Slutty zombie + kjekk pirat = Sant <3


Ganske sprtt tenke p denne dagen for ett r siden vs. dagen i dag! Det er store kontraster gitt! Rart tenke tilbake p her jeg sitter med stor babymage og har byttet ut voksenbrus med julebrus! P Halloween i fjor var jeg singel, og baby var det siste jeg tenkte p! Det var mye viktigere se s slutty ut som mulig, srge for ha mer enn nok voksenbrus i kjleskapet, drikke seg litt for sjarmerende og vre p mannejakt! Snn som 99% av alle single jenter gjr! Ja, bare innrm det ;)


Det finnes gudsjelov ikke spesielt gode bilder av meg fra den kvelden!

Jeg var hva jeg vil kalle en litt-altfor-slutty-zombie eller noe i den duren iallfall, og jeg drakk meg kanskje litt mer sjarmerende enn strengt tatt ndvendig, men jeg fikk napp hos han kjekke piraten da, s noe riktig gjorde jeg! Hadde noen fortalt meg i fjor at den horete zombien og kjekke piraten skulle bli kjrester litt senere, og vente et barn p samme tid neste r, hadde jeg ledd meg ihjel tror jeg! Men snn ble det, og herregud s glad jeg er for det!

Det er godt at jeg kan sitte her i armkroken til piraten min, med fyr i peisen, fotball p tvn, godis p bordet, brus i glasset, kjenne sm spark i magen, og planlegge fremtiden! Jeg elsker det!

Kos dere glugg ihjel og ha det kjempemoro i kveld! Happy halloween!

Ps: Jeg er veldig glad i barn, og synes det er koselig f besk av sm spkelser og hekser, men ikke forvent at en gravid dame skal gi fra seg godisen sin! ;)

Drit i Bieber, se p hret mitt!


Gud, hva det gjr med selvflelsen fle seg vel, dere!

Jeg driiiiter i alt som har med Justin Bieber gjre, fordi jeg er fiiiin p hret igjeeeen! *Viktig synge denne setningen* :)

Det var s fantastisk deilig vre hos frisren i gr, og jeg koste meg fra start til slutt! Det er koselig omgs trivelige mennesker, drikke kaffe, f hodebunnsmassasje, ha hyggelige samtaler, og ikke minst f fine kommentarer om det nye hret nr frisrtimen dessverre har gtt mot slutten. Jeg lurer litt p om disse komplimentene kommer slik at man lettere skal kunne dra kortet? Haha! At familiebudsjettet fikk seg en liten knekk, er det ingen tvil om! Men det var verdt hver eneste krone for hele familien sin del!

Happy wife, happy life vet dere ;)


Lo litt for meg selv av denne snappen! #shortpeopleproblems

Som jeg skrev i gr s la jeg mitt hrs skjebne i frisrens hender, da jeg ikke under noen omstendigheter klarte bli enig med meg selv i hvordan jeg ville hret mitt skulle bli. Det visste frisren derimot! Hun var ikke i tvil! Jeg er s glad jeg lot henne f siste ordet, for jeg er superhappy med resultatet! N er dere ganske spente p hvordan det ble, tenker jeg!?

TADDAAAA !!

And shes back!

Hret er noe mrkere enn p bilde, men jeg mtte snike meg til ta en selfie med mobilen p matbutikken rett etter frisrtimen, fordi mamma var s fryktelig nysgjerrig p hvordan det ble! Smkleint snike seg imellom hyllene i hp om at ingen skulle se meg! Brukte sikkert 15 min. lenger tid p butikken bare for f sendt snap til mamma liksom! Haha! Jajaaa, ordentlige bilder kommer iallfall senere :)

Det er s deilig vre seg selv igjen! Fra helt lys med grusom ettervekst og oppspiste lengder, til mrk og med ca. 5 cm. kortere hr! I love it! Helt merkelig hvor mye hret har si, dere? Jeg er iallfall inne i en snn lykkerusboble n, og her skal jeg vre s lenge som mulig, for her er det jaggu deilig! Kanskje jeg til og med fler meg litt smsexy som man liksom skal i andre trimester!? Yeeeey! Thomas mener iallfall at om han visste hvor glad jeg blir av g til frisren, s skulle han ha gitt mer rom for det i budsjettet vrt for lenge siden! Haha!

Aaaah, gooood fredag <3

Ps: Hvis noen lurer p hva jeg nsker meg til jul? Vr s god, her er verdens strste hint! ;)

Det er like fr jeg tar en Britney!


Blondes have more fun! Er det ikke det de sier? Det er sikkert lreit vre blondine om man har rd til freshe det opp hos frisren titt og ofte. For min del er jeg egentlig ganske lei av hele blondinetilvrelsen kjenner jeg. Jeg synes ikke det er s gy lenger. Jeg har hatt min fair share of fun jeg alts, men hret mitt krever endel oppflging av frisr nr jeg er blond, og det har jeg rett og slett ikke rd til! N er det s lenge siden jeg har vrt hos frisren, og hret mitt trenger serist hjelp!

Jeg kvier meg for dusje da jeg vet at jeg tilsammen m bruke sikkert 20 min p bare gre igjennom hret mitt! Det er en slsskamp hver gang, og det er nesten s jeg er frista til ta en Britney noen ganger! Spesielt nr de utenlandske genene og det temperamentet som hrer med blandes med hormoner! Det skal sies at hret har blitt heeeelt umulig etter at jeg ble gravid, og jeg begynner grine om jeg har brukt opp den dyre blshampoen min eller den dyre hrkuren som hret mitt er helt avhengig av. Neeeei, jeg lurer p om deter p tide bli seg sjl igjen jeg! Med meg sjl, s mener jeg bytte ut de lyse lokkene med en mrkere farge! Og tro meg, jeg har hatt mye moro som brunette ogs jeg! ;)


Bilde fra 2010.


Fra 2011 tror jeg...? Noen timer fr dette bilde ble tatt var jeg helt platinablond!

Jeg har egentlig alltid vrt mrk, og trives best med det! Jeg fr snne blondineinnfall ca. annenhvert r. Da lper jeg ned dra hos frisren, og krever at hun/han skal gjre meg platinablond helst i gr, mens den stakkars frisren ser fortvilet p de gyllenbrune lokkene mine. Det hele blir en lang og hard prosess for hret, og siden jeg har pint hret mitt s til de grader for bli lyst, prver jeg tvinge meg selv til forbli lys en god stund. Jeg har gjerne 2:1 intervaller. Mrk i to r, og lys i ett! Etter et r som lys fr jeg nrmest abstinenser, og bestiller frisrtime i full panikk! Flere som er snn?

Tre av de mest sexy damene jeg vet om er Megan Fox, Adriana Lima, og Angelina Jolie! Og hva har alle disse damene felles? Mrkt hr og lyse yne! Jeg har jo iallfall lyse yne, s om jeg kan fle meg en smule mer sexy mens kroppen min eser ut i alle retninger, s er det jaggu innafor gjre et forsk ved farge hret. Jeg har ikke noe imot late litt som om jeg ser ut som en av disse damene, mens jeg ligger p sofaen og kommanderer Thomas jeg alts! Tror ikke han har noe imot bli kommandert av en wannabe Megan/Adriana/Angelina heller! Haha :) Kanskje jeg kan f den bermte gravidglden jeg ogs, om jeg fler meg litt heit sjl?!



Jeg har ftt innvilget bruke en viss sum av familiebudsjettet p frisrtime i dag! Jeg er s superdupermega happy, og har ikke tenkt p annet enn hr i flere dager n! Kan ikke huske sist jeg var hos frisren, og gleder meg som en unge til bli dolla med! Og dobbel lykke at jeg endelig etter mange uker skal ut av dra for gjre noe annet enn dra til lege eller manuellterapeut! Hurra! Beste dagen p lenge!! :D

Jeg har bare ett problem! Jeg aaaaaner ikke hvordan jeg vil ha hret mitt! Helt mrkt? Nttebrunt? Balayage? Ombre? Fortsatt blond, bare litt mrkere? Nei Gud veit, s i dag skal jeg vre skikkelig gren, og jeg synes det er s skummelt! Jeg har bestemt meg for la frisren gjre det hun vil med hrfargen min! Kanskje jeg blir mrk igjen? Eller rdhra? Eller helt platinablond? Eller pastellrosa? Blir spennende!! :)

Ha en superduper dag!!

Ps: flere som har slitt med umulig hr under graviditeten?

Obs... Der prompa jeg igjen gitt!


Ting jeg skulle nske jeg visste om graviditet #4.

Er du snn som meg? En av de som kniper igjen for harde livet slik at gass tyter ut av rene dine, og du blir heller lilla og bl i ansiktet mens du lider deg igjennom flelsen av tarmer som vrenger seg og gir deg smertefulle knip, fremfor det faktisk bare slippe en fis? Da br du lese dette om du ikke har vrt gravid fr.....


#4. PROMPING!

Jeg finnes jo egentlig ikke flau, men jeg har en eller annen teit sperre nr det kommer til akkurat dette med promping! Alle promper, men noen av oss foretrekker gjre dette nr vi er alene. Det verste som er er jo i situasjoner der du ikke kan trekke deg tilbake, og du kjenner at du absolutt ikke klarer holde igjen. Da er det bare hpe at man befinner seg p f.eks konsert eller p et dansegulv omringet av masse mennesker, snn at ingen kan vite at det var du som slapp en, og du kan late som ingenting, mens du kjenner p den deilige flelsen av vre noen liter lettere! Gjerne mens folk griner p nesa fordi det lukter s ille...

Jeg har vrt veldig flink til unng prompe i offentlighet, foran familie og venner, helt frem til n... Alts, det gr ikke an stoppe det! Lite visste jeg om at det var s ille.. Stakkars Thomas og pusekattene som m leve i denne fisbefengte leiligheten sammen med meg. Noen dager s tr jeg nesten ikke tenne stearinlys for gjre det koselig p hstkvelden, da jeg vet at det befinner seg s mye gass i leiligheten, at jeg er redd hele huset skal ta fyr. "En promp til n, s m jeg blse ut de lysa her, for det kommer til si poff!" er tanker jeg kan sitte med innimellom. Ganske kleint i grunn! Nesten like greit at bekkenet mitt har klikka, snn at jeg ikke kan vre s sosial si! Haha!

Du kan jo tenke deg hvor flaut jeg syntes dette var i starten, nr jeg virkelig ikke klarte holde tilbake, eller verst av alt nr jeg ikke visste de kom engang (prompene alts) fr de allerede var ute! Jeg kan tenke meg at Thomas syntes jeg var veldig sjarmerende da, nr jeg i et par desperate forsk p skyve skylden bort fra meg, skylte p den katten som var nrmest! Stakkars pus...

Gudsjelov har jeg en mann som sttter meg i alt, og ler med meg istedenfor av meg! Promping har blitt helt vanlig her i huset n, og jeg lurer p om det er bra eller ikke? Jeg vil jo pst at det kanskje dreper romantikken litt da, men samtidig s ker det tryggheten. Hmmm.. Jeg velger tro at det er bra! Iallfall akkurat n,for som sagt s klarer jeg ikke holde igjen uansett! Og oppi alt sammen s er det to kattepuser jeg er helt sikker p at synes det er lreit f slippe f skylda hver gang mamma slipper en illeluktende smyger, eller en hy braker for den saks skyld.

N om dagen ligger jeg p sofaen som en stranda hval, lfter litt p skinka, og letter p trykket mens jeg synger den sangen fra Disneyfilmen Frost! "Let it go, let it go! Cant hold it back anymore!" Skal si tidene forandrer seg!

S kjre deg! Er du sjenert og synes promping er kleint, s er det bare forberede seg p mange kleine stunder nr du gr gravid, frem til du og din kjre blir vant med det, kan le av det, og bruke det som en trussel hvis den ene ikke gjr som den andre sier osv...

Utrolig hva man kan venne seg til! Herregud...

Kjerring! Du er s sykt r!


Vet du hva? Jeger s sinnsykt awesome, og hvis du er kvinne s er du det ogs!

Siden jeg har brukt opp klagekvota mi for en liten stund n, og i tillegg brukt en hel sndag p avst fra det meste av sosiale medier for furte, s kom min bedre halvdel med det fantastiske forslaget om rett og slett skrive en liten hyllest til kvinnen! Det synes jeg er en vanvittig god id! Vi kvinnfolk er helt sinnsyke nr det kommer til trkke ned andre kvinner for sette oss selv i hysetet, og helt fra barndommen av driver vi med denne forferdelige utestenginga, og baksnakkinga, og vi gir oss ikke fr vi ligger p ddsleie! Kan vi ikke slutte med det tullet der a? Dette er vel i all hovedsak grunnen til at jeg opp igjennom alltid har hengt med gutta, sett bort ifra de f gode venninnene jeg trykker godt inntil brystet mitt! Det jeg gr igjennom i denne graviditeten er jo kanskje det mest kvinnelige jeg noen gang kommer til g igjennom, og jeg m si at vi kvinner er helt r! Flere som blir med meg p skryte litt av det kvinnelige kjnn her, eller?

Jeg har jo ikke akkurat lagt skjul p at jeg har mine utfordringer med denne graviditeten, og det er s godt f tilbakemeldinger fra dere som kjenner dere igjen i mye av det jeg skriver. Det hjelper litt p samvittigheten, og fr meg til innse at det kanskje er viktig skrive litt om disse vanskelige tabu-belagte temaene. Jeg vil snu det litt i dette innlegget, og skryte oss opp i skyene! Og det til og med fr jeg har fdt! Jeg kommer nok til fle meg som alle superhelter til sammen etter fdselen! Det er bare glede seg til skryteinnlegget til alle oss etter det, jenter :)

Jeg har alltid sett p oss kvinner som noen tffe beist! Vi blir ofte omtalt som det svakeste kjnn! Tenk det a! Hvorfor det liksom? Hva og hvem er det som bestemmer hva som gjr noen til tff og sterk? I mine yne er vi det sterkeste kjnn, og jeg tenker jeg ikke bare ift. graviditet og fdsel alts! Vi kvinner er flinke til sette andres behov foran vre egne, vi er flinke til skjule hvordan vi virkelig har det, vi er eksperter p skjule fysisk og psykisk smerte! Om dette egentlig er s positivt kan jo diskuteres, men at man m vre tff for gjre disse tingene, det er helt sikkert!Vi gr igjennom ild og vannfor vre nrmeste!

Mange opplever smertefulle menstruasjoner og egglsninger hver eneste mned, ser du for deg et mannfolk takle det s bra? Kramper 2-3 dager hver mned, mens det blr ukontrollert ut av tissen dems. Jeg ser for meg Thomas ligge i fosterstilling p sofaen, med varmeflaske, mens han trykker i seg sjokolade, og kommanderer meg p butikken for kjpe tamponger og mer sjokolade! Haha.. Ogs er det ca. fjorten dager, s kommer jaggu egglsningen som ogs for noen kan vre smertefull, og det er en ny runde med fosterstilling og kramper! Ser du for deg at mannen din hadde taklet det like bra som deg? Jeg tror ikke det! N skal jeg ikke begynne sette menn og kvinner opp imot hverandre her, men jeg tror du ser greia mi?

