For trtt til finne p en tittel...


I dag fles det som om noen har tygga p meg, og spytta meg ut igjen.... Oh lord, det tar p lide av kronisk svnmangel ass! En ting er den rytmen jeg har blitt vant med, med vkne mange ganger, men sovne rimelig fort igjen. Den har jeg lrt meg takle, og om mini skulle finne p sove en hel natt hvert skuddr, s vkner jeg uansett fordi hjernen min er s innstilt p det. 


Verdens fineste lille bllefr <3 

I dag vknet jeg med de strste og bleste posene under ynene ever, rommet snurra litt, jeg var kvalm, og hadde skallebank ut av en annen verden.. Ja, det kjentes ut som om jeg hadde vrt p tidenes bytur kvelden i forveien! Men nei... Dette skyldtes ikke alkohol, men en herlig liten blidfis som bestemte seg for klokken 01:30 at n hadde han sovet nok... Jeg kan si det snn at mora hans var ikke like blid... Trtt og fortvila prvde jeg sikkert alle triks i boka for f han til sove igjen, men den lille luringen bare lo av meg.. 

Det er jo umulig vre sur p en snn solstrle, men gud s frustrert jeg var. Jeg ville jo bare sove.... At diamanter er en kvinnes beste venn er bullshit, iallfall for en nybakt mamma! Svn og trrshampo er iallfall mine beste venner om dagen! ;) Jeg kan g litt nrmere inn p dette med trrshampo en annen dag. I dag er jeg rett og slett for trtt til prve vre morsom! 

I gr var nemlig en litt utfordrende dag der det var kort imellom latter og grt.. Korte dupper, og herlig latter i fem minutter etterfulgt av sutring i femten minutter stod p menyen stort sett hele dagen. Stakkars lille var helt utslitt i grkveld, og det var mye sutring helt frem til han plutselig kastet opp fiskepuddingen fra dagen fr over hele meg, hele seg, hele sofaen, hele teppet og litt p katten. Litt sjokkert s han p meg fr han brast ut i latter. Jeg kunne jo ikke annet enn le jeg ogs.. Stakkars, han har sikkert vrt skikkelig kvalm hele dagen. 

Det var ikke annet gjre enn trke av katten med vtserviett, g bananas med Vanish p teppet, dra av sofatrekket og kaste det i vaskemaskinen sammen med alle klrne til Lucas og meg. Her var det bare hoppe i badekaret, for det var serist oppkast overalt! I alle kriker og kroker, i hret, i yebryn og p yevipper. Etter ha plasket ned hele badet, og lekt masse med gakk-gakken sin, var det en ren og pen, og fornyd liten gutt som sovnet som en stein fr klokka tte. Her i huset er det bare rope halleluja hver gang mini sovner fr klokka ti. 

Hadde jeg vrt smart, s hadde jeg tatt meg en dusj for vaske ut det strkna oppkastet i hret mitt, lagt meg i senga med en god bok eller film og slappet av skikkelig, og kanskje ogs sovnet fr klokka ti, men dum som jeg er s tok jeg heller fatt p husarbeid... Jeg kdder ikke, bare n dag der jeg er litt slkk p husmorsfronten, s ser det ut som et bomba horehus her! Har dere sett p Syke samlere p TLC? Snn ser det ut her etter n dag!! Thomas mener jeg overdriver, men serist... 

Etter et par timer med rydding, stvtrking, stvsuging, rydding i klr, oppvask osv fant jeg endelig senga. Men ikke for sove, for man m jo utnytte all tid man har for seg selv, sant!? Thomas var ikke hjemme fra jobb fr halv elleve, s da mtte vi jo ha litt kjrestetid. Vi la oss under dyna, spiste wienerplser, og s p film. Kjempekoselig! Helt til klokka plutselig var ett, og vi fant ut at n mtte vi bare legge oss... Som nevt ovenfor, s var det en liten tass som hadde ftt nok svn nr klokka var halv to...  

S, snn var det... I dag kan du tro vi er trtte alle tre.

Ogs skrur jeg p hjernen i to sekunder her jeg sitter, og som sagt s lrer jeg jo aldri... For hva gjr jeg mens mini sover duppen sin? Jo... Jeg sitter her med hret fullt av strkna oppkast, og skriver om hvor dum jeg er som ikke sover og dusjer nr jeg kan. Jeeezzzz... Klapp p skuldra til meg selv... 



Snakkes! 

Veien til mer overskudd.


