KAN JEG ELSKE BEGGE LIKE HØYT?


God kveld :)

I dag er en av de dagene som bare raser avgårde. Der en egentlig i utgangspunktet ikke har noe spesielt å gjøre, men ender opp med å ha tusen baller i lufta samtidig allikevel. Skjønner du hva jeg mener? Plutselig var det hundre telefoner jeg måtte huske å ta, mailer jeg måtte huske å svare på, sms´er som skulle sendes, og avtaler og timer jeg måtte huske å føre opp i avtaleboka. Poff, sa det, så skulle jeg hente Lucas i barnehagen igjen, og hele dagen hadde bare sust unna! 

Vi er inne i uke fire i barnehagen nå, og heldigvis går det kjempemye bedre! Jeg priser meg lykkelig over at han ikke gråter når jeg drar lenger, og personalet kan fortelle at han spiser bedre, sover bedre, og er mye mer glad enn han er lei seg. Endelig! Det varmer mammahjertet det! Heldigvis hadde jeg allverden med tid til å følge han opp tett, og gjøre tilvenningen til hans beste i samarbeide med personalet på avdelingen hans. Han trengte litt lenger tid, den tiden fikk han, og nå går det endelig veldig bra, og vi har en liten barnehagegutt som trives i sin nye hverdag. Det ble ikke mye jobbing på meg i denne perioden og det merkes på kontoen, men vet du hva? Det er så verdt det! Så lenge ting går rundt, så får det være bra :) 


På fanget til mamma er det plass til både tobeinte og firbeinte barn <3 

I dag henta jeg litt ekstra tidlig, og vi har kosa oss masse med å lage mat sammen, spise sammen, leke masse, og kose på sofaen på fanget sammen med pus mens vi så på barne-tv :) Vi har hatt en skikkelig fin dag sammen, og det varmer hjertet! Jeg er så forelska i den fantastiske lille gutten min, og jeg kommer jo til å bli helt tullerusk når det kommer en til som jeg kommer til å elske like masse. Herregud, hjertet kommer jo til å sprekke! 

Dette med å få søsken er jo for noen en "bekymring", de er "redd" for å ikke bli like glad i nummer to, fordi man har en sånn enorm kjærlighet til den som allerede er der. For går det virkelig ann å elske to mennesker så latterlig høyt? Så høyt at det gjør vondt i hjertet! Ja det gjør det! <3 Det kommer til og med til å være litt til overs til gubben ;) Jeg hørte noe fint en gang, om at når et søsken kommer til verden, så tar den ikke opp noe av plassen til den andre, men man får rett og slett mer plass i hjertet, sånn at de begge får akkurat like stor dose kjærlighet. Dette tror jeg på, så no worries her i gården :) Ikke akkurat når det gjelder det iallfall, men bekymringer for ditten og datten, og sikkert sånn ca alt mulig annet, det har jeg i aller høyeste grad! Jeg trøster meg med at jeg tror det er helt normalt :P 

Nei, nå skal jeg spise litt.... igjen.... Helt vilt at jeg bare har gått opp tre kilo egentlig :P
Håper du har en fin kveld!

Prekæs!

 

GRAVIDITETSUKE 19


Hei på deg :) 

Så har a mor fått ei litta time på øyet, tatt seg en etterlengta dusj, og fått knipsa noen bilder av den store magen som bare blir større og større. Hvor stor skal jeg bli til slutt a? Tør ikke sammenligne bilder fra sist lenger, tror jeg :P Husker hvor latterlig tung den magen var på slutten, og jordmødrenes store fascinasjon over "den store flotte magen" som de sa. Seriøst, de ropte på hverandre i gangene liksom fordi alle på vakt måtte komme å se. Da var jeg bare noen dager unna fødsel, så da var det jo bare moro. Men hadde det ennå vært en god stund til fødsel, sååå not so much ;) Hehe..

Men på ultralyden ble jeg jo flyttet noen dager frem, så da er det jammen på tide å få kasta ut dette 19-ukers innlegget, i og med at jeg er halvveis i uke 20 plutselig. Så da skal jeg prøve å "glemme" de siste dagene i dette innlegget, og spare det til neste uke :) 

I uke 19 begynte jeg så vidt å kjenne noen små dylt i magen, og for første gang være helt hundre prosent sikker på at det faktisk var babyen, og ikke bare luftbobler. Åh, seriøst! Det er en av de fineste følelsene i verden, og nå bare gleder jeg meg til å kjenne mer og mer etterhvert som lillebror blir større og sterkere <3 Ellers har uke 19 vært veldig fin, og jeg priser meg lykkelig over en frisk gravidkropp som fungerer som den skal! *bank i bordet* :)

Termin: 24 januar 2018 
Kjønn: Gutt <3 
Trimester: 2.
Bevegelser: Kjenner små søte dylt innimellom :)
Babyen er like stor som: En melkekartong.
Navn: Vi er ganske sikre nå. Lover å fortelle senere :)
Vektøkning: 3 kg.
Vann i kroppen: Nei.
Strekkmerker: Fortsatt masse gamle, ingen nye.
Utålmodig?: Å nei! Denne gangen som kroppen fungerer så bra, så skal jeg jammen nyte det :)
Kynnere: Ja, om jeg blir sliten får jeg mye kynnere.
Melk i brystene: Ja! Fortsatt Pamela! Kanskje til og med litt Pamela++ :P
Plager: Ingen verdt å nevne :)
Humør: Stort sett i godt humør altså. Bare ikke når jeg er sliten, da er jeg nok litt muggen.... 
Cravings: Salat! Jeg har mest lyst til å grave meg ned i salatbaren på Meny hele dagen!
Tanker om fødsel: Nå har faktisk tankene rundt fødsel begynt å svirre litt, og jeg må innrømme at jeg har begynt å kjenne litt på at jeg gruer meg litt..

 

Ønsker dere alle en kjempefin dag :)

Følg meg på facebook HER for å få med deg de nyeste oppdateringene på bloggen.

BARE SKYT MEG...


Okei, bare skyt meg... Eller ikke gjør det, ta en bøtte med iskaldt vann og hell over meg istedet?

I dag er det et seriøst problem at jeg må begrense koffein-inntaket! Når man har en liten kar som er klar for å starte dagen rett før klokken to om natta, så sier det seg selv at fyllesyke-følelsen kommer snikende utpå formiddagen, og jeg mener helt dønn seriøst at koffein intravenøst burde vært en greie! Den kaffe-sjappa hadde jeg lett besøkt i dag! ....hvis ikke jeg var gravid da. For det ødelegger liksom litt på en dag der jeg bare burde bøtte ned på kaffe og redbull for å i det hele tatt klare å tenke mer enn én tanke (og det bare så vidt) av gangen.

Kanskje jeg skal starte business i samarbeid med en sykepleier? Intravenøs koffeintilførsel for småbarnsmødre. En koselig kafé med trygg boltreplass for barn, en hyggelig stellekrok, gode bakevarer og flinke folk som tar seg av barna mens mamma sitter med slangen koblet til armen og suger til seg koffein og smatter på en sukkerbolle for å sakte men sikkert bli menneske igjen. Høres ut som et sted for meg på dager som dette, og jeg tror nok det er flere trøtte småbarnsmødre som ville besøk kaféen min ;) Eller hva?

Neiii, hva skal man finne på da når man ikke kan helle nedpå litervis med kaffe? Gå seg en tur? Jeg orker ikke... Jeg tror jeg heller går for en liten nap på sofaen med en meningsløs serie i bakgrunn. Når jeg er litt mer våken, skal jeg lage et 19-ukers innlegg for dere som synes det er spennende å følge med på graviditeten. Hvis det er noe dere lurer på, så er det bare å spørre forresten. Jeg finnes ikke sjenert, så alle spørsmål er innafor! Hah, nå var jeg kanskje litt for dristig? Er kanskje ikke alle spørsmål jeg er komfortabel med å svare på, men nei vet du hva? Seriøst! Jeg er ikke sjenert, så fyr løs!

Prekæs! Zzzzzzzz......

ROSA ELLER BLÅTT?


Hei kjære du!

Tusen tusen takk for alle fine lykkeønskinger før ultralydundersøkelsen vår! Dere er nå en bra fin gjeng alle dere som gidder å lese om hverdagen min <3 
Jeg var så nervøs før timen at jeg kjente klumpen i halsen, og tårene presset på hele dagen. Livredd for at noe skulle være unormalt på noe vis. Gudsjelov er det en frisk og aktiv liten baby som bor i magehulen, og jordmora kunne ikke finne noe som tyder på at noe er galt! Puuuuhhh! Lufta gikk helt ut av meg etter å ha vært i spenn og så nervøs i flere dager. Jeg var så letta! Takk gud for at den lille har det bra, og er frisk! 

Ja, én frisk og fin liten baby altså, ikke to eller tre, som jeg har lurt litt på om det kunne være ;) Terminen ble flyttet noen dager frem, og den nye datoen i kalenderen med hjerte rundt er 24.januar 2018 <3 Det er veldig mange som har lurt på hvem som bor i magen, mest av alt oss tror jeg :) Er det en lillebror eller lillesøster som kommer på nyåret? De aller fleste har tippet at det kommer ei lita jente, men jordmora virket rimelig sikker når hun sa at det bor en lillebror i magen <3 Jeg gleder meg så til å se Lucas og lillebror vokse opp, ta vare på hverandre, slåss som bare brødre kan, finne på hyss, og se all den gleden de kommer til å ha av hverandre! Heldige oss som snart har to små bøllefrø som skal kalle oss mamma og pappa resten av livet <3 

 

                          Som vi gleder oss til å bli kjent med deg i januar, lille venn! <3 

 

Følg meg på facebook HER for å få med deg siste oppdateringer på bloggen.