Vi kvinner er bygd for takle smerte! Har du egentlig tenkt over hva som faktisk skjer med kroppen under fdsel? Du skal faktisk trykke et menneske p strrelse med en vannmelon ut av kjeden din! At det i det hele tatt gr an er sykt spr du meg! Jeg tror ur-kvinnen i oss tvinger seg frem ved smertefulle anledninger, og for noen av oss er dessverre ikke smerte et fremmedord, og noen av oss gr igjennom mer smerte enn andre. Men jeg tror kroppen vr er bygget for takle smerter p en helt spesiell mte, og jeg tror det skal vanvittig mye til fr en kvinne bikker under!

Siden jeg selv er kvinne, og trenger booste min egen selvflelse, s skal jeg skrive en hyllest til meg selv! Status per dags dato er nemlig at jeg har s godt som ingen bevegelighet i bekkenet, og konstante smerter. Jeg har mtt blitt brt til og fra toalettet, og brukt helgen p vre fortvila og lei, og jeg har grtt mye! I dag skulle jeg endelig se min reddende engel p fysiosenteret igjen, men hun har bllitt syk, og mtte utsette timen min. S for komme meg igjennom minst en dag til, s har jeg ftt lne krykker og jeg prver p dd og liv fore hjernen min med positivitet!

Fra Thomas sin Facebookpost:


Kjre Helene,

Tenke seg til at kroppen din har trosset sykdom og smerter, for at du skal f oppleve bli mamma! Legene er overrasket, og det var jaggu du ogs! S fantastisk at du skal f oppleve bli mamma til en liten gutt! Jeg vet at du sliter litt med vre positiv, men du har vrt igjennom mange tffe tak, s dette fikser du i tre mneder til! Du er tffere enn toget der du hinker rundt hjemme p krykkene dine, og kommanderer mannen til vaske ditt, trke stv av datt, og lage middag! Du fr kanskje litt drlig samvittighet, men gubben gjr det med den strste glede, det vet du! Eller, glede var kanskje feil ordvalg, men du vet hva jeg mener!

N har du allerede gjennomgtt seks mneder med mye smerter, og ja det er lov vre sliten, men tenk heller p hvor godt det skal bli f kroppen sin tilbake uten vondter her og der! Og best av alt, du skal f mte han lille rakkeren som gjr at kroppen din ikke er s blid om dagen! Og vet du hva, den lille rakkeren kommer til vre verdt hvert eneste lste ledd i bekkenet, hver eneste smertefulle natt og dag, hver eneste gang du har hengt over toalettskla, hver eneste gang du har sitti p porselensskla og bedt til Gud om at forstoppelsen skal slippe taket,hvert eneste gang du har vrt hormonmonster og hver eneste tre du har grtt! Nr du fler deg svak, s husk at du driver lager et menneske, og det gjr deg til den tffeste og sterkeste i hele verden!

Nei, du er ikke en av de som kommer til savne graviditeten, og det er helt greit skal du vite! Fy flate s tff du kommer til vre nr fdselen kommer! Du kommer til brukealt av frustrasjon du har samlet opp, og vre som en sulten lvinne p jakt! Tenke seg til at du skulle si at du gleder deg til fde! Smerter er du vant med pga endometriosehelvete, og du vet godt at du heller vil g igjennom enormt mye smerte over de timene det tar fde, enn lide deg igjennom smerter hver eneste dag i ni mneder! Nei, du gleder deg bare til fde, og du kommer til vre sykt god p det! Du har veldig hastverk for at februar kan komme, og du endelig kan f mte lille L. Om folk ikke forstr det, s ikke bry deg!

Du har vrt en helt hittil i graviditeten din, og du kommer til kicke ass n i siste innspurt! S det s!
Du er helt r!

Med vennlig hilsenHelene.

Si det du ogs!


Tenke seg til at jeg kunne vre s hinsides dum, og bye meg ned for gi mat til kattene mine i dag..... PANG sa det, og der stod jeg... Bekkenet hadde lst seg fullstendig p venstre side foran. Helt supert med tanke p at jeg har en lsning i hyre side bak fra fr av mener jeg... Det gjr s vondt! Thomas mtte bre meg fra kjkkenet og ut i stua, for jeg klarer ikke trkke ned p venstre beinet. Godt jeg ikke har lagt p meg s mye at Thomas ikke klarer bre meg iallfall da! ;)

Men siden dagen min bestr av snrr og trer, og bli brt til og fra do, s er jeg rett og slett ikke i humr til konsentrere meg om skrive noe langt blogginnlegg! Jeg skal ligge her, se p fotball, og f masse kos av kjresten og pusekattene mens jeg later som om det er februar, og at jeg kan fde nr som helst. Men fr det vil jeg si noeviktig!

Mange har sikkert ftt med seg p Facebook at i dag er"Si det -dagen". Jeg vil oppfordre alle til bli organdonor! Hva skal du med organene dine nr du er dd uansett? Tenk at ditt organ kan redde et annet liv! Er ikke det fint? I Norge str det i dag 430 mennesker p venteliste for et nytt livreddende organ! Vi vet gudsjelov ikke hva morgendagen bringer, men jeg vet at om det skulle skje meg noe s vil jeg at mine organer skal brukes til redde et annet menneske sitt liv.


N vet dere alle atjeg er organdonor!

Les mer p www.donorkort.no.

#organdonasjon

Karma kom og beit meg i rva!


Daaaa er fredagen her! Hurra! For min del spiller det jo forsvidt ikke noen rolle hvilken dag det er, for det gr jo liksom i det samme uansett! TGIF liksom! Yeeeey... Haha neeeei n skal jeg ta meg en bolle, og f p plass smilet! Gubben har jo fri og det er jeg glad for! Skal klare f trkt i oss litt god mat, se p div. fredagsprogrammer p TV, og ha litt kjrestetid innimellom oppussinga! Men frst skal jeg dele noen tanker med dere!

Som s vidt nevnt i innlegget jeg skrev sent i grkveld, s fikk vi jo plutselig litt drlig tid flte vi. Allikevel l jeg i senga midt p dagen i dag, og klagde over at det er s leeeenge igjen mens trene pressa p! Godt jeg har en kar som realitetsorienterer meg, og sjekker om hjernen min flger med p datoer!

T: Du mor! Hvilken mned er vi snart i?

H: November....

T: Jaaa! Ogs kommer desember, som flyr unna pga jula!

H: Ja, men!

T: Nei, ikke noe men! Etter desember kommer januar, og da kan det jo egentlig skje nr som helst! Tenk p det! Det er jo ikke lenge til egentlig, som vi prata om i gr!

H: Nei, det er jo egentlig sant det!

Jeg trodde aldri jeg noen gang kom til si at jeg gleder meg som en unge til vinteren! Men i r gjr jeg virkelig det! Nr dagene er prega av sterke smerter, og lite aktivitet, gr tiden saaaaakte selvom den gr fort! Skjnte du dette? Ikke? Hehe, jeg er ikke overraska... Jeg sliter litt med skjnne hva jeg selv mener og tenker om dagen, s I dont blame you, for si det snn ;) Jeg synes det er fryktelig leit at smerter og tanker om vre udugelig skal overskygge mye av gleden over alt det fantastiske og rare som skjer med kroppen min.

Som nevnt i tidligere innlegg er det derfor ekstremt viktig for meg fokusere p s mye positivt som overhodet mulig, for ikke gjemme meg under dyna, og bli der! S jeg prver s godt jeg kan tenke p hvorfor dette skjer med meg, og det er jo pga verdens beste ting! Livets gave! Jeg fr verdens beste gave med ventet leveringsdato 4 februar 2016, og alle vondter i hele verden er verdt det nr jeg tenker p hva jeg fr til slutt! Men gy, det gidder jeg ikke late som det er! Derfor m dere som leser bloggen min, bare svelge noen kameler nr jeg skriver noen snne f syte-innlegg innimellom. Dette er jo p en mte min dagbok, og min opplevelse av det g gravid, og derfor skal jeg heller ikke pynte p noe.

Jeg har alltid sett for meg at det g gravid er verdens fineste ting, noe det forsvidt er! -bare ikke liksom... Datt du ut igjen? Sorry...Jeg mener at man gjr verdens fineste jobb, for det er faktisk det det er! En kjempejobb for kroppen, og det er ikke alle som takler den jobben like bra! Derfor synes jeg det blir litt for dumt stadig tegne et rosenrdt bilde av det. Jeg leser stadig om gravide damer med div. problemer som gjr at de fler seg udugelige, de m tidlig sykemeldes, de klarer ikke bidra i hjemmet, de har drlig samvittighet ovenfor barnet/barna de har fra fr, de har drlig samvittighet ovenfor gubben som fr gjennomg osv. Og det er lov si det hyt! Man trenger ikke gjemme seg bak et brukernavn p et forum, eller vre redd for si det rett ut til familie og venner, for det er realiteten til veldig mange, og jeg er helt sikker p at overraskende mange kjenner seg igjen i mye, og jeg tror det er et ftall av de som synes det er rosenrdt-fantastisk-regnbue-rosa-sky-enhjrninger-fantastisk g gravid. Jeg misunner det ftallet, for jeg skulle gjerne bytta bekkenet mitt, og de innvendige arrdannelsene mine for se rosa skyer og enhjrninger i 9 mneder!

Jeg tror vi kvier oss for snakke hyt om at vi synes graviditeten er utfordrende bde fysisk og psykisk fordi vi er redde for bli oppfatta som utakknemlige av omverdenen! Til de av dere som tenker nedlatende om gravide som sliter, og ikke er redd for si det hyt, ta dere en bolle! Vi er takknemlige! S ufattelig takknemlige, og vi gleder oss s enormt over livet som vokser inni oss, vi har kanskje bare litt mer hastverk med at termindatoen skal komme enn andre? :)

Jeg tror karma har biti meg i rva her, da jeg selv har vrt en av de som kanskje har tenkt "Skjerp deg! Slutt klag! Vr takknemlig for at du kan f barn!" nr jeg stod midt oppe i min egen frykt over bli ufrivillig barnls. Men nettopp derfor fler jeg at jeg virkelig kan uttale meg om det! Jeg har iallfall lrt at man aldri skal dmme andre, fr man har prvd st i deres sko! Og til dere jeg har dmt; unnskyld! Jeg forstr det n!

God helg <3

Shit! Tiden flyr gitt!


God kveld!

Blir drlig med meningsfulle innlegg i dag gitt! Noen ganger gr dagene i ett, til og med nr man er bundet til senga/sofaen og 100% sykemeldt! As we speak utfres multitasking p hyt niv, med pusekosing, ett ye p Macen, og ett ye p TVn! Her i stua er det kampdag, og da er det frste pri uansett!

Hos jordmor i dag ble det brtt prat om gode fdestillinger med bekkenlsning. Tenk kalle det det a! GODE fdestillinger! Drlig ordvalg uansett om man har bekkenlsning eller ikke tror jeg! Men! Da begynte vi skjnne at det er jo faktisk ikke snn kjeeeempelenge til jeg ligger p sykehuset, og liksom skal prve finne den "gode" stillingen! Fikk plutselig litt drlig tid gitt! Vi har to soverom som skal pusses opp, og litt smplukk egentlig overalt i leiligheten som m fikses p! Thomas i full jobb, og jeg med diverse handikap. Vi m begynne N!

S, snn her s kvelden til far ut:



Thomas er som vanlig blid og glad nr malingsspannet pnes! Han startet med vrt soverom, s tar vi barnerommet s fort vi er ferdige her. Guuuud, som jeg gleder meg til f orden p soverommet! Det er p tide! Kan vel trygt si at vi har vrt fryktelig trege p oppussingsfronten... Gleder meg s veldig til se hvordan det blir med den mrke grfargen mot alt som blir hvitt! Tror det blir kjempefint!

Snn her s kvelden til mor ut:




Jeg har gtt igjennom alle klrne vi har kjpt selv hittil, og sett hvor mye vi har og i hvilke strrelser. Hvis du lurer, s jaaaa jeg er s svak for Newbie serien! De har s mye fint! Det har gtt litt i surr etter at vi har ftt endel klr av andre, og jeg har mistet fullstedig oversikt! Super jobb for en med sofatjeneste!

S, min skalte bloggarbeidsdag har vrt skikkelig rva! Sorry... Jeg lover gjre en god jobb igjen i morgen!

Sov godt!


Fordmte !?@*!#!?*@!!


Har du noen gang pnet ynene p morgenen, og kjent p hele kroppen at det blir en skikkelig drittdag...? Snn hadde jeg det i gr! Jeg hadde s sterke smerter i bekkenet, at jeg rett og slett ikke visste hvor jeg skulle gjre av meg! Bekkenlsning er ikke til spke med alts, det har jeg virkelig skjnt! Jeg klarte nesten ikke bevege meg i det hele tatt, og var helt avhengig av hjelp fra min bedre halvdel for den minste lille ting.... Jeg var grinete, frustrert, sint, lei meg, og hormontrolla fly i veggen her mens trene spruta! Oh happy days!

Men i dag er en ny dag! Jeg har startet dagen min med en god dose rockn roll, for tilfredsstille rene, og komme i beastmode! Jeg drikker kaffe og spiser sjokolade og pulverpadder til frokost, og manner meg opp til g p vekta hos jordmor etterp! Hoho! Hvis du ikke skjnner hva jeg prater om, s vil jeg anbefale ta en titt her. Lurer litt p om jeg kanskje skal drikke et stort glass cola ogs, bare for srge for at urinprva mi fr sukkersjokk....? Blir jo "spennende" da, se hvor mye jeg har gtt opp n! Jeg personlig driter i hva den vekta sier, men det gjr jo tydeligvis ikke helsepersonell innenfor svangerskapsomsorgen!


Snn er det vre preggers!

Jeg er som en sulten fugleunge, som hele tiden gaper etter mat! Man rekker s vidt smake, fr det er p god vei ned i magesekken! Maten gr deretter ned i tarmene, og blir der! Jeg har jo skrevet om ikke-eksisterende-bsj p bloggen fr, s vi trenger jo forsvidt ikke g inn p det temaet igjen akkurat n! Men med tanke p hvor interessert blogglesere er i lese om bsj, s m det nesten bli mer om det ved en senere anledning!

Jeg vet faktisk ikke hvor jeg vil med det jeg skriver n i det hele tatt! Jeg er smnervs for jordmortimen, har skikkelig au-au i bekkenet, og jeg har drlig samvittighet for at jeg ikke blogga i gr! Derfor skal jeg trykke i meg mere sjokolade, mens jeg funderer p neste bloggtema! Ingen innlegg i gr, betyr to i dag! Jeg har jo bestemt meg for se p blogging som en jobb, bare snn for prve holde hodet mitt snn nogenlunde normalt, og for unng bli henta av menn i hvite frakker!

Ps: Nei jeg spiser ikke bare sjokolade og pulverpadder til frokost hver dag, noen ganger spiser jeg potetgull istedet ;) Hihi!

Preks senere!

Gravid = egoist?


