Halvveis i uke 31 + magebilder <3



God formiddag fra bolla og meg!

Jeg kom til tenke p her at jeg oppi alt sammen har helt glemt bort lage et uke for uke innlegg, og n som jeg er halvveis inne i uke 31, er jo p hy tid med en liten preggers update! N skal jeg prve glemme graviditetstegna jeg har opplevd de siste fire dagene, og prve bare fokusere p hvordan uke 30 var, snn at det blir mest mulig korrekt. Bilde av magen tar jeg hver mandag, s det stemmer iallfall.

Min opplevelse av uke 30 i graviditeten, er som mange av dere helt sikkert har ftt med dere, noe av det skumleste jeg har vrt med p. Dere har ftt hele den historien i store doser her p bloggen, s jeg skal spare dere for enda et langt innlegg om det. Men pga denne hendelsen opplever jeg f enda mer oppflging av jordmora mi her hjemme, og det er s betryggende. Jeg er s glad for det! Vi var hos henne i dag for prate litt om det vi opplevde, og om smertelindring pga smerter jeg opplever i forbindelse med endometriosen og mye arrvev. (Jeg m se f skrevet et eget innlegg om akkurat dette etterhvert ogs!) Hun sjekket urinen min, blodtrykk, og lyttet til lillegutt. Alt er bare bra med oss <3

Uke 30 var den uka da tissinga p natta starta for alvor! Guri, s slitsomt! Jeg har gudsjelov ikke slitt s mye med den hyppige tissinga p natta som alle gravide prater om, men jaggu snek det seg inn for alvor i forrige uke! Blra blir jo aldri tom! Har du sett/hrt en hest tisse? Snn er det nr jeg gr p do n hvis jeg ikke har ftt tmt blra p en times tid. Forstoppelsen er fortsatt tilstedevrende hvis noen lurte p det, og er jeg heldig s fr jeg gtt p do en gang i uka ca. Ellers s synes jeg uke 30 har vrt mye lik uke 29. Mye kynnere og tungt for kroppen. Det er en del ting som har forandret seg ilpet av denne uka, men det fr vi spare til neste ukesoppdatering :)


Bilde tatt p mandag da jeg var 30+1.

Jeg er n inne i svangerskapsuke 31 (30+4) Jeg har vrt gravid i 214 dager, og har 69 dager igjen til termin.

Termin: 4 februar 2016.
Kjnn: Gutt.
Trimester: Tredje trimester.
Neste jordmorkontroll: 9 desember kl 14:00.
Bevegelser:Fortsatt en veldig aktiv kar i magehuset. Kraftige spark og godt med liv inni her <3
Babyens strrelse: Han er n ca.37 cm. lang, og veier ca. 1596 gram (mlt p ultralyd i gr)
Navn: Lucas <3
Vann i kroppen: Bittelitt i fttene innimellom.
Vektkning: 16 kg. Har gtt ned 0,5 kg siden sist.
Utlmodig: Vi gleder oss til mte han, men han m f gjre seg helt ferdig og klar, s svaret er nei!<3
Strekkmerker: Fortsatt disse sm p hoftene mine. De har gudsjelov ikke blitt strre eller flere.
Kynnere: Ja,veldig mye!
Melk i brystene: Bittelitt som pipler ut fra hyre brystvorte innimellom.
Plager:Bekkensmerter, kynnere, ogs er jeg veldig trtt.
Humr:Jeg er emosjonell om dagen. Griner for alt og ingenting.
Cravings:Alt med sitrussmak! Nam <3
Tanker om fdsel: Ikke andre tanker enn at jeg hper omstendighetene blir s normale som mulig nr dagen kommer.


Dette skjer med babyen i uke 31:

Hjernens overflate blir stadig med rynkete etterhvert som vindingene dannes. Forskere mener intelligensen kommer fra dette laget. Nr vindingene snor og bukter seg p overflaten, maksimeres antallet hjerneceller og overflaten blir strre. N kontrollerer hjernen den rytmiske pustevelsen og regulerer temperaturen selv.

Lanugohrene begynner forsvinne, men forblir lengst p ryggen og skuldrene. Fosteret har n ordentlige hr p hodet. Fettlaget under huden blir tykkere og glatter ut huden. Fettet isolerer og fungerer som energikilde.

