p Victorias secret fashion show allikevel i r! Haha.

Jeg har da alts vrt p svangerskapskontroll hos jordmor igjen, og alt ser veldig fint ut. Alt av mlinger ligger innenfor normalen, og hjertelyden til lillegutt er kjempefin <3 Det er mange som mener magen min er veldig stor, men den ligger faktisk helt innenfor normalen alts. Jeg tror at den ser s veldig stor ut fordi jeg er s lav, kanskje? Jeg vil iallfall tro at det synes bedre p meg med mine 159 cm over bakken, enn hos ei som er rundt 170?

Jeg blir s glad av tenke p at vi er inne i siste etappe, og at februar nrmer seg sakte men sikkert. Det gir meg masse motivasjon tenke p at jeg snart er ferdig med vondter i kroppen som spiser meg opp, og at jeg snart skal f hilse p Lucas! Det hjelper selvflgelig masse p humret :)

Hos jordmor pratet vi litt om amming, og om jeg i det hele tatt nsker amme. Jeg har veldig lyst til amme, og krysser fingre og tr for at jeg fr det til, at jeg har god nok melkeproduksjon osv.

Jeg har forresten lrt noe nytt som jeg synes er kjempespennende i dag! Jeg er veldig plaget med kraftig pollenallergi, og hvis jeg ammer s kan det forebygge snn at babyen ikke blir plaget med allergi, fordi han da fr i seg antistoffer gjennom melka mi. Er ikke det fint? Jeg synes snt er utrolig fascinerende!

Jeg lurer p om noen har gode tips til pollensesongen med tanke p at jeg ikke kan ta alt jeg pleier av medisiner? Noen med kraftig pollenallergi og erfaring?

Ha en fin kveld alle sammen, n skal tjukka spise middag :)
(Ps: det er helt greit nr jeg kaller meg selv "tjukka", men ingen andre fr lov! Haha.)

Se han sparker! Videobevis!


Jeg har to hoder, to hjerner, tjue fingre, tjue tr, fire yne, to hjerter, fire armer, fire bein! -Ja, du skjnner greia! :) Det er s rart! Magen min er en hybel for yeblikket, og hverdagen min gr ut p vre husvert. Det er en liten urokrke som leier av meg, og jeg sender stadig vekk klager p han nr han holder meg vken p nettene med spark og slag. Jeg mistenker at han blir en nattugle akkurat som foreldra sine. Han er sjeldent vken fr kl. 11:00, herjer i magen veldig mye gjennom det meste av dagen, og roer seg ikke fr etter kl. 02:00, akkurat som oss.

Synes dette bilde illustrerer veldig godt hvordan jeg fler det noen ganger! Kan du tenke deg hvor rart det er? Haha, det er jo helt merkelig!!
Det er s fint kjenne bevegelsene til det ufdte barnet ditt, men som nevnt ovenfor, ganske plagsomt nr en prver sove, eller som skrevet i tidligere innlegg nr man nesten tisser p seg eller i verstefall gjr det, om man fr et realt spark midt i blra. Les om dette her.

Jeg husker frste gang jeg mistenkte at jeg kjente bevegelse i magen. Jeg var da ca. 18 uker p vei, og i Bergen p Metallicakonsert. Jeg kjente det jeg vil beskrive som svak leamus helt nederst i magen p hyre side, det vibrerte liksom litt. Husker jeg avfeide det litt fordi jeg var overbevist om at det var nsketenking p hyt niv! Det er jo liksom s uberromantisk da! Thomas og jeg p tur til Bergen for se favorittbandet vrt, og under konserten kjenner jeg babyen vr bevege seg for aller frste gang! Yeah right tenker du, og det skjnner jeg godt, men det er faktisk helt sant! Jeg vet det n, ettersom den leamusa bare ble sterkere og sterkere etterhvert som ukene gikk. Her er forvrig et bilde fra den store dagen:

Men det utviklet seg da fra vre bittesm vibrasjoner som minner om leamus, til etterhvert bli noe som kanskje minnet mer om en fiskehale som slr. Utrolig irriterende nr det bare var jeg som kjente det. Jeg husker jeg i stor iver dro til meg hnda til Thomas, gliste fra re til re, og forventet at han kjente akkurat det jeg kjente, men det gjorde han ikke. Det var s svakt at det var kun jeg som klarte kjenne det. Jeg syntes det var s sinnsykt plagsomt da, men nr jeg tenker over det s er det jo egentlig litt fint ogs. Det var kun for Lucas og mamma en liten stund <3 Pappa, og alle andre mtte vente noen uker til.
N derimot kan man se hele magen bevege seg noen ganger, og lillegutt begynner bli skikkelig sterk! Jeg begynner bli smnervs nr jeg sitter her og kjenner hvor nrme de harde sparkene begynner komme ribbeina mine n! Jeg kjenner han sparke, sl, snu seg rundt og alt! Det er s rart! Jeg skvetter noen ganger, og ler. Jeg prater mye med han ogs nr han ver seg p frispark og sklitaklinger inni der, det er snn vi blir kjent med hverandre, og det er jo s fint. Jeg koser meg og slapper av nr jeg kjenner at han er aktiv, da dette betyr at han lever og har det bra. De siste to ukene har jeg kjent en snn ekkel vibrasjon, og jeg har nesten vrt litt redd for at han har hatt kraftige spasmer og at dette er noe unormalt, men jeg har lrt at de f sekundene han vibrerer inni der, s tisser han! Er ikke det sprtt!? Enda en bekreftelse p at det faktisk bor et menneske i magehuset.
Jeg lastet opp en film jeg tok av en aktiv liten krabat i magen min i grkveld. Ja dette er meg, og det har alts gtt fra en svak vibrasjon som minner om leamus til dette p 10 uker:
Mageboeren og jeg nsker dere alle en fin dag!