Fler jeg at verden sirkulerer rundt meg? Ja... Akkurat n s gjr jeg det! Gjr det meg til en egoist? Ja.. Det vil jeg pst! Men hallo! Jeg driver lager et nytt menneske her alts! Jeg har as we speak to hoder, fire armer, fire bein, tjue fingre, tjue tr, og to hjerter med forskjellig hjerterytme, er det rart jeg er selvsentrert? Jeg synes ikke det! Men at man kan stikke hodet litt ut av sin egen preggersboble innimellom, ja det kan man, og br man! Man er jo tross alt to i et forhold, eller tre faktisk n frem til februar. Det bor jo et menneske inne i magen min, s han m taes hensyn til i dette samboerskapet og kjrlighetsforholdet han ogs!


Jeg har iallfall tatt meg selv i kun se meg selv, hva som skjer med meg og min kropp, og alt og alle andre har kommet i andre rekke. Helt rlig s tror jeg selv at det har vrt litt sunt for meg! Jeg har alltid slitt med drlig samvittighet for alt, og alltid satt meg selv i andre rekke! Men n fr det vre bra! N har jeg vrt egoist altfor lenge... Dessuten har jeg dratt egoisttilvrelsen min altfor langt synes jeg!

Den det som kanskje har merket dette best er vel min bedre halvdel vil jeg tro! Han str p, og gjr s godt han kan med absolutt alt for at den stranda hvalen som ligger p sofaen og blir strre og strre, skal ha det bra! Og han klager ikke! Om det er fordi han ikke tr eller om det er fordi han ser p meg som dronninga som brer frem prinsen hans, det vet jeg ikke. Men jeg tipper det er det frste, med kanskje et lite snev av det andre!

Jeg har frsterett p ALT! Jeg har frsterett p alt av godis i huset, han har ikke lov til rre brusen min, han m pent sette seg i bilen og dra p butikken om jeg fr akutt lyst p noe vi ikke har, om han gjr sitt forndne fr han pent trke seg i full fart, og komme seg vekk om tarmsystemet mitt plutselig bestemmer seg for funke! Han br gjre alt jeg tenker han br gjre, uten at jeg m si det. Han skal helst bare snakke om baby, og han skal helst bare tilby meg massasje og middag + dessert etterp s klart! Og om han engasjert forteller om noe han brenner for, m han pent finne seg i bli fullstendig oversett om lille L sparker masse, og stjeler fokuset mitt. Hele samtalen blir da til "legg hnda di her! Kjenn da! N har han blitt skikkelig sterk!" alts det samme som si "jeg driter i hva du var s engasjert i! Jeg lager et menneske! Kjenn! Meg, meg, meg og meg.....Og litt mer meg!"

Drmmedama, ikke sant? Ja, du trodde det iallfall, helt frem til du smalt henne p tjukka! Gled deg til kjerringa blir gravid sier jeg bare! Fy flate for en bitch jeg har vrt noen ganger! Haha huff, det kommer tilbake i bruddstykker akkurat som nr man har fullstendig blackout etter en tur p byen, og man opplever skremmende flashbacks som fr fylleangsten til vokse ytterligere! Akkurat snn har jeg det n! Stakkars Thomas! Om han ikke sliter med posttraumatisk stresslidelse etter dette svangerskapet, s skjnner jeg ingenting!

Kjre nuskebuske-elskling, om du overlever 3,5 mned til sammen med dette tohodete monsteret jeg liker kalle hormontrollet, s fuck superman, batman, hulken, spiderman og alle skalte superhelter! Jeg ber p forhnd om unnskylding for oppfrselen, og ordene som kan renne ut av kjeften min p fdestua! SuperThomas, du er best! Unnskyld for at jeg ikke har fokusert p deg i det hele tatt de siste mnedene, og takk for at du er en kjreste i verdensklasse!

Ps: Rom ble ikke bygget p en dag, s enkelte ting kan ta tid endre. Snn som f.eks at du skal holde deg unna brusen, og at du m ta en tur eller to p butikken i ny og ne.. S kjre puselus, nr du er verdens beste som sttter kjresten din, og leser bloggen hennes, kan du vre s snill dra i butikken og kjpe en sjokolade til meg? Vr s snill? *ddyryne, og blafre med yevippene mens jeg stryker p magen min for minne deg p at jeg brer p barnet ditt* Eeeeelsker deeeeeg <3

Eks nikotinjunkie!


I anledning Den store sluttedagen,hva er vel bedre enn et lite innlegg om min egen vei mot kutte ut snusen? Eller, vei, og vei.... Det ble jo en relativt br slutt den 29 mai 2015, nr tissepinnen med to streker lyste imot meg! Jeg kan jo uansett skrive om det da! Jeg mtte jo p store utfordringer som de aller fleste nikotinhuer gjr nr de ikke tilfrer kroppen dritten lenger.



Jeg begynte ryke nr jeg var rundt 16 r. Jeg trodde jeg var skikkelig kul der jeg hang p hjrnet etter hndballtrening! Jeg hadde jo akkurat gjort en innsats for ke oksygenopptaket i kroppen min, s hvorfor ikke bryte det ned igjen med en gang? *klaske seg i panna......* Jeg var hun som alltid kritiserte alle i familien min for ryke, og ga de en helsefaglig leksjon i hvordan de dela kroppen sin! Overraskelsen var derfor stor nr mamma plutselig en dag tok meg p fersken! Ooooops.... Da var katta ute av sekken, og jeg fikk mange pekefingre rettet mot meg, forstelig nok!

Gudsjelov tok jeg til vettet nr jeg var rundt 20 r. Jeg hadde jo lrt enormt mye om konsekvensene av ryking p skolen, og jeg hadde ogs faktisk KOLS som tema p eksamen! Vendepunktet skjedde nr jeg med egne yne fikk SE hva KOLS var! Jeg mtte ei dame igjennom jobben. Hun var ikke s gammel, men hun var bundet til en oksygentank, og mtte i tillegg f medisiner igjennom et forstverapparat flere ganger om dagen. Snn som den dama sleit med den minste lille ting som krevde anstrengelse, gjorde at jeg fikk opp ynene! Snn skulle ikke jeg ende opp! Jeg bestemte meg for kutte ut ryken! Jeg visste for mye om de store konsekvensene ryking kan f, til forsvare hvordan jeg som helsepersonell kunne tilfre kroppen min den dritten hver dag, ca. 20. ganger om dagen!

Den frste tiden uten ryk var grusom! Jeg gidder ikke pynte p ting for f andre til slutte! Dere som leser bloggen min vet godt at jeg ikke legger noe imellom! Like greit f sannheten med en eneste gang! Uansett, den frste tiden var fl! Jeg var s fryktelig grinete, utlmodig, jeg sov drlig, og svetta p natta. Abstinenser som det ogs heter! Jeg lrte hvor mange rykerutiner jeg hadde opparbeida meg ved at jeg hver eneste gang telefonen ringte, tok p meg jakka og gikk ut p verandaen, og var p vei til ta rykpakka opp av lomma. Mtte le av meg selv noen ganger, nr jeg kom p at jeg ikke ryka lenger...



Jeg var en skikkelig heks, og mine nrmeste orka s vidt vre i nrheten av meg.. Ei veldig god venninne av meg var en av de frste jeg visste om som hadde begynt med snus. Hun var p besk hos meg, og fikk antakelig nok av frken bitchy-bitch, og sa noe snt som "Helene.... Serist! Ta deg en snus a! Dette orker jeg ikke!" Svak som jeg var tok jeg en snus.... Da var det gjort! Det tok ikke lang tid fr jeg var superavhengig av snusen! Hun som ga meg den "gode" iden, er en av mine beste venninner, og jeg m presisere at alle har egen fri vilje, og jeg brer ikke nag til henne i det hele tatt! :) Kjre A, jeg er superglad i deg <3

Uansett.. En periode ble det fullstendig kaos med bde snus og ryk! Til slutt ble det med bare snusen. Jeg har prvd slutte flere ganger, uten lykkes. Det skal sies at jeg tror ikke jeg har hatt stor nok motivasjon. Nr jeg ble gravid fikk jeg verdens strste motivasjon til slutte! Snus kan fre til for lav fdselsvekt, som selvflgelig ikke er bra for babyen. Snus ker ogs risikoen for ddfdsel, og for tidlig fdsel. Jeg kutta ut snusen tvert! Det var helt sinnsykt tft i starten, og jeg fikk nesten snne abstinensflelser i leppa. Vanskelig forklare... Men der kommer nok et eksempel p hvor mye av avhengigheten som sitter mellom ra! Jeg mtte ha noe i leppa! Jeg stappa tyggiser, og halspastiller opp i leppa, i hp om dempe den klende flelsen.



I flge snusslutte-appen min, har jeg vrt snusfri i 140 dager! Jeg har spart 11839 kr, og jeg har unngtt f i meg hele 3360 snus! Jeg gjr det jeg kan for at babyen min skal ha det bra, og jeg sparer kroppen min for massevis av giftstoffer! Jeg kjenner at jeg ikke er plaget med vre s slimete i halsen p morgenen lenger, og nden min har blitt mye bedre! Jeg er fortsatt avhengig av ha noe i leppa, men jeg er kvitt nikotin- og tobakkavhengigheten min! Det er deilig, og anbefales p det sterkeste! Hper alle vil gi det en real sjanse!

Bildene i innlegget er fra appen som heter Slutta. Den er utviklet av helsedirektoratet, og jeg anbefaler den p det varmeste! Om man ikke er helt sikker p hva "den store motivasjonen" er, s skal jeg love deg at du blir motivert av se hvor mye penger du faktisk sparer!

Ha en fin dag!

Med vennlig hilse eks-nikotinjunkie!

Dette skulle jeg VIRKELIG nske jeg visste...


Ting jeg skulle nske jeg visste om graviditet #3.

Hver eneste morgen blir jeg vekket av en liten gutt som sparker meg i blra snn at jeg nesten tisser p meg, og minner meg p at det faktisk er helt sant at jeg skal bli mamma!

I dag har jeg lyst til skrive litt om nok en gravidplage som kom ganske overraskende p meg, men som jeg n har lrt at er ganske vanlig! Dessverre....

#3.AAAATSJOO!! OI.... EH, JEG TISSA P MEG LITT....

Yes da... Like flaut hver gang! Jeg husker frste gang... Nysen kom overraskende, og samtidig som jeg avsluttet med"tsjooo", s kjente jeg det! En flelse jeg husker fra mange mange r tilbake. Det ble varmt der nede! Jeg lp ut p badet... Der fikk jeg bekreftet at den varme flelsen var den samme som fra barndommen. Sist jeg tissa p meg var vel sikkert nr jeg var en 3-4 r kanskje...? Jeg ble iallfall skikkelig flau, og kastet meg over google og div. gravidforum.. Og jaggu! Nok en gang fikk jeg bekreftet at dette er heeeelt normalt! Du som leser dette, som ikke har barn eller som gr gravid for frste gang, visste du at dette er vanlig?

Jeg visste at problemet kan oppst etter man har fdt pga slapp muskulatur, men jeg har ikke fdt fr, og uten g altfor mye inn p temaet s vil jeg bare si at min muskulatur er langt ifra slapp!

Uansett! Jeg er s glad for at jeg var hjemme nr dette skjedde! Thomas s p meg med yne store som middagstallerkener, og spurte meg om alt var i orden. Der stod jeg da, med et fortvila blikk, en ren truse for hnden, kldde meg i hodet, og sa "eh, jeg tissa p meg litt..." Han s p meg med enda strre yne fr han bryt ut i latter! Her snakker vi latterkrampe folkens! Hormonella med trusa i hnda ble selvflgelig grinete, smalt igjen dra p badet, og skrek ut noe snt noe som "Har du tenkt over at dette faktisk er din skyld ogs!? Jvla mannfolk, slipper unna alt!" Om han hrte det imellom latterbrla sine, vet jeg ikke...

Her hjemme s har det blitt snn at hver gang jeg sier "oi...." etter jeg har ledd eller nyst, s er reaksjonen fra Thomas "uff... Jenta mi da! Skal jeg hente en ren truse til deg?" Husk at han sier dette med et lurt smil om munnen, mens han kjemper mot latterkrampa! Kult.... Driiitkult liksom!Det skal sies at jeg alltid fr en god klem, og noen trstende ord nr han var ferdig med vre teit!

Nr jeg er p besk hos andre, s gr jeg p do sikkert tusen ganger, bare for vre heeeeelt sikker p at det ikke er s mye som en milliliter liggende igjen der inne, som kan finne p skvette ut om lillegutt tupper til meg midt i blra, hvis jeg m nyse, eller om jeg skulle begynne le veldig. Jeg har jo selvflgelig en ekstra truse liggende i veska i tilfelle uhellet skulle vre ute. Da er det gudsjelov bare en liten drpe eller to som kommer, takket vre den maniske doflyginga mi!

Problemet er ikke s stort at det er behov for tena lady enda, men om det skulle bli helt Sigrid Bonde Tusvik tilstander der nede, s m jeg se f en bleieresept fra legen! Hper jeg slipper det.....


Ps: Kjre Sigrid Bonde Tusvik: I latterkrampa som tok meg nr du tissa p deg p TV, bestemte blra mi seg for i ren sympati med en med-preggers tmme seg! Og nei, jeg har ikke TV p badet...... Hper det fr deg til fle deg bittelitt bedre! Takk for inspirasjon til blogginnlegget mitt! I feel you, sister!

#gravid #gravidblogg #gravidplager #sigridbondetusvik

Snart trebarnsmor!


Som noen er klar over, s har jeg to fantastiske barn i tillegg til mageboeren min! De er 3 r gamle, eller 40 mneder som man sier i skikkelig mamma-stil! De har pels, hale, fire bein og sier mjau, og de er selvflgelig verdens fineste! Stolt pusemamma her alts!

Disse to har da hatt mamma for seg selv siden de var bittesm, og jeg er s superspent p hvordan de kommer til reagere nr mageboeren melder sin ankomst. Jeg har hrt om dyr som blir sjalu, og jeg er redd mine bortskjemte puseluser kan finne p all slags bll for f oppmerksomhet, sultestreike, overse meg etc. nr lillemann kommer, og de ikke fr mamma for seg selv. Jeg lurer p om det er noen andre puse- eller hundemammaer som har opplevd sjalusi nr de firbente barna har ftt ssken, og evt. har noen gode tips?

For mange hres dette kanskje ut som verdens teiteste bekymring, men da har du enten ikke dyr selv, eller s ser du ikke p dyra dine som barna dine. Hmmm... Er det normalt egentlig? Haha kanskje det er jeg som er unormal her gitt? Jaja, crazy catlady, and loving it!

Tenk at jeg bruker lrdagskvelden min p bekymre meg over dette, mens andre er p flukt fra krig, sult, og dd! Gud, jeg har det flt! Nei, jeg trykker trynet mitt ned i potetgullbollen min igjen jeg, koser med pusefrkna som maler for lillebror i magen, og nyter at mannen str p kjkkenet og lager middag til meg!



God helg da, dere!

Skal jeg fortsette ha livet mitt p vent?


Det er jo takket vre alle dere som har lest, delt og kommentert, at lokalavisen tok kontakt med meg ift. innlegget mitt om helsefagarbeidere. Det er helt sikker mange av dere som er nysgjerrige p hva som ble skrevet, og hva slags respons jeg fikk? Det er jo ikke alle av dere som bor i Indre stfold og kan lese avisen, jeg har derfor bestemt meg for skrive om det her p bloggen n.

Dette blir jo da en oppflger til dette, og dette innlegget!



