JEG SKAL ALDRI SI ALDRI IGJEN




God formiddag :)

Jeg fler husmora jeg aldri skulle bli har fullstendig overmannet meg nr klokka er ti p morgenen, og grsdagens klesvask er brettet, dagens vaskemaskin er igang, kjkkenet er rydda, kjleskapet er vasket, mini er god og mett, og sover sin frste dupp. Her sitter jeg med en kaffekopp og setter pris p en liten pause og ti minutter med stillhet fr jeg m hive meg rundt og skifte sengety og stvsuge. Et lite sekund der vurderte jeg ta meg en dusj istedenfor kaffepause, men det fr vente til dupp nummer to :) 

Nei, jeg skulle aldri bli en snn typisk husmor nei.. Haha! Nok en gang m jeg spise mine egne ord. Det har jeg mtte gjre gang p gang etter at jeg ble mamma. Jeg skulle ikke bli snn, og ihvertfall ikke snn.. Er det en ting jeg har lrt, s er det at man aldri skal si aldri iallfall. Man kan ikke vite p forhnd hvordan mamma man kommer til bli tror jeg.. Jeg er s hnemor at du vil ikke tro det, og det var jo noe jeg iallfall aldri skulle bli ;) 

Smiler litt for meg selv her jeg sitter skriver ned disse ordene, for jeg var nemlig s bastant! Jeg hadde en klar formening om hvordan jeg skulle vre som person, og kanskje en enda klarere formening om hvordan jeg skulle vre og ikke vre som mamma. "I used to be the perfect parent. Then I had kids." er vel kanskje noe av det beste jeg har lest p lenge. Man gjr s godt man kan, og som regel s er det mer enn bra nok, men jeg tror vel 99% av oss smbarnsforeldre sitter med skjegget litt i postkassa nr trassen kicker inn for fult, og du gjr bde den ene og den andre tingen som du absolutt aldri skulle gjre den dagen du ble mor, bare for f fred :P Flere som priser seg lykkelig over at Mariekjeks finnes? ;) 

Nei du... Ikke skulle jeg bli noen hnemor og ikke skulle jeg bli noen husmor, men her sitter jeg da og (over?)beskytter snnen min og bekjemper hybelkaniner fr klokka er ti hver eneste dag ;) And I love it! 

 

Ps: skrev et lite mammatips sent i gr. Les det HER :) 

MAMMATIPS


God kveld.

Jeg tenkte dele et mammatips jeg fikk for en stund siden, som funka s godt for oss at jeg fr drlig samvittighet om jeg ikke deler det videre :)

Mini aka sjefen i huset, er en god blanding av sin mor og far, og at gutten har lakenskrekk er egentlig kanskje ikke s rart. Vi har holdt p I det lange og breie for f han til sove, og nr han frst sover, for at han skal sove godt. Jeg tror kanskje vi har prvd alle triksene i boka, uten videre hell. Lille Mr.Lakenskrekk er livredd for g glipp av noe tror jeg.. Sove kan man gjre nr man blir gammel sier de ;) Men for oss foreldre da, s er det jo ofte svn som str helt verst p nskelista titt og ofte..

Etter ha prvd alle triksene i boka (tror jeg), dukket det opp et uprvd tips av ei i termingruppa jeg er medlem av p facebook. (Tusen takk P :) )
Sengeslange! Skeptisk og hnemor som jeg er, s har ikke Lucas engang hatt sengekantbeskytter p senga si, s jeg var noe usikker p om jeg hadde lyst til bruke penger p trigge angsten min enda mer :P Jadaaa, hnemor.. Bla bla bla.. Men, jeg tenkte at uansett om jeg valgte ikke bruke den i senga hans, eller den evt. ikke hjalp noe p svnen hans, s hadde han allikevel en kjempekul "bamse", s vi endte opp med kjpe en snn sengeslange. 

Det er ei lokal dame som har sydd den, og navnet hans er brodert nederst p slangen. Jeg synes den er s tff :) Da vi fikk den hjem bestemte jeg meg for prve ha den i senga hans en natt, da jeg fikk roa nerva litt fordi slangen ikke er myk, men hard og "fast i fisken". Ikke bare er slangen superfin, men tror du ikke den funka ogs a!? Joda, gutten sov natta igjennom for frste gang. Eller, vi var oppe n gang for at han skulle f bamsen og smokken sin, men n gang opp om natta er luksus her i huset. 

Den slangen har gjort underverker for nattesvnen her i huset, og var s absolutt verdt hver eneste krone! Urokrka sover mye roligere og bedre, og det er selvflgelig godt for bde han og hnemor og hnefar :) 



 

HELDIG SOM LEVER


Helt rlig s har jeg startet p dette innlegget sikkert tusen ganger n. Jeg skriver mye, bortimot tusen ord, fr jeg trykker p delete knappen, og ser ord etter ord forsvinne fra skjermen.. For hva skal jeg skrive om? Skal jeg skrive om sorg, selvom jeg fler det er litt for personlig dele mine tanker rundt mitt eget liv og min egen sorg akkurat n? Eller skal jeg skrive et innlegg med masse humor som jeg pleier gjre, selvom jeg ikke fler for vre morsom i det hele tatt? Jeg vet ikke... Men m jeg skrive noe da? Nei, jeg m jo ikke det.. Men jeg har et behov for f skrevet ned noe, bare for f tmt hodet litt. Derfor ender jeg heller opp med skrive akkurat det som flyr igjennom hodet mitt her og n. 

miste noen gjr noe med en, og for min del har det satt igang en tankeprosess. Jeg tenker p helsa mi. Heldige meg som har helsa i orden! Jeg har tatt sm skritt for forbedre den den siste tiden, men det er jo bare tull ikke gire opp minst tre hakk til! Jeg har alltid sagt at man m ta ansvar for sin egen helse. Kan man gjre endringer for bedre helsa si, og forhpentligvis vre en lang stund p denne planeten, s m man jo bare sette igang! Jeg er heldig som har valget! Det handler ikke bare om se bedre ut fysisk, men ivareta kroppen sin. For hva er egentlig viktigst?