Bare tre mneder igjen!


Det er 4 november, og bare tremneder igjen til termin i dag, eller 92 dager for vre helt presis! Hurra! Endelig fler jeg at tiden faktisk gr litt fort, eller iallfall at det ikke fles s lenge til da! -Og det er veldig deilig! Her feires det med en aldri s liten colaboks til mor og nurk, og far spiller litt GTA fr oppussinga kaller igjen!

Jeg har vrt en tur hos manuellterapeuten igjen i dag, og begynt snn smtt med trening av bekkenmuskulaturen. Fy flate s tungt det var! Det er som om alt jeg har hatt av muskler i det omrdet bare har forsvunnet de siste seks mnedene, s jeg har litt jobbe med frem mot fdsel for si det snn! M g til innkjp av en treningsball i morgen, s fr jeg sitte vugge mens jeg ser p tv. Nei, man skulle ikke tro det var srlig tungt, men for meg s er det en styrkekt uten like akkurat n.

Jeg har alltid vrt ei aktiv jente, og vrt i god form, s jeg m si at jeg gleder meg veldig til jeg kan bruke kroppen litt igjen. Mannen har ftt noen sympatikilo her og der, s vi fr vre flinke til g p trilleturer og trene sammen s fort kroppen min er klar for det igjen. Jeg prver ikke tenke s altfor mye p det akkurat n, og heller fokusere p kose meg med magen og de kiloene som kommer. Det er ikke min feil at jeg ikke klarer vre aktiv i dette svangerskapet, og det eneste som er viktig akkurat n er at lille L skal f det han trenger for vokse og bli sterk. Det blir masse tid til trene senere. Ut ifra hvor aktiv han er inne i magen, s mistenker jeg at det blir mye flyging p ho mor s fort han har lrt seg hvordan han skal bruke beina, s jeg fr prve nyte sofaslitinga istedenfor irritere meg over det ;)

Det er iallfall utrolig godt kjenne at tiden gr, og at ting begynner komme i orden her hjemme. Det letter veldig p humret selvom jeg har like fordmte vondt. Jeg ante ikke at bekkenlsning kunne vre s ille! Det er leit tenke p at de teite smertene har stjlet s mye av fokuset i denne graviditeten, men det er fryktelig vanskelig fokusere p srlig annet nr smertene er p det verste. Nr ingenting hjelper, og alle bevegelser gjr at kroppen vrir seg. Jeg er s veldig glad for at jeg har mennesker rundt meg som har hjulpet meg tenke positivt, for hadde jeg ikke hatt det s hadde jeg slitt med depresjon n tror jeg. Eller, jeg vet at jeg hadde gjort det!

Jeg er flink til ta p meg maska, og si at ting gr greit selvom det ikke gjr det. Den eneste som har sett hvor ille dette er er egentlig bare Thomas! Det er han som har mtt bre meg til og fra do, hjelpe meg snu meg i senga, ta p meg beinklr, kjre meg til behandling fordi jeg ikke har klart kjre selv, trke trene mine, og vre skulderen min grte p. Hva skulle jeg gjort uten deg, kjre? Tusen takk! Jeg har virkelig ftt prve meg som hjelpetrengende, og han har virkelig ftt prve seg i yrket mitt!

S til alle dere som gir en god klem, sender en hyggelig melding, lager middag, engasjerer dere, tilbyr dere hjelpe, sier gode ord, og har hjulpet meg fokusere mot tiden etter 4 februar; tusen takk! Det har kanskje ikke virket som om jeg tar imot de gode ordene, eller dere har kanskje flt dere litt avfeid? Dere skal vite at alt dere har sagt er lagret og registrert!

N er det bare ca.92 dagerigjen til jeg fr mte gutten min, og jeg gleder meg s flt!

Har jeg endelig funnet den rosa skyen?


Jada, snn gr no dagan! Her ligger jeg i kjent stil, godt plassert p sofaen mens kjresten pusser opp for harde livet! Nr man er opptatt med slite ut sofaen, s rekker man tenke mange rare tanker, og jeg kjenner jeg er veldig glad jeg har bloggen min for f blst ut litt noen ganger, og ogs for bli tvunget til sette ord p mange av de tingene jeg tenker og fler, for oppi det topplokket her er det mange ting som foregr! Jeg skal jo bli mamma! Jeg har aldri gjort dette fr jeg, og en del av meg synes det er kjempeskummelt!

Om bare noen timer n s er det bare tre mneder igjen til termin, og noen ganger fr jeg litt smpanikk! Tenk at jeg skal f ansvar for et lite menneske som er helt avhengig av meg! For meg er det enda helt fjernt at det bor en liten gutt inne i magen min, lille Lucas, gutten vr. Jeg lurer s p hvordan han ser ut, og er s spent p hvordan han kommer til bli. Jeg gleder meg s flt til bli kjent med han!

I begynnelsen av svangerskapet var jeg s bekymret for at det skulle vre noe galt med han, at han ikke hadde det bra, eller at jeg skulle miste han. Men n som jeg kjenner at han sparker hver eneste dag, mange ganger om dagen, s vet jeg at han har det helt supert, og jeg kjenner at han blir sterkere og sterkere. Men, bekymringene har gtt over til handle om meg selv istedet. Meg selv som mor. Jeg er s redd for feile! Tenk p alt som kan skje! Det er s viktig for meg kunne tilby han alt, helst hele verden, men det kan jo ingen. Han kommer ihvertfall til drukne i kjrlighet, og jeg skal gjre alt jeg kan for at han skal bli et godt menneske.