Jeg oppfatter uttalelsene fra nestleder i fagforbundet, og ordfreren i byen jeg bor i, som en bekreftelse p at min pstand om at vi er en yrkesgruppe som er satt p vent, stemmer. Jeg skal skrive noen utdrag fra avisen, s fr dere gjre opp deres egen mening om akkurat dette.

Jeg fikk veldig lyst til stikke hodet i sanda igjen i gr, og tenke at det ordner seg. Vre stolt av at jeg har ndd ut til mange mennesker, og at jeg har satt fokus p det lokalt. MEN hvorfor skal jeg vre fornyd med det? Hvis alle gir seg her, hva skjer da? Ingenting! Om mine sterke meninger, og opplysninger om fakta setter meg i en enda vanskeligere posisjon p arbeidsmarkedet, s fr det s vre! Noen m trre si noe, og jeg har ftt nok! Jeg tar gjerne den fighten! Jeg er medlem av fagforbundet, og regner med f en del igjen for kotigenten min, om jeg skulle havne i en situasjon der jeg ikke fr jobb pga dette.

Nestleder i fagforbundet sier det er mange i samme situasjon som meg, og hun kaller det et paradoks. Hun mener helsefagarbeidere blir behandlet p en uverdig mte. P sprsml om hvorfor alle sier det er behov for helsefagarbeidere, nr de av oss som utdanner oss ikke fr jobb svarer hun: "Ettersprselen etter helsearbeidere vil ke sterkt, srlig etter 2020. Tall fra SSB viser en forventet mangel p rundt 70.000 helsefagarbeidere og sykepleiere om 20 r." Hun poengterer at for beholde tilstrekkelig mange i helseyrkene kreves det tydelige politiske prioriteringer allerede n.

Journalisten forteller at jeg frarder andre velge samme yrke. Til dette svarer hun: "Jeg har forstelse for hennes situasjon, og hun er ikke alene. Det er fryktelig trist at det har blitt snn. Nr eldreblgen virkelig slr inn, fr Norge et stort problem. Politikere, ledere og arbeidstakerorganisasjoner m sammen ta disse utfordringene p alvor. Vi hper langt flere vil ta helsefagarbeiderutdanning. Yrket er meningsfylt og kt behov for denne kompetansen tvinger seg frem."

Ja, det er godt ha sttte og forstelse fra fagforbundet! Men jeg lurer p hva som skal gjres? I dette korte intervjuet blir det pratet om eldreblgen som kommer etter r 2020, hvor mange av oss som kommer til mangle om 20 r, uverdig behandling av helsefagarbeidere, og samtidig en oppfordring til velge dette yrket fordi det vil bli behov for oss til slutt!

Jeg skulle likt se om det finnes noen tall p hvor mange helsefagarbeidere som faktisk jobber som helsefagarbeidere, eller hvor mange r det i gjennomsnitt tar fr en helsefagarbeider fr mer enn 50% stilling. Hvis det ikke skjer noe N, s kommer Norge til mangle langt fler enn 70.000 om 20 r! Hvem er det da som skal ta vare p de syke og gamle? Har noen tenkt p det? Vi gidder ikke vente.... Vi har et liv vi skal leve!



Har ikke unge, hpefulle rett p f vite hva som venter de etter at de har gtt opp til fagprven? Burde de ikke bli opplyst om at det kan bli vanskelig p arbeidsmakedet frem til denne bermte eldreblgen kommer? Jeg skulle nske noen sa det til meg, for da hadde jeg valgt noe annet. Kanskje jeg kunne sitte her med stabil inntekt, boligln, og billn gitt! Det hadde vrt noe! Tenk s godt kunne g ut i mammapermisjon i januar, og vite at jeg skal tilbake til en fast jobb, og bidra til familien min med stabilitet og penger etter et r. Er det riktig at jeg skal bruke mammapermisjonen min til desperat ske jobber? Jeg synes ikke det jeg, for jeg har valgt et yrke som politikerne skriker etter at flere skal utdanne seg til! Jeg som alle andre burde vrt sikret en hy fast stilling allerede dagen etter vi stod p fagprva.

Og hva skjer med pensjonen vr egentlig? Her dukket det plutselig opp en ny bekymring gitt! Det m jeg sjekke opp!

Ordfreren i byen min sier at de prver sette sammen stillingsbrker, slik at de med liten prosent fr strre. Han sier at de er klar over problemet. Jeg lurer p hvor lenge de har vrt klar over det, uten at det har skjedd noe? Han sier "Nr det gjelder f p plass flere stillinger, fr vi bare midler ut ifra det behovet som finnes n. Eldreblgen slr ikke ut fr i 2020" Han oppfordrer meg til ikke gi opp. "Jeg kjenner ikke hennes bakgrunn, men jeg anbefaler henne ske p jobber i helsevesenet."

Jeg vil presisere at poenget mitt med skrive om dette, er se problemet som befinner seg i store deler av landet, og ikke bare i min kommune. Takk til Ina-Kristin ved Smaalenene Avis som kontaktet meg, og ville skrive om hjertesaken min. Og takk til bde nestleder i fagforbundet og ordfreren som uttaler seg, og i beste mening ber meg om ikke gi opp f jobb, men:

Dette er det jeg sitter igjen med!

Takk for at dere bekrefter min mistanke om at vi er en yrkesgruppe som er satt p vent! Jeg har veldig blandede flelser rundt denne bekreftelsen, og jeg forstr at jeg har god grunn til fle meg lurt trill rundt! Norge var vel helt sikkert klar over at eldreblgen og det store behovet ikke eksisterer fr etter r 2020, allerede i 2006 nr jeg valgte videregende utdanning? Uansett! Nr behovet slr inn snn smtt om 5 r, s hper jeg dere har klart sl sammen stillinger, jeg for min del er nok ikke en av de som stiller frst i ken da heller. Det er veldig mange fr meg i ken som har krav p strre stillinger. Jeg kommer aldri i verden til anbefale noen sette livet sitt p vent, uansett hva slags lovnader dere gir for fremtiden. Jeg kommer ikke til anbefale dette yrket til noen fr jeg ser en forandring!

Jeg synes dere skylder de unge som skal velge videregende skole vre rlige! Fortell de hva de kan vente seg! Fortell de nr det vil bli behov for dem, og fortell dem at det er mange fr de i ken som har krav p f kt stillingene sine. Jeg er veldig glad for at jeg ikke er en del av eldreblgen som kommer om 20 r, nr Norge kommer til mangle godt over 70.000 helsearbeidere! -Men jeg kommer til vre prrende for mennesker jeg er glad i som kommer til bli rammet av det!

Kjre Norge! Tenker du forresten over at du ogs kan bli pleietrengende, selvom det er mange r til du er gammel? Hvem skal hjelpe deg, nr dagens helsefagarbeidere velger andre retninger fordi du ikke ga de jobb? P tide gjre noe Norge!

Jeg anbefaler ALLE lese kommentarene til det frste innlegget jeg skrev, jeg linker til det verst i dette innlegget. Se hvor mange som str i fortvilte situasjoner, se hvor mange som er p vei bort, se hvor mange som er borte, og se pne ynene snart!



Jeg har iallfall ftt nok, og om det ikke dukker opp noe fast over 50% underveis i mammapermisjonen min, s velger jeg ogs g vekk fra yrket jeg brenner for, til fordel for et annet yrke der det er behov for meg i nrmeste fremtid! Jeg har ikke bare meg selv tenke p lenger, og kommer ikke til holde kjeft! Takk Gud for ytringsfrihet!

God helg!

Ps: Hvis du som fagarbeider jobber utover stillingsprosenten din i en kommune i form av lse vakter, kan du iflge arbeidsmiljloven ha krav p stilling tilsvarende gjennomsnittet du har jobbet ilpet av 12 mneder. Ta kontakt med fagforbundet ditt for hjelp, om du tror dette kan gjelde deg.

Du skal bli pappa!


God dag flotte folk!

Skal vi prate litt om frste trimester igjen da? Disse tre mnedene som man gjr alt man kan for ikke avslre for omverden at man er gravid, er vel kanskje den tiden man har strt behov for prate med folk? Takk Gud for internett, og anonymforum sier jeg bare! Uansett! Jeg vil som nevnt i forrige frste trimester innlegg skrive om n "fase" av gangen, da det er s fryktelig mye som skjer.
Forrige innlegg kan leses her!

Fase 2. Slippe "Du skal bli pappa" -bomba!

S.... Da hadde jeg etter mange positive graviditetstester endelig skjnt at jeg faktisk var gravid, to av venninnene mine hadde ftt snap av testene, da gjenstod det bare fortelle Thomas!

Jeg skriver dette innlegget sammen med min bedre halvdel, for f med s mye som mulig! I en snn sjokkfase er det lett glemme alt som ble sagt, og gjort, s her fr vi bare sl oss sammen for huske!

Tidlig morgen 29 mai 2015:

Thomas forteller at han l i senga og spilte Candy Crush p mobilen, nr han plutselig hrer latter fra badet etterfulgt av et litt forsiktig "Oi...." Han roper inn til meg for hre hva det er fornoe. Jeg husker jeg ikke klarte svare... Jeg bare lo! Jeg tror kanskje jeg var inne i en litt snn psykotisk greie akkurat da? Det fltes iallfall snn. Jeg var inne i en boble, og hrte vagt langt borte at han ropte p meg igjen. Boble ja! Se der! Preggisbobla starta allerede da!

Jeg tok med meg den ene testen, den strimmelen som viste to streker. Jeg gjemte den bak ryggen, og satte meg ned ved siden av han i senga. Han s forundret p meg, og lurte p hva i alle dager som var galt med meg! Jeg visste ikke helt hva jeg skulle si, jeg hadde jo ikke akkurat hatt tid til planlegge hvordan jeg skulle fortelle han verdens strste nyhet! Jeg fikk litt smpanikk over det ogs oppi alt sammen, og begynte le igjen! "Du er rar...." sier han og gr tilbake i Candy Crush-modus!

Jeg gir opp desperat prve komme p en bra, morsom eller fin mte fortelle han at jeg er gravid p, og helt uten tenke meg om sier jeg "Du... De hadde ikke vett p seg til vente til konomien var litt bedre, disse svmmerne dine" Dette foregr rett etterp i hodet mitt: "H!? Herregud Helene! *klaske seg i panna* Hva var det du sa n...? Hva er det for en mte fortelle noen verdens strste nyhet p da...? Redd deg inn N!" I smpanikk, tok jeg raskt frem testen, og sa "jeg er gravid!"

Dette foregr sekunder etter i hodet til Thomas:
"H? Hvordan skjedde det? Eller... jeg vet jo det, men... Har ikke legene sagt til Helene at det kunne vre vanskelig bli gravid? Det var jo ikke vanskelig! Oi... Shit! Jeg skal bli pappa! Det er rtt! Jeg hper det er en gutt! Hvis det er jente m jeg g opp til jegerprven og kjpe meg gevr! Svmmerne mine er awesome! Fy, s glad jeg er for at jeg kjpte leilighet! Hva trenger vi? Jeg gleder meg til fortelle Stian!"

Mens vi gjennomgikk et tankekaos uten like i hvert vrt hode, husker jeg vi bare stirra p hverandre! Jeg husker Thomas smilte, selvom jeg s et snev av frykt i ynene hans! Vi klemte hverandre lenge, uten si noe. Vi var vel litt redde, men samtidig veldig glade begge to!



Jeg er iallfall evig takknemlig for at det er akkurat han her som er pappaen til babyen i magen min!

Jeg har forsttt i etterkant at det ikke var s viktig akkurat hva jeg sa, og at det ikke er et fasitsvar p hvilken mte som er "rikitg" fortelle en s stor nyhet p! Men! Jeg er supernysgjerrig p hvordan du slapp bomba/dama slapp bomba! Kult om du skriver om det i kommentarfeltet!

Kaller du meg feit!?


Hva skjer med at alle har behov for si "tjukka", "bolla", "kula" etc. og finner det helt naturlig sprre "hvor mye har du lagt p deg n a?"..?! Jeg har aldri vrt borti makan til mas om kropp og vekt som etter at jeg ble gravid jeg!

Og hva skjer med dere vilt fremmede som strekker frem hnda, og omtrent hilser p magen min fr dere tar meg i hnda, og presenterer dere? Thomas kjpte en teskjorte til meg som det str "Im pregnant, not a petting zoo!" p, og jeg har s lyst til si det til alle som ikke kjenner meg, som tar seg friheten av ta p magen min. Intimgrenser er plutselig ikke et tema etter at man er smelt p tjukka.. Tenk om jeg skulle gtt bort til deg, tatt p magen din, og sagt "hei tjukka! Hvor mye har du lagt p deg n a?" Hadde du syntes det hadde vrt ok tror du?

Jaaaa, jeg er gravid, og jeg SKAL legge p meg! JEG VET DET! Men det trenger ikke bety at jeg synes det er kjempegy se vekta peke mer og mer oppover, for hver gang! Eller? Jeg er en av de som har lagt p meg ganske mye, og opplever at dette er et stort fokus hos lege og jordmor. Jeg fler et press ift. at jeg ikke kan legge p meg mer, og gruer meg hver gang jeg skal g p vekta p kontroller.. Det skal jo ikke vre snn... Ja, jeg har mage selvflgelig, ja jeg har ftt litt mer hofter og lr, men jeg er da ikke feit! Hvorfor i alle dager skal man henge seg s opp i vekta p disse kontrollene da, s lenge alt av prver og blodtrykk er bra...? Det er mulig gravidhormonene tar helt av her alts, for all del! Men jeg skriver blogg for f ut flelsene mine, og dette er noe som plager meg, s ut m det!

Jeg brydde meg egentlig ikke noe som helst om vekta mi fr etter et besk hos jordmor! Det er da fullstendig normalt legge p seg! Noen mye, andre lite! Men iallfall da, s gikk jeg p vekta. Jeg hadde da gtt opp 12 kg, og skimter en liten grimase fra jordmor som sier "det er jo litt i overkant mye, til ikke vre lenger p vei da..." Hva skal man si? Jeg ble stille... S sier hun "Men det viktigste er at du er i aktivitet" Jeg sier litt forsiktig "har du ikke sett hvordan jeg beveger meg? Jeg har bekkenlsning med lsninger, og klarer s vidt g noen ganger! Kommunen har ikke tilbud om vanntrening for gravide, s hva foreslr du....?" Hun var forstelsesfull og god, og prvde ringe rundt og hre om det fantes noen mulighet for at jeg kunne f svmmetrening, uten lykkes. Hun var herlig, men jeg var sint p henne... Anyways! Det var dette besket her som gjorde at jeg begynte tenke at jeg ikke kan legge p meg mer, og at jeg fler et slags press. Jeg fikk kjempedrlig samvittighet ovenfor meg selv og babyen min for at jeg ikke klarer trene...

Oppi hormonkaoset er jeg ogs sint p toppidrettsutvere som trener til krampa tar de under hele svangerskapet, og uttaler seg om at det ikke er noe problem, da graviditet tross alt ikke er noen sykdom. Nei det er riktig det, det er ingen sykdom, men man kan faktisk f plager som gjr at man blir veldig begrensa. Jeg skal da vel ikke ha drlig samvittighet for at damer som Marit Bjrgen kan fortsette vre hele norges heltinne selv nr hun er gravid? Hvorfor m media sette s fokus p det da? Hvilken gjennomsnittskvinne kan mle seg opp mot en toppidrettsutver uansett, gravid eller ei? Ikke s mange tror jeg... Ikke jeg iallfall!