Etter 8,5 mneder som mamma, fler jeg endelig at energien og viljen til ta fatt i ting i hverdagen har kommet tilbake. Det er s deilig! Det bli mamma har vrt en overveldende greie alts, og jeg har ikke hatt energi (eller behov for den saks skyld) til noe srlig annet, men n har jeg liksom "vokst inn i rollen", og fler at jeg har litt overskudd til meg selv og mine behov igjen. Det fles veldig godt.

Steg nummer 1 har vrt bli mer bevisst kostholdet mitt. Rett og slett dytte i meg ting som hjelper meg med gi meg overskudd og energi! "Du blir hva du spiser", sies det.. For en liten stund siden var jeg i tilfelle en kanne med kaffe, en liten sjokolade, og en gedigen porsjon med middag. Det var stort sett det jeg spiste og drakk ilpet av dagen, og det sier seg selv at det ikke er spesielt sunt. N kan jeg med glede kalle meg selv for en avokado, (jeg elsker avokado!) grnn te, vann, og en liten sjokkis i ny og ne. (Og pizza, kebab og Cola innimellom alts -jeg kan jo ikke bli helt grnn!) N passer jeg p holde blodsukkeret stabilt ved spise gjavnt utover dagen, ikke bare stappe i meg en kjempestor porsjon med middag.  Det gjr underverker bare det! 

Bilde fra www.dinacelina.com.

Jeg har ftt s god hjelp og veiledning til hvordan jeg med enkle grep kan gjre hverdagen min sunnere uten vre p noen diett. Jeg er av typen som ikke takler  fle at jeg ikke "fr lov" spise/drikke ditt og datt, da skal jeg garantere at det er kun den "nei-maten" jeg har lyst p. En venninne har hjulpet meg med heller endre tankegangen min, og som nevnt ovenfor "bake inn" sunne alternativer, og tips og triks tilpasset meg og mine behov. 

Jeg tar litt og litt og gjr til en del av hverdagen min for at overgangen ikke skal bli overveldende. N har jeg endret kosthold og tankesett sakte men sikkert i noen uker, og jeg er rimelig sikker p at mye av denne ekstra energien jeg kjenner p skyldes dette. Anbefaler alle som trenger sm (eller store) enkle tips for sunnere alternativer i hverdagen lese bloggen til flinkeste Dina her! Tusen takk for hjelpen, min venn!


Steg nummer 2 er prve f orden p dette teite bekkenet mitt igjen, snn at jeg kan A- fungere godt i jobben min, og B- begynne trene igjen. Jeg har nylig hatt frste time hos manuellterapeut igjen etter svangerskapet, og er endelig igang med knekking, triggerpunktbehandling, og etterhvert opptrening. Bekkenet mitt har vrt vondt hele tiden, men jeg har fungert helt fint. N den siste tiden har det vrt skikkelig udregelig, og jeg kan ikke gjre mye fr det klikker helt, lser seg, og gir meg mye plager. 

At man blir kvitt bekkenlsning etter svangerskapet, var dessverre ikke tilfellet for min del, og det er viktig at jeg tar tak i det. Det eneste som er rimelig bakvendt er at n m jeg punge ut... Under graviditeten fikk jeg dekket all behandling fordi det var en flge av svangerskapet, og jeg mtte ha behandling for kunne fungere. Staten nsker jo selvflgelig at gravide skal fungere i jobb s lenge som mulig, og tilrettelegger med gratis behandling for blandt annet unng sykemelding. N som svangerskapet er over, jeg skal snart tilbake i jobb, jeg skal fungere i en hverdag med barnet mitt, da er det ikke gratis lenger... H? Jeg fatter det ikke.. Jeg betaler jo "med glede" for bli bedre, for jeg vil jo ikke ha vondt, jeg vil jo ikke bli sykemeldt, og jeg vil jo ikke ha hjelp til ta meg av snnen min i hverdagen, jeg bare synes det er s merkelig.. Jeg har jo ikke ftt en plage ut av det bl.. Jeg sliter fortsatt med bekkenet, og jeg ble aldri 100% bra etter svangerskapet, men det er ikke s viktig for staten om jeg blir sykemeldt n som jeg ikke er gravid da...? Ehh... Forst det den som kan...

Anyways! Jeg er igang igjen, og selvom det er sinnsykt vondt f behandling for bekkenet, s fles det godt. Jeg gleder meg til jeg kan begynne trene igjen, kjenne at kroppen blir sterkere, og at enda litt mer overskudd kommer snikende! :)

Ha en super dag!