Thomas gleder seg s flt, og han snakker med Lucas hver eneste dag. Nr vi skal sove, synger han nattasang for han og jeg griner fordi jeg blir s rrt! Jeg sitter grter n, bare fordi jeg skriver om det! Lite visste jeg om at jeg kunne bli enda mer forelska i den mannen! Han tar s godt vare p meg, han sttter meg, trster meg, og hjelper meg se positivt p ting nr jeg sliter med holde motet oppe. Han er klippen min, og jeg er s evig takknemlig for at han er pappaen til babyen i magen min! Jeg er s sikker p at han kommer til bli en fantastisk far!

Den kjrligheten for kjresten min, og et lite menneske som vokser inne i meg som jeg enda ikke har mtt slr meg i bakken noen ganger! Den er enorm! Thomas og jeg er s forelska i et lite menneske som ingen av oss har mtt! En liten blanding av han og meg. Er ikke det sprtt? Det kan ikke forklares, det m oppleves. Den lille urokrka i magen er allerede mamma og pappas stolthet, og hjertet vrt. Nr det er snn n, tre mneder fr han skal komme, hvordan blir det nr han kommer da? Herlighet, jeg kommer jo til vre s rusa p forelskelse for gutta mine at jeg ikke er duganes til noe!

Er jeg bare veldig trtt og hormonell, eller har jeg endelig funnet den rosa skyen som alle gravide snakker om? Er det denne kjrligheten som gjr at de glemmer alle utfordringene, bekymringene og smertene man er igjennom p disse ni mnedene? Jeg er iallfall litt i den rosa-sky-regnbue-tryllestv-enhjrning-greia akkurat n, og jeg vil ikke hoppe av den skyen her!

Alts, jeg forstr om du som leser dette synes dette blir litt vel klissete, men om du kjenner meg, s vet du at jeg overhodet ikke er en klissete romantiker! Har du lest bloggen min, s skjnner du det kanskje ogs? Jeg ler litt igjennom trene her n, for dette er s kliss-klass atte hjelp! Men det er faktisk helt sant, alt sammen! Det er snn det er for meg, og det er den deiligste flelsen i hele verden! Noen som kjenner seg igjen?

Godt f lufta hodet litt, dere! Takk for at du leser og kommenterer bde her, p facebook, og p instagram!
Ha en kjempefin kveld videre <3

Sikker p at graviditet ikke er en sykdom?


Haaallooo bloggeeeen! *Tenk Tina og Betina* Ja, jeg er trtt og bittelitt hy p Coca Cola ;)

Dette innlegget hadde jeg egentlig tenkt til ha som et eget innlegg i 1.trimester spalten, men i og med at dette har hengt over meg i seks mneder n, s hrer det ogs litt inn under kategorien Ting jeg skulle nske jeg visste om graviditet for min del iallfall.

Jeg har lest at man kan bli veldig trtt i frste trimester. Kroppen jobber jo p spreng, og det er masse som skjer spesielt da de frste tre mnedene. Jeg m rlig innrmme at jeg gleda meg til komme ut av den zombietilvrelsen nr jeg bikka over p andre trimester. Men jeg fler egentlig jeg aldri kom meg ut av den dovendyrperioden jeg. Jeg er s trtt! Jeg kunne sovet 20 timer i dgnet, det er jeg helt sikker p!


*Bildet er lnt av en av mine favoritter, nemligTegnehanne*

Man kan fle seg relativt kvikk, ogs er det akkurat som at Jon Blund plutselig angriper deg med en hel sekk av sovestv ut av det bl! Man kan sovne nr som helst, og hvor som helst. Eller, iallfall kan jeg det! Man sier jo det at graviditet ikke er noen sykdom, men jeg synes stadig jeg trekker paraleller mellom alvorlige sykdommer og graviditet, s man kan jo begynne lure. Det jeg har kommet frem til hittil er at graviditet til en viss grad kan sammenlignes med narkolepsi, som handler om nettopp det jeg skriver om i dette innlegget, eller s kan du jo lese det jeg har skrevet om hormonhelvete og sammenligningen min med schizofreni her.

Jeg visste at jeg var godt planta inne i preggisbobla mi alts, men at det var s gli visste jeg ikke. Jeg blir stadig vekk minnet p ting jeg har sagt, gjort eller sett som jeg ikke husker! Kan jeg med dette trekke en paralell med alzheimer ogs?! Hjelpes meg... De siste seks mnedene er som et eneste stort sort hull! Jeg vil sammenligne det med en fuktig kveld p byen, som som vi alle vet kan by p store utfordringer for hukommelsen dagen derp. For min del har det n vrt dagen derp i seks mneder! Har alle det snn? Det fr meg til angre litt p at jeg ikke begynte blogge helt fra starten av, for det er jo sikkert masse ting som jeg har lyst til huske ogs. Kanskje det er hjernen min sin mte beskytte meg p med tanke p hvor utfordrende dette svangerskapet har vrt/er? Naturens mte sikre reproduksjon p? Man sier jo at man glemmer smertene ved fdsel veldig fort, s! Hmm...

Men tilbake til dovendyr/zombietilvrelsen! Jeg har jobbet veldig mye nattevakter, og etter x antall netter p rad gr jeg inn i en snn slags merkelig modus. Jeg blir helt utafor. Jeg oppfatter ikke hva folk sier, men jeg svarer allikevel. Jeg kan ha en hel samtale faktisk, og ta meg selv i ha glemt hva vi snakket om s fort den siste setningen har kommet ut av munnen min. Hjernen klarer ikke registrere noe srlig nr jeg har hatt nattevakter, og jeg kan bli litt fjortis. Fnisete i det ene yeblikket, og sint i det andre! Jeg kan fle meg fyllesyk, alts smkvalm, svimmel, vondt i hodet, dehydrert osv.
Hvis du ikke er s kjent med hva det gjr med kroppen g nattevakter, vil jeg anbefale deg lese hva Tegnehanne sier om saken og samtidig f deg en god latter! Les her! Jeg elsker den dama!

