Norge, du er så vakker!


Og vipps så hadde det plutselig gått nesten en uke! Herlighet som tiden flyr... Uka har gått til å raide instagram (veldig aktiv her btw. @helenekovac), nyte at mini har tatt kvelden relativt tidlig (bank i bordet) oooog sovet hele natten (bank i bordet igjen) tre dager på rad (!). Gud, så godt det har vært!

Vi har kost oss masse på hyttetur i Hemsedal sammen med to vennepar og ei lita herlig frøken på 5,5 måneder. Kanskje det var vakre omgivelser og frisk fjelluft som fikk Lucas til å sove så godt? Det var iallfall godt for kropp og sjel for a mor! Herlighet, for et vakkert land vi bor i! 

Jeg er litt sånn naturjunkie, men absolutt ingen friluftsjunkie! Jeg elsker å hvile øynene mine på majestetiske fjell, og zalo-grønne fjorder, men jeg hater å gå i ulent terreng og sove i telt mens jeg blir spist opp av mygg! Derfor er hyttetur helt perfekt! Godt å sove inne i varmen i en god seng, dusje på et varmt bad, og gå på do inne. -men samtidig ha naturen rett på utsiden av døren slik at man har et hav av muligheter for å gå på alle slags turer om man ønsker det. Neida, vi var ikke bare inne, vi fikk en god dose frisk fjelluft hele familien før vi reiste hjem på søndag ;) 

Men dere.... Lang tur med barn i bil... Jeg tror jeg satt i nesten 2 timer i baksetet og sang alle barnesangene jeg kan fra A til Å + noen vi har funnet på selv. Jeg gjorde alle grimaser fjeset mitt er istand til, ga han favorittlekene sine, jeg prøvde noen morsomme regler, jeg strøyk på hodet hans, jeg ga han vann, jeg ga han melk, vi stoppet så han fikk strekke litt på seg, få ny bleie, og rape. Alt var selvfølgelig helt greit mens jeg gjorde alt dette, men om jeg fant på å slutte å synge f.eks, så var sutringa igang. Ingen leker i hele verden var morsomme nok til å holde sutringa unna i mer enn 5 minutter. Jeg var lei min egen stemme til slutt, men så lenge mini var happy der og da, så var det bare å holde det gående. Far hang seg på etter å ha hørt Mikkel Rev for femtiende gang også, så slapp jeg å bare høre meg selv...Tro meg, en biltur som "bare" tar fire timer, kan fort ta seks altså! Han sovnet som en stein til slutt, helt utslitt av å høre på kråke-sangstemmen til mora si tenker jeg, dette selvfølgelig når vi bare hadde 15-20 min igjen å kjøre... Noen som kjenner seg igjen? ;) 


Ellers så er det en drøm å reise på tur med gutten vår. Han er så snill, tålmodig, morsom og glad. Jepp, vi er nok verdens heldigste foreldre tenker jeg :) 

Vi kjøpte nytt bilsete til Lucas før vi dro da han har vokst ut av babystolen... Hvor ble tiden av egentlig!??!?!?! Uansett... Jeg tenkte skrive litt om det litt senere. 

Ha en fin ettermiddag :)

 





 

XXX sender direkte på facebook (Y) #fødselenerigang


Se hardt og lenge på dette bilde her! Er det noe du ville at skulle dukket opp i en livesending på facebook feeden din?


Egentlig hadde jeg sagt til min kjære at alle bilder han tok under fødselen kunne han A. slette, eller B. beholde selv og aldri vise de til meg. Men i dag har jeg altså med skrekk og gru sett igjennom alle bildene. Noen tenåringsmødre som er redd døtrene deres skal bli gravide? Send de til meg, så skal vi kikke litt på bilder sammen, så skal vi nok se at sex uten beskyttelse eller sex i det hele tatt ikke er så aktuelt lenger. Jeg tror nemlig dette albumet som jeg har holdt meg unna helt frem til nå kunne gjort meg steinrik! Det er nok mer effektivt enn alle p-piller og kondomer til sammen! 


Å dele noen av disse bildene med dere er så nakent, rått og ekte! Å føde er ingen spøk... (Jeg sparer dere selvfølgelig for de verste bildene. Slapp heeelt av...) Men ville jeg delt disse bildene på bloggen om fødselen min ikke gikk bra? Antagelig ikke...