 

 

TID FOR ULTRALYD


God morgen, solstråle!

Jeg titter bare en liten tur innom for å si hei, og skrive bittelitt om hva jeg tenker en tidlig morgen. En helt vanlig mandag for mange, men en veldig spennende mandag for oss tre her i heimen. Hvem bor i magen? Nervene er til å ta og føle på for min del i dag, og jeg jobber med alt jeg har for å skyve vekk de negative og skumle tankene, og bytte de ut med positive, hyggelige tanker. Etter mine mange år i helsevesenet er jeg så inderlig klar over at det ikke er noen selvfølge å få friske unger, og jeg priser meg lykkelig hver eneste dag for den friske, fantastiske gutten jeg har. For meg er denne undersøkelsen kjempeskummel, og jeg skulle i enkelte tilfeller (som f.eks dette) ønske jeg ikke hadde sett så mye som jeg har igjennom jobben min. 

Så ja, da er dagen her, og jeg har sovet så dårlig, og nervene er nok litt utenpå kroppen i dag. Akkurat som når vi skulle på ultralyd med Lucas, så reagerer kroppen med lite søvn og hyppig do-flyging. Nervøs sa du? Selvfølgelig! Det er jo en stor medisinsk undersøkelse av den lille i magen, og det er bare å krysse alt som krysses kan for at alt er i skjønneste orden. Alt er nok bare bra, men akkurat nå så angrer jeg litt på at jeg har fortalt alt og alle at vi skal på den ultralyden i dag, jeg må innrømme det. Hvorfor? Tenk om noe er galt da...? Nei, uff! Jeg skal ikke tenke sånn engang!  Fokuset må være positivt! Jeg skal skjerpe meg, jeg lover!

Tenk, i dag skal jeg endelig få vite om det er én eller fler inni magehula, vi skal forhåpentligvis få vite at Lucas skal få en frisk liten lillebror eller lillesøster, og forhåpentligvis får vi en fin og hyggelig opplevelse med minste-gull sin aller første "photo shoot" ;) Det blir spennende!

Om bare noen timer får vi vite.
Ønsk oss lykke til <3 

SPENT OG NERVØS FOR MORGENDAGEN


God kveld, kjære du :)

Her i heimen har vi hatt feber-helg.. Stakkars lille har hatt feber og vært pjusk hele fredagskvelden, og hele lørdagen. Har bare ligget i armkroken og blitt varta opp av hønemor fra tidlig om morgen til kveld <3 Men i dag var formen mye bedre, og jeg skal si deg det var en liten kar som var litt mer klar for å stå opp enn mora si når klokka var 04:50 i dag tidlig ;) Godt å se han er i farta igjen! :)

Han har blitt så helt vanvittig mamma-dalt etter han begynte i barnehagen. Det er nesten som å bli dratt tilbake til de første seks månedene han levde, da det kun var brystet mitt som var godt nok. Det er helt ille, og jeg kan ikke gå på do alene engang.. Virker som om separasjons-angsten har kicka inn for fult, stakkars! Jeg får så vondt i hjertet mitt... Ikke noe godt å se han bli helt fra seg så fort jeg bare går noen meter unna han. Forhåpentligvis blir dette bedre utover nå som det går litt og litt bedre for hver dag som går i barnehagen <3 

Ellers er sommerfuglene i magen på plass for den store dagen i morgen! I morgen skal vi jo få første glimt av mageboeren, og jeg er så super-spent, nervøs, redd, glad, og egentlig litt av alt på en gang! Når jeg skulle på ordinær ultralyd med Lucas, så var jeg så nervøs og redd for at noe skulle være galt enda vi hadde vært på ultralyd i uke 12-13 og sett at alt så bra ut.. Lurer på hvordan nervene mine kommer til å være i morgen da, når jeg ikke har noe annet enn positiv graviditetstest, hjertelyd i uke 17, og et par små spark her og der å ta utgangspunkt i. Denne gangen så aner vi jo virkelig ingen verdens ting, og jeg bare krysser alt jeg har for at den lille har det bra i magen, og er frisk og rask! 

Blir jo veldig spennende å få vite om det er en liten gutt eller ei lita jente som bor i magen også da! Hva tror dere? :) Jeg aner virkelig ikke.. Dette svangerskapet er helt fullstendig annerledes enn sist, men det behøver jo ikke bety at det er ei jente fordet. Det blir spennende altså! For min del spiller det absolutt ingen verdens rolle, så lenge han/hun er frisk og har det bra :) 


De gode klemmene her gir den beste følelsen i hele verden! Heldige meg <3 


Nå skal resten av søndagskvelden brukes på å vaske klær, fortsatt nyte den deilige seieren over Arsenal (hæææærriiiguuud for en kamp forresten!!), drikke litt Pepsi Max, og prøve å ikke tenke så fryktelig mye på morgendagen, eller iallfall prøve å fokusere på kun positive tanker rundt hele undersøkelsen. Det er jo ingenting som tilsier at noe er galt, så da får man la vær å tenke negativt også, sant? :) Alt er helt sikkert helt perfekt, og jeg er ganske sikker på at alt vil føles litt mer virkelig etterpå. Vi skal faktisk få lov å oppleve det største i verden en gang til, men jeg tror egentlig ingen av oss skjønner det helt enda. Alt er fortsatt ganske uvirkelig selvom magen vokser og noen beveger seg der inne :) Kanskje det går ordentlig opp for oss i morgen, når vi får se minste-gull på skjermen for aller første gang? <3 

Så! Ta en kikk på de siste magebildene HER, og si hva du tror da? Jente, eller gutt? 

 

Ha en kjempefin søndagskveld videre! YNWA :) 

 

FREDAG OG BOBLER


Hei på deg :)

Så var det fredag, og dagen har gått i ett. Var rimelig ok å slenge denne slitne, voksende kroppen i sofaen akkurat nå. Prøve å slækken en liten halvtime før verdens beste lille gullgutt skal hentes i barnehagen. Heldigvis går barnehagehverdagen litt og litt bedre for hver dag som går, og jeg er så takknemlig for de ansatte på avdelingen hans som prøver forskjellige ting for at han skal ha det bra i barnehagen. De er helt supre! Jeg gleder meg til han bare gir meg meg en kos og vinker, før han løper avgårde for å leke. Da vet jeg han har det fint, og mammahjertet smiler! Nå ser jeg at vi sakte men sikkert er på vei dit iallfall. Han må bare få den tiden han trenger, så må vi voksne tilrettelegge så godt vi kan rundt han <3 Om en liten stund kommer han til å elske å være i barnehagen. det er jeg sikker på :)

Men du! I går og i dag er jeg 99% sikker på at jeg har kjent minste-mini i magen! Det bobler, og jeg er iallfall helt sikker på at det ikke var luft denne gangen ;) Åh, dette har jeg gledet meg til! Det er en av de fineste følelsene i hele verden, og ting blir plutselig litt mer virkelig. Jeg har hele tiden dette svangerskapet prøvd å fokusere på en og en ting, som jeg gleder meg til istedenfor å være livredd for å bli like dårlig som sist. Først gledet jeg meg til å slippe å føle meg fyllesyk 24/7, så til de magiske 12 ukene, og nå til å kjenne liv og dra på ultralyd :) Neste ting jeg gleder meg til er når Thomas og Lucas kan kjenne at babyen sparker, det blir fint <3 

Det er veldig rart å være gravid igjen, og like uvirkelig som sist egentlig. Det at det faktisk vokser et lite menneske inne i magen min, er ikke bare helt fantastisk, men også veldig rart! At det går ann liksom! Selvom jeg har vært igjennom det en gang tidligere, så er det like rart og uvirkelig denne gangen. Men, å få oppleve livets mirakel er nok like spesielt uansett hvor mange ganger man får oppleve det, tror jeg :) Jeg er ydmyk og takknemlig for å få oppleve det to ganger i livet mitt! 

Viktig å tenke litt på, og være takknemlig over de små og store tingene i livet uansett hva de er, fremfor å la bekymringer og negativitet få mest oppmerksomhet hele tiden. Jeg prøver iallfall å være veldig bevisst det. Det er ikke alltid jeg klarer det, men jeg prøver, og har et rituale med at jeg tenker på alle de fine tingene i livet mitt og er takknemlig for de hver eneste kveld før jeg sovner. Det er min greie for å ha riktig fokus iallfall :)

Nei gud, nå var jeg dyp dere! Men det er viktig da! Uansett så håper jeg du får fin fredag, og en god helg! 

 

FLYTTEPLANER?


God morgen!

Her har dagen som vanlig starta for lenge siden, og akkurat nå nyter jeg stillheten etter at gubben har reist på jobb, og mini er i barnehagen. Jeg nyter en varm og deilig kaffekopp og forbereder meg mentalt på å vaske hele huset. Gleder meg ikke, men fredag er vaskedag og tid for et realt skippertak! Jeg fatter ikke at tre personer og to katter klarer å rote så mye jeg altså, og sånn seriøst, hvor kommer egentlig alt støvet fra!? Jaja, uansett så gidder jeg ikke skrive om husvask og hybelkaniner nå. Den tid, den sorg er det noe som heter.