Strekkmerker del.2!



Ja.. S var det disse strekkmerkene da! Dere husker kanskje jeg ble ganske s irritert og lei meg nr de s vidt begynte dukke opp i svangerskapsuke 32? (Les innlegg her.) Jeg var som nevnt tidligere ganske langt nede i kjelleren under svangerskapet, og jeg hadde nok en ganske voldsom reaksjon p hele greia. Jeg visste jo at strekkmerker har en tendens til dukke opp under svangerskap, men jeg smurte meg godt med kremer og olje helt fra frste trimester i god tro om at dette mest sannsynlig ville holde strekkmerker unna. For det er jo det inntrykket vi fr gjennom reklame og media, sant?!

Jeg skrev dette innlegget, noe forbanna etter ha vrt bde hos lege og jordmor som begge uttrykte sin oppgitthet over enda en ung jente som ble grundig lurt. Begge kunne fortelle meg at strekkmerker dukker opp pga hormoner, og ingen kremer eller oljer i verden kan gjre huden s elastisk at den ikke revner. Huden er bygget opp av tre lag. Strekkmerker starter i det dypeste hudlaget, og ingen krem eller olje klarer trenge helt ned dit. S vet du det! Noen er heldige og slipper unna, men de aller fleste fr faktisk strekkmerker i strre eller mindre grad.


Jeg skrev jo i det ene innlegget at jeg hpet de hverken skulle bli flere eller strre, men at jeg lovet dere vise utviklingen. Vel... Jeg fikk bde mange fler og dype strekkmerker. N tte mneder etter fdsel, ser magen min ut som et skrukketroll spesielt om jeg strammer magemusklene. Jeg grt faktisk mye fordi jeg var oppriktig lei meg, og jeg var redd jeg aldri kom til ville g i bikini igjen. Magen min har brukt lang tid p trekke seg tilbake, og jeg har fortsatt litt ls hud og slapp muskulatur, MEN jeg ser tusen ganger bedre ut n enn for bare et par mneder siden, og selvtilliten kommer snikende tilbake litt etter litt. 

Jeg skal ikke lyve! Jeg har vrt skikkelig lei meg pga strekkmerkene. Det har vrt tft i etterkant av fdselen ogs. Den slappe huden kan jeg bli kvitt p et vis, men strekkmerkene visste jeg at jeg bare mtte lre meg leve med. Jeg unngikk kle av meg i sommer, jeg gjemte meg for Thomas fordi jeg ville ikke at han skulle se meg med all den slappe huden og alle merkene, jeg unngikk se meg selv i speilet. Som sagt, s hadde jeg en voldsom reaksjon p hele greia. Men i den "perfekte" verden vi lever i, s ser vi jo sjeldent eller aldri kvinner som ser snn ut selvom dette er mer mot hva som er vanlig for de fleste. Er det egentlig s rart jeg ble tatt p senga, og flte meg fl? 

Mamma sa det s fint "Ja ja, men da slipper du vre redd for f strekkmerker neste gang da. N er de jo der." Jeg m le litt, for der og da ble jeg skikkelig sur, men det er jo helt sant! ;) 

For vet dere hva? Strekkmerker er piece of cake! Faktisk! Jeg skulle s inderlig nske jeg visste at jeg kom til se snn p det for bare et par mneder siden. Sakte men sikkert s blekner de. Nei, de forsvinner ikke, men de blir mindre synlige. Det er store skk inn i huden min, den har jo tross alt revnet, men jeg er p god vei til komme til det punktet der jeg ikke bryr meg. 

Kroppen min har gjort en formidabel jobb, og jeg er veldig fascinert over hvor mye huden min strakk seg, og hvordan den sakte men sikkert trekker seg tilbake. Jeg har fortsatt en vei g hva gjelder vre komfortabel i egen kropp, men jeg er p god vei. Jeg tror ikke jeg kommer til unng g i bikini neste sommer :) 

Som jeg lovet dere for mange mneder siden, her er noen bilder fra de s vidt startet i svangerskapsuke 33 og helt til slutten i svangerskapsuke 39:











Hvorfor jeg  legger ut dette? Fordi jeg fler at jeg sjeldent ser at noen viser denne siden ved et svangerskap, og forteller om flelsene sine rundt det. Jeg er ikke redd for vre rlig om mine flelser rundt hvordan kroppen min ble seende ut, og jeg sier nok en gang at det er vel ingen som roper "hurra!" nr de oppdager sitt frste strekkmerke? Poenget er at merkene er der, det kommer de alltid til vre og man lrer seg leve med de, faktisk s lrer man seg ikke bry seg s mye om de :) De fleste fr strekkmerker, noen fler og noen mindre enn meg, men her er jeg, snn s jeg ut, og dette er en helt naturlig del av en graviditet. 