Fosteret fortsetter bevege seg s mye som mulig p den begrensede plassen og sparker med fttene og dunker med hendene. Noen fostre begynner ogs snu seg med hodet ned n. Dette kjenner du nr fosteret sparker og dunker mot mellomgulvet og ribbeina, og hodet presser mot bekkenbunnen.

-Denne informasjonen er hentet ifra www.babyverden.no

Hvis du lurer p hvordan babyen ser ut inne i magen i uke 31, s se det forrige innlegget mitt fra vi var p 3D ultralyd her. :)

Det her blir mye flelser p en gang!


Vi er som to hormonelle tenringer i dag. Jeg og min kjre alts. Vi har vrt helt fullstendig utlada begge to etter sykehusoppholdet. Vi har sovet og spist om hverandre, og er s takknemlige for vre hjemme igjen med baby trygt i magen.

I dag er en dag vi har sett frem til helt siden ordinr ultralyd i uke 18!Vi vrt p Spesialistsenteret for kvinner i Jessheim, og sett p den utrolig vakre gutten vr i 3D! Vi var jo litt smnervse her for at timen i dag mtte avbestilles fordi vi skulle f se han "live" mye fr tiden istedet, men gudsjelov s bor han fortsatt inne i magehuset, og gjr seg klar for mte verden.


To veldig spente kommende foreldre p venterommet!

Jeg kjenner jeg egentlig er ganske mlls om dagen. Jeg har ikke s mye si om noe som helst til noen egentlig. Jeg gr inne i min egen lille boble sammen med Thomas, og vi bare venter. Venter p f mte skatten i magen. Venter p at livet skal starte. N fles det som om livet str p pause egentlig, og jeg er sliten. Sliten av vre ute av stand til bevege meg uten sterke smerter, og sliten av vre redd for at fdselen skal starte for tidlig. Jeg er lei av ikke kunne gjre noe som helst for sekstende uka p rad, og jeg lengter bare etter kunne leve igjen sammen med familien min. Jeg skal ikke klage! Jeg hper ikke du som leser oppfatter det snn. Jeg venter barn med en fantastisk mann, og babyen min er frisk. Det er det viktigste i hele verden, men jeg er sliten. I dag var en enorm opptur, og vi har smilt fra re til re mens gledestrene har spruta. Enda en bekreftelse p at alt ser bra ut, og f se ansiktet hans for frste gang var akkurat det vi trengte <3

I dag var det litt som om en stor mur brast nr vi fikk se ansiktet ditt for aller frste gang, blla mi! Herregud s pen du er, og herregud s stolte vi er! Mamma og pappa har ikke gjort annet enn se p bildene av deg, og videoen der du sutter p tommelen din mens trene spruter. Vi gleder oss s enormt masse til f hilse p deg, og bli kjent med deg! Vi elsker deg s hyt Lucas! Ut ifra reaksjonen til de emosjonelle foreldrene dine i dag, s tror jeg du br stlsette deg for tidenes grinekor og treelv nr du kommer, for vi klarer ikke stoppe grte i dag. Du er perfekt vennen min, og vi lengter s etter deg!

Herlighet for en fantastisk opplevelse! Tenk at Thomas og jeg har laget noe s vakkert, og helt perfekt! Tenk at den pene lille gutten vi s sutte p tommelen p skjermen, faktisk bor inne i magen min! Det er snn det lille bllefret ser ut! Det er helt vilt! Jeg klarer ikke slutte grte i dag! Det hjelper heller ikke at min fantastiske mann legger ut en video han har laget av bilder av oss to sammen, og bildene fra ultralyden i dag med denne teksten p facebook:

"Kjre Lucas og Helene. Jeg er s stolt, at jeg vet nesten ikke hvor jeg skal gjre av meg. I dag har vi ftt sett ansiktet ditt for frste gang, Lucas. Og du er den peneste lille gutten jeg noensinne har sett! Hvordan jeg kan elske en person jeg ikke har mtt s mye, er rart, men ogs godt. Hper du har bestemt deg for holde deg inne i magen frem til termin n! Vet du har oppmerksomhetsbehovet og tlmodigheten til pappan din men det er best for deg om du blir inne til du er "ferdig". Og min kjre Helene, som jeg skal f lov oppdra denne fantastiske gutten med. Jeg vet med sikkerhet at jeg har mtt min sjelevenn i deg. Jeg hper det vi to har, varer livet ut. Og at Lucas skal f like perfekte ssken som han. Jeg har det s utrolig godt med deg/dere. Og det nrmer seg tiden hvor vi skal f hilse p Lucas p rntlig. Jeg gleder meg! Til slutt vil jeg si at jeg lagde en liten snutt her, med gledestrer i ynene. Neppe mitt beste arbeid, men det er laget med kjrlighet. Og det er viktigst! Jeg elsker deg Helene min <3 Og jeg elsker deg Lucas! Gleder meg til starte familie med dere to :) Hjerte hjerte hjerte fra Thomas."

Alts, snn helt serist.... Jeg har vunnet i lotto! Ingen er rikere enn meg! Jeg er s takknemlig for f dele livet mitt, og vente barn med denne mannen. Dette er voldsomt klissete, men gud s deilig! Jeg elsker deg hyere enn hyest Thomas! <3


Se den vakre lille skapningen som bor i magehuset mitt da! Er det rart vi er stolte? Jeg er 30+3 i dag, og lille bllefret er ca. 37 cm. lang og veier rett i underkant av 1,6 kg. Helt perfekt <3 Tenk at det gr an vre s forelska i et lite menneske man ikke har mtt.



Ikke bruk doktor Google, ring heller jordmor!!



Jeg tror kanskje jeg startet p dette blogginnlegget ti ganger i gr, men s enten var jeg ikke fornyd, eller s holdt jeg p sovne. Jeg fikk streng beskjed av min bedre halvdel legge fra meg Macen, og g legge meg i senga da han s hvor sliten jeg var. Jeg gjorde som han sa, og der ble jeg i hele gr! Jeg trengte sove ut, og slappe av etter noen tffe dager. Er det n ting jeg trenger akkurat n, s er det ro.

Det er s utrolig deilig kunne fortelle at vi har ftt lov reise hjem! Hjem, kjre hjem! Borte bra, men hjemme best osv! Hjem til senga vr, puta mi, og best av alt, hjem til pusekattene vre <3

Jeg har litt lyst til skrive litt om hele denne skremmende opplevelsen fra dag til dag fordi jeg vet at det er mange gravide som leser bloggen min, og jeg tror det kan vre viktig dele min historie. Om det kan hjelpe n annen gravid med lettere ta kontakt med fdeavdelingen, s er det verdt det! Her vil det bli noe gjentagelse for dere som har lest bloggen min igjennom helgen, men det fr dere tle. Om du ikke orker lese igjennom alt sammen, s f for guds skyld med deg det som str helt nederst i dette innlegget iallfall, for det er det aller viktigste!

Onsdag:

Natt til torsdag vknet jeg i 2-3 tiden av det som kjentes ut som voldsomme menssmerter nederst i magen p venstre side. Etter ha pustet meg igjennom smertene som varte i ett minutt eller to, gikk det over til kjennes mer ut som litt ubehagelige mensmurringer. Det var veldig ubehagelig, men ikke vondt. Jeg brukte endel timer p f sove igjen, men klarte det til slutt.

Torsdag:

En helt vanlig torsdag, sett bort ifra noe banning og svarting for prve f foreldrepermisjonskabalen til g opp. Jeg var hos manuellterapeuten p dagen, og hadde ikke slitt noe mer med smerter eller ubehag. P kvelden fikk jeg plutselig et snt tak i magen igjen. Dette vonde som minnet om kraftige menssmerter. Jeg vil tippe det varte i kanskje ett minutt fr det ga seg. Nr det var over, s hadde jeg absolutt ingen ubehag. Jeg tenkte derfor ikke noe mer over det. Sent p kvelden l Thomas og jeg i senga. Jeg viste han magen min og sa at det ikke var vanskelig se hvor Lucas l, for det stakk s veldig opp p hyre side for navelen min. "Oi, se!" sa jeg flere ganger over tid fordi det kjentes ut som om han spente i fra med hele kroppen inni der, og magen stod spisst opp som et fjell.