Nei nå skal jeg nyte litt alenetid med kaffekoppen. Føler meg skikkelig gammel når jeg sier dette, men det har liksom blitt litt sånn for meg at det ikke er ordentlig morgen uten kaffekoppen og God Morgen Norge susende i bakgrunn. Når skjedde det liksom? Jeg følger sjeldent med, men jeg må liksom ha det på :P Flere i 20-åra som føler de har passert 50 for lengst? Jeg sitter iallfall med blogg da, som liksom er en sånn fjortis-greie, det kompaserer en del føler jeg ;) 


Nei, det ser ikke sånn her ut nå, men dette er målet ;)

I disse morgentider, sitter jeg å raider finn.no. Vi lurer litt på å kjøpe et større hus, og eventuelt med utleiedel. Tenker det kan være lurt for fremtiden, kanskje? Men utvalget her vi ønsker å bo er noe labert synes jeg. Jeg er vel kanskje litt ekstra kritisk til alt også siden jeg trives veldig godt her vi bor nå, og det gjør jo ikke saken noe enklere for stakkars finn som hoster opp det ene huset etter det andre som jeg stadig finner feil med. Det blir ikke lett å flytte herifra, det er iallfall helt sikkert! Det er mye mulig jeg får et nervous breakdown på flyttedagen, og lenker meg fast til den største furua utenfor her, og truer meg å sultestreike! Haha neida! ...Joda....

Nei, jeg får brette opp ermene og starte et sted i dette kaoset, så kanskje jeg kan slenge beina på et rent bord, og ta en kaffekopp til før gutta krutt kommer hjem igjen etterpå  :)

Haha, jeg dauer! Ikke før jeg var i ferd med å avslutte med å skrive "god fredag til deg :)", kommer jeg på at det er TORSDAG! Er det mulig!? Tror jeg bør ta en kaffekopp til jeg! Eventuelt legge meg å sove en liten dupp! Herlighet.. Jaja, kan jo like så godt vaske kåken nå som jeg har psyka meg opp til det allikevel, så kan jeg finne på noe annet i morgen ;) 

Ha en fin TORSDAG da, dere ;) 

 

STREKKMERKEBONANZA


Hei flotteste du! :)

Jeg har lyst til å snakke enda litt mer om strekkmerker jeg. For min egen del? For din del? Jeg vet ikke? Jeg vet egentlig ikke helt hvorfor jeg har lyst til å skrive om det heller, jeg bare har det :) Jeg har blitt mye mer komfortabel i min egen kropp med tigerstriper etterhvert som tiden har gått, men sliter fortsatt dessverre bittelitt med å gå lettkledd, og nå for bare tre uker siden er første gang jeg har gått i bikini nogenlunde ok komfy blandt andre mennesker. Når strekkmerkene kom, så følte jeg at kroppen min var ødelagt.. Den er jo ikke det, den er bare litt.... strekt! ;) Jeg er nok ikke en av de tøffe mammaene som kommer til å si at jeg er glad i strekkmerkene mine, for det er jeg ikke.. Kanskje jeg blir det en gang? Men jeg har akseptert de da, og skulle ønske jeg så mer "sånne som meg" her og der i den store mammaverden på internett og i magasiner :) 

Jeg tror kanskje grunnen til at jeg ville skrive ned et par ord om disse berømte tigerstripene som alle er så fryktelig redd for å få, er at det popper opp bilder av gravide overalt nå som jeg er gravid igjen. På instagram, på brosjyrer, i babyblader, på reklame osv... Det er tjukke, fine, runde mager overalt! Men ingen med strekkmerker..... Det irriterer meg litt! Er ikke en mage med strekkmerker "pen nok" til å pryde forsiden av en brosjyre for gravide, eller reklamere for et produkt rettet mot svangerskap? Jeg synes det er helt latterlig med tanke på at veldig mange faktisk får strekkmerker i større eller mindre grad! Kanskje det var derfor jeg fikk sjokk, og ble kjempelei meg når de begynte å dukke opp hos meg sist? Kanskje fordi jeg ikke forventa det? 


Magen min mens jeg gikk med Lucas, og noen måneder etterpå.

Hvorfor kan ikke tigermammaer pryde forsider og vise hvordan graviditeten og hormonene kan føre til strekkmerker, og vise at det er helt normalt, ikke noe farlig, og forberede intetanende vordende mødre på at det kan hende det dukker opp noen striper her og der? Istedenfor å se mager med strekkmerker innimellom blandt de mange magene uten, leser man heller reklamer som dukker opp på babyforum for oljer og kremer som skal forebygge strekkmerker hos gravide, samtidig som man leser om damer som gjør alle slags tiltak for at de ikke skal dukke opp. Så skrur man på tv`n, og hører Kim Kardashian snakker om at hennes største frykt i livet er å få strekkmerker... Ja, hva skal man si? Kanskje jeg hadde følt meg litt bedre i 2015 når strekkmerkebonanzaen på magen og hoftene mine ble en realitet, om jeg hadde sett mer av det fra før, og ikke bare lest og hørt om det i settinger der en er redd for de, eller skal gjøre alt for å ikke få de? Jeg vet ikke? 


Magen min i dag :)

Jeg var en av de som gjorde et iherdig forsøk på å unngå strekkmerker, og smurte meg inn med såkalt forebyggende olje helt fra starten av flere ganger om dagen. Jeg begynte å gråte når de første strekkmerkene dukket opp på tross av at jeg hadde gjort alt "riktig" for at de skulle holde seg unna. Fortvilelsen ble større, jo flere som kom.. Jeg uttrykte min frustrasjon ovenfor jordmora mi og lot hormonene få fritt spillerom når jeg gråt mine fortvilte tårer over kroppen min som var "permanent ødelagt".. Jordmora mi sa at jeg ikke var den første som uttrykte en fortvilelse rundt dette med strekkmerker, og nok heller ikke den siste. Hun fortalte meg at det ikke finnes noe man kan gjøre.. Slipper man unna strekkmerker, så er ikke det pga oljer og kremer, men for at hormonene i svangerskapet ikke fikk huden til å revne. Hun fortalte nemlig at strekkmerker skyldes hormoner, og sprekken starter i det dypeste av hudens tre lag, og ingen oljer eller kremmer når ned dit. Ergo, drit i alt som heter strekkmerkekremer og oljer, og vis den lange fingeren midt på hånda di, til de som tjener fett med penger på damers "store overfladiske frykt"..

Strekkmerker er ganske vanlig, man dør ikke av det, man lærer seg å leve med de, de lysner med tiden, man kan fortsatt være sexy! Alt handler om selvtilliten din, og hvordan du bærer kroppen din. Dette gjelder jo alle uansett, strekkmerker eller ei :) 

Nei, jeg blir nok aldri glad i mine, men selvtilliten vokser litt etter litt. Jeg er en tigermamma, bærer stripene mine med stolthet, og blir mer og mer komfortabel i min egen kropp etterhvert som tiden går :) Men jeg savner å se mer strekkmerker altså, jeg gjør det. Jeg får vel starte med meg selv da, å slutte å "gjemme" meg! Ja til normalisering av strekkmerker! Kan man si det? ;) Jeg er ganske drittlei av det overfladiske, drittsamfunnet vi lever i, der alt skal være perfekt! Du er bra nok som du er! Ferdig snakka! <3 

Følg meg på facebook HER.

Håper du har en super dag!

GRAVIDITESTUKE 18


Hei hei :)

Ny graviditetsuke, og en liten oppdatering fra meg :) I dag er jeg 18+0 (altså 18 fullførte preggisuker), og kroppen fungerer tipp topp (HURRAAA!), det er verre med hodet :P Hormonene tar litt overhånd noen ganger, noe du sikkert skjønner etter å ha lest innlegget jeg skrev i går ;) Men til gjengeld da, så sa Thomas til meg at i går var første gang dette svangerskapet at han har sett og opplevd meg så hormonell, og når man er 18 uker på vei, så synes jeg ikke det er så gæli ;) Jeg priser meg lykkelig over en kropp som fungerer, og er takknemlig over å være så og si smertefri :) 

Ingen cravings denne gangen, men jeg synes det er helt ålreit at jeg heller stort sett velger sunnere alternativer fordi jeg faktisk har lyst på det! :) Jeg må være forsiktig fordi jeg fikk svangerskapsdiabetes sist svangerskap, og da er det jo helt greit at jeg ikke må kjempe mot søtsug eller usunne cravings hver dag, hvert minutt ;) Kroppen vil heller ha salat enn sjokolade, og det er jeg fornøyd med! Håper det fortsetter sånn etter den lille har kommet ut også, så kanskje jeg går litt lettere ned i vekt denne gangen ;) 

Jeg begynner å bli litt utålmodig i forhold til det å få noen livstegn fra mageboeren da! Jeg har så lyst til å kjenne de søte små boblene i magen snart! Jeg har blitt lurt noen ganger, trodd at jeg kjente en liten bevegelse, men så var det bare luft :P Haha.. Ikke like søtt akkurat! ;) Det er to-tre ganger jeg troooor jeg har kjent babyen, men jeg er neimen ikke sikker altså. Jeg gleder meg iallfall til å kjenne liv hver dag :) 

Termin: 27 januar 2018 (menstermin)
Kjønn: Vet ikke.
Trimester: 2.
Bevegelser: Kjenner ingen enda.
Babyen er like stor som: En søtpotet :)
Navn: Vet ikke enda.
Vektøkning: 3 kg.
Vann i kroppen: Nei.
Strekkmerker: Masse gamle, ingen nye.
Utålmodig?: Bare etter å kjenne liv.
Kynnere: Ja, om jeg blir sliten får jeg mye kynnere.
Melk i brystene: Ja. Pamela, sa du? ;)
Plager: Ingen verdt å nevne :)
Humør: Stort sett blid eller lei meg :P
Cravings: Ingen.
Tanker om fødsel: At det helt sikkert blir bedre enn sist!