Jeg kan vel kanskje derfor konkludere med at for min del er graviditet det samme som ha ni mneder, alts 282 dager sammenhengende nattevakter? Det fles iallfall snn! :)


Ha en fin dag dere!Ilpet av den tiden jeg har brukt p skrive dette innlegget har jeg vel holdt p smelle panna i tastaturet minst ti ganger, og trket 0,3 liter sikkel fra munnvikene, s jeg tror det er p tide med en to timers powernap! Zzzz.....

Kjerring! Du er s sykt r!


Vet du hva? Jeger s sinnsykt awesome, og hvis du er kvinne s er du det ogs!

Siden jeg har brukt opp klagekvota mi for en liten stund n, og i tillegg brukt en hel sndag p avst fra det meste av sosiale medier for furte, s kom min bedre halvdel med det fantastiske forslaget om rett og slett skrive en liten hyllest til kvinnen! Det synes jeg er en vanvittig god id! Vi kvinnfolk er helt sinnsyke nr det kommer til trkke ned andre kvinner for sette oss selv i hysetet, og helt fra barndommen av driver vi med denne forferdelige utestenginga, og baksnakkinga, og vi gir oss ikke fr vi ligger p ddsleie! Kan vi ikke slutte med det tullet der a? Dette er vel i all hovedsak grunnen til at jeg opp igjennom alltid har hengt med gutta, sett bort ifra de f gode venninnene jeg trykker godt inntil brystet mitt! Det jeg gr igjennom i denne graviditeten er jo kanskje det mest kvinnelige jeg noen gang kommer til g igjennom, og jeg m si at vi kvinner er helt r! Flere som blir med meg p skryte litt av det kvinnelige kjnn her, eller?

Jeg har jo ikke akkurat lagt skjul p at jeg har mine utfordringer med denne graviditeten, og det er s godt f tilbakemeldinger fra dere som kjenner dere igjen i mye av det jeg skriver. Det hjelper litt p samvittigheten, og fr meg til innse at det kanskje er viktig skrive litt om disse vanskelige tabu-belagte temaene. Jeg vil snu det litt i dette innlegget, og skryte oss opp i skyene! Og det til og med fr jeg har fdt! Jeg kommer nok til fle meg som alle superhelter til sammen etter fdselen! Det er bare glede seg til skryteinnlegget til alle oss etter det, jenter :)

Jeg har alltid sett p oss kvinner som noen tffe beist! Vi blir ofte omtalt som det svakeste kjnn! Tenk det a! Hvorfor det liksom? Hva og hvem er det som bestemmer hva som gjr noen til tff og sterk? I mine yne er vi det sterkeste kjnn, og jeg tenker jeg ikke bare ift. graviditet og fdsel alts! Vi kvinner er flinke til sette andres behov foran vre egne, vi er flinke til skjule hvordan vi virkelig har det, vi er eksperter p skjule fysisk og psykisk smerte! Om dette egentlig er s positivt kan jo diskuteres, men at man m vre tff for gjre disse tingene, det er helt sikkert!Vi gr igjennom ild og vannfor vre nrmeste!

Mange opplever smertefulle menstruasjoner og egglsninger hver eneste mned, ser du for deg et mannfolk takle det s bra? Kramper 2-3 dager hver mned, mens det blr ukontrollert ut av tissen dems. Jeg ser for meg Thomas ligge i fosterstilling p sofaen, med varmeflaske, mens han trykker i seg sjokolade, og kommanderer meg p butikken for kjpe tamponger og mer sjokolade! Haha.. Ogs er det ca. fjorten dager, s kommer jaggu egglsningen som ogs for noen kan vre smertefull, og det er en ny runde med fosterstilling og kramper! Ser du for deg at mannen din hadde taklet det like bra som deg? Jeg tror ikke det! N skal jeg ikke begynne sette menn og kvinner opp imot hverandre her, men jeg tror du ser greia mi?

Vi kvinner er bygd for takle smerte! Har du egentlig tenkt over hva som faktisk skjer med kroppen under fdsel? Du skal faktisk trykke et menneske p strrelse med en vannmelon ut av kjeden din! At det i det hele tatt gr an er sykt spr du meg! Jeg tror ur-kvinnen i oss tvinger seg frem ved smertefulle anledninger, og for noen av oss er dessverre ikke smerte et fremmedord, og noen av oss gr igjennom mer smerte enn andre. Men jeg tror kroppen vr er bygget for takle smerter p en helt spesiell mte, og jeg tror det skal vanvittig mye til fr en kvinne bikker under!

Siden jeg selv er kvinne, og trenger booste min egen selvflelse, s skal jeg skrive en hyllest til meg selv! Status per dags dato er nemlig at jeg har s godt som ingen bevegelighet i bekkenet, og konstante smerter. Jeg har mtt blitt brt til og fra toalettet, og brukt helgen p vre fortvila og lei, og jeg har grtt mye! I dag skulle jeg endelig se min reddende engel p fysiosenteret igjen, men hun har bllitt syk, og mtte utsette timen min. S for komme meg igjennom minst en dag til, s har jeg ftt lne krykker og jeg prver p dd og liv fore hjernen min med positivitet!

Fra Thomas sin Facebookpost:


Kjre Helene,

Tenke seg til at kroppen din har trosset sykdom og smerter, for at du skal f oppleve bli mamma! Legene er overrasket, og det var jaggu du ogs! S fantastisk at du skal f oppleve bli mamma til en liten gutt! Jeg vet at du sliter litt med vre positiv, men du har vrt igjennom mange tffe tak, s dette fikser du i tre mneder til! Du er tffere enn toget der du hinker rundt hjemme p krykkene dine, og kommanderer mannen til vaske ditt, trke stv av datt, og lage middag! Du fr kanskje litt drlig samvittighet, men gubben gjr det med den strste glede, det vet du! Eller, glede var kanskje feil ordvalg, men du vet hva jeg mener!