Det stjal oppmerksomheten min, og jeg ventet p at hele magen skulle bevege seg som en kjempeblge. Den bevegelsen jeg venta p kom aldri, men fortsatte spenne seg n ganske hyppig. Plutselig ringte den en bjelle! Dette mtte jo vre kynnere, og de var da ganske regelmessige!? Jeg hadde ftt beskjed av jordmor ta kontakt med fden om jeg hadde regelmessige kynnere, s vi begynte ta tiden. Kynnerne kom regelmessig ja, ca. med 2 min. mellomrom, og de varte i mellom 35-60 sekunder.

Thomas insisterte p at jeg skulle ringe fden og prate med de, men som kvinnfolk flest er jeg redd for vre til bry. "Det er dumt forstyrre de, om det ikke er noe spesielt da... Jeg tar tiden litt til!" sa jeg. Etter en stund begynte det gjre vondt, og jeg sleit med si hele setninger. Thomas fant nummeret til fden, og ringte selvom jeg til og med da, sa at vi skulle vente litt.

Thomas forklarer situasjonen til jordmor, og jeg fr helt angst nr jeg hrer ordet "ambulanse" blir nevnt. "H?! Nei, det er jo ikke s ille!" sa jeg hyt, og jordmor ba om f prate med meg. Jordmor forteller i telefonen at hun ut ifra den informasjonen hun har ftt nsker sende ambulanse fordi det kan tyde p at det jeg opplever er rier, og med tanke p at jeg ikke er lenger p vei i svangerskapet enn 29+3 kan de ikke ta noen sjanser. Etter den forklaringen godtar jeg selvflgelig dette, men jeg gikk inn i en eller annen rar boble, det samme gjorde Thomas. Han fly rundt og kastet det frste han fant ned i en bag, mens jeg var mer opptatt av rydde litt og re opp senga.

Turen med ambulansen var alt annet enn morsom. Thomas var livredd for at jeg skulle fde p veien, og ambulansepersonalet var opptatt av at jeg skulle si ifra hver gang smerten kom, og nr den ga seg. Jeg fikk ogs beskjed om at hvis det kjentes ut som om jeg tissa p meg, s skulle jeg si ifra med en gang, for da kom de til kjre meg direkte til Ullevl. Dette slapp vi heldigvis.

Trygt fremme p Kalnes sykehus blir vi tatt imot av jordmor og lege. Jeg blir hjulpet over i en stol, og m kle av meg nedentil. De tar en vaginal ultralyd for se om livmorhalsen min er pvirket av det de kalte premature rier. Det var den heldigvis ikke. Jeg fikk beskjed om ligge helt i ro, og fikk p meg noen apparater som mler hjerterytmen til babyen, og registrerer sammentrekninger i livmoren. Hjerterytmen var kjempefin, men sammentrekningene var hyppige. Jeg fikk en pille som skulle hjelpe livmoren slappe av, men etter en time hadde den ikke hatt noe srlig effekt. De var redd fdselen var igang altfor tidlig, og jeg fikk beskjed om at jeg kom til bli lagt inn, og at jeg ville f medisin for forske stoppe riene intravenst.

Klokken 01:30 p natta fikk vi rom p fden, og jeg ble koblet opp til drypp. Dette dryppet fikk jeg beskjed om at jeg mtte ha i 16 timer, og at jeg skulle gi beskjed med en gang om livmora ikke roet seg eller ble verre. Jeg hadde ftt smertestillende og sovetablett, og var rimelig utslitt nr jordmor kommer inn med lungemodningsspryte klokken 02:00. Jeg ble forklart at de ville sette denne i tilfelle de ikke klarte stoppe riene, for hjelpe Lucas sine lunger med puste om han skulle komme til verden for tidlig. Drsken, den spryta er vond forresten! Mtte le litt av meg selv der jeg klaget p en vond spryte, mens jeg l p en fdestue omgitt av fdende kvinner!

Takene som kom ca. hvert 2. min. roet seg utover natta, og ble mlt til ta tak ca. hver 2 time. Det ble lite svn p bde meg, og Thomas, men det var godt at livmora mi responderte p medisinen.