Ønsker dere en fin-fin dag :)

 

SIPPEGURI PÅ HORMONKJØRET


Fy søren. Du veit du er hormonell når du står og gråter, fordi du ser andre foreldre følger de spente førsteklassingene sine til første skoledag da eller? Sa jeg gråter? Jeg mente hylgriner! Hællemåne! Ble ikke noe bedre av å klikke seg inn på Facebook å se alle bildene av venner og bekjente sine barn som har sin første dag på skolen i dag. Har de virkelig blitt så store alt!? Begynte å grine når jeg tenkte på hvor fort jeg kommer til å synes tiden går med mine egne, når jeg synes tiden har flydd avgårde med andres barn! Hormoner i kombinasjon med en litt vanskelig barnehagestart er skikkelig dårlig kombo, rett og slett!

Det verste er at jeg er mye mer hormonell etter fødsel, enn jeg er under graviditeten. Eller, jeg var iallfall det når jeg fikk Lucas. Så nærtagen, sårbar og hormonell gleder jeg meg ikke akkurat til å bli igjen :P Da er det bare å gå på tå rundt meg og passe på alt man sier og gjør! Stakkars disse gutta som må dele hus med meg :P Satser på en smoothere overgang denne gang! Hehe ;)

Nei, i dag har det vært litt vel mye grining synes jeg.. Jeg hadde lyst til å begynne å grine når Lucas stod opp før klokka hadde bikka halv seks, jeg begynte å grine når Thomas var morgengretten, jeg gråt når jeg så førsteklassinger på vei til skolen, jeg gråt når jeg leverte Lucas i barnehagen, jeg gråt når jeg så hvor mye klesvask jeg har, jeg gråt av noe på tv, jeg gråt av en snap i sta... Nei, jeg gråter av ALT i dag tydeligvis...... Så mye grining før klokka tolv på formiddagen, kan ikke være sunt :P

Men uansett.. Mini og jeg har vært hos min mor i helgen, og da har blogg blitt prioritert bort til fordel for jobbing og litt tid med familien min. Det regner jeg med det finnes forståelse for fra deg, min snille, gode leser :) Kryss i taket for at arbeidshelgen gikk bra! Bekkenet holdt seg på plass, og jeg slapp å gå på kne foran sykepleieren "min" og trygle om smertestillende, og det er jammen mer enn jeg noen gang hadde forventa på tampen av svangerskapsuke 18! Er det nå jeg skal si "halleluja"? :) Takk gud for at alle svangerskap er forskjellige! 

Nå er det bare en liten uke igjen til vi skal få se hvem som bor i denne gigantiske magen, og jeg er så spent! Hun ene kollegaen min mente bestemt på at inni den store magen der, der måtte det da være to! Haha.. Vi får se om en uke. Måtte denne uka suse avgårde i en helsikkes fart!

Nei, nå skal jeg se å grine meg ferdig, og prøve og få vært litt effektiv i heimen før lille tornado kommer hjem fra barnehagen <3 

Håper du har hatt en fin helg :)

 

SOL I HJERTET


God dagen :)

Sol ute, sol inne, sol i hjertet, sol i sinnet. Sooool bare sooool :D 

I dag har denne hormonbomba det mye bedre. Jeg har en kjempedag faktisk! Det er nemlig plandag i barnehagen og mini og jeg har kost oss glugg hjemme sammen i hele dag <3 Det har vært veldig godt etter mange dager med snørr, tårer og dårlig samvittighet! I dag skal vi bare kose oss, leke masse, spise lunsj ute, være ute i sola, og ha skikkelig Lucas og mamma-tid! Hurra! :D

Men jeg synes forøvrig det er rimelig teit å legge to plandager på rad midt i tilvenningsperioden til de minste.. Selvom jeg setter veldig pris på to dager med Lucas hjemme nå, så ser jeg at det kanskje er litt uheldig for hans del med tanke på at han ikke skal tilbake i barnehagen igjen før på mandag, og jeg er litt redd for at det skal bli litt som å starte helt på nytt igjen. Krysser så klart alt jeg kan for at det ikke blir som å spole tilbake to hele uker! Kryss fingrene du også, a? <3 

Uansett da, så stråler jeg om kapp med sola i dag! Vi har hatt det så fint hjemme i dag, bekkenet kødder ikke, sola skinner, mini sover en god lur i senga si, og jeg har til og med sminka meg! Det må jo selvfølgelig dokumenteres når jeg har fått på meg maska, og har håret i noe annet enn en bustete dott på hodet, derfor får en svær kissy-face selfie pryde hele innlegget! Haha.. Teit sa du? Ja litt ;) Så teit at jeg posta det på instagram også! :P

Jeg har allerede skrevet et langt innlegg med en varm anbefaling i dag (HER), så jeg ville egentlig bare stikke den pudrede nesa mi litt frem for å ønske deg en kjempefin dag :D

Prekæs!

ER DU KLAR FOR NEBBEN 2018?!


// Sponset innlegg.

God formiddag til deg, min musikkglade venn! 
Her kommer en varm anbefaling fra en musikkelsker til en annen! Er du ikke så interessert i musikk sier du? Okay, men du er vel glad i en real fest med god stemning, godt arrangement i trygge omgivelser, og øl så langt øyet kan se, eller? ;) 

Okay dere, da begynner det å bli en liten stund siden vi var i Lillestrøm, og jeg har lyst til å gå dere min ærlige mening om Nebbenfestivalen. Nebbenfestivalen ble avholdt for aller første gang i år, og stilte med flere gode artister som bl.a Veronica Maggio, Morten Abel, Åge og sambandet, deLillos, Klovner i kamp, Babelfish, og fler. Jeg vil si at det var noe for de aller aller fleste iløpet av festivalens tre dager. Mitt høydepunkt denne festivalhelgen ble uten tvil Klovner i kamp! Fy søren det var gøy! De gutta vet å underholde :)

Jeg har tatt noen bilder selv, men det ble helt utrolig dårlig kvalitet. Dette beklager jeg, men jeg har derfor vært inne på Nebbenfestivalen sin facebookside HER og lånt et par bilder :)


Klovner på Nebbenfestivalen 2017.

Selve festivalområdet synes jeg var utrolig bra! Stort og flott område, med masse forskjellige muligheter for å kjøpe et bredt utvalg av mat, flere barer, mer enn nok toaletter, og et stort og veldig fint VIP-område. Selvom mange er hardbarka festivaldeltakere og tåler en liten regnskur, vet jeg det var mange som satte pris på å få med seg konsertene godt plassert ved bordet under teltet på VIP´en ;) Det var god stemning overalt, og jeg ble så glad over å se hvor mange som trosset det utrolig dårlige været for å kose seg på festival! Folk hadde lange gummistøvler, regnponchoer, maskaraen til jentene rant pga regnet, men de koste seg glugg med gode venner og godt i glasset allikevel :) Det er ekte festival-spirit det! Jeg anbefaler deg å sjekke hashtaggen #nebbenfest på instagram, så ser du hva jeg mener :D 

Vi hadde det utrolig kult hele helgen, og som nevnt tidligere satte jeg enormt pris på at det var så tydelig at sikkerheten var høyt prioritert. Overalt kunne en se vektere eller politi som var tilstede for å sørge for at nettopp du og dine skulle ha en god og trygg festivalopplevelse. Synes også det var flott med gratis buss til og fra Lillestrøm sentrum og festivalområdet. Her er mange penger spart for din del, og du har enda mer å legge igjen i baren ;) Enda et pluss er at det ikke var vanskelig å finne de som jobbet der! Alle som var på jobb på Nebben hadde nemlig på seg gensere med påskriften #påjobb med store bokstaver på ryggen. Genialt! Det kom meg godt til nytte når jeg var litt sent ute på torsdag og trengte regnponcho :P Jeg tror faktisk det eneste minuset jeg har å komme med er været, men det er det ingen som kan noe for! Jeg ser for meg at Nebbenfestivalen bader i strålende solskinn i 2018, og tro du meg, da blir det helt konge!

Nei dere, dette var en festival jeg er kjempeglad for at jeg fikk lov å være med på og jeg anbefaler deg på det sterkeste å følge festivalens facebook-side HER for å følge med på hvilke artister som kommer i 2018. For ja! Til alles store glede blir det Nebbenfestival i 2018 også, og så sant arbeidshelgen min ikke faller på akkurat den helgen, så skal jeg garantert ta meg turen i 2018 også! Spons eller ei! Jeg følger spent med på facebook om dagen, og har lagt inn mitt ønske om hvilke artister jeg ønsker meg å se neste år. Det kan du gjøre også :) Vi satser på et bredt utvalg av gode artister neste år også, og ikke minst masse sooool! :)

Tenker du at du ikke kan gå glipp av Nebbenfestivalen 2018, så er det like greit å sikre seg billetter allerede nå, sant? Klikk deg inn her: https://nebben.ticketco.no/nebbenfest2018 
Jeg ser at Early bird premium festivalpass allerede er utsolgt, så her er det bare å være rask på labben! Første helgen i august neste år blir garantert awesome, så ta deg turen til Lillestrøm og Nebbenfestivalen!

Les tidligere innlegg jeg har skrevet HER og HER !


Åge og sambandet på Nebben 2017.

Summa-summarum: Nebbenfestivalen var enkelt og greit en helt super opplevelse! Til og med tross et forderdelig drittvær! En god dose solskinn første helgen i august neste år, og festivalopplevelsen er uten tvil, garantert komplett! Bare å glede seg! :)

Tusen takk for en fantastisk festivalopplevelse!
Håper vi sees på Nebbenfestivalen 2018!