Fordi jeg sakte men sikkert gjenvinner selvsikkerhet, og blir mer og mer komfortabel i min egen kropp igjen, tenkte jeg ogs vise dere hvordan jeg ser ut n tte mneder etter fdsel. Dette er en del av en prosess jeg gjennomgr. For to mneder siden s orket jeg ikke se meg selv i speilet, mens n s bryr jeg meg ikke s mye. Jeg er heller fascinert over hva kroppen er istand til, og bruker det heller til noe positivt. Om dette er positivt for ett menneske lese, s har jeg oppndd det jeg ville :) Vr glad i kroppen din, den er faktisk helt awesome, for den kan lage sm mennesker! 


I skikkelig fotballfrue- (n ogs mammatilmichelle-) stil 4 dager etter fdsel.


Ca. 6 mneder etter fdsel






De tre siste bildene er fra her om dagen, 8 mneder etter fdsel.

Seeee s mye bedre det ser ut! :D


Jeg hper dere er snille mot meg i kommentarfeltet n, men her er jeg, snn s jeg ut, snn ser jeg ut, og jeg er glad jeg kan f lov dele det med dere.

Ha en fin sndag <3 

 

Nei!


For tre dager siden knakk han endelig koden, etter ha vrt en frustrert liten gutt i lang tid. Endelig kommer han seg fremover, og ikke bare bakover! For Lucas har det pnet seg en helt ny verden! N kan hele huset utforskes.... Jippii... 

"Nei, Lucas!"
"Neeeeiii......"
"Nei, sier mamma!"
"NEI!"

Snn gr no dagan.......


S har det alts begynt. Allerede... N er det ikke bare kos lenger, n har alts oppdragelsesbiten i min rolle som mamma begynt! Det kom brtt p synes jeg. Bevisst fjerner jeg ikke ting han ikke skal tukle med, s sant det ikke er noe farlig selvflgelig (!), dette for at han skal lre seg at nei er nei! (Vi fr se hvor lang tid det tar da, fr jeg gir opp og ribber hele huset for alt som er innenfor hans rekkevidde. Veddeml anyone!?)

Tenk at det starter allerede n! Min rolle som omsorgsperson startet allerede nr tissepinnen viste to streker og han l i magen, men n skal jeg ogs starte med gjre mitt aller beste for forme denne gutten til bli en god, snill, hardtarbeidende, mlbevisst, veloppdragen gutt og senere mann, som respekterer grenser og andre mennesker og dyr. Det er en stor oppgave! Min aller strste, faktisk, og jeg tar absolutt ikke lett p den. 

I tre dager n fler jeg at det eneste jeg har sagt er forskjellige varianter av ordet "nei", og jeg har s drlig samvittighet nr Lucas har lagt seg for natta. Vi koser oss mye ilpet av dagen med kos, lek, synging, turer osv ogs, men plutselig ble "nei" en stor del av hverdagen, og jeg som mamma er ikke bare morsom lenger, men ogs veldig streng. Jeg skal jo egentlig ikke ha drlig samvittighet, for jeg synes det er veldig viktig med grensesetting, og ett sted m vi jo starte. 

Han ler seg lynraskt bort til en ting han ikke br leke med (la oss kalle det objekt X), og jeg ser p han og sier "nei" mens jeg gjr alt jeg kan for ikke smile (han er jo s st...) Han snur seg mot meg, ser lurt p meg og smiler, fr han setter kursen mot objekt X igjen. Jeg reiser meg opp, og sier "neeeeeiii", han smiler like herlig og fortsetter ferden. Objekt X er n veldig nrme, og tampen brenner! Jeg ser hnden forsiktig lftes fra gulvet og mot det forbudte omrdet. Jeg gr mot han og sier strengt "Nei, sier mamma!" Han enser meg ikke engang.... N er hnden milimeter unna objekt X, og jeg tar bort hnden hans mens jeg sier strengt "NEI". Han ser p meg som om jeg er helt teit, og tar mot objekt X igjen... "Nei, sa mamma!"... Dette gjentar seg endel ganger, fr jeg etterfulgt av nok et strengt "nei!" flytter han et stykke unna objekt X. Da blir Lucas sint! Han hyler, kjefter og begynner grte. Dette pgr i nyaktig 30 sekunder, fr han mlbevisst setter kursen mot objekt X igjen..... Ogs er vi igang igjen...