I går dukket det opp et innlegg fra God morgen Norge på Facebook feeden min, med bilde av en nyfødt baby, og følgende tekst:

"FØDSEL PÅ FACEBOOK? Flere norske sykehus forbereder seg nå på at fødende vil spørre om det er greit at de viser fødselen direkte i sosiale medier - for eksempel med direktesendingsfunksjonen her på Facebook. -En vanskelig problemstilling på flere måter, mener Jordmorforeningen. Hva mener du? Kunne du tenkt deg å vise fødselen din på Facebook? Hvorfor/hvorfor ikke?"

Først så begynte jeg å le, og tenkte "herregud.... jaja, folk for gjøre som dem vil..." Men så begynte jeg å tenke litt lenger enn nesa mi rekker. Å føde er ingen spøk! Tenk om noe forferdelig skulle skje med mor og/eller barn også vises dette direkte for hele vennelista di bestående av 1000 mennesker, der du kanskje har gjevn kontakt med 20 av de, og av de 20, er det kanskje 5 som står deg veldig nær. Vil du dele ditt fineste/verste/beste/vondeste/mest intime øyeblikk med Ola som du hilste på på fest for 4 år siden, la til på face, og aldri prata med igjen? Du skal igjennom noe helt vanvittig, du skal igjennom en fødsel, du skal møte barnet du har båret på i ni måneder for aller første gang. Et så fantastisk herlig øyeblikk, og du vil dele det med mennesker du ikke engang husker hvem er mens det skjer... Du vil ha med deg tusen mennesker inn på fødestua mens du føder? Er du sikker på du vil det? 


Fødselen min var lang og hard, og jeg tror både jeg og Facebookvennene mine er glad for at dette ikke dukket opp i en direktesendt video på feeden dems... Hvorfor skal Ola fra den festen for fire år tilbake se på når jeg var igjennom helvete og tilbake, være vitne til de 5 timene av fødselen min der det eneste jeg husker er at jeg skreik for livet med fjeset godt pressa inn i lystgassmaska, at Thomas holdt meg fast med alle krefter fordi jeg rista som et aspeløv før jeg kastet opp over hele han, at legen informerte meg om at babyen min satt fast i bekkenet, og det øyeblikket der jeg blir klippet opp nedentil. Hvorfor skal Ola se på det mest magiske øyeblikket i hele mitt liv når jeg med lettelse over at alt gikk bra med babyen min, og jeg på min fjerde dag med rier, og syttende time i aktiv fødsel ENDELIG fikk møte sønnen min for første gang? Vil du egentlig dele denne historien og dette magiske øyeblikket direkte med oss bare fordi du logget inn på face, Ola? Jeg tror vel egentlig ikke det..?  

Person A: "Du, hun Helene som var på festen til Ola den gangen. Husker du henne?"
Person B: "Hmmm, nei, det ringer ingen bjelle.. Det er jo flere år siden den festen.."
Person A: "Uansett.. Hun hadde en skikkelig dramatisk fødsel ass!"
Person B: "Åja! Hun ja! Ja, det så jeg på Facebook. Jeg satt i flere timer og så på fødselen jeg!"

Vil vi at dette skal bli vanlig? Folk får gjøre som de vil, men jeg personlig ønsker ikke at det skal være sånn.

Filmer av fødsler kan man finne flust av på Youtube, man kan se gamle episoder av Jordmødrene på NRK nett-tv, man kan se på Fødeavdelingen på FEM hver tirsdag. Jeg er en sånn gærning som elsker å se på sånne programmer, og jeg respekterer at folk lar seg filme, og jeg synes de er tøffe som er med på å vise frem sine største øyeblikk. Men bør dette deles direkte? Jeg synes ikke det nettopp fordi så mange ting kan gå galt (viktig å få med at i de aller fleste tilfeller uansett går bra <3)! Jeg tviler på de ville vist en fødsel som gikk forferdelig galt i en episode av Fødeavdelingen, og om de skulle gjøre det vil det uansett være med tillatelse der de rammede hadde fått mulighet til å svare nei, da dette ikke filmes direkte. 

Og nå må ikke 90% misforstå da... Jeg synes det er fint at man vil filme fra fødselen sin, jeg synes det er tøft av de som har stilt opp på tv, jeg synes det er fint at damer deler fødselshistoriene sine både skriftlig, muntlig, i billedform, og på film. Alt jeg mener er bare at man bør tenke litt lenger enn nesa si rekker om man velger å sende direkte på facebook.

