JEG SKAL ALDRI SI ALDRI IGJEN




God formiddag :)

Jeg føler husmora jeg aldri skulle bli har fullstendig overmannet meg når klokka er ti på morgenen, og gårsdagens klesvask er brettet, dagens vaskemaskin er igang, kjøkkenet er rydda, kjøleskapet er vasket, mini er god og mett, og sover sin første dupp. Her sitter jeg med en kaffekopp og setter pris på en liten pause og ti minutter med stillhet før jeg må hive meg rundt og skifte sengetøy og støvsuge. Et lite sekund der vurderte jeg å ta meg en dusj istedenfor kaffepause, men det får vente til dupp nummer to :) 

Nei, jeg skulle aldri bli en sånn typisk husmor nei.. Haha! Nok en gang må jeg spise mine egne ord. Det har jeg måtte gjøre gang på gang etter at jeg ble mamma. Jeg skulle ikke bli sånn, og ihvertfall ikke sånn.. Er det en ting jeg har lært, så er det at man aldri skal si aldri iallfall. Man kan ikke vite på forhånd hvordan mamma man kommer til å bli tror jeg.. Jeg er så hønemor at du vil ikke tro det, og det var jo noe jeg iallfall aldri skulle bli ;) 

Smiler litt for meg selv her jeg sitter å skriver ned disse ordene, for jeg var nemlig så bastant! Jeg hadde en klar formening om hvordan jeg skulle være som person, og kanskje en enda klarere formening om hvordan jeg skulle være og ikke være som mamma. "I used to be the perfect parent. Then I had kids." er vel kanskje noe av det beste jeg har lest på lenge. Man gjør så godt man kan, og som regel så er det mer enn bra nok, men jeg tror vel 99% av oss småbarnsforeldre sitter med skjegget litt i postkassa når trassen kicker inn for fult, og du gjør både den ene og den andre tingen som du absolutt aldri skulle gjøre den dagen du ble mor, bare for å få fred :P Flere som priser seg lykkelig over at Mariekjeks finnes? ;) 

Nei du... Ikke skulle jeg bli noen hønemor og ikke skulle jeg bli noen husmor, men her sitter jeg da og (over?)beskytter sønnen min og bekjemper hybelkaniner før klokka er ti hver eneste dag ;) And I love it! 

 

Ps: skrev et lite mammatips sent i går. Les det HER :) 

MAMMATIPS


God kveld.

Jeg tenkte å dele et mammatips jeg fikk for en stund siden, som funka så godt for oss at jeg får dårlig samvittighet om jeg ikke deler det videre :)

Mini aka sjefen i huset, er en god blanding av sin mor og far, og at gutten har lakenskrekk er egentlig kanskje ikke så rart. Vi har holdt på I det lange og breie for å få han til å sove, og når han først sover, for at han skal sove godt. Jeg tror kanskje vi har prøvd alle triksene i boka, uten videre hell. Lille Mr.Lakenskrekk er livredd for å gå glipp av noe tror jeg.. Sove kan man gjøre når man blir gammel sier de ;) Men for oss foreldre da, så er det jo ofte søvn som står helt øverst på ønskelista titt og ofte..

Etter å ha prøvd alle triksene i boka (tror jeg), dukket det opp et uprøvd tips av ei i termingruppa jeg er medlem av på facebook. (Tusen takk P :) )
Sengeslange! Skeptisk og hønemor som jeg er, så har ikke Lucas engang hatt sengekantbeskytter på senga si, så jeg var noe usikker på om jeg hadde lyst til å bruke penger på å trigge angsten min enda mer :P Jadaaa, hønemor.. Bla bla bla.. Men, jeg tenkte at uansett om jeg valgte å ikke bruke den i senga hans, eller den evt. ikke hjalp noe på søvnen hans, så hadde han allikevel en kjempekul "bamse", så vi endte opp med å kjøpe en sånn sengeslange. 

Det er ei lokal dame som har sydd den, og navnet hans er brodert nederst på slangen. Jeg synes den er så tøff :) Da vi fikk den hjem bestemte jeg meg for å prøve å ha den i senga hans en natt, da jeg fikk roa nerva litt fordi slangen ikke er myk, men hard og "fast i fisken". Ikke bare er slangen superfin, men tror du ikke den funka også a!? Joda, gutten sov natta igjennom for første gang. Eller, vi var oppe én gang for at han skulle få bamsen og smokken sin, men én gang opp om natta er luksus her i huset. 

Den slangen har gjort underverker for nattesøvnen her i huset, og var så absolutt verdt hver eneste krone! Urokråka sover mye roligere og bedre, og det er selvfølgelig godt for både han og hønemor og hønefar :) 



 

HELDIG SOM LEVER


Helt ærlig så har jeg startet på dette innlegget sikkert tusen ganger nå. Jeg skriver mye, bortimot tusen ord, før jeg trykker på delete knappen, og ser ord etter ord forsvinne fra skjermen.. For hva skal jeg skrive om? Skal jeg skrive om sorg, selvom jeg føler det er litt for personlig å dele mine tanker rundt mitt eget liv og min egen sorg akkurat nå? Eller skal jeg skrive et innlegg med masse humor som jeg pleier å gjøre, selvom jeg ikke føler for å være morsom i det hele tatt? Jeg vet ikke... Men må jeg skrive noe da? Nei, jeg må jo ikke det.. Men jeg har et behov for å få skrevet ned noe, bare for å få tømt hodet litt. Derfor ender jeg heller opp med å skrive akkurat det som flyr igjennom hodet mitt her og nå. 