NY JOBB OG BEKKEN-BEKYMRINGER


God kveld fininger :)

Fy søren så mange gode mennesker som klikker seg inn på denne bloggen for å lese om min helt vanlige hverdag, og som att på til gidder å legge igjen hyggelige kommentarer på facebook-siden min for å trøste et knust mammahjerte i barnehageoppstarten. Tusen takk for gode ord i dag <3 Lucas har heldigvis hatt en litt bedre dag i dag, så jeg håper det fortsetter i den positive retningen. Det kan ta tid, men heldigvis så har jeg massevis av tid! Akkurat nå er jeg veldig glad for at jeg ikke begynner i ny jobb før i midten av september.

Jeg har mange tanker angående å starte i ny jobb midt i svangerskapet, og jeg bare krysser alt jeg har for at kroppen skal takle dette svangerskapet bedre enn det forrige. Det siste jeg vil er å starte et nytt arbeidsforhold sykemeldt! Jeg har heldigvis fått ei fantastisk dame som sjef, og når jeg fortalte om de forferdelige bekkenplagene mine sist, og fortalte at jeg var så redd det skulle skje igjen, så var hun så positiv til å tilrettelegge så godt det gikk an for at jeg skulle være en del av miljøet selvom jeg kanskje ikke klarer alle arbeidsoppgaver. Det setter jeg veldig pris på! 

Jeg gleder meg veldig til å begynne i ny jobb! Tenk at jeg har vært så heldig å få 70% fast stilling. ENDELIG! Du husker kanskje dette innlegget her som ble ganske poppis? Det føles så trygt og godt å endelig skulle ha mer enn 12,91% sikret jobb! Krigen om ekstravaktene er over for min del! Takk Gud! I tillegg skal jeg jobbe med en brukergruppe jeg ønsker å jobbe med, og være en del av et fagteam på plassen. Det blir spennende :) Alt er helt nytt, så det sitter ikke igjen noen gamle spøkelser i veggene der. Jeg er så takknemlig for denne jobben, og håper jeg klarer meg godt i mine 70% helt frem til permisjon. 

Jeg snakket endel med jordmor om dette med bekkenet, for jeg har jo helt dønn ærlig vært livredd for å gå gravid igjen etter sist.. Hun synes jeg skal starte i behandling nå, for å være føre var og kanskje holde bekkenet i sjakk enda lenger enn om jeg ikke skulle gjøre det. Jeg synes det høres veldig fornuftig ut, så jeg skal kontakte manuellterapeut og lege i morgen for å komme raskt i gang. Jeg sliter litt med enkelte ting, og må være forsiktig. Sist lærte jeg "the hard way" hva jeg ikke skulle gjøre, og det drar jeg jo i det minste nytte av nå. Jeg prøver å ta korte skritt, gå ut av bilen med bena samlet, ta pauser når jeg støvsuger, bruke løfteteknikken jeg bruker på jobb i dagliglivet osv. Det har funket til nå, så lenge jeg stopper opp med det jeg driver med om jeg kjenner at det er rett før det låser seg.

Jeg ønsker så inderlig at bekkenet mitt ikke klikker fullstendig denne gangen, for det helvete der unner jeg ikke min verste fiende engang! Det var bitende, konstante smerter, og på det værste klarte jeg ikke gå. Jeg lå bare og gråt... Thomas måtte bære meg til og fra do, jeg sov så dårlig fordi jeg våknet av smerter hver gang jeg snudde meg i søvne, jeg ble veldig isolert og var veldig langt nede.. Dette startet jo i uke 15 sist, og i uke 17 klarte jeg nesten ikke gå. Jeg ser på det som veldig positivt at jeg er inne i uke 18 og fortsatt klarer å fungere fint! Satser på bedre tider nå <3 

Jeg vet egentlig ikke helt hvor jeg ville med dette innlegget, men som sagt så har jeg vært livredd for å gå gravid igjen.. Jeg har mange bekymringer i forhold til det teite bekkenet mitt altså, og jeg prøver så godt jeg kan å være positiv, men noen ganger må tankene bare ut. Det var veldig godt å prate med jordmora om hvor redd jeg er for å bli sånn igjen, spesielt nå som jeg har Lucas å ta meg av i tillegg. Jeg skal iallfall få god oppfølging hvis jeg skulle være like uheldig igjen, og da både av lege, jordmor og en eller annen å prate med for å hindre at jeg skal møte veggen. Det er jo ikke før i etterkant jeg ser hvor langt nede jeg var, og selvfølgelig er jeg redd for å havne der igjen. Helt utrolig at ingen plukka det opp synes jeg.. Jeg var vel kanskje mindre åpen om hvor ille det egentlig var med jordmora og legen min enn jeg trodde. Det skal jeg i tilfelle ikke være denne gangen. Det er ikke sunt å sitte inne med ting på den måten. Den eneste som virkelig så hvor ille det var var Thomas. Fine kjæresten min, som gjorde alt for at jeg skulle ha det bedre! Han er gull verdt han! 

Nei, bekymringene er der, tårene sitter løst når jeg tenker tilbake, men jeg må være positiv! Takk for at du gadd å lese om mine tanker rundt temaet, jeg mener ikke ta sorgene på forskudd, men jeg måtte bare få lufta litt :) 
 

Håper du har en fin kveld <3 
Følg meg på facebook HER :)

 

 

JEG HATER BARNEHAGESTART


Jeg skulle gjerne sagt god morgen, men det synes jeg ikke det er.. Hver ukedag i halvannen uke har jeg sitti og grått på morgenen etter å ha reist fra det mest dyrebare jeg har.. Ikke visste jeg hvor utfordrende dette skulle bli for mammahjertet! 

Barnehagestart er så jævlig det! Egentlig skrev jeg avsnittet under her først, og pyntet litt på det... Men jeg klarer ikke her jeg sitter og griner i sofakroken. Jeg var seriøst ikke forberedt på hvor utrolig forjævlig det er å gå fra ungen din som hyler og gråter etter deg! Alle fibre i kroppen min vil at jeg skal gå tilbake og holde ungen min trygt inntil meg, og aldri gå fra han... Faen asså! Det her synes jeg er fælt... Noen barn sklir rett inn i sin nye rolle som barnehagebarn med en gang, mens andre kan bruke litt tid. Sånn er det bare, og jeg vet at det blir bra til slutt! Men sånn akkurat nå så føler jeg meg som verdens verste mamma :(

Sånn her synes jeg barnehagestarten er:

Barnehagestarten er litt utfordrende, men det går seg til sakte men sikkert, det vet jeg. Det er en stor overgang for både han og meg dette, mest for han så klart. Det er ikke så rart det kan ta litt tid å venne seg til en ny hverdag, bli trygg på alt og alle, og vite at mamma eller pappa uansett kommer å henter han. Stakkars lille elsklingen min.. Jeg har mest lyst til å drite i alt som heter barnehage, og ta han med hjem igjen når han gråter etter meg.. Det river så hardt i mammahjertet at jeg føler at jeg skal dø! Jeg klistrer på meg smilet mens jeg vinker og ønsker han en fin dag, og hylgriner og har verdens dårligste samvittighet så fort jeg får satt meg inn i bilen.. Jeg hater barnehagestart!

Gleder meg veldig til han er så opptatt og koser seg så at han ikke har tid til å si hadet, og ikke enser at jeg er der engang! Når han har det bra, har jeg det bra! Heldigvis er de ansatte i barnehagen kjempeflinke til å fokusere på hva som er best for barna, hva som kan gjøre de tryggere, og superflinke til å sende meldinger til bekymrede mødre og fedre med oppdateringer om hvordan det går. Det setter jeg uendelig stor pris på <3 

Jeg håper så inderlig han får en fin dag i dag!

Mammalivet er så sykt tøft noen ganger....  

STOLER PÅ JORDMORA


God kveld i stuggu :)

Så har man vært på første time hos jordmor, og endelig har jeg fått bekreftet at det i det minste er noen som lever inni der. Hurra, det er ikke innbilt svangerskap! :) Like magisk som første gang å få høre hjertelyden til babyen! Det synes jeg er veldig spesielt, og for meg som ikke har kjent bevegelser enda, og ikke vært på noen ultralyd, så er jo dette første livstegn <3 

Jeg ytret min bittelille bekymring over den store magen til jordmora mi, og sa forsiktig at jeg lurte litt på om det kunne være to inni der... Jeg hadde samme jordmor når jeg gikk med Lucas, og hun husket hvor stor jeg ble med han og var enig når jeg sa at jeg kunne minnes å være like stor som jeg er nå, når jeg nærmet meg uke 30 med kommende storebror. Hun flira litt av meg, men sa at jeg var ikke den første annengangsfødende som hadde sagt dette til henne og vært småbekymra. Etter å ha kjent på magen og hørt etter hjertelyd, sa hun at hun trodde nok det bare var én inni magehula. Det var den bekreftelsen jeg trengte :P Hun sa hun trodde det var én, så jeg velger å stole på min flotte jordmor! Hun skal nok få høre det, om ultralyden viser noe annet ;)

Guri, så spent jeg er på den ultralyden! Jeg tror nok innerst inne det bare er én mageboer, men er det en han eller en hun? Jeg er sååå spent! Jeg har drømt så mange ganger før jeg ble gravid at jeg fødte ei jente, så jeg har liksom vært bombesikker på det. Jeg har også litt typisk "jentemage" synes jeg, med litt ekstra å ta i på hoftene og at jeg genrelt er større i kroppen på en måte. Men det skal også sies at jeg hadde jo litt ekstra fra før denne gangen da, så det er neimen ikke så godt å si om disse lovehandlesene er grunnet graviditet eller latskap... :P  Men ja, jeg har vært bombesikker på jente, men så hadde babyen akkurat samme hjerterytme som Lucas hadde, og da ble jeg brått usikker da.. De sier jo det er forskjell på jente og gutt der også. Jeg veit ikke jeg altså.. Kan det ikke bare bli 28 august snart daaaaa? :P #UTÅLMODIG 

Lurer forresten litt på om jeg skal begynne med sånn uke til uke oppdatering igjen, som jeg gjørde sist? Er det noen interesse for det? :)

Ønsker deg en super kveld :)

NÅR BARNE-TV BLIR TORTUR


God kveld :)

I mange år har ulike torturmetoder blitt brukt for å få folk til å tyste på sin side. Sett på ÈN eneste episode av Vennebyen, og jeg forteller deg hva som helst!