Og nei, Ola som blir nevnt flere ganger her er ikke en ekte person :) 

Kjærestetid eller søvn? Hva er viktigst?!


Etter at familien vår på fire ble til fem (pusekatter selvfølgelig inkludert), er det spesielt en ting det er litt lite av! Alenetid og kjærestetid! Fy søren så verdifull den tiden er. Jeg skjønte det ikke da, men når man må kjempe som en helt for å få en halvtime enten helt alene, eller i armkroken til kjæresten på kvelden så ser jeg at jeg burde satt mye mer pris på det før. 


Thomas og jeg har en litt sånn teit greie egentlig... Vår kjære sønn har arvet dette her med å være B-menneske, og er sjelden i seng før klokka 22:00. Innen Lucas sover har vi begge gitt x-antall flasker med melk, sunget so-ro lillemann x-antall ganger, gitt opp, og tatt han med ut i stua en gang eller to, prøvd å leke og tulle helt til han blir trøtt. Dette ender selvfølgelig oftest opp med at han blir overtrøtt. Vi demper lys, skrur av tv, tenner te-lys for å se om han kanskje finner roa mens han ligger i en varm og god armkrok... Altså, dere skjønner greia... HELE kvelden går innimellom til å prøve å kjøre inn litt gode leggerutiner, og iherdige forsøk på å få han til å sove før klokka er midt på natta i babyperspektiv. 

I går hadde vi en sånn kveld igjen, og som nevnt ovenfor har Thomas og jeg da en teit greie... Fordi, istedenfor å legge oss i 22-23 tiden fordi vi er slitne, og trenger søvn, så tvinger vi oss selv til å være oppe, ene og alene for å få litt alenetid eller kjærestetid. Den ene gjesper mens den andre sitter å holder øynene oppe med hjelp av fingrene! Sånn kan vi sitte til langt utpå natta, helt til den ene eller begge krepperer! Staheten lenge leve...

Søndag klokka 23:17:

Meg: Jeg vurderer sånn helt seriøst å lage lasagne nå!

T: Åh! Hvis du gjør det så er det nesten så jeg går ned på kne her og nå!

Meg: Ja, men klokka er jo masse da?

T: Ja, MEN! Åh! Nam! Er du klar over hvor mange kjærestepoeng du scorer hvis du gjør det eller!? 


Så da ble det lasagne da! Servert klokka 00:30 og fortært etter kortere tid enn jeg har lyst til å skrive! Mmmmm det var godt! Klokka 01:30 kasta jeg inn håndkle, da var det nesten så jeg lå og sov oppi tallerkenen min. 

Så da ble det både kjærestetid, middag og kos i natt. Drittrøtt i dag, men totally worth it! 
......
(ja, det teller som kjærestetid selvom vi bare sitter å ser helt tomt inn i tv´n for å ikke sovne. Armkrok = kjærestetid!)

Takk til Toro for enkle løsninger!

Dette her kommer til å bli mange innlegg....


God kveld i stua :)

Endelig har jeg fått tid til å skrive litt igjen! Livet med småbarn kan være ganske hektisk noen ganger gitt! 

Dette innlegget er egentlig kun en innholdsfortegnelse i en bok på størrelse med en murstein om mine siste uker som gravid. Dette er da altså temaer jeg vil skrive mer om i tiden fremover. Bekkenløsning, svangerskapsdiabetes, svangerskapsdepresjon, smerteproblematikk, isolasjon, immobilitet +++ Gled/gru dere! Alt ettersom....


Bekkenløsningen sørget for søvnløse netter, mange tårer, isolering, krykker, og ved et par anledninger rullestol. Når jeg ser tilbake ser jeg jo at jeg var fryktelig deprimert. Jeg husker så godt en natt jeg ikke fikk sove. Jeg hadde så sterke smerter for ente gang, tårene rant og Thomas prøvde så godt han kunne å hjelpe meg ved å bære meg inn i dusjen og spyle varmt vann der smertene var lokalisert. Jeg var livredd for at jeg ikke skulle bli glad i Lucas. Livredd for at jeg skulle forbinde sønnen min med kun smerter. Heldigvis ble det ikke sånn, men bekymringen der og da var reele. 