Jeg er helt for trening i svangerskapet! Misforst meg rett! Jeg mener heller ikke at man skal trykke i seg alt av fy-fy mat fordi man skal legge p seg alikevel... Orker ikke f noen p nakken n som jeg er i Henriette-modus.... Derfor viktig f sagt det, s ikke klikk! (Hvis du lurer p hva Henriette-modus er, s les her.)

Jeg bare har en snn dag der jeg fler meg tjukk, fl, og langt ifra sexy! Sexy ja, det er jo de som strler og fler seg mer sexy enn noen gang i graviditeten, og jeg hper s inderlig det er min tur til fle meg super hot igjen snart!

Det her ble et rotete innlegg! Men det er helt greit, fordi det setter et lite bilde av hvordan det ser ut oppe i hodet mitt!

PS: Nok en svingning kicka inn her, og dette er til dere som har tatt/vil ta p magen, og til dere som spkefult kaller meg "tjukka", og spr om jeg har blitt strre, eller hva vekta sier... Jeg vet dere gjr det i beste mening, og n har jeg drlig samvittighet for alt jeg har skrevet..... Jeg er glad i dere! Dere ogs kjre jordmor, og Marit Bjrgen... Og der kom trene ogs.. Jvla hormonkaos!

Og ja, jeg lovte skrive del.2 av frste trimester i dag, men grunnet hormonell ubalanse, og et jeg-eksploderer-snart-hvis-ikke-jeg-fr-ut-dette-yeblikk, s blir det utsatt til i morgen! Sorry...

Det bor et menneske i magen min!


Hallo fra bolla!

Vi har ndd enda en milepl! En stor en! N er lille L i magen 22 uker og 2 dager gammel, og jeg er alts inne i uke 25 i graviditeten (24+2). Tenk at han er ca. 29 cm lang, og veier rundt 650 gram! N begynner han bli stor! N har vi kommet s langt at om han skulle finne p komme ut n, s vil legene gjre alt for redde han, og det er en mulighet for at han vil overleve. For oss s er det kjempestort! Han har vr s god holde seg inne i mange uker til, men det er godt vite at n kan det faktisk g bra om det skulle skje noe.

Tenk at det meste egentlig er ferdig allerede n! Jeg synes det er superfascinerende! Jeg har jo sikkert som alle vordende mdre fulgt nye med p utviklingen til babyen hver eneste uke, og jeg har nesten ikke ord! Det er s spennende! Det er helt vilt hvor fort ting gr, og hvor mye som skjer innenfor bare noen uker! Tenk at alle de viktigste organene utvikles allerede innen de frste tre mnendene!


Tenk at det bor et lite menneske inne i magen min! Det er ganske sprtt, og helt uvirkelig p en mte! Jeg tror kanskje jeg ikke kommer til skjnne at det er sant fr han faktisk er ute! Som nevnt i tidligere innlegg, s har jeg over mange r forberedt meg veldig p at det kan vre vanskelig for meg bli gravid pga endometriose (for de av dere som ikke vet hva dette er, s kommer det et eget innlegg om det senere) Men jeg har alts forberedt meg mentalt p at jeg kanskje ikke kan f barn, eller at veien dit kan bli lang og tung, og det faktisk sitte her kjenne at lillegutt sparker i magen blir kanskje litt ekstra uvirkelig? Jeg vet ikke.. Stort er det iallfall! Kjempestort!

Det er ingen hemmelighet at jeg opplever plager i graviditeten. Disse plagene gjr at jeg blir sint, lei meg, frustrert etc. Dette har jeg valgt skrive om p en litt humoristisk mte her p bloggen, for hjelpe meg selv takle det bedre. Jeg er ikke en av de som svever p en rosa sky igjennom graviditeten, og jeg synes det m vre lov fortelle hvordan mange kan oppleve graviditeten som utfordrende bde fysisk og psykisk. Mange takler drlig de kroppslige forandringene, noen takler drlig at hormonene tar fullstendig over, noen sliter med store bekkenplager ++ Og jeg synes det m vre lov snakke om disse negative tingene ogs, fordi det er noe som hrer med! Man m f snakke om det, uten at man skal bli oppfatta som utakknemlig, for det tror jeg at jeg med hnda p hjertet kan si at ingen av de som sliter og klager under graviditeten er!

Jeg har mange plager som gjr at jeg har blitt sint, nedstemt, og lei hittil i graviditeten, men jeg er evig takknemlig for f bre frem et liv! Med mine bekymringer om ufrivillig barnlshet, s er jeg fullstendig klar over at det f barn absolutt ikke er en selvflge! Man skal prise seg lykkelig for at man har ftt den gaven at man kan bre frem sitt eget kjtt og blod! Kast gjerne alle mulige gravidplager p meg, jeg gr med glede igjennom dem, bare jeg fr mte barnet mitt etter 9 mneder! Uansett hvilke utfordringer man mtte mte p, s er dette uten tvil et mirakel!

Det er vrt mirakel, og jeg er s takknemlig!

Husker du dette innlegget om fasene man gr igjennom i frste trimester? l lpet av dagen i dag, kommer del.2!



Helsefagarbeidere rop hyt! Det funker!


Takket vre all oppmerksomheten rundt blogginlegget mitt om mangelen p faste stillinger blandt helsefagarbeidere i Norge, har jeg i dag vrt i intervju med Smaalenene Avis! Kanskje det er frste steg p veien til en forandring? Jeg vet ikke..... Det eneste jeg vet er at ingen verdens ting kommer til skje om ingen sier noe! Innlegget har blitt delt mange ganger p Facebook, og over 11000 mennesker har lest det! Tenk det a! 11000 mennesker har lest om min historie, og min mening rundt saken. Det er ganske vilt! Takk til alle dere som har lest, delt, og kommentert! Og tusen takk til journalist Ina-Kristin som ville skrive om hjertesaken min! Jeg hper s inderlig det blir satt mer fokus p problemet, og at det vil skje en forandring snart!

Du kan lese inlegget her.

Det har vrt interessant lese kommentarene deres! Det gjr meg p en mte letta endelig f bekreftet at dette faktisk er et stort problem p landsbasis, og ikke bare noe jeg har tenkt. Samtidig som det gjr meg s sint! Jeg leser om helsefagarbeidere som n jobber i butikk, barnehage, som btreparatr, eller som holder p med omskolering. Ikke fordi de vil, men fordi det er snn de fr fast jobb! Jeg synes det er skremmende lese at lrlinger blir med i rekruteringsgrupper, der de er med p f flere skoleelever til velge helsefaglinja! Dette gjr de selvflgelig i beste mening! De tror jo selv at de er sikret jobb nr de str med fagbrevet i hnda. Det er skremmende at kommunene som ikke har jobber tilby sine utdannede helsefagarbeidere, fortsetter ta inn lrlinger!

Jeg m jo si at all oppmerksomheten rundt blogginlegget til ei helt ukjent jente p 25 r fra lille Askim, fr meg til tenke! Dette med f helsefagarbeidere i jobb i store og faste stillinger er en hjertesak for meg! Det er noe jeg brenner for, og noe jeg har lyst til vre med sloss for. At internett og blogging kan hjelpe meg med f vre med p det, er jeg veldig takknemlig for!

Jeg startet denne bloggen for forsiktig stikke hodet ut av bobla! Det ble ikke s forsitkig som jeg tenkte, men det er helt greit. Jeg synes det er viktig bruke stemmen sin om ting man brenner for, og det gir en enormt god flelse kunne si at man prver s godt man kan vre med p gjre en forskjell.

Jeg vil oppfordre alle til ikke vre redd for si hva de mener om ting de brenner for! Det er s viktig! Tenk at du kan vre med p gjre en forskjell! Det er fint det!

Hvorfor er vi damer s selvdestruktive?


Hva er det med oss damer? Hvorfor skal vi alltid tilfredsstille oss selv, og alt og alle rundt oss, uansett hva det mtte g p bekostning av? Selv har jeg alltid vrt veldig pliktoppfyllende. Jeg prver iallfall s godt jeg kan, og kanskje enda mer enn det ogs til og med. Jeg regner med det er fler enn meg der ute som fr drlig samvittighet nr man f.eks. er syk og ikke kan dra p jobb, mte opp til avtaler og lignende? Men hvorfor skal vi ha drlig samvittighet for ting vi ikke kan noe for?

Nr jeg var lrling s pressa jeg meg selv s hardt for "vre best" ved hvert opplringssted, jeg leste og skrev om diagnoser, symptomer, og pugga latin som en helt. Til slutt sa det stopp. Jeg fikk mitt frste angstanfall, og var overbevist om at jeg var alvorlig syk! Jeg var 50% sykemeldt en god stund fordi jeg ikke taklet fulle arbeidsdager. Jeg ble send p mange underskelser av bde det ene og det andre, jeg tok en haug med blodprver, som alle sa at jeg var frisk som en fisk. Alikevel var jeg overbevist om at jeg var alvorlig syk! Jeg turte ikke legge meg om kvelden. Jeg var livredd for ikke vkne neste dag. At hjertet mitt skulle stoppe,. Dette var en grusom periode! Mamma prvde snakke med meg om angst, men jeg ville ikke hre p henne. Det var ikke fr omfattende hjerteunderskelse nr.2 uten negative funn at jeg begynte tenke over hva mamma hadde prvd fortelle meg. Var det rett og slett angst? Hadde jeg pfrt meg selv s mye stress og press at psyken begynte tulle med meg, for si ifra at det var p tide roe ned? Og for hva? For at jeg skulle f skryt av veilederne mine, og opplringskontoret! Det er viktig jobbe hardt, det er ikke det jeg sier. Men man skal ikke presse seg selv til det punktet der kroppen protesterer s kraftig!

Jeg har aldri ftt diagnosen angst, og kommer aldri til gi meg selv den heller! Jeg har lrt at jeg takler stress og press drlig, s lenge jeg ikke vet hvordan jeg skal takle det p en mte som er riktig for meg.

Hvis vi tenker igjennom alt vi fr drlig samvittighet for ilpet av en uke, s er jeg sikker p at 99% av det bare er teite ting man s absolutt p ingen mte, br ha drlig samvittighet for i det hele tatt!

Det verste jeg vet er ikke kunne mte opp p jobb! Jeg "manner meg opp" skikkelig fr jeg ringer jobben og gir beskjed. Den telefonsamtalen der synes jeg er s grusom! Og jeg vet jeg ikke er alene om det! Og hva bruker jeg tiden min p den eller de dagene jeg skal slappe av og bli frisk? Gjett en gang a! Jeg tenker p jobben, og har drlig samvittighet for at jeg ikke er der!

Jeg har vrt sykemeldt en liten stund n, og som dere sikkert har ftt med dere n, s har jeg ikke mer enn 12,91% fast stilling, det vil si lrdag og sndag hver tredje helg. Hver eneste gang arbeidshelgen min kommer, s blir jeg lei meg! Jeg fr drlig samvittighet for at jeg ikke kan mte opp p jobben min, og jeg fr drlig samvittighet hvis jeg f.eks. reiser bort spiser middag innenfor de timene jeg egentlig skulle vrt p jobb. I det siste har jeg ogs ftt litt drlig samvittighet for at jeg bruker tid p blogge!

Haaaallooo!? P tide dra seg selv ut av mkka eller...?

Jeg blogger for lette p mitt eget hode! Det g sykemeldt er en stor utfordring for meg kjenner jeg, selvom jeg ikke har noe annet valg akkurat n! Det er da absolutt ingenting ha drlig samvittighet for! S det som skjer n er at jeg har gjort et positivt tiltak for psyken min ved begynne blogge, men fordi jeg bruker tid p det istedenfor jobbe, s gjr hodet mitt det til noe negativt! Nei vet du hva! Her er det bare sette seg selv p plass med en eneste gang!

Hvorfor er vi damer snn at vi helst skulle vrt supermamma, superkone, superdatter, superarbeidstaker ++ hele tiden? Ogs skulle vi jo helst vrt absolutt overalt p en gang ogs! Og for all del ikke glem at man alltid skal vre tilgjengelig til en hver tid p sosiale medier og telefon!

Vi damer dmmer ofte menn for at de "tar s lett p ting", at de ikke synes "ting er s nye"! Jeg tror vi damer har en ting eller to lre av mannfolka her jeg! Hvor mange av dere har menn som sier "slapp av det ordner seg!", mens du str der med panikkangst? Blir du sint da, fordi mannen din bagatelliserer noe som du reagerer s kraftig p? Jeg vet at jeg blir fly forbanna hvis Thomas sier det til meg! -MEN nr det gr litt tid, s innser jeg at i de fleste tilfeller s har han rett (ja, det gjr vondt si det....) Det ordnet seg jo! Hvorfor reagerte jeg som jeg gjorde? Jeg tror det er snn veldig mange av oss damer er jeg... Vi kan ikke noe for det!

Mannfolk er ofte flinkere til velge hva som er vits i stresse over, og ikke tror jeg. For sitere pappa nr jeg klikker i vinkel pga en eller annen liten ting, som blir gigantisk i mitt eget hode: "Jaja, lille venn! Shit happens...." Og ja! Nettopp! Shit does happen! Sprsmlet er hvordan skal jeg takle det? Hva blir den beste lsningen?

Jeg har en hjerne som gr p hygir hele tiden, og jeg bekymrer meg mye! Jeg har bestemt meg for slutte med det! Jeg skal lre meg "pick my battles", og kaste undvendige bekymringer p dr... Det der snill-pike-syndromet kan g legge seg! Jeg m rett og slett bli litt mer mann p akkurat det omrdet!

S neste gang hun derre snille piken kommer snikende med sekken sin full av drlig samvittighet og stress, er jeg klar for fight!

Er det mulig?!? N er det nok!


Har du sett p programmet "Hvem bryr seg?" Har du sett hvor mange mennesker som er vitne til ting man br reagere p, men alikevel velger se en annen vei og holde kjeft, istedenfor bruke stemmen sin og si noe?

Jeg fler jeg str litt i en snn type situasjon n! Husker dere det frste innlegget jeg skrev p bloggen? Dette her? Jeg forteller i det innlegget at denne bloggen kanskje kan bli min hjelp ut av hva jeg liker kalle preggisbobla! Jeg tror jeg m ta enda et steg ut av den bobla n.... Grunnen til det er at jeg skal bli mamma, alts jeg har et ansvar for neste genereasjon! I tillegg, og kanskje mest av alt fordi jeg har tre sstre p 12, 14 og 16 r! Tre fantastisk flotte jenter!

Jeg opplever ofte at de er usikre p seg selv, og da spesielt p utseende. Dette er en ganske normal greie i tenra, men det er vel vr oppgave som voksne hjelpe de igjennom den fasen s godt det gr, lfte de opp, fortelle de at de er vakre som de er, og ikke tilby de penger for oppske en kirurg eller kosmetisk sykepleier!? Se for deg at ssteren din eller dattera di str foran speilet og peker ut sine "feil og mangler". Ville du da referert til en blogg, og sagt "ja, men bruk kredittkortet p snn restylane som hun derre bloggeren gjr da vel!?" Ikke det nei? Men er det snn vi vil at det skal bli normalt respondere da?