Er det én ting som er helt sikkert når det gjelder å inntre rollen som småbarnsforelder, så er det at man møter stadig nye overraskelser og utfordringer, uansett hvor forberedt du trodde du var ;) Det gjelder så klart alt mulig rart, og da fra små bagateller til store utfordringer i hverdagen. En ting som overrasket meg, og som jeg ikke var forberedt på what so ever, var hvor sykt mange ganger jeg må se de samme tegnefilmene om og om og om og om og om igjen...... Jaaa, en bagatell, men er sykt irriterende en! :P 

Jeg er så drittlei Daniel Tiger og befolkningen i Vennebyen at jeg spyr, og det er like før Brannmann Sam får seg en real runde med brannslukningsapparet også! Lucas elsker jo disse seriene. Sa jeg elsker? Jeg mener ELSKER! Han kan se på dette 24/7 hvis han hadde fått lov han, og jeg prøver så godt jeg kan å veksle litt ofte på hva han får se på for min egen del, for å rett og slett beholde forstanden :P I dag er en sånn dag der jeg synes Brannmann Sam egentlig bare kan ta seg en bolle, og jeg er redd for å være ufin mot Apa, Elfi, og Jumpy når gjengen fra Vennebyen skal besøke et arrangement i nærheten her i septemper. :P

Neida, det er ikke så gæli.. Men lei, det er jeg! Jeg gleder meg til mini får en ny seriefavoritt kjenner jeg. Jeg kan alle episodene utenatt, og går hele dagen å synger på plagsomme, pedagogisk riktige Daniel Tiger-sanger som suger seg fast i hjernebarken som en flått. Ikke hørt på Daniel Tiger sine sanger? Her er et eksempel på en sang som har surra rundt oppe i hodet mitt de siste ukene: 

"Når du må en tur på doen, stopp og gjør det du må! Spyl og vask også kan du gå." Jada, denne går jeg å traller på fra morgen til kveld. Plagsomt? Neiiida.. Sangene er egentlig bare ord som blir sunget, for at det skal feste seg på hjernen. For det er jo viktige ting innimellom, og bra er det at det fester seg. Men det er jo ikke så rart at ting fester seg på hjernen når én "sang", altså den samme setningen synges om og om og om og om og om igjen hundre tusen ganger iløpet av én episode på 15 min, sant? :P

Oh my God.. Flere som kjenner seg igjen eller? :P

Følg meg på facebook HER.

 

DOBBEL LYKKE??


Okay, jeg må bare få ut en liten bekymring jeg har! Eller, kan jeg kalle det en bekymring? Nei, det blir feil! Dobbel glede, men dobbelt så mye jobb også, og jeg som synes det har vært slitsomt med én! Haha.. Jeg vet ikke om det er to stykker inni denne enorme kula, men jeg begynner å få seriøst noia for at jeg ikke har vært på noe tidlig ultralyd denne gangen, for seriøst... Jeg er svær allerede nå! Jeg er straks 17 uker på vei, og jeg tror ikke jeg overdriver om jeg sier at magen nå er på størrelse som rundt da jeg var i uke 29-30 med Lucas. Rart jeg har mine tanker om at det er mer enn én inni der eller?

Jeg slenger med en snap jeg sendte tidligere i uka, bare så dere får se litt hva jeg mener! (Ja, tante. Jeg har snikfotografert meg selv på badet ditt)

Jeg husker alle synes jeg var så svær med Lucas, og gud veit hvor mange som spurte meg om jeg var helt sikker på det bare var en inni der, eller som spurte om jeg ikke snart hadde tenkt til å føde, når jeg enda hadde tre måneder igjen til termin :P For ja, jeg var svær, så hvordan skal det ende denne gangen da, når jeg er så stor allerede nå? Lille meg på 159 cm, kommer jo bare til å være en eneste stor mage tilslutt :P 

Jeg har jo hørt at man ofte får fortere mage med nummer to, men jeg synes allikevel dette er litt vel mye mage til mine beskjedne 16+4 graviduker. Kan noen flerbarnsmødre gi meg noen beroligende ord her? Jeg synes nemlig det er en halv evighet til den ultralydtimen min mandag 28 august..... 

Jaja, uansett om det er en, to eller tre inni der, så er de uansett hjertelig velkomne! 

Følg meg på Facebook HER :)

PÅ TJUKKA IGJEN


Hei hei, god helg og skål til deg som kan det :)

Jeg titter bare innom en liten tur denne lørdagskvelden for å spre litt kjærleik og gode nyheter. Jeg har så uendelig mye på hjertet rundt dette temaet, og kommer til å lufte tanker, bekymringer og alle små og store gleder med dere etterhvert som tiden går. For, neida jeg har ikke bare spist mye god mat og drukket mye godt øl i sommer. Grunnen til at alle klærne mine er for små, er at vi i januar skal bli en familie på seks! (Her er de to pelsbarna inkludert selvfølgelig) ;) Lucas skal bli storebror, og vi gleder oss uendelig masse! <3

Jeg ble like overrasket denne gangen som første gang tissepinnen viste to streker, men denne gangen stod alle negative tanker om svangerskap og fødsel allerede å banka på døra, ettersom begge deler var forferdelig tøft for meg sist. Jeg var en god blanding av kjempeglad og livredd! Jeg er evig takknemlig, men ber til høyere makter om at jeg skal få lov å oppleve et fint svangerskap og få en god fødselsopplevelse denne gangen. Ingen svangerskap er like sier de, og so far, so good! Det er et godt tegn :) Positive tanker! 

Håper jeg også kan få lov å sveve på den rosa preggers-skya der alt er så fint og fantastisk! Uansett hvordan svangerskapet og fødselen blir, så vet jeg at sluttresultatet uansett blir helt fantastisk! Enda en liten solstråle å dele hverdagen med, enda et lite knøtt som skal kalle meg mamma, og enda en å dele massevis av kjærlighet med! Vi gleder oss <3 

Uansett, så ville jeg bare spre det gode budskap, og dele litt kort om noen få tanker rundt det :) Jeg gleder meg til å fortelle mer, er klar for å bli enda litt tjukkere og få masse nye strekkmerker, men krysser fingre og tær for at hormonella aka. Henriette ( anbefaler deg på det sterkeste å lese HER) og alle andre forferdelige invalidiserende svangerskapsplager holder seg langt unna ;)

Håper du har en fin-fin helg uansett om du har hæla i taket og roper bånski, eller om du sitter med stor mage og skåler med en Munkholm :)

 

EMOSJONELT VRAK


Hei hei :)

Her har huset stått på hodet de siste dagene med tanke på barnehagestart. Det har vært mye som skulle handles inn og ikke minst merkes med navn. Det er jammen mye som skal på plass før barnehagestart, og det er vel nå jeg kan begynne å skjønne hvorfor folk sier det er dyrt å ha barn :P Vaskemaskinen har gått 24/7, lister er skrevet og sakte men sikkert har det ene etter det andre blitt krysset av. Nå håper jeg og tror at alt er på stell, og klappet og klart for at mini skal ha alt han trenger og enda mer til sin nye tilværelse som barnehagegutt <3 

En ting er jo å være forberedt når det gjelder alt av utstyr, men hva med det emosjonelle oppi det hele da? Ohhh lord, så slitsomt psykisk å konstant kjempe mot tårene når du innser at den lille babyen din, plutselig er blitt så stor og skal inn i den store, skumle verden. Han skal ha sin egen hverdag, helt uten mamma og pappa... Seriøst, jeg dør litt inni meg! Når ble han så stor egentlig!? I halvannet år har vi to delt stort sett hver eneste dag sammen, og nå er det plutselig over. Jeg skal ha min hverdag på jobb, og han skal ha sin hverdag i barnehagen. Det kommer helt sikkert til å bli veldig bra, jeg må bare komme meg over kneika ;) 

Uansett da, så tror jeg kanskje det er normalt? At man blir litt emosjonelt vrak altså.. Eller? Dere som har gjort dette før, vær så snill å si at jeg ikke er helt unormal her jeg sitter å tørker snørr og tårer, og føler meg ensom, tom og smådeprimert? Å være mamma er ganske utfordrende ass... Slitsomt og fantastisk! 

Nei, det får bli et kort og så som så innlegg dette. Jeg klarer snart ikke se skjermen igjennom disse sikkert kjempeteite, men veldig ekte tårene. Lover å komme sterkere og mindre emosjonell tilbake i neste innlegg  <3 

EN HELG MED SENGEKOS


God morgen :D

Herlighet for en fin helg vi har hatt her i Lillestrøm! Husmors- og husfarsferie gjorde godt og var much needed, men nå er det nok! ;) Hehe.. To stk foreldre som akkurat har kasta i seg nok en deilig hotellfrokost, for å kunne hive seg kjapt i bilen og hente gullgutten sin. Rart det der hvordan de små blir en del av deg på den måten at du føler noe mangler så fort den lille ikke er i nærheten. Hvordan skal jeg overleve barnehagestart?? Haha!