Å miste noen gjør noe med en, og for min del har det satt igang en tankeprosess. Jeg tenker på helsa mi. Heldige meg som har helsa i orden! Jeg har tatt små skritt for å forbedre den den siste tiden, men det er jo bare tull å ikke gire opp minst tre hakk til! Jeg har alltid sagt at man må ta ansvar for sin egen helse. Kan man gjøre endringer for å bedre helsa si, og forhåpentligvis være en lang stund på denne planeten, så må man jo bare sette igang! Jeg er heldig som har valget! Det handler ikke bare om å se bedre ut fysisk, men å ivareta kroppen sin. For hva er egentlig viktigst?

Jeg startet å trene Muay Thai for en stund siden, altså Thaiboksing. Jeg synes det er så vanvittig morsomt, også så utrolig deilig det er å få ut litt frustrasjon på en boksesekk noen ganger. Jeg skal helt klart fortsette med kampsport. Det er en treningsform som passer meg ypperlig. Jeg har dessverre ikke vært på gymmet på en stund nå, fordi jeg blir fort sliten og får vondt i bekkenet hvis jeg sparker mer enn ti ganger. Det er veldig demotiverende, og jeg blir frustrert. Men å holde seg borte, og heller ikke gjøre noe annen form for trening, hva er det fornoe tull? Nei vettu hva! Så fort det tikker noen kroner inn på konto, så skal jeg melde meg inn på et treningssenter med barnepass og få trent opp bekkenet mitt skikkelig igjen. No excuses! 

Jeg er så heldig som lever, kan ta mine valg, si min mening, elske, hate, smile, gråte, krangle, drømme... Jeg er heldig, og jeg vet å sette pris på det <3 

HIMMELEN HAR FÅTT EN NY STJERNE


Jeg vet ikke helt hva jeg skal skrive.. Det er ikke ofte jeg blir tom for ord, men på fredag ettermiddag mottok jeg en fryktelig trist beskjed. Et fantastisk menneske har gått bort. Ei som var en stor del av livet mitt, og som en storesøster for meg i mange år. Ei fantastisk jente med hele livet foran seg.. Det gir ingen mening! 

Hun var fantastisk! Hun var sterk, snill, tøff, og omsorgsfull. Hun var vanvittig vakker! Like vakker på innsiden som på utsiden. Hun var en fantastisk mamma til to herlige jenter, og jeg er så takknemlig for alle minnene jeg har med de tre sammen. Hun skulle gifte seg med sin store kjærlighet i år... Som sagt, dette gir ingen mening! 

De siste par årene har vi hatt kontakt til og fra, vi hadde til og med en krangel. Det var sånn noen ganger. Vi var som søstre. Vi var glad i hverandre uansett, men vi kunne krangle så busta føyk. Uansett så var hun sola mi når himmelen var grå, og jeg håper og tror at jeg var sola hennes også. Hun var en av mine nærmeste, og det var ikke en ting hun ikke visste om meg. Hun var en av få mennesker jeg stolte på.

Vi pratet sammen i starten av januar. En så utrolig fin samtale <3 Den er jeg evig takknemlig for! Det var først da jeg fikk vite at hun var syk.. Tenk, der kjemper hun en vanvittig kamp på sin side, mens jeg har sitti på min side og tenkt at hun ikke tok kontakt fordi hun sikkert var irritert på meg. Fy faen, så dumt! Men jeg visste ikke... Evig takknemlig for samtalen vår i januar, evig, evig, evig! <3 

Kjære A <3

Jeg gleda meg så til å ta med Lucas og besøke dere nå nærmere sommeren, jeg gleda meg så til å gi deg verdens største klem, og høre deg le deg skakk av dine egne (forferdelig dårlige :P) vitser igjen. Ja, du hadde verdens dårligste humor, men du fikk meg uansett alltid til å le. De siste par dagene har minnene våre fylt hodet mitt, og jeg har ledd og grått om hverandre. Det var jo litt sånn det var når vi så hverandre stort sett hver dag også, det var latter og tårer om hverandre, og veldig ofte tårer i forbindelse med en heftig latterkrampe.

Vi gjorde så mye rart! Husker du da jeg var spion på hemmelig oppdrag, den gangen da vi var på spøkelsesjakt, da vi hadde danseshow i stua med CE til Waka Waka, eller da du skulle lære meg litt av kakekunstene dine, og vi endte opp med å spise alt istedet? ;) Jeg ler godt når jeg tenker tilbake. Du ga meg og alle andre rundt deg så mye glede. Jenta med de fantastiske kreative evnene, og den nydelige stemmen. Om du bare visste selv hvor unik du var <3 

Jeg kommer alltid til å smile når jeg tenker på deg, jenta mi! Takk for alt du var for meg! Jeg glemmer deg aldri, og jeg er evig takknemlig for å være en av de som kunne kalle deg for min venninne <3 Kuleste dama, ever!

Sov godt vakreste! Vi sees igjen. 
Evig glad i deg <3

Alle varme tanker til de som stod deg aller, aller nærmest <3 Vit at jeg alltid er her for hver og en av de, om de trenger det. 

Ta vare på hverandre <3

Les mer i arkivet » Juli 2017 » April 2017 » Mars 2017


Mammaen til verdens beste Lucas, samboer med en musiker, endometriosesøster, fotballidiot, dyreelsker, og musikknerd. Instagram: @helenekovac

For kontakt:
rockefrua@gmail.com







hits