Vi voksne (Oi, n flte jeg meg gammel....!) br ha en viss oversikt ift. det flge med p hva barna vre, eller som i mitt tilfelle sstrene vre mater hjernene sine med hver eneste dag. Det har jeg virkelig skjnt n etter ha vrt ivrig bloggleser for en dag!

Hva som oppfattes av mange som helt normalt, blir bare mer og mer unormalt!

Jeg skjnner jo at mine sstre ikke er interessert i hre p at "teite storesster" sier at de er fine som de er, og at man blir mer sikker p seg selv med tiden, nr noen av forbildene deres i bloggverden sier at det er kjempelett, og helt normalt fikse p utseendet med silikon, botox og restylane hvis man ikke er fornyd med det man har.

Jo mer jeg utforsker bloggverden, jo mer skjnner jeg hvorfor usikkerheten til unge jenter bare blir strre og strre!

S, kjre blogger!

Ok, du ville fikse p leppene dine, puppene dine, nesa di, og jeg dmmer deg over hodet ikke for det! For all del, jeg har gode venninner som har fikset p utseendet, bde sm og store ting! Kanskje jeg ogs har lyst til fikse p noe selv en dag? Jeg vet ikke...

Poenget mitt er: M du basere innleggene dine rundt det? M du legge ut bilder av deg selv med nler i leppene? M du skrive at du synes det er helt normalt fikse p ansiktet ditt fordi du ikke er fornyd? M du referere til diverse klinikker leserne dine kan oppske for fikse p ting de ikke er fornyd med?

Er belpene du blir tilbudt for innleggene som inneholder reklame for klinikken, s svimlende hye at du ikke klarer takke nei? Og om du ikke gjr dette for pengene, hva er det du da nsker oppn med innleggene dine?

Som jeg sier, s dmmer jeg deg ikke! Men som storesster til tre jenter i tenra, og som kommende mor ber jeg deg vre s snill tenke over at du har en enorm pvirkingskraft! De fleste av dere som lever av bloggen blir sett p som forbilder av veldig mange unge jenter! Vr s snill iallfall tenk litt over hva du formidler, og til hvem!

Ta ansvar!

S, kjre bloggleser!

Du trenger ikke "kjpe deg pen!" Du er antageligvis i en periode der det er helt normalt vre usikker p veldig mange ting ved seg selv, og kanskje mest av alt utseendet! Jeg oppfordrer deg til se de positive tingene ved deg selv nr du ser deg i speilet, fremfor peke ut det negative!

Jeg selv har ikke lrt meg dette fr n det siste ret, s jeg sier p ingen mte at du m vre en tenring i puberteten. Jeg har vrt veldig usikker p meg selv som ung voksen, og dette er ogs helt normalt! Vi blir daglig bombandert med retusjerte bilder i media, og vakre jenter som har fikset p litt her og der. Er det rart man blir forvirra ift. hva som er normalt?

Jeg hper du tar deg tid til lese det jeg skrev i gr som er veldig relevant her!

Du er mer enn bra nok akkurat som du er!



Jeg er veldig nysgjerrig p hva mine lesere mener om dette?

Jeg er bra nok, og det er du ogs!


Den selfien du la ut p instagram i sta, hvor realistisk er det at det bilde er et resultat av at du bare dro opp telefonen, tok et bilde og bare la det ut? Er det bare jeg som tar tusen bilder av meg selv, nye gr igjennom hvert enkelt, sletter de jeg ikke liker, og evaluerer de jeg har igjen NYE, ned i detalj, fr jeg endelig bestemmer meg for ett! Og vi er jo ikke ferdige der! Jeg m jo velge riktig filter! Hvilket filter fr frem den delen av bildet jeg er mest fornyd med? Her er vi igjennom nok en nye utvelgelse! Til slutt kommer man frem til hvilket filter som fremstiller deg best. Trodde du det var over n? HAHA! Man m jo finne riktige hashtaggs! Dette kan ogs ta litt tid, man vil jo f flest mulig likes!

Hvorfor skal alt vre s j**** perfekt, og hvorfor m vi vre s j**** kritiske?

Bak enhver fasade ligger det en historie, og bak enhver selfie befinner det seg en personlighet!

Hun "perfekte" dama p forsiden av det magasinet du s p butikken i sta, hun har ogs et utseende nr hun tar av seg sminka, hun er ogs kanskje fryktelig utsikker p seg selv, bildet hennes er kanskje ogs redigert for at hun skal vre tynnere, eller ha strre pupper. Hvordan tror du det fr henne til fle seg? Nr til og med de "perfekte" jentene, ikke er perfekte nok, da er det noe alvorlig galt med verden!



Jeg mener ikke at man skal skal legge ut mindre pene bilder av seg selv, vise frem valkene sine, strekkmerkene sine, og ikke bruke sminke, selvom jeg personlig digger de som gjr det! De er tffe de!

Her tror jeg vi heller m g litt inn i oss selv og jobbe istedet! Etter at jeg ble voksen har jeg funnet ut at min overlevelsesteknikk er alltid prve se det positive ved meg selv bde nr det gjelder utseendet mitt, og personligheten min. Dette er spesielt viktig p drlige dager der jeg kjenner "jeg-er-ikke-bra-nok-blgen" skylde over meg! En viktig del av overlevelsesteknikken min er be janteloven ryke og reise! Jeg har lov til fortelle meg selv at jeg er flink, at jeg er god p ting, at jeg er ei pen jente, at kroppen min er bra nok! Hvorfor skal man fokusere p det negative, og dra seg selv og andre ned, nr man kan velge fokusere p det positive, og lfte seg selv og andre opp istedet?

En trend jeg har sett blandt mange av de strste norske brukerne p Instagram om dagen gjr meg s glad! Nemmelig framsnakke andre brukere bak andre profiler! Det er s flott, og jeg synes s mange fler burde gjre dette i hverdagen! Framsnakking er si noe positivt om andre!

Mange jenter har en lei tendens til dmme andre jenter nedenom og hjem, kun p grunnlag av utseendet hennes! Hvor i alle dager hrer dette hjemme!? "Ja, hun er skikkelig pen, MEN hun er sikkert den strste hora...." Hvorfor m du ha med den siste setningen? Hvorfor kan du ikke stoppe etter du har sagt "Ja, hun er skikkelig pen!"? Kan vi ikke heller hjelpe hverandre med fle oss bedre? Framsnakk deg selv, og andre! Du er mer enn bra nok! Det er hun jenta som sitter ved siden av deg p bussen ogs!


Hev hodet jenter, og skriv en liste over alt ved deg selv som er bra! Teip det p speilet, og si det som str der hyt til deg selv hver dag!

Dette er litt skummelt legge ut i all offentlighet, men jeg jeg er bestemt p f frem poenget mitt, s her er min liste som hjelper meg p tunge dager!

Helene:

  • Er flink til skrive
  • Er snill og omsorgsfull
  • Er kul
  • En en flink og ansvarlig helsefagarbeider
  • Kroppen hennes er bra nok
  • Hun er ei pen jente
  • Hun har en enorm st-p-vilje
  • Hun er r-sterk psykisk
  • Hun har pene yne
  • Hun stiller alltid opp for andre
  • Er en god venn og kjreste
  • Er flink til snu negativt til positiv
  • Er morsom
  • Er verdens beste kattemamma for Lilly og Basse
  • Hun er stolt av de tingene hun fr til i livet
  • Hun kommer til bli en fantastisk mamma

Fuck janteloven, og skriv i kommentarfeltet hva du synes er positivt med deg selv! :)

Jeg, meg og vi! Det er slitsomt......


Dette er ganske tungt skrive om, da jeg skal skrive om meg selv, men s er jeg ikke meg selv... Eller, jeg er jo meg, men det fles ikke snn! Eller no...?

Ting jeg skulle nske jeg visste om graviditet #2.

Jeg visste at man ble hormonell som gravid alts, men jeg tror kanskje jeg ikke var helt klar over hvor ille det faktisk er!




#2 SCHIZOFRENI ELLER hCG?

Hormoner ja.... Hvor skal man starte? Har du tenra og puberteten friskt i minne? Kanskje du str midt oppe i det n? Jeg husker puberteten som et helvete! Et eneste stort hormonhelvete! Kroppen som forandrer seg, hrvekst her og der, Danmark blir plutselig til Sverige, vestlandet, alpene, eller Killimanjaro, alt ettersom! (ja jeg snakker om pupper), fjellkjedene er forresten inne i en srbar periode, og alt er vondt! Man opplever flelsen av at absolutt alle i hele verden er imot deg, og at ingenting du gjr er riktig eller bra nok. Jeg husker jeg var fryktelig usikker p ALT! Det aller verste for meg var egentlig den psykiske delen!

vre gravid er faktisk mye av det samme synes jeg! Jeg kaller det en slags reprise av puberteten!

Hvordan man takler dette hormonkaoset er jo ogs veldig individuelt! Noen elsker forandringene som skjer i og med kroppen, mens andre, snne som meg, er litt mer skeptisk. Jeg vil tro at det merkes godt p de rundt meg ogs! Noe som ker den mistanken er de gangene Thomas banker forsiktig p hodet mitt med en finger og sier "Helene! Jeg vet du er der inne et sted! Kan du komme tilbake n? Jeg savner deg!"

Thomas kaller mitt alter-ego for Henriette. Hun er en skikkelig bitch! Hun er egoistisk, uforutsigbar, og slem! Gudsjelov s kommer hun som regel bare frem hvis jeg har ftt i meg litt mye alkohol! Av en eller annen grunn s har Henriette meldt sin ankomst ganske ofte under graviditeten ogs! Og NEI, jeg drikker selvflgelig ikke alkohol under svangerskapet, s gud veit hvor hun kommer fra n!?

Er jeg "bare" gravid, eller er det serist noe alvorlig galt med meg? Jeg har jobbet med fantastiske mennesker som lider av schizofreni, og leste mye om lidelsen i lrlingetiden. Det som er ganske utrolig/skummelt/urovekkende er at mange av symptomene minner veldig om min hormonelle-Helene/Henriette-hverdag!

Jeg siterer fra Store medisinske leksikon:

"Personer lider av schizofreni vil i strre eller mindre grad slite med samspill med andre mennesker. Det vil ha vanskeligheter med forst sosiale koder (situasjoner) med tilhrende problemer med vite hvordan de skal hndtere slike situasjoner."

-Snn som nr f.eks nr jeg midt p natta fr sykt lyst p tomater, og ikke kan fatte og begripe hvorfor Thomas ikke kan st opp, ringe venner eller familiemedlemmer og hre om noen har liggende, snn at han kan dra hente?

"Samlet sett innebrer disse fenomener at pasienter som lider av schizofreni vil ha redusert evne til oppleve og forst at andres opplevelse av verden er forskjellig fra deres egen."

-Jeg er hellig overbevist om at ingen i hele verden skjnner hvordan jeg har det, og ingen kan sette seg inn i min gravidboble uansett hvor mange barn de har fdt! Alts, tittelen p bloggen er jo "vordende mor i preggisbobla"! Jeg fler tittelen sier sitt i denne saken egentlig... Husk at dette er MIN boble ;)

"Det betyr at de vil ha drligere grunnlag for forutsi eller forst den andres hensikter (intensjoner) i en gitt sosial situasjon. De vil derfor lettere kunne misforst andre mennesker og ogs kunne virke mindre empatiske i sin vremte."

-Jepp! Det er bare beklage til alle som har prvd gi meg tips og rd fordi de har sttt i samme situasjon x-antall ganger tidligere! Unnskyld....

"Det er ogs vanlig at pasientene kan ha problemer med oppmerksomhet og hukommelse."

-Her vil jeg bare referere til innlegget mitt om gravidhjernen! Les her!

"Fleksibilitet kan ogs vre nedsatt hvilket kan gjre virksomhet i det vanlige arbeidsliv komplisert for noen."

-N vet jeg ikke om de med dette mener fleksibilitet snn som jeg tenker akkurat n! Men, du har ftt med deg at jeg er svrt lite fleksibel pga bekkenlsning, ikke sant!?

Her synes jeg det er skremmende mange likheter, s konklusjonen er vel at Henriette, Thomas, og jeg velger kategorisere graviditet som
"en midlertidig psykisk lidelse, der fysiske tilleggsdiagnoser kan oppst, og br sees i sammenheng med pasientens midlertidige personligetsforstyrrelse"



Jeg vurderer ogs helt serist sende Henriette etter alle som s fint sier "rlig talt, graviditet er ingen sykdom".......

Ostore hemmelighet!


I dag tenkte jeg snakke om det de aller fleste liker holde hemmelig i hele 3 mneder! Nemlig frste trimester i graviditeten! Jeg var igjennom s mange forskjellige faser innenfor disse tre mnedene, at jeg vil dele det opp i flere innlegg og g nye innp hver enkelt fase trinn for trinn!

Fase 1: Sjokkfasen!

Jeg tror at uansett om graviditeten var planlagt eller ikke, s fr den vordende moren et snev av sjokk nr det plutselig lyser to streker eller et kryss imot henne p tissepinnen! Jeg tror den vordende mor ofte reagerer slik som jeg selv gjorde. Alts med en ny test! Jeg har vel kanskje aldri tissa s mange ganger ipet av veldig kort tid som etter den frste positive testen! Hver drpe telte! Selvom det var helt tydelig at det var to streker p bde test nummer en og to, valgte jeg holde tett, og heller ta enda en ny en morgenen etter. Jeg planla tisse i et plastikkglass denne gangen, for slippe vrenge blra for andre dag p rad.

Dag to kom, og jeg rigget meg til p badet! Teststrimlene l linet opp, og plastikkglasset stod klart! Jeg gjorde mitt forndne, dyppa en test oppi, la den fra meg og pusset tennene for f tiden til g. Tankene gikk i spinn...

"Herreguuuud, tenk om de testene i gr faktisk var positive a! Tenk om denne her er positiv a! Tenk om det er sant! Tenk om Thomas ikke blir glad! Kommer jeg til vre glad? Ja, jeg tror vi kommer til vre glade begge to jeg! Men! Hva med familien? Blir de glad? Hva med konomien? Det er dyrt ha barn! Jeg var jo p grisefylla for litt siden, tenk om jeg har gitt barnet mitt hjerneskade! Herregud, jeg har jo ikke fast jobb! Tenk s koselig a! En liten mini-me, eller mini-Thomas! S kult ha en liten en ta med p fotballkamper! Kommer jeg til bli en god mor? Tenk om jeg suger p vre mamma a! Shit! N kan jeg ikke vre B-menneske lenger, og jeg m slutte snuse! Men testene i gr var sikkert falsk-positive!"



Jeg snur meg mot testen! Den er positiv! Jeg smiler, og ler litt nervst! I grsdagens fornektelse dro jeg p apoteket og kjpte en digital test, og jeg bestemte meg for at n var tiden kommet for dype 179 kr i min egen urin! Har du forresten tenkt over det? Alle de pengene du bruker p tester.. Du pisser p pengene dine! Sykt.... Anyways, jeg tok dyppet denne fancy, dyre, digitale testen i tisseglasset mitt da... Et timeglass dukket opp p skjermen... Tiden gr, og tankekjret starter igjen.... Herregud s lang tid det tar, fr det plutselig str "Gravid" svart p hvitt i den digitale skjermen! I tillegg er testen s fancy at det under stod "2-3", alts at det er ca 2-3 uker siden jeg ble gravid.