Som du sikkert har fått med deg så har kveldene våre blitt brukt på en fantastisk bra festival, men dagene har jeg ikke sagt så mye om, bortsett fra den kleine frokosten min på fredag da :P Så mens Thomas har vært på jobb, hva har jeg funnet på? Svaret er sååå enkelt, og jeg er sikker på mange småbarnsforeldre misunner meg akkurat nå. Jeg har nemlig ikke beveget meg ut av senga, jeg har sett på Netflix og sovet! Kan ikke huske sist jeg kunne ligge i senga hele dagen og sovne til TV´n! Herregud så deilig! Fantastisk med en helg full av sengekos, nei lukk igjen kofferten din, ikke sånn sengekos, men søvn-sengekos! Søvn, min nye hobby! En hobby jeg prøver å få tid til så mye jeg bare klarer :P

På fredag hadde jeg store planer om å slappe av litt på rommet etter frokost, for så å sjekke ut hotellets velværeavdeling. Det er jo bare avslappende og deilig, men den laaaange turen ut av senga, og ned i hotellets annen etage måtte utsettes bare bittelitt til fordel for en liiiiiten lur. Jeg pakka ned bikinien, og satte på alarmen. Jeg skulle bare sove maks 30 minutter. Jaaa, altså jeg våknet TRE OG EN HALV time senere! Whaaat? Ble ikke noe velværeavdeling på fredag.

Lørdag derimot, var det dags for et nytt forsøk, og denne gangen kom jeg frem og møtte til og med Veronica Maggio i heisen! Det var btw litt sånn kleint. Hva er det med meg, og  kjendiser a? Frøken Maggio hadde med seg sønnen sin, og idet heisen skulle lukke seg mistet hun noen tusjer som rullet ut på gulvet utenfor heisen. I ren refleks hopper jeg ut og redder de rullende tusjene, strekker forsiktig hånda mi med de to tusjene frem til henne. Hun så veldig usikkert på meg, jeg ga et forsiktig smil, og hun lurte vel sikkert på hva for slags weird, trøtt, bustetroll av en "nordbaggare" jeg var der jeg sto, og jeg synes hun var skikkelig rar på en søt måte. Uansett da, så turte jeg ikke gå inn i heisen igjen... Why liksom? Det var jo plass til meg... Jeg ble så flau, uten å vite hvorfor. Så fort dørene på heisen lukket seg, så trykket jeg på knappen for at heisen ved siden av skulle komme og redde meg, men da åpnet jo heisen til frøken Maggio seg igjen fordi jeg var litt for rask på trykkeren. Hun så på meg med et usikkert smil, og jeg ble så flau at jeg tok opp telefonen, lata som den ringte, og snudde meg frem til jeg visste heisen hadde kjørt. Altså! Hva er galt med meg? Bør jeg oppsøke en psykolog? :P 

Jaja, anyways! Jeg kom meg tilslutt til denne velvære avdelingen da. Jeg slappa av litt, svømte noen runder, tok meg en dusj, så tusla jeg opp i syvende etage igjen for å sove et par timer til. Søvn dere! Søvn! Dere som ikke har barn, SOV! Dere som har barn som sover godt og mye, NYT DET! 

Takk for en fin helg kjære <3 Vi har lada batterier begge to, sovet sammenhengende hele natta, spist middag ute og vært på date, netflix & chill i senga, musikk og god stemning på kveldene! Nei dette har vært en fin helg! Kjærestetid er også viktig innimellom, og nå har vi vel fylt opp kvota for det neste året :P Haha! Når man blir foreldre så har man lett for å slutte å være kjærester, også blir man liksom kollegaer istedet. Alt handler om den lille, og ingenting handler om dere lenger. Det er helt naturlig, men sikkert litt vanskelig for noen. Et godt råd dersom du har en unge som sovner innenfor rimelighetens tid på kvelden, er å bruke tiden sammen da. Selvom du er trøtt og sliten, så kos deg i armkroken til kjæresten og sovne der istedenfor å sovne på puta alene i senga feks. Vi skulle gjerne vært flinkere til det tidligere, men med en liten pjokk som aldri sovna før i 22-23 tiden så ble det vanskelig. Tro meg, det er mye armkrok-kos, sene middager og film nå som mini har funnet en god søvrytme. Vi har hatt litt å ta igjen <3 

En helg full av søvn og maaaassevis av kjærestetid! Gud, så godt! Men nå er det nok, for nå har vi helt abstinenser etter å få henta VERDENS fineste lille gutt <3 

Takk for oss Lillestrøm :)

PAPARAZZIFRUA PÅ FROKOST


Gårsdagen på Nebbenfestivalen i øs-pøs regnevær var helt konge! Vi storkoste oss med god musikk på et fantastisk festivalområde! Kongen sjæl, altså Åge Aleksandersen, sa det så fint på scenen i går "vi gir da vel faen i været!" og det var det veldig mange som gjorde og altså. Fantastisk å se så mange mennesker ute tross et forferdelig regnevær! Øl, musikk, regnponcho og gummistøvler funker fett for de fleste, og det er moro å se! Helt splitter ny festival, og det er alltids ting man kan pirke på, men vet du hva? Jeg har faktisk ingenting negativt å si, og dette innlegget er IKKE sponsa ;) Stort, forseggjort festivalområde med mange barer og mye forskjellig mat, massevis av toaletter, godt utvalg i baren, god lyd, stor scene, et veldig bra VIP-område som også var helt utsolgt, gratis busser til og fra festivalområdet og Lillestrøm sentrum, og en ting jeg la spesielt merke til og satte stor pris, på var at det er tydelig at sikkerheten er viktig. Det var politi og vektere å se overalt, og det liker jeg! Vi fikk en liten guidet tour av selveste festivalsjefen i går, og alt er så gjennomført og festivalhjertet mitt smiler for Nebben :) Jeg gleder meg til å vise dere flere bilder i bedre kvalitet senere! 

Men okei, okei... Tilbake til overskriften. Fra og med i dag lurer jeg på om vi må vurdere å endre navnet på bloggen til seoghørfrue, papparazifrue, stalkerfrue eller noe i den duren. Det er nesten litt flaut, ikke at jeg blir starstrucket av en av norges dyktigste musikere, men måten jeg blir på når jeg har muligheten til å faktisk hilse på Åge Aleksandersen. Vi bor på samme hotell, og han spiste frokost bare noen bord bortenfor meg. Istedenfor å gå bort til han og gratulere han med nok en fantastisk gjennomført konsert, og spørre pent om et bilde, blir jeg plutselig så veldig usikker og graver nesa mi nedi tekoppen. Så begynner tankene. "Tenk om det ikke er Åge da, men bare en som ligner veldig. Det hadde vært greit flaut liksom! Det er sikkert ikke han..." Fornøyd med konklusjonen min om at det sikkert bare er en Åge look-alike fortsetter jeg å stappe usansynlige mengder bacon i trynet, men så reiser han seg opp. Han liksom-Åge altså også blir jeg usikker igjen da.. "Hmmm, det der er Åge! Neeeiii.. Jooo? Jo, det må jo være han!" Jeg må til og med google han, bare for sikkerhets skyld liksom. Og jaggu! Google lyver ikke, og liksom-Åge er ikke på liksom, det ér norges svar på Bruce Springsteen som vandrer forbi bordet mitt for å hente kaffe og brød! 

Jeg sendte melding til Thomas som er på jobb, og han oppfordret meg jo selvfølgelig til å gå bort til han når han var ferdig med å spise. Må jo ha bilde til bloggen liksom. Men jeg turte ikke, jeg som egentlig ikke finnes sjenert... Men jeg ville jo ikke forstyrre mannen heller, selvom han sikkert bare synes det er hyggelig. Men nei.. Jeg sendte melding til Thomas om at jeg ikke turte å gå bort til han. Da oppfordrer han jammen meg til snikfotografering, den sniken! Neiii, sier jeg. "Det er bare teit!" Men jeg klarte ikke la være, når Åge skulle skjære seg en skive brød, og jeg hadde clear shot slo jeg til. Jeg har aldri vært så raskt fremme med kamera på mobilen, og så rask med å gjemme den under bordet igjen etterpå. Sprutrød i ansiktet, håpet jeg ingen, og da spesielt ikke Åge hadde sett forsøket mitt på å leke paparazzi. Diskret tar jeg en slurk av tekoppen min, mens jeg sjekker om bildet ble noe bra. Jeg zoomer inn med fingrene på mobilen for å finte meg unna alle de asiatiske turistene, og der står´n vettu! Åge på ordentlig! 

Litt flau og litt stolt sender jeg bilde av en brødskjærende inn-zooma Åge Aleksandersen til Thomas. Mens jeg sitter der med bilde i den ene hånden og tekoppen i den andre, får jeg brått litt dårlig samvittighet samtidig som jeg må le litt av meg selv. Tre timer alene på hotell, servert frokost og stuepiker som rydder opp etter deg, er tydeligvis skadelig for småbarnsmødre som er vant med å ha små mennesker rundt seg og ting å rydde opp og vaske 24/7. Her sitter jeg da altså og synker så lavt at jeg leker paparazzi, mens stakkars Åge bare ville ha litt brød :P Sorry Åge, men bildet må på bloggen allikevel ;)

I dag virker været å være noe snillere her i Lillestrøm, og vi gleder oss til å reise på Nebben igjen etterpå. I kveld spiller blant annet Klovner i kamp, og det tror jeg blir helt konge! 