Jeg startet trene Muay Thai for en stund siden, alts Thaiboksing. Jeg synes det er s vanvittig morsomt, ogs s utrolig deilig det er f ut litt frustrasjon p en boksesekk noen ganger. Jeg skal helt klart fortsette med kampsport. Det er en treningsform som passer meg ypperlig. Jeg har dessverre ikke vrt p gymmet p en stund n, fordi jeg blir fort sliten og fr vondt i bekkenet hvis jeg sparker mer enn ti ganger. Det er veldig demotiverende, og jeg blir frustrert. Men holde seg borte, og heller ikke gjre noe annen form for trening, hva er det fornoe tull? Nei vettu hva! S fort det tikker noen kroner inn p konto, s skal jeg melde meg inn p et treningssenter med barnepass og f trent opp bekkenet mitt skikkelig igjen. No excuses! 

Jeg er s heldig som lever, kan ta mine valg, si min mening, elske, hate, smile, grte, krangle, drmme... Jeg er heldig, og jeg vet sette pris p det <3 

HIMMELEN HAR FTT EN NY STJERNE


Jeg vet ikke helt hva jeg skal skrive.. Det er ikke ofte jeg blir tom for ord, men p fredag ettermiddag mottok jeg en fryktelig trist beskjed. Et fantastisk menneske har gtt bort. Ei som var en stor del av livet mitt, og som en storesster for meg i mange r. Ei fantastisk jente med hele livet foran seg.. Det gir ingen mening! 

Hun var fantastisk! Hun var sterk, snill, tff, og omsorgsfull. Hun var vanvittig vakker! Like vakker p innsiden som p utsiden. Hun var en fantastisk mamma til to herlige jenter, og jeg er s takknemlig for alle minnene jeg har med de tre sammen. Hun skulle gifte seg med sin store kjrlighet i r... Som sagt, dette gir ingen mening! 

De siste par rene har vi hatt kontakt til og fra, vi hadde til og med en krangel. Det var snn noen ganger. Vi var som sstre. Vi var glad i hverandre uansett, men vi kunne krangle s busta fyk. Uansett s var hun sola mi nr himmelen var gr, og jeg hper og tror at jeg var sola hennes ogs. Hun var en av mine nrmeste, og det var ikke en ting hun ikke visste om meg. Hun var en av f mennesker jeg stolte p.

Vi pratet sammen i starten av januar. En s utrolig fin samtale <3 Den er jeg evig takknemlig for! Det var frst da jeg fikk vite at hun var syk.. Tenk, der kjemper hun en vanvittig kamp p sin side, mens jeg har sitti p min side og tenkt at hun ikke tok kontakt fordi hun sikkert var irritert p meg. Fy faen, s dumt! Men jeg visste ikke... Evig takknemlig for samtalen vr i januar, evig, evig, evig! <3 

Kjre A <3

Jeg gleda meg s til ta med Lucas og beske dere n nrmere sommeren, jeg gleda meg s til gi deg verdens strste klem, og hre deg le deg skakk av dine egne (forferdelig drlige :P) vitser igjen. Ja, du hadde verdens drligste humor, men du fikk meg uansett alltid til le. De siste par dagene har minnene vre fylt hodet mitt, og jeg har ledd og grtt om hverandre. Det var jo litt snn det var nr vi s hverandre stort sett hver dag ogs, det var latter og trer om hverandre, og veldig ofte trer i forbindelse med en heftig latterkrampe.

Vi gjorde s mye rart! Husker du da jeg var spion p hemmelig oppdrag, den gangen da vi var p spkelsesjakt, da vi hadde danseshow i stua med CE til Waka Waka, eller da du skulle lre meg litt av kakekunstene dine, og vi endte opp med spise alt istedet? ;) Jeg ler godt nr jeg tenker tilbake. Du ga meg og alle andre rundt deg s mye glede. Jenta med de fantastiske kreative evnene, og den nydelige stemmen. Om du bare visste selv hvor unik du var <3 

Jeg kommer alltid til smile nr jeg tenker p deg, jenta mi! Takk for alt du var for meg! Jeg glemmer deg aldri, og jeg er evig takknemlig for vre en av de som kunne kalle deg for min venninne <3 Kuleste dama, ever!

Sov godt vakreste! Vi sees igjen. 
Evig glad i deg <3

Alle varme tanker til de som stod deg aller, aller nrmest <3 Vit at jeg alltid er her for hver og en av de, om de trenger det. 

Ta vare p hverandre <3

Les mer i arkivet Juli 2017 April 2017 Mars 2017


Mammaen til verdens beste Lucas, samboer med en musiker, endometriosesster, fotballidiot, dyreelsker, og musikknerd. Instagram: @helenekovac

For kontakt:
rockefrua@gmail.com







hits