Fredag:

Jeg fikk beskjed om vre litt i aktivitet, og ikke bare ligge i senga helt frem til vi s at dette fremprovoserte rier. Da fikk jeg beskjed om holde senga, og kun bevege meg ut av den om jeg mtte p do. Vi fortsatte registrere rier, og de ble bare mer og mer uregelmessige. Jeg fikk en spryte med blodfortynnende medisin fordi jeg mtte holde meg helt i ro. Klokken 21:30 skulle jeg kobles av dryppet, men siden riene enda ikke hadde gitt seg helt, ville de at jeg skulle g enda lenger p den, og at jeg kom til f enda en dose med lungemodningsspryte klokken 02:00 p natta. Dette var ogs dagen da vi fikk tilbud om snakke med intensivsykepleier fra nyfdtintensiven. Det kan du lese om her.

Lrdag:

Jeg ble koblet av dryppet p morgenen etter 26,5 time. Fortsatt sengearrest hele dagen og ny dose med blodfortynnende. Sengearresten var rett og slett for at lungemodningssprytene skulle oppn full effekt fr jeg evt. fremprovoserte rier igjen. Dette er 48 timer etter frste spryte er gitt. Lucas hadde vrt veldig rolig den dagen, og det var ikke fr han viste godt med livstegn rundt kl. 02:00 at jeg slutta grte, og en endelig fikk sove.

Sndag:

P morgenen fikk jeg enda en vaginal ultralyd for se hvordan det stod til med livmorhalsen igjen. Den var fortsatt bra, s jeg fikk derfor beskjed om vre mer i aktivitet. G litt i gangene, ta meg en tur i kiosken, ta meg en dusj osv. Kjempedeilig! Les mer her.Utover dagen ble jeg nok en gang urolig for Lucas, fordi jeg hadde kjent s lite liv i forhold til vanlig. Jordmor lyttet til han, og det hrtes bra ut, men hun sa at det var s rolig p fden den dagen, og at hvis vi ville s kunne hun ta oss med p en ekstra ultralyd bare for se. Det ville vi jo selvflgelig! Vi fikk se p lillegutt i magen i rundt 30 min. Han l og vinket inne i magen, og vi s tydelig at han hadde ftt yevipper og hr p hodet! Det var s spesielt se hvor stor han har blitt, og hvor stor forskjell det er fra vi var p ordinr ultralyd i uke 18. Alle mlene hans er helt perfekte, og alt er bare bra med han. Han veier rundt 1400 gram n, og ut ifra de mlene som ble gjort, vil han veie rundt 3700 gram ved fdselen om han har tid til vente til uke 40! Det mlet skal man ta med en stor klype salt, men det blir spennende se! Vi takket jordmor sikkert tusen ganger for ultralyden fr hun gikk ut av vakt. Hun syntes det bare var hyggelig kunne gjre det for oss. Fantastiske jordmdre p Kalnes!

Mandag:

Ny vaginal ultralyd, og alt fortsatt bra! Hurra! Vi fikk endelig lov reise hjem! De sa at de ikke med hundre prosent sikkerhet kunne si om sammentrekningene jeg kom inn med var premature rier, eller om det var kraftige kynnere. Men de smertene jeg stadig opplever n, men som ikke er regelmessige er kraftige kynnere. Selvom livmorhalsen ikke er blitt pvirket n, fikk jeg streng beskjed om at jeg mtte ta kontakt med en gang jeg opplevde noe lignende igjen. "Vi vet ikke om det var premature rier, og en fdsel vi klarte stoppe, eller om det var kraftige kynnere. Man vet aldri, og om det skjer igjen s kan det hende han kommer. S ring!"

Summa summarum:

Jeg m ta det med ro fremover, og tenke p lillegull i magen. Jeg driter i alt som har med jul gjre, og alt som burde gjres og ordnes, s lenge gutten min har det bra inne i magen til han er klar for mte verden.

I mitt tilfelle var dette det jeg fikk beskjed om:

  • Alltid ta kontakt om du merker noe utenom normalen. F.eks. mindre liv i magen enn normalt, smerter, bldninger osv.
  • Alltid ring om du bekymrer deg for noe fremfor stresse deg opp ved tenke eller google. Det er ikke sikkert det er noe farlig. Ring og snakk med oss, vi vet! Og hvis vi ikke vet, s fr du beskjed om komme, snn at vi kan underske deg!
  • Ta kontakt med fden ved kynnere som er regelmessige eller hvis de ikke gir seg etter ha slappet av i 30 min.
  • Sliter du med kynnere, sIKKEstryk/kos med magen da dette fremprovoserer det!