Det var en merkelig blanding av dype bekymringer og store gleder hele veien. Jeg ble gladere og gladere for hver uke som gikk, og da jeg kunne telle ned uker og etterhvert dager til termindato var det nesten så jeg fikk en ny giv. Da hodet festa seg i bekkenet rundt svangerskapsuke 37 hjalp det på bekkenplagene mine også, og de to siste ukene av graviditeten var de to beste selvom jeg var stor som en hval og utrolig sliten. 


Jeg fikk forresten også svangerskapsdiabetes! Lucky me! Jeg fikk utslag på sukker i urinen rett før jul, og måtte ta en glukosebelastningstest i dagene mellom jul og nyttår. Resultatet skulle jeg få over nyttår. På selveste bursdagen min ringer jordmor og forteller meg at jeg lå for høyt i blodsukker, og måtte gjøre om kostholdet mitt. I forbindelse med jobben min kan jeg heldigvis ganske mye om diabetes, så jeg visste godt hvilke endringer jeg måtte gjøre. Men som jeg sa til jordmora, "Kunne du ikke venta med å ringe til i morgen da!?" Gratulerer med dagen, du kan ikke spise kake liksom...... Yey.... 


I forbindelse med diabetesen var jeg til et par ekstra kontroller for å estimere vekta til Lucas, da babyene kan legge på seg mye mer på slutten enn normalt. Hvis han ikke kom før termindato måtte jeg inn på kontroll på sykehuset samme dag for ny estimering. Hvis han da var ganske stor, ville de sette meg igang uansett. Dette slapp jeg da han kom en uke før termin og veide 4160 gram <3 Stor og fin gutt!

  
Svangerskapsuke 35 og 36.

 
Svangerskapsuke 38 og 39.

Jeg koste meg med spark og bevegelser i magen, og akkurat den delen der er nok noe jeg vil se tilbake på og savne, men dessverre så hadde jeg en så fryktelig dårlig erfaring med det å gå gravid, at bare tanken på å gjøre det igjen skremmer livskiten ut av meg. Heldigvis er alle svangerskap forskjellige, og med tanke på at jeg veldig gjerne ønsker meg flere barn er det en stor trøst. 

Ja, det var smerter fra helvete i nesten 25 uker, dype strekkmerker, 25 kilo opp, diabetes, og en fødsel som varte over fire døgn. Magen min ser ut som et skrukketroll, og jeg har enda 12 kg å gå ned før jeg ligger der jeg lå i vekt før graviditeten.Selvtilliten min fikk seg en real knekk.. Men vet du hva? Det spiller ingen rolle, og sånn helt dønn seriøst, så hadde jeg gjort det igjen tusen ganger. Premien som venter er verdt alle smerter i hele verden! 

Gud, så heldig jeg er som har fått lov å bære frem et liv. Livet til min friske, herlige, gode lille gutt!

Dette er overflaten av alt, men jeg har som skrevet øverst i innlegget store planer om å gå dypere inn i hvert tema fremover. 

Hvis dere har noen spørsmål rundt noe av dette, så still de gjerne i kommentarfeltet, så skal jeg svare så godt jeg kan. 

Ha en fortsatt fin kveld :)
 

 

Tv2 og Se&Hør !?!?


Jeg er klar! Jeg har drukket champagnebrus og spist et kakestykke til frokost, tatt på meg min imaginære krone, en ordentlig god støtte-BH, og hold-in trusa. Jeg har til og med sminka meg, og vurderer sterkt å kline til med løsvipper! Hvorfor? Fordi jeg skal nyte den nye tilværelsen til det fulle så lenge det varer!


Tv2, hvor er dere med spørsmål om jeg vil være med på Bloggerne neste sesong? Jeg har vært våken i mange timer jeg, og telefonen er på! Just sayin... Huset er forøvrig ganske ryddig akkurat nå også, så om Se&Hør vil lage en av sine koselige HjemmeHos reportasjer så er det lurt å komme nå snart før mann og barn våkner og huset blir fullstendig kaos igjen. Hadde ikke det vært hyggelig da dere? "Velkommen hjem til Rockefrua. Helene Kovac åpner dørene til sitt nye hjem." 

Neida, det er vel kun en begrenset periode at en helt vanlig småbarnsmor med strekkmerker, løshud, noen ekstra kilo og et vanvittig behov for å avlive rosenrøde myter får lov til å herje på topp 3.... Det er ikke mye glamorøst her i gården, og jeg har heller ikke noe behov for å late som om det er det. Med unntak av akkurat i dag! Så hør Tv2 og all annen sladrepresse, det er lurt å ta kontakt i dag før hold-in trusa ryker og magefolden får fritt spillerom. Det er vel kanskje ikke så interessant med en "Rockefrua kaster klærne" reportasje? Haha! Vent til jeg har begynt å trene litt igjen allfall! 