N har du allerede gjennomgtt seks mneder med mye smerter, og ja det er lov vre sliten, men tenk heller p hvor godt det skal bli f kroppen sin tilbake uten vondter her og der! Og best av alt, du skal f mte han lille rakkeren som gjr at kroppen din ikke er s blid om dagen! Og vet du hva, den lille rakkeren kommer til vre verdt hvert eneste lste ledd i bekkenet, hver eneste smertefulle natt og dag, hver eneste gang du har hengt over toalettskla, hver eneste gang du har sitti p porselensskla og bedt til Gud om at forstoppelsen skal slippe taket,hvert eneste gang du har vrt hormonmonster og hver eneste tre du har grtt! Nr du fler deg svak, s husk at du driver lager et menneske, og det gjr deg til den tffeste og sterkeste i hele verden!

Nei, du er ikke en av de som kommer til savne graviditeten, og det er helt greit skal du vite! Fy flate s tff du kommer til vre nr fdselen kommer! Du kommer til brukealt av frustrasjon du har samlet opp, og vre som en sulten lvinne p jakt! Tenke seg til at du skulle si at du gleder deg til fde! Smerter er du vant med pga endometriosehelvete, og du vet godt at du heller vil g igjennom enormt mye smerte over de timene det tar fde, enn lide deg igjennom smerter hver eneste dag i ni mneder! Nei, du gleder deg bare til fde, og du kommer til vre sykt god p det! Du har veldig hastverk for at februar kan komme, og du endelig kan f mte lille L. Om folk ikke forstr det, s ikke bry deg!

Du har vrt en helt hittil i graviditeten din, og du kommer til kicke ass n i siste innspurt! S det s!
Du er helt r!

Med vennlig hilsenHelene.

Karma kom og beit meg i rva!


Daaaa er fredagen her! Hurra! For min del spiller det jo forsvidt ikke noen rolle hvilken dag det er, for det gr jo liksom i det samme uansett! TGIF liksom! Yeeeey... Haha neeeei n skal jeg ta meg en bolle, og f p plass smilet! Gubben har jo fri og det er jeg glad for! Skal klare f trkt i oss litt god mat, se p div. fredagsprogrammer p TV, og ha litt kjrestetid innimellom oppussinga! Men frst skal jeg dele noen tanker med dere!

Som s vidt nevnt i innlegget jeg skrev sent i grkveld, s fikk vi jo plutselig litt drlig tid flte vi. Allikevel l jeg i senga midt p dagen i dag, og klagde over at det er s leeeenge igjen mens trene pressa p! Godt jeg har en kar som realitetsorienterer meg, og sjekker om hjernen min flger med p datoer!

T: Du mor! Hvilken mned er vi snart i?

H: November....

T: Jaaa! Ogs kommer desember, som flyr unna pga jula!

H: Ja, men!

T: Nei, ikke noe men! Etter desember kommer januar, og da kan det jo egentlig skje nr som helst! Tenk p det! Det er jo ikke lenge til egentlig, som vi prata om i gr!

H: Nei, det er jo egentlig sant det!

Jeg trodde aldri jeg noen gang kom til si at jeg gleder meg som en unge til vinteren! Men i r gjr jeg virkelig det! Nr dagene er prega av sterke smerter, og lite aktivitet, gr tiden saaaaakte selvom den gr fort! Skjnte du dette? Ikke? Hehe, jeg er ikke overraska... Jeg sliter litt med skjnne hva jeg selv mener og tenker om dagen, s I dont blame you, for si det snn ;) Jeg synes det er fryktelig leit at smerter og tanker om vre udugelig skal overskygge mye av gleden over alt det fantastiske og rare som skjer med kroppen min.

Som nevnt i tidligere innlegg er det derfor ekstremt viktig for meg fokusere p s mye positivt som overhodet mulig, for ikke gjemme meg under dyna, og bli der! S jeg prver s godt jeg kan tenke p hvorfor dette skjer med meg, og det er jo pga verdens beste ting! Livets gave! Jeg fr verdens beste gave med ventet leveringsdato 4 februar 2016, og alle vondter i hele verden er verdt det nr jeg tenker p hva jeg fr til slutt! Men gy, det gidder jeg ikke late som det er! Derfor m dere som leser bloggen min, bare svelge noen kameler nr jeg skriver noen snne f syte-innlegg innimellom. Dette er jo p en mte min dagbok, og min opplevelse av det g gravid, og derfor skal jeg heller ikke pynte p noe.

Jeg har alltid sett for meg at det g gravid er verdens fineste ting, noe det forsvidt er! -bare ikke liksom... Datt du ut igjen? Sorry...Jeg mener at man gjr verdens fineste jobb, for det er faktisk det det er! En kjempejobb for kroppen, og det er ikke alle som takler den jobben like bra! Derfor synes jeg det blir litt for dumt stadig tegne et rosenrdt bilde av det. Jeg leser stadig om gravide damer med div. problemer som gjr at de fler seg udugelige, de m tidlig sykemeldes, de klarer ikke bidra i hjemmet, de har drlig samvittighet ovenfor barnet/barna de har fra fr, de har drlig samvittighet ovenfor gubben som fr gjennomg osv. Og det er lov si det hyt! Man trenger ikke gjemme seg bak et brukernavn p et forum, eller vre redd for si det rett ut til familie og venner, for det er realiteten til veldig mange, og jeg er helt sikker p at overraskende mange kjenner seg igjen i mye, og jeg tror det er et ftall av de som synes det er rosenrdt-fantastisk-regnbue-rosa-sky-enhjrninger-fantastisk g gravid. Jeg misunner det ftallet, for jeg skulle gjerne bytta bekkenet mitt, og de innvendige arrdannelsene mine for se rosa skyer og enhjrninger i 9 mneder!