Denne bodyen som han har ftt i gave kunne faktisk ikke passet bedre, for akkurat snn er det! Iallfall for en liten stund til..

"Nei, nei, nei...." Jeg er s lei det ordet, og det bare etter tre dgn inn i oppdragelsen! Lurer p hvor mange ganger jeg kommer til si "nei" ilpet av de neste atten rene? 

 

Dagens hodebry....


Ett r har gtt siden jeg skrev innlegget mitt om helsefagarbeidere som utdanner seg til krig. Krigen om ekstravaktene, og den evige kampen om f forhyet stillingen sin. Det var s utrolig godt f skrevet det ned, og delt det med "hele verden", fordi jeg vet at det dessverre ogs gjelder s veldig mange fler enn bare meg. Innlegget kan leses her. Jeg har ftt det litt p avstand etter ha gtt sykemeldt under graviditeten, og etter tte mneder i foreldrepermisjon, men s sitter jeg her igjen... Jeg har en kabal jeg skal f til g opp, og jeg skal snart tilbake til min ostore 12,91% faste stilling...

Misforst meg rett. Jeg gleder meg til komme tilbake til jobben min, fordi jeg trives s godt p arbeidsplassen, og jeg elsker den jobben jeg gjr for de gamle! Men jeg kan ikke leve av 12,91%, og jeg m derfor krige om ekstravaktene nok en gang for ttende ret p rad (minus to r i lre da).


Fra og med november blir permisjonen min redusert fra 100% til 80%, og jeg skal tilbake p jobb tredje hver helg. Fra nyttr av m jeg tilbake 100%. Jeg har flyttet til hjemkommunen min, og skal n krige om ekstravakter her hjemme, mot nye mennesker p ett nytt sted. Jeg skriver ett, men det blir antageligvis flere steder for f nok vakter. Vi skal ske barnehageplass til Lucas fra hsten av, s frem til da er det om gjre ta p seg mye kveldsjobbing og helgejobbing for f endene til mtes. Thomas og jeg kommer omtrent bare til mtes i dra hver dag i et halvt rs tid, men det er helt greit. 

Problemet med denne kabalen er at som kommunalt ansatt tilkallingsvikar er at man fr etterbetalt lnninger. Alts, for at jeg skal f lnn i januar, s m jeg jobbe i november. Nr jeg skal begynne jobbe fra nyttr av, s fr ikke jeg lnn fr mars! Det er derfor et lite konomisk puslespill jeg sitter med her denne flotte fredags formiddagen. Siden vi ikke har barnehageplass, skal jeg ske kontantsttte fra og med Lucas er ett r, men det vil jo ikke utbetales fr i slutten av februar... For et mas... 

Jeg er overhodet ikke redd for at vi ikke skal klare oss konomisk, da jeg har levd som dette og fortsatt ftt ting til g rundt i tte r allerede, men det er den overgangen som m dekkes inn frem til ballen har begynt rulle. S er det jo lov hpe at det er mulig oppdrive en litt strre fast stilling fra hsten av, s slipper vi dette puslespillet ved en eventuell neste gang.


N trenger hodet mitt en pause, s jeg tar med meg mini p en trilletur i det fine vret :)

Ha en fin-fin dag!

Forresten! Er det noen som vet om Jeg har lov til jobbe utover mine 20%, nr permisjonen blir redusert til 80%? 

Hjem kjre hjem!


I dag har jeg kledd p meg godt og satt meg ute p verandaen i sola, mens Lucas har hatt den frste dubben sin i vogna. Jeg har hrt p hakkespetten som hakker for harde livet i et tre hos naboen, og fascinert fulgt med p ntteliten som har flydd opp og ned av et tre i turbofart nedenfor verandaen vr. Jeg er s innmari glad i tomta vr! Vi bor p en naturtomt, og er skjermet og litt for oss selv uten noe innsyn, samtidig som vi har gavstand til sentrum, og et stort nabolag rett ved. Perfekt kombinasjon for familien vr. 

Jeg synes det er deilig ha en stor veranda med utsikt over et stort jorde, og ha besk av rdyr og ekkorn i hagen. Thomas og jeg ville egentlig bosette oss langt utp landet, men med barn s ser jeg jo at det kan vre en fordel bo litt mer sentralt. Og nr vi fant drmmehuset vrt liggende spass skjermet, og for seg selv, bestemte vi oss for at dette var huset vi vil at barna vre skal vokse opp i. 