Men kjære dere fine som gidder å lese alt dette jeg har å si, hva ønsker dere å lese om senere i dag? Selvom jeg slutta å blogge når jeg var 8 måneder på vei, så tok jeg allikevel masse bilder for å følge opp innleggene jeg hadde startet på. Vil du se mer strekkmerker, vil du hilse på verdens fineste baby, vil du se huset vårt, vil du høre hvordan siste del av graviditeten var, fødselshistorie? Kom med ønsker. 

Lag dere en super dag, så kommer det et nytt innlegg etterhvert. 

Jeg skal kose meg med krona mi og en kaffekopp. Kanskje til og med et kakestykke til? Kjendistilværelsen altså dere! ....og bare sånn for å være føre var: Hysj på dere alle teite nettroll! La meg nyte mine 15 minutes of fame! 

Dette hadde jeg ALDRI forventet!


Da er mini i seng og tar sin første dupp for dagen, far er på jobb, og mor er godt planta i sofaen. Dere kan tro jeg satte kaffe´n i vranga når jeg klikket meg inn på bloggen og fikk se den enorme responsen! 18. plass i Norge på blogg.no! Wow! Tusen takk! Så ufattelig moro at så mange mennesker vil lese det jeg skriver!

I tilfelle det skulle være noen tvil, så var poenget mitt med forrige innlegg å sette et spørsmålstegn bak hvorfor vi på død og liv må velge ut hvilken gruppe som liksom skal hylles mest etter fødsel. Alle bør hylles like mye uansett fasong. Fotballfrua ser fantastisk ut, og jeg synes det er trist at så mange føler et behov for å rakke ned på henne, men som jeg skrev i går så synes jeg det er veldig viktig å vise frem etter-fødsel-kropper på andre siden av skalaen også. Det handler om at det ikke finnes noen fasit på hvordan man skal se ut, ikke hvem som skal hylles og ikke. 


Dere som fulgte meg under graviditeten er sikkert fryktelig nysgjerrige på hva som har skjedd disse siste åtte månedene, og jeg lover å oppdatere litt etter litt :) Jeg kan nevne at vi har kjøpt oss hus og flytta, verdens fineste Lucas kom til verden 29.01.16, fødselshistorien er et kapittel for seg selv, og det er først nå jeg føler at jeg har funnet min plass ordentlig i min nye rolle som mamma. Jeg har en jobb å gjøre med bloggen rent utseendemessig også. Jeg er jo ikke noen vordende mor i preggisbobla lenger, heller lykkelig førstegangsmamma i kronisk søvnmangelbobla. 
 
Det å bli mamma er det fineste, skumleste, tøffeste, herligste, mest slitsomme, og mest fantastiske jeg har vært med på! Alle disse følelsene er viklet inn i en eneste stor ball, og tårene sitter alltid løst. At det går an å være så stolt, og elske noen så høyt var for meg helt uforståelig, men nå forstår jeg det 100%. Ingenting kan måles med den følelsen du får når barnet ditt smiler til deg for første gang, den fantastiske lyden av barnet ditt som ler, den følelsen når barnet ditt klemmer deg skikkelig for første gang. Det er rett og slett det største og beste i hele verden, og at barnet ditt har det bra er det eneste som er viktig.


Jeg har måtte svelge mange kameler allerede, og lært meg at jeg aldri mer skal si "aldri" igjen. Jeg hadde et bestemt syn på hvordan jeg skulle bli eller ikke bli som mamma, og jeg tror vel at sånn ca. alt ble annerledes. Jeg skulle blant annet aldri bli noen hønemor, men skriv høne med store bokstaver i panna mi altså, for makan til hønemor har jeg ikke sett maken til. Jeg skal selvfølgelig gå mer inn i detaljer rundt dette senere :)  

Jeg skal også selvfølgelig introdusere dere for mitt lille mirakel veldig snart! 

Ha en kjempefin dag <3 

Fotballfrua vs Rockefrua


Kjære, flotte Caroline Berg Eriksen! :) 

Aller først må jeg gratulerer deg så mye med nok ei velskapt lita jente! Du har gjort en fantastisk jobb, du og kroppen din!