Jeg tror vi kvier oss for snakke hyt om at vi synes graviditeten er utfordrende bde fysisk og psykisk fordi vi er redde for bli oppfatta som utakknemlige av omverdenen! Til de av dere som tenker nedlatende om gravide som sliter, og ikke er redd for si det hyt, ta dere en bolle! Vi er takknemlige! S ufattelig takknemlige, og vi gleder oss s enormt over livet som vokser inni oss, vi har kanskje bare litt mer hastverk med at termindatoen skal komme enn andre? :)

Jeg tror karma har biti meg i rva her, da jeg selv har vrt en av de som kanskje har tenkt "Skjerp deg! Slutt klag! Vr takknemlig for at du kan f barn!" nr jeg stod midt oppe i min egen frykt over bli ufrivillig barnls. Men nettopp derfor fler jeg at jeg virkelig kan uttale meg om det! Jeg har iallfall lrt at man aldri skal dmme andre, fr man har prvd st i deres sko! Og til dere jeg har dmt; unnskyld! Jeg forstr det n!

God helg <3

Gravid = egoist?


Fler jeg at verden sirkulerer rundt meg? Ja... Akkurat n s gjr jeg det! Gjr det meg til en egoist? Ja.. Det vil jeg pst! Men hallo! Jeg driver lager et nytt menneske her alts! Jeg har as we speak to hoder, fire armer, fire bein, tjue fingre, tjue tr, og to hjerter med forskjellig hjerterytme, er det rart jeg er selvsentrert? Jeg synes ikke det! Men at man kan stikke hodet litt ut av sin egen preggersboble innimellom, ja det kan man, og br man! Man er jo tross alt to i et forhold, eller tre faktisk n frem til februar. Det bor jo et menneske inne i magen min, s han m taes hensyn til i dette samboerskapet og kjrlighetsforholdet han ogs!


Jeg har iallfall tatt meg selv i kun se meg selv, hva som skjer med meg og min kropp, og alt og alle andre har kommet i andre rekke. Helt rlig s tror jeg selv at det har vrt litt sunt for meg! Jeg har alltid slitt med drlig samvittighet for alt, og alltid satt meg selv i andre rekke! Men n fr det vre bra! N har jeg vrt egoist altfor lenge... Dessuten har jeg dratt egoisttilvrelsen min altfor langt synes jeg!

Den det som kanskje har merket dette best er vel min bedre halvdel vil jeg tro! Han str p, og gjr s godt han kan med absolutt alt for at den stranda hvalen som ligger p sofaen og blir strre og strre, skal ha det bra! Og han klager ikke! Om det er fordi han ikke tr eller om det er fordi han ser p meg som dronninga som brer frem prinsen hans, det vet jeg ikke. Men jeg tipper det er det frste, med kanskje et lite snev av det andre!

Jeg har frsterett p ALT! Jeg har frsterett p alt av godis i huset, han har ikke lov til rre brusen min, han m pent sette seg i bilen og dra p butikken om jeg fr akutt lyst p noe vi ikke har, om han gjr sitt forndne fr han pent trke seg i full fart, og komme seg vekk om tarmsystemet mitt plutselig bestemmer seg for funke! Han br gjre alt jeg tenker han br gjre, uten at jeg m si det. Han skal helst bare snakke om baby, og han skal helst bare tilby meg massasje og middag + dessert etterp s klart! Og om han engasjert forteller om noe han brenner for, m han pent finne seg i bli fullstendig oversett om lille L sparker masse, og stjeler fokuset mitt. Hele samtalen blir da til "legg hnda di her! Kjenn da! N har han blitt skikkelig sterk!" alts det samme som si "jeg driter i hva du var s engasjert i! Jeg lager et menneske! Kjenn! Meg, meg, meg og meg.....Og litt mer meg!"

Drmmedama, ikke sant? Ja, du trodde det iallfall, helt frem til du smalt henne p tjukka! Gled deg til kjerringa blir gravid sier jeg bare! Fy flate for en bitch jeg har vrt noen ganger! Haha huff, det kommer tilbake i bruddstykker akkurat som nr man har fullstendig blackout etter en tur p byen, og man opplever skremmende flashbacks som fr fylleangsten til vokse ytterligere! Akkurat snn har jeg det n! Stakkars Thomas! Om han ikke sliter med posttraumatisk stresslidelse etter dette svangerskapet, s skjnner jeg ingenting!

Kjre nuskebuske-elskling, om du overlever 3,5 mned til sammen med dette tohodete monsteret jeg liker kalle hormontrollet, s fuck superman, batman, hulken, spiderman og alle skalte superhelter! Jeg ber p forhnd om unnskylding for oppfrselen, og ordene som kan renne ut av kjeften min p fdestua! SuperThomas, du er best! Unnskyld for at jeg ikke har fokusert p deg i det hele tatt de siste mnedene, og takk for at du er en kjreste i verdensklasse!

Ps: Rom ble ikke bygget p en dag, s enkelte ting kan ta tid endre. Snn som f.eks at du skal holde deg unna brusen, og at du m ta en tur eller to p butikken i ny og ne.. S kjre puselus, nr du er verdens beste som sttter kjresten din, og leser bloggen hennes, kan du vre s snill dra i butikken og kjpe en sjokolade til meg? Vr s snill? *ddyryne, og blafre med yevippene mens jeg stryker p magen min for minne deg p at jeg brer p barnet ditt* Eeeeelsker deeeeeg <3

Kaller du meg feit!?


Hva skjer med at alle har behov for si "tjukka", "bolla", "kula" etc. og finner det helt naturlig sprre "hvor mye har du lagt p deg n a?"..?! Jeg har aldri vrt borti makan til mas om kropp og vekt som etter at jeg ble gravid jeg!