Siden Se&Hr aldri dukket opp, s har jeg bestemt meg for vise dere litt selv. Vi mangler fortsatt mye mbler og diverse, men jeg viser dere litt av det jeg hittil er fornyd med, s fr vi ta rom for rom senere. Bildene nedenfor er det brukt filter p, da jeg har tatt de fra imstagramprofilen min (@helenekovac), og slettet originalene.

Home sweet home:













 

I dag tok vi oss tid til oss


Den friske lufta p morgenkvisten, den gode kalde lufta i ansiktet, de fine fargene, de deilige solstrlene som varmer p kroppen. Det er hst.

P dager som i dag er hsten helt fantastisk, og for en pollenallergiker som meg er det liksom frst nr hsten kommer at en virkelig kan nyte lange dager ute i sol og frisk luft. I dag har vi vrt p tur hele familyn, og det er s koselig! I en ellers ganske s hektisk hverdag, der en ofte fler at dagene bare gr i ett og smelter i hverandre, er det s utrolig godt med dager som dette. Dager der det bare er oss tre, ingenting vi m huske eller rekke. Hele dagen til kose oss og gjre akkurat hva vi vil. Dager som dette er i mine yne de mest verdifulle. Det er p dager som dette vi lager gode minner, minner vi kan se tilbake p med et smil om munnen senere. 


Lucas synes det er deeeeilig kjenne sola varme i fjeset <3

Tid er mangelvare hrer man ofte folk si, men er det egentlig det? Ja, noen ganger er det virkelig det, men s handler det kanskje litt om hvordan vi prioriterer denne tiden ogs? M vi vre s tilgjengelig overalt hele tiden? Eller m vi si "ja" til alt og alle hele tiden? M vi vaske huset hver eneste fredag?

Jeg vet ikke med deg, men jeg er ikke alltid veldig flink til disponere tiden min, og plutselig sitter jeg her og fler at jeg s vidt klarer holde hodet over vannet fordi jeg har sagt ja til litt for mye, sitti en time for mye p pc, og dermed ftt drlig tid til noe jeg skal rekke, eller sitti p sengekanten med nesa nedi telefonen for oppdatere meg om alle andres liv p sosiale medier, at jeg gr glipp av verdifull pillow-talk med min bedre halvdel. For jeg er jo egentlig mye mer interessert i hre hvordan dagen hans har vrt, enn oppdatere meg p hvordan Facebooklivet til Per, Pl og Espen er liksom! 

Heldigvis har jeg blitt mer bevisst det etter at Lucas kom til verden, og dager som i dag gjr at jeg sitter her i kveld med en god flelse i hele kroppen. Tusen takk for en kjempefin dag, familien min <3 

Dere er de beste i hele verden, og jeg elsker dere herfra og til mnen <3

#kliss 


Lucas i kjent positur om dagen. Om det ikke kommer noen tenner snart, s skjnner jeg ingenting :P


-Husk ta dere tid til det som er viktig for dere i hverdagen, og ikke bare alt man skulle, burde, og m gjre. Husk ogs rive nesa ls fra alt av skjermer innimellom, og se hva som foregr rundt dere her og n, her i virkeligheten. 

Hipp hipp hurra!


I gr var det faktisk ett r siden jeg startet denne bloggen. Det var min mte f ut frustrasjon, glede, bekymringer, i en vanskelig tid som frstegangsgravid med bekkenlsning fra helvete. Nr jeg startet denne bloggen for et r siden var jeg rundt 20 uker p vei, og hadde allerede vrt sykemeldt i en mned. Jeg hadde mye smerter, og ble ganske isolert da jeg hadde store problemer med bevege meg. Jeg var et veldig sosialt vesen, elsket vre rundt mennesker, hadde stort sett alltid noe p hjertet, og nr jeg ikke lenger fikk den stimulien jeg trengte, var bloggen god ha.

Bloggen ble p en mte min lille greie, jeg kan godt kalle det en liten jobb. Jeg hadde noe jeg skulle gjre hver dag, og jeg kunne bruke dagene mine p noe jeg liker veldig godt, nemlig skrive. Det var givende skrive om noe som engasjerte veldig mange mennesker, og bde fagforbundet og lokalavisen ville skrive om meg. Jeg kunne virkelig lufte tankene mine rundt graviditet og alle dens gleder og utfordringer, og at jeg kunne skrive p en litt humoristisk mte og f morsomme tilbakemeldinger gjorde dagen min noen ganger. 