Dagens store snakkis (igjen) er jo denne fantastiske etter-fødsel-kroppen din, og fy flate den er virkelig fantastisk også! Hadde min kropp sett ut som din fire dager etter fødselen min, hadde jeg nok lett lagt ut bilde av den jeg også. Men jeg synes det er viktig å tenke på at mange ikke er klar over at ikke alle er like heldige kroppsmessig etter en fødsel. Jeg hadde nok en viss forventning til hvordan jeg kom til å se ut så og så lenge etter fødsel, og når jeg ikke så sånn ut gikk det hardt utover selvtilliten min. Jeg synes det derfor er viktig å vise frem den strake motsetning også. Enig?

Mens du var liten og uten strekkmerker, var jeg diger og full av strekkmerker. Da du fire dager etter din andre (!) fødsel så ut som en Victorias secrets modell i smashing undertøy, så jeg ut som en halvdau glassmanet iført nettingtruser og stor bleie, mens jeg knaska jerntabletter for harde livet for å få opp blodprosenten min.

Jeg håper det er greit at jeg låner noen bilder fra instagramprofilen din, bare for å vise frem hvor forskjellige vi faktisk er.

Fotballfrua vs. Rockefrua:

Bildene av Caroline er altså lånt fra www.instagram.com/carolinebergeriksen

Forskjellene mellom oss er STORE, men vi har gjort akkurat samme fantastiske jobb! Er ikke det rart? Det er helt merkelig å tenke på hvor forskjellige vi damer er når det kommer til graviditet og fødsel. For selv om vi gjør akkurat samme jobb med å lage små fantastiske mennesker, så reagerer man så forskjellig både på graviditeten og tiden etter.

Jeg har sett noen artikler dukke opp i det siste med overskriften "Sannheten bak fødselskroppen/mammakroppen". Hva er egentlig sannheten?? Sannheten er at det finnes ingen fasit. Vi er alle forskjellige! Min sannhet kan være langt ifra din sannhet, og om jeg er så heldig å få flere barn så er det ikke sikkert kroppen min reagerer på samme måte som denne gangen. Den kroppen jeg sitter med nå 7 måneder etter fødsel er MIN sannhet, men ikke nødvendigvis noen andre sin. Poenget er at man aldri skal sammenligne seg selv med andre! 


Her har dere kroppen min fra brystet og opp, like herpa som alt fra brystet og ned! Haha! Har aldri følt meg freshere......Denne lekre selfien tok jeg på hjemreisedagen 6 dager etter fødselen. 

Jeg trenger ikke gjøre dette innlegget så innmari langt, jeg vil bare få frem hvor store forskjellene kan være fra dame til dame, selv om man er igjennom akkurat det samme i utgangspunktet. 

Så kjære Caroline, det er nå engang sånn at vi lever i et land der janteloven regjerer. Jeg synes det er kult at du utfordrer den nok en gang, og regner med du børster av deg de teite kommentarene mens du gliser over at lesertallene på bloggen din stiger? Det er jobben din å vite hvilke knapper du skal trykke på for å engasjere og provosere, og det har du nok en gang fått til med glans. Jeg er dødelig misunnelig på den kroppen din, og det skal jeg love deg at de aller aller fleste som kommenterer negativt er også! Nyt tiden og vær stolt av deg selv <3 

Helt til slutt til alle: Kropp er topp, og så lenge den fungerer som den skal enten man er tynn, tykk, lang, kort, hvit, svart, gul, osv osv, så skal vi være lykkelige! Jeg har en vei å gå selv ift, å akseptere kroppen min som den er nå da den har forandret seg veldig. Jeg jobber med å bli glad i den og meg selv på nytt. MEN jeg er evig takknemlig for den fantastiske jobben den har gjort med å lage min perfekte lille sønn! Husk å være glad i deg selv, og slutt å sammenligne deg selv med andre. Du er du, og du er bra! 

Ps: Skal prøve å ikke la det gå 8 måneder før neste blogginnlegg :) 

God helg!

Les mer i arkivet » Juli 2017 » April 2017 » Mars 2017


Mammaen til verdens beste Lucas, samboer med en musiker, endometriosesøster, fotballidiot, dyreelsker, og musikknerd. Instagram: @helenekovac

For kontakt:
rockefrua@gmail.com







hits