Og hva skjer med dere vilt fremmede som strekker frem hnda, og omtrent hilser p magen min fr dere tar meg i hnda, og presenterer dere? Thomas kjpte en teskjorte til meg som det str "Im pregnant, not a petting zoo!" p, og jeg har s lyst til si det til alle som ikke kjenner meg, som tar seg friheten av ta p magen min. Intimgrenser er plutselig ikke et tema etter at man er smelt p tjukka.. Tenk om jeg skulle gtt bort til deg, tatt p magen din, og sagt "hei tjukka! Hvor mye har du lagt p deg n a?" Hadde du syntes det hadde vrt ok tror du?

Jaaaa, jeg er gravid, og jeg SKAL legge p meg! JEG VET DET! Men det trenger ikke bety at jeg synes det er kjempegy se vekta peke mer og mer oppover, for hver gang! Eller? Jeg er en av de som har lagt p meg ganske mye, og opplever at dette er et stort fokus hos lege og jordmor. Jeg fler et press ift. at jeg ikke kan legge p meg mer, og gruer meg hver gang jeg skal g p vekta p kontroller.. Det skal jo ikke vre snn... Ja, jeg har mage selvflgelig, ja jeg har ftt litt mer hofter og lr, men jeg er da ikke feit! Hvorfor i alle dager skal man henge seg s opp i vekta p disse kontrollene da, s lenge alt av prver og blodtrykk er bra...? Det er mulig gravidhormonene tar helt av her alts, for all del! Men jeg skriver blogg for f ut flelsene mine, og dette er noe som plager meg, s ut m det!

Jeg brydde meg egentlig ikke noe som helst om vekta mi fr etter et besk hos jordmor! Det er da fullstendig normalt legge p seg! Noen mye, andre lite! Men iallfall da, s gikk jeg p vekta. Jeg hadde da gtt opp 12 kg, og skimter en liten grimase fra jordmor som sier "det er jo litt i overkant mye, til ikke vre lenger p vei da..." Hva skal man si? Jeg ble stille... S sier hun "Men det viktigste er at du er i aktivitet" Jeg sier litt forsiktig "har du ikke sett hvordan jeg beveger meg? Jeg har bekkenlsning med lsninger, og klarer s vidt g noen ganger! Kommunen har ikke tilbud om vanntrening for gravide, s hva foreslr du....?" Hun var forstelsesfull og god, og prvde ringe rundt og hre om det fantes noen mulighet for at jeg kunne f svmmetrening, uten lykkes. Hun var herlig, men jeg var sint p henne... Anyways! Det var dette besket her som gjorde at jeg begynte tenke at jeg ikke kan legge p meg mer, og at jeg fler et slags press. Jeg fikk kjempedrlig samvittighet ovenfor meg selv og babyen min for at jeg ikke klarer trene...

Oppi hormonkaoset er jeg ogs sint p toppidrettsutvere som trener til krampa tar de under hele svangerskapet, og uttaler seg om at det ikke er noe problem, da graviditet tross alt ikke er noen sykdom. Nei det er riktig det, det er ingen sykdom, men man kan faktisk f plager som gjr at man blir veldig begrensa. Jeg skal da vel ikke ha drlig samvittighet for at damer som Marit Bjrgen kan fortsette vre hele norges heltinne selv nr hun er gravid? Hvorfor m media sette s fokus p det da? Hvilken gjennomsnittskvinne kan mle seg opp mot en toppidrettsutver uansett, gravid eller ei? Ikke s mange tror jeg... Ikke jeg iallfall!

Jeg er helt for trening i svangerskapet! Misforst meg rett! Jeg mener heller ikke at man skal trykke i seg alt av fy-fy mat fordi man skal legge p seg alikevel... Orker ikke f noen p nakken n som jeg er i Henriette-modus.... Derfor viktig f sagt det, s ikke klikk! (Hvis du lurer p hva Henriette-modus er, s les her.)

Jeg bare har en snn dag der jeg fler meg tjukk, fl, og langt ifra sexy! Sexy ja, det er jo de som strler og fler seg mer sexy enn noen gang i graviditeten, og jeg hper s inderlig det er min tur til fle meg super hot igjen snart!

Det her ble et rotete innlegg! Men det er helt greit, fordi det setter et lite bilde av hvordan det ser ut oppe i hodet mitt!

PS: Nok en svingning kicka inn her, og dette er til dere som har tatt/vil ta p magen, og til dere som spkefult kaller meg "tjukka", og spr om jeg har blitt strre, eller hva vekta sier... Jeg vet dere gjr det i beste mening, og n har jeg drlig samvittighet for alt jeg har skrevet..... Jeg er glad i dere! Dere ogs kjre jordmor, og Marit Bjrgen... Og der kom trene ogs.. Jvla hormonkaos!

Og ja, jeg lovte skrive del.2 av frste trimester i dag, men grunnet hormonell ubalanse, og et jeg-eksploderer-snart-hvis-ikke-jeg-fr-ut-dette-yeblikk, s blir det utsatt til i morgen! Sorry...

Det bor et menneske i magen min!


Hallo fra bolla!

Vi har ndd enda en milepl! En stor en! N er lille L i magen 22 uker og 2 dager gammel, og jeg er alts inne i uke 25 i graviditeten (24+2). Tenk at han er ca. 29 cm lang, og veier rundt 650 gram! N begynner han bli stor! N har vi kommet s langt at om han skulle finne p komme ut n, s vil legene gjre alt for redde han, og det er en mulighet for at han vil overleve. For oss s er det kjempestort! Han har vr s god holde seg inne i mange uker til, men det er godt vite at n kan det faktisk g bra om det skulle skje noe.

Tenk at det meste egentlig er ferdig allerede n! Jeg synes det er superfascinerende! Jeg har jo sikkert som alle vordende mdre fulgt nye med p utviklingen til babyen hver eneste uke, og jeg har nesten ikke ord! Det er s spennende! Det er helt vilt hvor fort ting gr, og hvor mye som skjer innenfor bare noen uker! Tenk at alle de viktigste organene utvikles allerede innen de frste tre mnendene!