Det er ikke like lett bruke dagene p skrive lange, morsomme innlegg n som Lucas er utenfor magen, men jeg skal nok klare klinke til med noen skikkelig herlige Helene-humor innlegg n og da! Det er fortsatt mange "Ting jeg skulle nske jeg visste om graviditet" -innlegg som jeg aldri fikk skrevet, og n blir det nok ogs litt "Ting jeg skulle nske jeg visste om tiden etter fdsel", samt "Ting jeg skulle nske jeg visste om smbarnslivet" -innlegg etterhvert. 

uttrykke meg skriftlig er noe jeg alltid har syntes har vrt moro, og jeg gleder meg over kunne bruke bloggen min for f sagt alt jeg har p hjertet. Enten det er et typisk "kjre dagbok, i dag har jeg.. bla bla bla" innlegg, eller om det er innlegg som kan treffe andre mennesker p godt og vondt, som f.eks innlegget mitt om problematikken rundt helsefagarbeidere som utdanner seg til arbeidsledighet, eller nr jeg viste frem forskjellene mellom meg og Fotballfrue under graviditeten og etter fdselen. 

  • Innlegg om helsefagarbeidere kan leses her.
  • Innlegg om Fotballfrue kan leses her.

Ilpet av dette bloggret har jeg vrt p topplista p blogg.no i totalt en uke, og skikkelig moro var det nr jeg etter Fotballfrueinnlegget mitt havnet p 3.plass p blogg.no, og 6.plass i hele Norge. Det var 24 timer jeg koste meg skikkelig, og var stolt over skrive noe som var interessant for s mange som 31442 personer. Jeg har hatt 8 (!) mneder bloggpause, og jobber med vkne opp fra dvalen litt etter litt. Jeg har blitt mamma til den fineste gutten jeg vet om, kjpt hus med mannen i mitt liv, og det er som regel full fart fra morgen til kveld. Jeg er s takknemlig for alt som har skjedd de siste 12 mnedene, og jeg gleder meg veldig til ta dere med inn i hverdagen vr. 

Takk til dere som er interessert i lese alt jeg har p hjertet, enten det er de store tingene som kan bety noe for mange, eller om det er de sm tingene som betyr mest for meg. 

Hipp hurra for rockefrua.blogg.no som er 1 r! 

Hjertet mitt!


I dag har jeg lyst til introdusere dere for den fineste gutten jeg noen gang har mtt! Min herlige lille skatt som gjr hverdagen min fantastisk, og livet mitt mening. Han som kan teste tlmodigheten til det ytterste, men med et lite smil smelte hjertet mitt fullstendig. Hjertet mitt er p utsiden av kroppen min, bekymringene er konstante, og jeg m innimellom klype meg i armen for minne meg p at jeg faktisk er mammaen til en frisk og fin liten gutt.

Jeg er verdens heldigste som har ftt lov oppleve bre frem et barn, kjenne sparkene hans i magen, hre hjertelyden hans fr han ble fdt. En srdeles utfordrende graviditet var det, men hundre prosent verdt det! Jeg er mamma til verdens beste Lucas, stoltere enn stoltest, hnemor, emosjonell til tusen, beskyttende lvemamma og s mamma-mamma at mange sikkert synes jeg er teit noen ganger. Hodestups forelska! 

Vr kjre snn kom til verden 29.01.16 klokken 14:32. 4160 gram, 49 cm, og helt perfekt!

Lucas nyfdt.


P dette bilde er han bare noen f timer gammel, og det er dette bilde vi sendte til familie og venner, og senere delte p sosiale medier for fortelle verden at han endelig hadde kommet, og at alt var bra med oss. Vi var p sykehuset ganske lenge da Lucas hadde gulsott, og stadig kende verdier p blodprvene. Han mtte ligge i lysbehandling i totalt 48 timer p Nyfdtintensiven, og ble fort populr blant sykepleierne. Rundt han l bittesm babyer som kjempet for livet, og de syntes det var s godt se en god og rund baby. Det satte igang mange tanker hos meg med tanke p at Lucas holdt p komme i svangerskapsuke 29. Etter han ble skrevet ut har vi mtte flge opp med blodprver hos fastlegen en gang i mneden frem til han var seks mneder gammel. Heldigvis har alle prver vrt bra hele veien, og mini er frisk som en fisk! :)



Lucas 1 mned gammel.