Jeg trodde fortsatt ikke helt p det! Jeg mtte bare ta en siste test, bare for vre helt sikker liksom.....

Fire teststrimler, og en digitaltest senere var svaret alts klart! Jeg skulle bli mamma! Jeg! Jeg!? Ilpet av noen minutter gikk livet mitt i reprise, og jeg tror kanskje jeg kan sammenligne det med en snn nr dden opplevelse! Jeg tenkte p meg selv! Jeg tenkte p Thomas! Jeg tenkte p at det vokser et menneske inne i magen min! Snnen min eller dattera mi! Jeg tenkte at jeg kom til d hvis det var fler enn n! Jeg tenkte p alt som kunne g galt, og bekymringene skylte over meg som en tsunami!



Jeg har vrt livredd for at jeg ikke kunne bli gravid pga endometriose, men n var jeg alts det! Jeg var i sjokk, lykkerus, og alt p en gang! Det tok lang tid fr sjokket dempet seg, men n ting er helt sikkert! Jeg var mamma allerede fra dag n, eller to da, siden jeg ikke trodde p det dag en!

N gjenstod neste steg! fortelle Thomas at han skal bli pappa! .....etter frst ha snappet bilde av testene til to av mine beste venninner selvflgelig!

To be continued!

PS: Jeg vil takke dere s utrolig mye for alle tilbakemeldinger, sttte, og delinger av grsdagens innlegg! Jeg er helt overveldet over responsen, og evig takknemlig for at s mange sttter at jeg sier noe om saken. En sak som jeg personlig brenner enormt for! S kjre dere! Tusen tusen takk!

Norge! Trengte du ikke helsefagarbeidere allikevel?


Frst vil jeg bare takke alle som var inne leste grsdagens innlegg, og for alle de fine og morsomme kommentarene jeg fikk! Det er utrolig moro skrive nr man fr s god respons! For deg som enda ikke har ftt deg en god latter, s kan innlegget leses her. Tusen takk!!

Dagens innlegg handler om noe jeg virkelig brenner for! Nemlig yrket mitt! Jeg fler det er riktig ha med hele historien min her! Jeg vet dette heldigvis ikke gjelder alle, men fakta er dessverre at dette gjelder veldig mange! Dette blir skrevet for vre med p sette fokus p et stort problem i norsk helsevesen, og ogs for opplyse unge mennesker som skal velge skolegangen sin.

Jeg er ufattelig stolt av yrkestittelen min! Jeg er stolt av kunne kalle meg helsefagarbeider, og den jobben jeg og mine kollegaer gjr er s ufattelig viktig! Da jeg begynte p VG2 Helsearbeiderfaget p videregende i 2007 var det i god tro om at jeg med sikkerhet hadde valgt det sikreste yrket i forhold til jobb i fremtiden. Jeg fullfrte skolegangen, men av ulike rsaker skte jeg ikke om lrlingeplass. Det jeg derimot gjorde var begynne jobbe som assistent p et sykehjem nr jeg var 18 r. Jeg fikk vikariat i en helgestilling p nesten 20%, og tok p meg ekstravakter ved siden av. Jeg stortrives i jobben min! Det ga meg s ufattelig mye hjelpe andre mennesker! Jeg satte s pris p f lov til vre det mennesket som s de, som hjalp de, som var skulderen grte p, kinnet klemme p og hnda holde i! Jeg forstod raskt at dette var yrket for meg! Det kunne gi, og f s mye tilbake, og samtidig tjene penger til livets opphold var jo fantastisk!

Livet som tilkallingsvikar var ofte slitsomt. Var jeg heldig, s visste jeg kanskje nr jeg skulle p jobb for ei uke av gangen. Da hadde det kanskje kommet inn en sykemelding. Jeg levde jo tross alt p at andre var syke, og jeg var ikke alene. Vi var mange vikarer om beinet! Stort sett mtte jeg belage meg p g til sengs om kvelden uvitende om jeg skulle p jobb dagen etter, eller ikke. Jeg var jo avhengig av jobbe for betale regningene mine, derfor stod telefonen aldri p lydls, og jeg lagde stort sett aldri planer i frykt for g glipp av en vakt. Slik jobbet jeg p forskjellige steder i forskjellige kommuner i flere r.

Da jeg var 21 r, bestemte jeg meg for at nok var nok! Jeg var voksen, jeg ville etablere meg! Jeg jobbet hardt og jeg var flink i jobben min! Jeg kunne jobbe 100%, men banken s kun p den faste stillingsprosenten min som da var lik 0, om jeg skulle ske boligln, billn, etc. For ha mulighet til en fast stilling i helsevesenet (mer enn en fast helg) m man ha utdanning! Jeg skte kommunen og fylkeskommunen om lrlingeplass! Jeg fikk innvilget lrlingeplass, og i april 2012 var det en spent Helene som startet en nesten 2 r lang ferd med lite penger, mye jobbing, og mye interessant lring. Jeg gleda meg! Den store gulrota var jo at i enden av det lange lpet s ville jeg endelig kunne starte en sikker hverdag med fast jobb, og stabil konomi.

vre lrling var tft konomisk! Jeg var ndt til ske studieln. Den totale inntekten jeg da hadde var ikke noe rope hurra for, men jeg klarte meg helt greit. Jeg hadde det jeg trengte, og jeg var uansett kjempefornyd med ha startet p lrlingetiden. Noe av det aller beste var at jeg ved hvert opplringssted fikk en fast turnus forholde meg til! Det var helt fantastisk vite nr jeg skulle p jobb hver eneste dag i 6 uker av gangen!

I desember 2013, en mned fr jeg fylte 24 r var jeg ferdig! Jeg bestod fagprva med glans, og jeg var s stolt!!

MEN! Kjre Norge! Hvor er det store behovet for fagfolk i helsevesenet som man leser om i media? Hvorfor er det slik at jeg med 7 rs erfaring, gode referanser fra tidligere arbeidsplasser, godt utfrt lrlingetid, og beste karakter p fagprva mi sitter her med 12,91% fast stilling?! Og ellers lever akkurat slik som jeg gjorde fr? Alts som tilkallingsvikar..
I kommunen jeg bodde i frem til mars i r, hadde jeg fem jobber for f nok vakter til f ting til g rundt. Kan dette stemme da? Med det store behovet norsk helsevesen har? Jeg har skt jobber i mange forskjellige kommuner, og vrt mer enn villig til flytte p meg for f fast jobb! Men man kommer ikke s langt nr det er mange om beinet, og en ikke har noe ansiennitet vise til i den enkelte kommune.

Det verste er at dette handler ikke bare om meg! Det handler om s fryktelig mange helsefagarbeidere i hele Norge! Et enkelt google-sk kan bekrefte dette. Har dere lyet oss midt i ansiktet!? Eller har dere bare fortalt halve sannheten? -At vi m leve som tilkallingsvikarer frem til den kjente eldreblgen kommer. Frst da vil de faste stillingene over 50% komme... Eller?

Handler det om penger?! Jeg hadde mye mer jobb fr jeg ble utdanna! Alts da jeg var billigere leie inn! Er det riktig at jeg skal sitte og angre p utdanningen min? Jeg synes det er s fryktelig urettferdig at det skal vre snn! Jeg mener at unge mennesker som skal ske videregende opplring rett og slett blir lurt nr de blir fortalt at om de velger helsefag-linja, s velger de en sikker vei! Det er absolutt ikke en sikker vei! P finn.no ligger det per i dag 11 stillingsannonser for helsefagarbeider/hjelpepleier i faste stillinger i hele Norge! Av disse er 8 av stillingene p mellom 10,21-50%, 1 av stillingene er p hele 80%, og 2 av stillingene er p 40 og 100%, men krever lederutdanning i tillegg til fagbrevet.

S... Nr kommer den bermte eldreblgen egentlig? Er det lenge til? Jeg har nemlig et barn p vei, og et studieln som skal betales, samt alle de andre faste, og uforutsette utgiftene som hrer med. Br jeg vurdere sette meg p skolebenken igjen etter at mammapermisjonen min er over? Jeg nsker nemlig bidra i familien med en sikker inntekt, forutsigbarhet ift. jobbing, og ikke minst kunne vre med p huslnet!

Er det ikke trist om vi som nsker av hele vrt hjerte bidra til gjre andre menneskers liv litt enklere og bedre, vi som virkelig elsker vre et medmenneske, og gjre enkelte arbeidsoppgaver som andre ikke engang orker tenke p, skulle velge heller utdanne oss innenfor andre yrker, fordi kommunene ikke har fast jobb til oss? Oss som det er s stort behov for!

Norge! Trengte du meg ikke allikevel?



Hilsen stolt men frustrert helsefagarbeider.

PS! Etter at jeg skrev innlegget leste jeg en artikkel p www.adressa.no som jeg nsker dele med dere!

Les artikkelen her!

La oss prate litt om bsj!


Ting jeg skulle nske jeg visste om graviditet #1

Da har jeg vrt hos legen og ftt bekreftet at hverken L eller jeg er dden nr. Ikke ftt med deg hva jeg prater om? Lesher! Anyways... Jeg lovte jo litt griseprat i dag, s da er det p tide ta opp en av de tingene jeg skulle nske jeg var mer forberedt p!

En kjent yrkesskade for oss som er ansatt i helsevesenet er at vi kan prate om alt som er uten miste hverken matlyst eller sexlyst uansett hvor ekkelt det mtte vre. Jeg har derfor ingen sperrer nr det kommer til dette temaet, og vet rlig talt ikke helt hvor grensene gr for hva som er akseptabelt skrive, s for de av dere som ikke tler lese om toalettvaner; slutt les n!

Og til dere i familien som har tenkt til si "herregud Helene, du kan jo ikke skrive om snt!" Dette gjelder ogs dere. rlighet varer lengst har jeg lrt!

#1 EKSTREMT TREG MAGE!

Dette med regelmessig avfring er for veldig mange en selvflge. For meg personlig har det egentlig aldri vrt det! Jeg har slitt mye med vekslende ls og hard mage, og er ikke en av de som kan planlegge dagen, og lage avtaler ut ifra de faste toalettbeskene sine for si det snn! Men jeg har aldri fr slitt med forstoppelse! Alts at det stopper helt opp! Nesten ikke-eksisterende tmming av tarmen!

Bsj har vrt et stort tema her i heimen under denne graviditeten da jeg faktisk kan bli sjalu p min bedre halvdel fordi tarmene hans faktisk gjr jobben sin! Jeg spiser som normalt, til og med mer fiber enn jeg gjorde fr, men det tar s laaaaaaang tid fr det kommer ut igjen! Etter litt googling har jeg skjnt at dette problemet oppstr fordi babyen skal ha endel av nringen, og at fordyelsessystemet derfor gr tregere for den vordende mor. Dette temaet har ogs vrt hett p forumet p babyverden og p div. facebooksider! Det var her jeg fant ut at det faktisk er veldig vanlig slite med treg mage under graviditeten! HVORFOR visste ikke jeg det? Jeg som fler jeg har vrt rimelig oppdatert p alt som har med graviditet gjre.

Jeg tror faktisk ikke jeg overdriver om jeg sier at jeg kan telle p to hender hvor mange ganger jeg har vrt skikkelig p do hittil i mine 162 dager som gravid! Da tar jeg selvflgelig ikke med de gangene jeg har ftt ut noe som minner om harebsj! For dere som ikke ferdes s mye i skog og mark, kan jeg informere om at harebsj minner urovekkende mye om frokostblandingen fra Nesquick i utseende! Jeg tror ikke det er tilfeldig at det er en kanin p pakka for si det snn!

Jeg har ikke telling p hvor mange ganger jeg har kjent litt knip i magen, sperret opp ynene, sett p samboeren min med det strste gliset, og sagt "Thomas! Jeg tror jeg m bsje!" fornyd gr jeg p do mens Thomas roper "lykke til" etter meg. Misfornyd kommer jeg ut. Thomas: "N? fikk du bsja, kjre?" Jeg: "Kaninbsj........." Kaninbsj blir da sagt med den strste skuffelsen i stemmen du kan tenke deg!

Noen har kommentert at jeg har vedig stor mage til ikke vre mer enn litt over halvveis. Mange gir meg lure blikk, og sier "er du heeeelt sikker p det bare er n inni der?" Er det da ufint av meg si at babyen m dele plassen med en gigantisk bsj?

Uansett... Nr det frst lsner da, s har jeg vknet midt p natten av vanvittig mageknip! Da er det bare forberede seg p en heftig fight! Woman vs. poop! Jeg kan sitte i timesvis p den j**** porselenskla og presse til jeg blir bl i ansiktet! Blitt ganske godt kjent med baderommet p disse 162 dagene... Jeg vet hvor mange sm firkantede fliser vi har p gulvet for si det snn...

Jeg liker tro at det er kroppen sin syke mte forberede meg p. Alts en minifdsel! Pressetrang, smerter, svette og trer etterfulgt av et rungende halleluja nr det hele endelig er over! Det er ogs greit vre forberedt p at man br ha en gassmaske lett tilgjengelig! Er du klar over hvordan to uker gammel avfring lukter eller?! Ikke det nei? Spr Thomas! Hahaha! Han gr aldri inn p badet etter at jeg er ferdig med en minifdsel igjen for si det snn! ;)

Her er to viktige beskjeder!

1. Du som tar regelmessig avfring som en selvflge; pris deg lykkelig!

2. Dere menn som fortsatt tror jenter bsjer sommerfugler og regnbuer, og tror at vi promper parfyme, dere m serist f opp ynene fr du plutselig sitter der med en gravid kjreste med forstoppelse!



Dette er selvflgelig ikke et problem for alle, men jeg skulle nske jeg var mer forberedt p at dette kunne skje!

Noen som kjenner seg igjen??

Mannesjuk!


Jeg lurer p en ting! N som jeg p en mte er to personer, s burde jeg synes litt ekstra synd p meg selv nr jeg er syk, ikke sant? Jeg mener, jeg er jo tross alt blitt forkjla for TO stk! Alts, jeg er dobbelt s forkjla! Med tanke p hvor synd jeg synes p meg selv akkurat n mens nesa renner, halsen er vondt og jeg sliter med puste, s tror jeg faktisk forkjlelsen min kan g inn under kategorien "mannesjuke"!

Med mannesjuke s mener jeg selvflgelig syke mannfolk... Det er jo ingen i hele verden som blir sykere enn det menn blir!

Se for deg en smfeit, svett og ekkel mann, med snrra rennende fra det ene nesebordet, og papir stappa inn i det andre nesebordet! Han puster og peser som om han skulle ha hatt tidenes treningskt bak seg! Han lukter vondt og har fett hr! Han klager og syter, og er generellt en big fat pain in the ass.... Har du vrt borti et snt mannfolk fr? Det var kanskje pappaen, kjresten, eller ektemannen din? Mest sansynlig var han forkjla, men fordi han er mann blir forkjlelsen oppgradert til influensa! Jeg personlig liker kalle det mannesjuka!