Tenk at det bor et lite menneske inne i magen min! Det er ganske sprtt, og helt uvirkelig p en mte! Jeg tror kanskje jeg ikke kommer til skjnne at det er sant fr han faktisk er ute! Som nevnt i tidligere innlegg, s har jeg over mange r forberedt meg veldig p at det kan vre vanskelig for meg bli gravid pga endometriose (for de av dere som ikke vet hva dette er, s kommer det et eget innlegg om det senere) Men jeg har alts forberedt meg mentalt p at jeg kanskje ikke kan f barn, eller at veien dit kan bli lang og tung, og det faktisk sitte her kjenne at lillegutt sparker i magen blir kanskje litt ekstra uvirkelig? Jeg vet ikke.. Stort er det iallfall! Kjempestort!

Det er ingen hemmelighet at jeg opplever plager i graviditeten. Disse plagene gjr at jeg blir sint, lei meg, frustrert etc. Dette har jeg valgt skrive om p en litt humoristisk mte her p bloggen, for hjelpe meg selv takle det bedre. Jeg er ikke en av de som svever p en rosa sky igjennom graviditeten, og jeg synes det m vre lov fortelle hvordan mange kan oppleve graviditeten som utfordrende bde fysisk og psykisk. Mange takler drlig de kroppslige forandringene, noen takler drlig at hormonene tar fullstendig over, noen sliter med store bekkenplager ++ Og jeg synes det m vre lov snakke om disse negative tingene ogs, fordi det er noe som hrer med! Man m f snakke om det, uten at man skal bli oppfatta som utakknemlig, for det tror jeg at jeg med hnda p hjertet kan si at ingen av de som sliter og klager under graviditeten er!

Jeg har mange plager som gjr at jeg har blitt sint, nedstemt, og lei hittil i graviditeten, men jeg er evig takknemlig for f bre frem et liv! Med mine bekymringer om ufrivillig barnlshet, s er jeg fullstendig klar over at det f barn absolutt ikke er en selvflge! Man skal prise seg lykkelig for at man har ftt den gaven at man kan bre frem sitt eget kjtt og blod! Kast gjerne alle mulige gravidplager p meg, jeg gr med glede igjennom dem, bare jeg fr mte barnet mitt etter 9 mneder! Uansett hvilke utfordringer man mtte mte p, s er dette uten tvil et mirakel!

Det er vrt mirakel, og jeg er s takknemlig!

Husker du dette innlegget om fasene man gr igjennom i frste trimester? l lpet av dagen i dag, kommer del.2!



Pregnancy brain!


Its a thing!

Alle har vel hrt om ammetka, men hvor mange har hrt om gravidhjerne? Takket vre How I met your mother har jeg hrt om fenomenet, men jeg visste ikke helt om jeg trodde p det... I mitt hode har jeg tenkt at nr man er gravid s er man dobbelt s smart! To hjerner funker da bedre enn n! Logisk, ikke sant!? Man! Was I wrong!

Gravidhjernen kommer snikende! Offeret tror alt fungerer som normalt i topplokket selvom kroppen er i stor forandring! Men det er nettopp derfor man ikke merker det! De kroppslige forandringene stjeler all fokus, slik at monsteret inne i hjernen kan spise litt og litt av hjernecellene til den gravide ubemerket! Invasjonen av gravidhjernemonstre skjer allerede de frste ukene inn i graviditeten. Offeret er s opptatt av ting som det komme over sjokket over at det faktisk var to streker som lyste mot henne p tissepinnen, henge over doskla, sove, ha vondt i de nye Pamela-puppene sine, og jobbe hardt for ikke avslre graviditeten for omverdenen, at hun ikke merker at det hjernecelle-spisende monsteret tar for seg!

Plutselig str hun der, og finner ikke fjernkontrollen til tvn! Hun leter og leter, men den er borte vekk... Hun skjnner ingenting, gir opp lete, og bestemmer seg heller for g se etter om hun har tomater i kjleskapet da dette er det eneste hun har lyst p i hele verden! I kjleskapet finner hun til sin store fortvilelse ingen tomater, og hun knekker sammen i grt! Det hun derimot finner er fjernkontrollen! Hun trker trene, og ler litt!

Noen dager senere skal hun gjre husarbeid. Hun gjr som hun alltid gjr, og nr hun har vasket gulvet og skal legge tilbake teppene som har ligget p samme plassen de siste rene, tar hun seg selv i kl seg i hodet, og ikke huske hvor teppene skal ligge! Ikke engang hvilken vei de skal vre! Hun ler litt nervst, legger teppene p gulvet og hper p at det er riktig. Hun velger tenke at det var jo snn de l fr, helt til hun fr sprsmlet "hvorfor har du valgt legge teppene snn a?" Hun ler veldig nervst denne gangen, og skjnner at noe m vre riv ruskende galt! "Er alzheimers et symptom p graviditet?" tenker hun, eller "br jeg be om f en CT av hjernen eller noe?"

Neida! Det er bare pregnancy brain! Eller gravidhjerne p godt norsk! Det er det hjernecelle-spisende monsteret som har gnagd p hjernen din mens du har vrt opptatt av alle de overveldende graviditetssymptomene som skjer de frste ukene! N er det for sent, du m leve med det! Iallfall en liten stund til! ;)



Og hvis du lurte; ja, eksemplene i historien er selvopplevd ;)

Les mer i arkivet August 2017 Juli 2017 April 2017


Mammaen til verdens beste Lucas, samboer med en musiker, endometriosesster, fotballidiot, dyreelsker, og musikknerd. Instagram: @helenekovac

For kontakt:
rockefrua@gmail.com







hits