Vi sleit en del i begynnelsen da han var s slapp pga gulsotten. Han var s slapp, s han ikke klarte suge godt nok p puppen. Han ble sliten og sovnet, og fikk ikke i seg nok melk. Han gikk ned litt for mye, og jeg mtte bytte ut baby med brystpumpe. Lucas fikk melk ifra kopp de frste dagene for at han skulle f i seg nok mat. Nr jeg kunne amme han igjen mtte han veies fr og etter alle mltider for kontrollere hvor mye han fikk i seg. Etterhvert som han ble sterkere har det iallfall ikke vrt noe problem f i han mat heldigvis! Han er en stor og sterk gutt, og har ligget hyt p alle kurver hele veien. 



Lucas 2 mneder.

Etterhvert som ukene og mnedene gikk, s jeg den lille babyen min stadig f mer og mer personlighet. Det er s moro se utviklingen, og noen ganger gr det s fort at jeg fler at jeg ikke rekker flge med selv engang, enda jeg er sammen med han hver eneste dag. Plutselig nr han var 3 uker gammel begynte han smile, og vi kunne kommunisere litt mer. Han smilte som en sol hver gang pus kom i nrheten, og vi lagde morsomme grimaser. Ogs smeltet han hjertet vrt nr han ca. 3 mneder gammel lo for frste gang. Verdens fineste lyd! S fin at jeg begynte grte.



Lucas 3 mneder.

Plutselig 6 mneder gammel rullet han seg over p magen etter ha jobbet iherdig for f det til i flere dager. Det var tydelig at vi hadde en sta og bestemt liten gutt nr han sovnet samtidig som han prvde snu seg over p magen, etter ha holdt p uavbrutt i 30 minutter. Det var rundt denne tiden han begynte elske mat ogs, alts fast fde. Fruktmos og grt var skikkelig nam-nam. Middag brukte han litt lenger tid p like, men n gr det meste ned p hykant.



Lucas 4 mneder.

7 mneder gammel sier han mamma og paba (pappa) og viser tydelig at han vet betydningen, han kommer seg opp p alle fire, men skyver seg rundt og bakover istedenfor fremover. Du kan tro vi har en frustrert liten gutt som ligger p gulvet kjefter fordi lekene hans bare kommer lenger og lenger unna! Og dere kan jo se for dere meg krabbe rundt p alle fire i stua "Se p mamma, Lucas! Gjr snn her." 



Lucas 5 mneder.

N er han 8 mneder, han sier "pfffffs" hver gang pus er i nrheten, han har begynt sove p sitt eget rom, det er nummeret fr han har knekt krabbekoden, og han er en solstrle uten like. Han "skravler" hele tiden, og ler mye. Han gir suss hvis jeg spr "Kan mamma f suss?". Du kan tenke deg hjertet smelta frste gang han gjorde det! N fr jeg deilige vte gape-suss nesten hver gang jeg spr. Til og med uten sprre innimellom! Hihi.  



Lucas 6 mneder.

Jeg er s stolt over den fine, lille, store, gode gutten min!

Det er utrolig hvor fort det gr! Jeg kan ikke fatte og begripe hvor disse 8 mnedene har tatt veien. Til dere som leser som venter deres frste barn, nyt hver eneste dag uansett hvor utfordrende det kan vre. Tiden gr s fort, og plutselig er ikke den lille babyen deres noen baby lenger, men en liten gutt eller jente. Det er helt OK vre i deres egen boble med babyen, og det er helt greit at du ikke fr vrt like sosial og tilgjengelig lenger. Kos deg med babyen din! 



Lucas 7 mneder.

Min vakre lille elskling har lrt meg s mye allerede. Han har lrt meg nyte hver dag, hvert sekund, og senke skuldrene og kose meg. Om huset str p hodet noen ganger, hva gjr vel det? Bare jeg har tid og energi til vre med barnet mitt, s er det helt greit. Han har lrt meg hva ubetinget kjrlighet er, og hva virkelig elske noen fra langt inne i hjerterota betyr. 

Tusen takk lille venn! Mamma elsker deg! <3 

Foto: Svein Finneide www.sffoto.no
 

Les mer i arkivet Juli 2017 April 2017 Mars 2017


Mammaen til verdens beste Lucas, samboer med en musiker, endometriosesster, fotballidiot, dyreelsker, og musikknerd. Instagram: @helenekovac

For kontakt:
rockefrua@gmail.com







hits