Prekæs :)

Kom deg på Nebben!!!


// Sponset innlegg

Hola musikkvenner! 

Huuuurraaaaa, det er august og festivalmåneden er igang! Først ut er Nebbenfestivalen i Lillestrøm som smeller igang for aller første gang faktisk i morgen. Jeg gleder meg til kjærestekveld med Trang Fødsel, deLillos og Åge og sambandet. Det blir faktisk helt konge tror jeg! :) Det blir garantert mye allsang og moro med både Trang Fødsel og deLillos, og jeg gleder meg til artige norske låter som alle kan! Som f.eks. Kursiv, Drømmedame, Tøff i pysjamas, Neste sommer og Smak av honning. Disse kan du, sant? Det er noe helt spesielt med et stort publikum som synger med og skaper god stemning :) Også må vi ikke glemme Åge da, hele norges svar på selveste mister Springsteen! Altså, Åge er fantastisk! Åge byr på alt fra deilig rock´n roll til koselige klinelåter. Kanskje det blir klinings i morgen, Thomas? Hoho! ;) 

Nei dere, i morgen tror jeg blir en kjempefin dag på Nebben! Jeg følger med på facebook, og blir så glad når jeg ser hvor mange flinke folk som er med på å rigge opp, og gjøre i stand alt som hører med for at den aller første Nebbenfestivalen skal bli helt awesome! Anbefaler deg å gå inn og like facebooksiden deres HER for å følge med på artistnyheter, festivalnyheter og annen informasjon for årets festival, men også for årene som kommer. Nebben kommer til å farge Lillestrøm i mange, mange år fremover, og jeg håper du vil være med meg på moroa :D 

Her om dagen var jeg så heldig å få dele ut to gratis festivalpass til en heldig vinner som gleder seg masse til å tilbringe helgen i Lillestrøm :D Konkurransen er avslutta, men du kan kjøpe billetter og festivalpass HER :) 

Sjekk ut tidligere skrevet innlegg HER for litt mer informasjon om festivalen, og les om hvilke artister jeg gleder aller aller mest til å oppleve under en steike bra helg på Nebbenfestivalen i Lillestrøm.

www.nebbenfest.no

Håper vi sees! 

 

KONTANTSTØTTE? JA!


Det nærmer seg med stormskritt. Dagen jeg gru-gleder meg sånn til. Dagen der skatten min skal begynne i barnehagen. At det blir bra for oss begge to tror jeg så absolutt, men det er allikevel noe veldig skummelt med å overlate ansvaret for det mest dyrebare du har til noen helt ukjente. Jeg er sikker på mini kommer til å stortrives, og det er nok helt sikkert oss foreldrene det er verst for. Men er det ikke ganske normalt å grue seg litt til første barnehagedagen til poden da? Jeg tror det. Jeg er uansett evig takknemlig for at jeg har hatt muligheten til å være hjemme med han helt til nå. Jeg føler at det var det beste for oss å vente til han var halvannet år gammel, og angrer ikke et sekund på det valget. Det er jo ikke sikkert jeg får den muligheten med nestemann?

For vår del er det takket være gubben sin lønn, og min helgejobbing og kontantstøtte at det i det hele tatt har latt seg gjøre. Vi har fått det til å gå rundt, men ellers levd litt trangt for at mor og sønn skulle få litt mer tid sammen før han skal kastes ut i hverdagen. Du skjønner helt sikkert at jeg er evig takknemlig for kontantstøtten? Oh yes! Det ga meg muligheten til å få dyrebar tid med sønnen min. De er bare små en gang, og for min del så var jeg i en jobbsituasjon og vi i en økonomisk situasjon (takket være kontantstøtten!) som gjorde at jeg kunne ta den muligheten. Og hvorfor er egentlig det så galt? 

Jeg har inntrykk av at man i dagens samfunn skal føde barn, for så å komme seg fort som svint tilbake i jobb og hverdag igjen. Vi er alle forskjellige, og våre familier har forskjellige behov og forutsetninger for hvordan vi legger opp hverdagen vår. Noen ønsker kanskje å være hjemme litt til, men har ikke mulighet pga jobb eller økonomi, og noen synes det er helt greit å forlate mamma- eller pappabobla og starte hverdagen igjen tidlig. Jeg er ikke ute etter å dømme noen som helst for deres valg, det er ikke poenget mitt. Poenget mitt er at det er mange årsaker for hvorfor en familie velger som den gjør, men hvorfor skal ikke jeg og andre mødre eller fedre som har mulighet og ønsker oss litt mer tid med barnet vårt, før hverdagens mas og kjas skal komme å bite oss i ræva igjen, få lov til det dersom kontantstøtta gjør det mulig?

Vi er heldige som lever i et land der vi får gå hjemme med barna våre veldig lenge i forhold til mange andre land, og vi er heldige som har muligheten til å ta ut ulønnet permisjon i et helt år ekstra og få utbetalt kontantstøtte i denne perioden. Men kanskje også denne skulle vært behovsprøvd, slik som det er snakk om at barnetrygden burde bli? For vår del var det kontantstøtten som gjorde det økonomisk gjennomførbart, men for en annen kan det jo være at kontantstøtten bare er en bonus på mange tusen? 6000 kr i måneden (7500 kr. fra og med denne måneden) som de egentlig ikke har behov for, for at mor eller far skal være hjemme til barnet er maks to år? For husk at det er bare snakk om barnas andre leveår. Altså fra barnet er 13-23 måneder. Jeg har inntrykk av at mange tror man kan få utbetalt kontantstøtte fra foreldrepermisonen er slutt og frem til skolestart omtrent.

Nei, jeg vet ikke jeg? Det er så mange delte meninger, og jeg ser alle synspunktene og har en viss forståelse for endel av grunnene til at folk mener den bør avvikles eller bli behovsprøvd, men jeg klarer ikke, uansett hvor hardt jeg prøver, å fatte og begripe at enkelte mennesker kan mene at det er feil av meg som norsk statsborger og skattebetaler å benytte meg av muligheten til å være mamma på fulltid en stund til den ene gangen barnet mitt er lite, når jeg er så heldig å ha den muligheten. Eller hva med de som ønsker barnehageplass fra barnet er 10-12 måneder, men som ikke får plass fordi barnet ble født på et ugunstig tidspunkt i forhold til krav om barnehageplass? Hva med de? Skal ikke de få hjelp til at økonomien skal gå rundt mens de venter på ledig barnehageplass? Det lar seg sjeldent gjøre at både mor og far skal jobbe 100% med et barn som har 0% barnehageplass.

Jeg skal ikke starte noen vaksinediskusjon oppi dette, men jeg personlig ønsker at barna mine skal få MMR vaksina før barnehagestart for å beskytte mot bl.a. meslinger. Denne gis når barnet er ca. 15 måneder. Helsedirektoratet anbefaler alle å følge barnevaksinasjonsprogrammet, så spør du meg så bør en ihvertfall få kontantstøtte frem til barnet har fått denne for oss som ønsker den beskyttelsen.

Eller hva med de barna som rett og slett ikke er klare til å starte i barnehagen så tidlig? Alle barn er jo også forskjellige! For vår del, var det først når min sønn  var rundt 15 måneder at jeg begynte å føle at han kanskje var klar, og det er først nå siste måneden at jeg ser at han kommer til å få mye glede av å være med andre barn hele dagen, og starte en ny hverdag som er mye mer hektisk enn hva han er vant til. Det halvannet året han har vært hjemme med meg, så har vi vært med i barselgruppe og åpen barnehage, så han er vant med andre barn og voksne, men dog i mye mindre doser enn hva en barnehagehverdag innebærer. Vi brukte noe tid av det halvåret med kontantstøtte til å "øve" til barnehagestart kan man kanskje si? 

Nei, nå skal jeg gi meg. Det ble mange ord og et langt innlegg dette. Mye lenger og om et helt annet tema enn jeg egentlig hadde tenkt til å skrive om, men dette måtte tydeligvis bare "ned på papiret". Som sagt så er vi alle forskjellige, og har forskjellige forutsetninger, og jeg tror at de aller fleste velger det som er rett for deres familie der de er i livet. Jeg har flere ganger måtte "forsvare" at jeg går hjemme i et halvt år ekstra, og dum som jeg er, så lar jeg meg provosere kraftig innimellom når jeg leser kommentarfeltene rundt omkring der kontantstøtten er et tema. Det største motargumentet er at innvandrerkvinner får mange barn og at hverken mor eller barn integreres. At dette er et problem har jeg overhodet ingen problemer med å forstå. Men finn på noe annet! Gjør andre tiltak direkte rettet mot den gruppen det gjelder. Ikke ta ifra meg muligheten til mer tid med barnet mitt av den grunn! For er dét riktig da?? 

Jeg er så enig i at det er mange ting vi kan bruke skattepengene våre på, men for min del er det å kunne gi mor eller far muligheten til 100% tid med barnet sitt i inntil ett år ekstra noe jeg synes er riktig og viktig fremfor veldig mye annet. Og uansett hvilken mening du måtte sitte med, så er jeg ganske sikker på at du er enig med meg i at vi skal være takknemlige for å bo i Norge, som gir oss alternativer og muligheter man bare kan drømme om i andre land :)

Les mer i arkivet » August 2017 » Juli 2017 » April 2017


Mammaen til verdens beste Lucas, samboer med en musiker, endometriosesøster, fotballidiot, dyreelsker, og musikknerd. Instagram: @helenekovac

For kontakt:
rockefrua@gmail.com







hits