Den mannen jeg beskrev ovenfor her, er alts meg i dag.... Jeg matcher beskrivelsen p en prikk! -Snn p alle omrder bortsett fra det faktum at jeg ikke er mann da! MEN jeg har jo en liten mann i magen min! Kanskje det er derfor jeg har ftt mannesjuka!? Hmm..

Snn egentlig s hadde jeg tenkt til poste et innlegg om den gravidplagen som har plaget meg mest! Et tema mange unngr, fordi "man skal liksom ikke prate om snt! Det er liksom litt grisete" kan enkelte mene... Bullshit sier jeg! Men jeg valgte heller legge ut dette syteinnlegget her istedet, fordi det er s synd p meg, og jeg vil at alle skal kjenne p kroppen hvor mannesjuk jeg er! Jeg er jo tross alt dden nr........

For min del skal kvelden best av netflix, kakao, og masse omsorg fra kjresten min!

S kan vi jo ta grisepraten i morgen hvis ikke jeg dr fr den tid? ;)



Pregnancy brain!


Its a thing!

Alle har vel hrt om ammetka, men hvor mange har hrt om gravidhjerne? Takket vre How I met your mother har jeg hrt om fenomenet, men jeg visste ikke helt om jeg trodde p det... I mitt hode har jeg tenkt at nr man er gravid s er man dobbelt s smart! To hjerner funker da bedre enn n! Logisk, ikke sant!? Man! Was I wrong!

Gravidhjernen kommer snikende! Offeret tror alt fungerer som normalt i topplokket selvom kroppen er i stor forandring! Men det er nettopp derfor man ikke merker det! De kroppslige forandringene stjeler all fokus, slik at monsteret inne i hjernen kan spise litt og litt av hjernecellene til den gravide ubemerket! Invasjonen av gravidhjernemonstre skjer allerede de frste ukene inn i graviditeten. Offeret er s opptatt av ting som det komme over sjokket over at det faktisk var to streker som lyste mot henne p tissepinnen, henge over doskla, sove, ha vondt i de nye Pamela-puppene sine, og jobbe hardt for ikke avslre graviditeten for omverdenen, at hun ikke merker at det hjernecelle-spisende monsteret tar for seg!

Plutselig str hun der, og finner ikke fjernkontrollen til tvn! Hun leter og leter, men den er borte vekk... Hun skjnner ingenting, gir opp lete, og bestemmer seg heller for g se etter om hun har tomater i kjleskapet da dette er det eneste hun har lyst p i hele verden! I kjleskapet finner hun til sin store fortvilelse ingen tomater, og hun knekker sammen i grt! Det hun derimot finner er fjernkontrollen! Hun trker trene, og ler litt!

Noen dager senere skal hun gjre husarbeid. Hun gjr som hun alltid gjr, og nr hun har vasket gulvet og skal legge tilbake teppene som har ligget p samme plassen de siste rene, tar hun seg selv i kl seg i hodet, og ikke huske hvor teppene skal ligge! Ikke engang hvilken vei de skal vre! Hun ler litt nervst, legger teppene p gulvet og hper p at det er riktig. Hun velger tenke at det var jo snn de l fr, helt til hun fr sprsmlet "hvorfor har du valgt legge teppene snn a?" Hun ler veldig nervst denne gangen, og skjnner at noe m vre riv ruskende galt! "Er alzheimers et symptom p graviditet?" tenker hun, eller "br jeg be om f en CT av hjernen eller noe?"

Neida! Det er bare pregnancy brain! Eller gravidhjerne p godt norsk! Det er det hjernecelle-spisende monsteret som har gnagd p hjernen din mens du har vrt opptatt av alle de overveldende graviditetssymptomene som skjer de frste ukene! N er det for sent, du m leve med det! Iallfall en liten stund til! ;)



Og hvis du lurte; ja, eksemplene i historien er selvopplevd ;)

Setter hjernecellene p vent til etter kampen!


God sndag!

Siden 95% av dere garantert er slitne og kleine etter grsdagens festligheter, og jeg har nervene utenp kroppen fr lokaloppgjret blses igang i Liverpool, velger jeg skrive et enkelt innlegg som ikke krever s altfor mye hjernekapasitet lese igjennom. Vi fr eventuelt heller ta alt det der dype greiene senere i dag!

S! Hva skal man skrive om da? Jeg tror jeg velger g for noen enkle fakta om en svrt komplisert person, nemlig meg! Det er jo ikke alle av dere som kjenner meg fra fr, eller vet hvem jeg er, og noen av dere har kanskje allerede dmt meg nedenom og hjem?

S, hvem er hun der rare, blonde preggis-dama bak www.rockefrua.blogg.no?

(Jeg gidder ikke g innp snne kjedelige, standard faktagreier, som f.eks. "familien betyr alt for meg"! Bla, bla, bla... Selvom det er sant!)

  • Jeg har verdens kuleste etternavn! Jeg heter nemlig ikke bare Kovac, men GAL-Kovac! Hvor kult er ikke det?!
  • Siden vi er inne p etternavnet, s br det vel ogs sies at jeg er en skikkelig gatemix! Jeg har gener fra Frankrike, Ungarn, Sverige, og selvflgelig fra Norge.
  • Jeg har ingen sperrer ift. hva som er "greit" eller "akseptabelt" prate om! Har du behov for prate med noen, og g inn i detaljer ift. sexlivet ditt, fargen p snrret ditt, eller konsistensen p avfringen din? Im your girl!
  • Jeg er kjreste med han ene jeg luska etter i gangene p barneskolen! Ja, HAN ENE! Come on, jeg var 11-12 r og guttegren som jenter flest!
  • Det skal sies at han heldige utvalgte er min aller beste kompis og sjelevenn!
  • Jeg er skikkelig forelska om dagen, og tar meg selv i bli ekkelt klissete til tider!
  • Jeg er ikke lett bo med tror jeg! Eller akkurat n mens jeg befinner meg midt i hormonbomba, s VET jeg!
  • Jeg er sykt sosial, og elsker vre med andre mennesker. Merkelig nok er dette en greie som har blitt litt borte n som jeg er gravid!
  • Jeg er hun som alltid blir med p en fest, og du skal ikke se bort ifra at jeg er hun som ender opp med danse p bordet mens andre rister p hodet, og synes jeg kanskje tyer strikken litt vel langt!
  • Jeg er oppvokst med en gjeng fotballidioter, og det er bare en helt naturlig greie at jeg endte opp som en selv!
  • Snakker om fotballidioti... Jeg har tattovert Youll never walk alone p korsryggen! Jaaaddaaa, jeg har tramp stamp!
  • Jeg er ogs oppvokst under samme tak som et metallhue, s musikksmaken ble greit pvirket i tidlig alder! Det skal ogs nevnes at mamma la hretelefoner med Metallica p magen, mens jeg l inni der og rocka. ROCKN ROLL BABY!
  • Mitt favorittband er selvflgelig Metallica! Mamma gjorde en god jobb! ;)
  • Det beste jeg vet i hele verden er dra p konserter og fotballturer!
  • Jeg er glad i dolle meg opp, men jeg har nok aldri vrt noe jente-jente, og kommer nok heller aldri til bli det!
  • Jeg er hun som har noen f fantastiske venninner, og som alltid henger med gutta.
  • Jeg har hatt en tff oppvekst, men jeg velger trekke det positive ut av det! Jeg er jo meg pga alt jeg har opplevd! :)
  • Jeg har totalt 6 fantastiske ssken, hvis vi slr sammen alle! Det er nemlig mye dine, mine, og vre barn i min familie! Jeg synes det er helt supert med bonusfamilier!
  • Jeg har alltid trodd p det vre snill mot andre! "Do good, and good will come to you"!
  • Jeg flytta for meg selv nr jeg var 16 r.
  • Jeg er svak for tatoveringer! Har 4 selv, og jeg kan garantere at det blir mange fler!
  • Jeg har endometriose. Dette har frt til en sinnsykt hy smerteterskel, og gitt meg et annet syn p livet!
  • Jeg elsker dyr! Jeg elsker dyr mer enn mennesker! "The more time I spend with my cat, the more I dislike people" True story!
  • Jeg har to barn p 3 r med fire bein, hale og pels, som sier mjau! -Og jeg elsker de hyere enn hyest. Crazy catlady?
  • Jeg er lita! Jeg er ikke mer enn 159 cm over bakken, og #shortpeopleproblems er nok noe dere kommer til lese om p bloggen!
  • Jeg tar ikke meg selv hytidelig p noen som helst mte!
  • Jeg er hissig! Alts med alt det rare blodet som renner igjennom rene mine, s er vel ikke det noe rart?
  • Jeg har alltid vrt glad i skrive! Nr jeg var yngre brukte jeg mye tid p sitte p rommet mitt og hre p musikk, mens jeg skrev lttekster.
  • Jeg har alltid vrt kreativ, men jeg har ikke vrt noe flink til utfolde meg i voksen alder. P tide f ut kreativiteten!
  • Jeg lrte en gang spille el-gitar! Jeg spilte natt og dag, til jeg bldde p fingertuppene! Dette er ogs en kreativ interesse jeg har forsmt i voksenlivets stressende hverdag.
  • Jeg synes det er kjemperart skrive "hun"! Jeg er fra stfold, og sier "HO"!
  • Jeg er instagram og hashtag nerd!

Med tanke p siste punkt synes jeg det er helt innafor avslutte med en selfienettopp fra #instagram!



Hper du fler du har blitt litt bedre kjent med meg? Hvis du lurer p noe, er det bare sprre!

Lykke til i dag alle rde venner!

Youll never walk alone!

Mobilblogg p vei til tigerstaden!


Etter ha hatt en mildt sagt svingende start p dagen, har jeg blitt spurt om noe veldig hyggelig! Nemlig leke bandfotograf for hard rock bandet Kong, som befinner seg i PhatCat Studios for jobbe p nye lter i helgen! Jeg takker for tilliten, og ser frem til en fin aften i tigerstaden med god musikk og et knippe kjekke mannfolk (spesielt han vokalisten)!

For de av dere som ikke vet det, s er alts min bedre halvdel vokalist i Kong! Gutta er en fantastisk gjeng, og det er fint vre en del av Kongfamilien! Det er utrolig moro f lov til flge de p deres vei mot stjernene!

Flere enn meg som er glad i hard rock? Da vil jeg anbefale dere p det sterkeste sjekke ut Kong!

Under har dere linker til to musikkvideoer:




Dette er forvrig en screenshot av meg fra musikkvideoen til Threshold!

Faller det i smak? Da vil jeg ogs anbefale sjekke ut EP'en! Den finner du blandt annet p iTunes og Spotify! Sk p Enter the manesj! Den koster noen f kroner, men den er verdt hver krone! Husk hvor mye tid og arbeid som ligger bak hver enkelt sang!

nsker dere alle en fantastisk lrdagskveld!

Jeg ser frem til kose meg med gutta i studio!

ROCK ON!

Ps: Kjresten min! Jeg vet du kommer til lese dette! Vit at jeg er stolt av deg!

Mentalsykehus neste?


I dag tenker jeg mye! Jeg har alltid tenkt mye, men n som jeg skal bli mamma, gr tankene helt i spinn. Jeg vil tro dette er helt normalt for oss som skal bli mamma for frste gang? Og jeg vil ogs tro at hormonkaoset i kroppen har sitt si her ogs! Eller, det M ha noe si, hvis ikke s blir jeg alvorlig bekymret for min egen mentale helse!

Jeg fler veldig p at jeg blir litt redd for klage, redd for bli oppfattet som utakknemlig. Hvorfor er det snn?

Jeg er sikker p at de aller fleste gravide er evig takknemlige for livet som vokser inne i magen dems, men fakta er at enkelte fr mye problemer, og graviditeten er overhodet ikke alltid noen dans p roser. For min egen del s er det lille L i magen, som gjr at jeg ikke legger meg og griner i fortvilelse nesten hver dag. Han er den som lfter meg opp, og hvert eneste lille spark er en pminnelse p hvorfor dette skjer med kroppen min, og alt godt jeg har i vente! Det er bare for en periode, og det er godt tenke p!

Jeg var jo fullstendig klar over alle ofrene man gjr for den lille herligheten i magen, men jeg var nok ikke helt forberedt p at jeg ikke kunne vre med p ting jeg elsker gjre allerede n. For meg gr det helt fint g glipp av konserter, ikke kunne vre med til Liverpool p fotballtur, ikke kunne vre med p fest, ferie, osv. Det er jo ikke det! Jeg bare tenkte at dette var ofre som startet ETTER fdselen, eller iallfall i siste trimester. Jeg er bare i uke 23, men har vrt ganske s bundet til sofaen siden uke 15 med gode og drligere dager selvflgelig.

Jeg m nesten le litt av meg selv her jeg sitter tenker s det knaker p alt som bekymrer meg, alt som gjr meg sint og glad, og alt jeg gleder meg til mellom trene som plutselig faller ned p tastaturet, og latteranfallene som gjr at jeg fr vondt i magemusklene!

Et lite eksempel p en hormonell dames (eller iallfall min) hverdag:

Det er viktig huske p at dette er HITTIL I DAG! Haha!

  • Lei meg og sint p meg selv for at jeg glemte endre p fantasylaget mitt fr Premier League runden startet. Det er jo tross alt en intern liga jeg skal vinne!
  • Glad hver gang L sparker, blir varm om hjertet og koser med magen!
  • Lei meg fordi jeg ikke kan vre med p konsert i kveld. Hadde gleda meg sykt, men det dumme bekkenet delegger........
  • Glad for at jeg hadde en boks med Cola i kjleskapet!!
  • Lei meg for at jeg ikke kan jobbe. Savner ha noe bidra med, og vre en nytte for samfunnet..
  • Sint p nav, og ringer bde Thomas og mamma i fortvilelse. Mistenker at de har surret med sykemeldingen min.....
  • Bekymret for om Liverpool klarer sl Everton i morgen... Det er liksom LITT viktig sl Everton!
  • Sint som ei fele nr jeg leser om hvordan kroppen BR se ut etter fdsel, og fr samtidig skikkelig drlig samvittighet fordi jeg ikke klarer trene i svangerskapet.
  • Latteranfall nr den ene katten min skremmer den andre! Sykt morsomt!
  • Blir glad nr pusekattene ligger inntil meg p sofaen. De er jo barna mine de ogs!
  • Sint fordi bekkenet lser seg nr jeg prver gjre noe fornuftig hjemme. Husarbeid er bare drite i! Velkommen til vrt rottereir!
  • Glad fordi jeg skal bli mamma!!
  • Bekymret fordi jeg skal bli mamma! Tenk p alt som kan skje da....
  • I sjokk fordi jeg skal bli mamma! Haha! Det er sykt det!

Og innimellom alt dette her s m du huske se for deg en god blanding av snrr og trer, og latter og glede!

Serist, er det snn det skal vre? -Eller br jeg forvente bli tvangsinnlagt etter ha postet dette innlegget?

Les mer i arkivet Juli 2017 April 2017 Mars 2017


Mammaen til verdens beste Lucas, samboer med en musiker, endometriosesster, fotballidiot, dyreelsker, og musikknerd. Instagram: @helenekovac

For kontakt:
rockefrua@gmail.com







hits