Alle jordmdrene jeg har prata med ilpet av disse dagene har en felles beskjed:Ring oss om det er noe du er usikker p! Mye heller en gang for mye enn en gang for lite! De sa ogs at de dessverre noen ganger opplever ha en kjempestressende vakt, og at de dessverre kanskje kan hres litt sinte eller irriterte ut p telefon, men at vi m huske p at de er bare mennesker de ogs. Om man opplever mte p en "sur" jordmor p telefon, s m man ikke vre redd for ringe igjen en annen gang. De mener aldri vre ufine, og det tror jeg virkelig p ogs. Jeg har aldri flt meg s godt ivaretatt fr jeg. All re til jordmdrene og legene p fden p Kalnes!

Tenk om Thomas ikke hadde vrt streng og ringt! Tenk om det faktisk var rier og at fdselen var i gang! Tenk om vi hadde venta med ta kontakt, slik at de ikke klarte stoppe fdselen! Tenk om Lucas hadde kommet til verden uten lungemodningsspryter fordi de ikke hadde rukket gi meg det, og at han hadde ftt store problemer med lungene sine!De tankene her er mye skumlere enn vre redd for "mase" p jordmor iallfall!

Slutt vr s teit, og plukk opp telefonen og spr! Det er ikke farlig, du maser ikke, du gjr det de vil at du skal gjre!-Dette kommer jeg til si til meg selv neste gang!

Har ftt en gladnyhet i dag, og hper p nummer to i kveld!


Etter ha vrt tffere enn toget i noen dager, sa det litt stopp sent i grkveld. Jeg er s sliten, og jeg tror kanskje jeg ikke har tatt helt innover meg hva som faktisk kan skje, det er liksom s fjernt. Forhpentligvis s blir han jo vrende i magen en gooood stund til, det er jo det alle hper p! Ingen sorger p forskudd her nei!

Men som sagt, i gr var jeg fryktelig sliten, og rundt kl. 21 kom jeg til tenke over at han ikke hadde vrt like aktiv i magen som han pleier vre. Da kom trene med en gang.. Jordmor kom inn, og lyttet til han, og alt hrtes gudsjelov bra ut, men jeg fikk beskjed om vre p vakt, og melde ifra om det ble mange timer med svrt lite aktivitet, eller ingenting. Som jordmor sa "det er du som kjenner han, s det er viktig at du varsler oss om du merker at ting ikke er som det pleier." Jeg drakk en cola, og venta p at han skulle f sukkerkick, men det kom bare en bitteliten svak bevegelse. Etter enda flere trer, og bekymringer opp etter rene satte Thomas seg ned ved sengekanten, og pratet til lillegull i magen.

"Lucas, n m du slutte.. Mamma blir s bekymret for deg. N synes jeg du skal vkne, og gi mamma et skikkelig spark, snn som du pleier, din lille blle." Og jaggu reagerte han ikke med en gang Thomas prata til han <3 Det var full fest i magehuset kl. 02:00, og da fikk mor endelig roa over seg, og kunne sove.


Flink liten gutt som hrer p pappan sin <3

I natt satte vi rekord! Ingen rier p 7 timer, og jeg fikk faktisk hele 4,5 time sammenhengende svn. Det var deilig! Det ble tatt en vaginal ultralyd av meg i 10-tiden p morgenen i dag, da fikk vi den gode nyheten om at livmorhalsen ikke har blitt pvirket av dette i det hele tatt, men at jeg skal vre mer aktiv ilpet av dagen i dag for se om det trigger riene, og om det evt. vil pvirke livmorhalsen. Legen sa at n som lungemodningssprytene har oppndd full effekt, s var de ikke s redde for om fdselen skulle bli fremprovosert, og det var veldig godt og betryggende hre! Det var gladnyhet nummer en i dag! :)

Jeg har hatt hetetokter fra helvete disse siste dagene, og vrt s klam og ekkel. Jeg har flt at jeg har svmt i min egen svette.. Kan du tenke deg hvor glad jeg ble nr jeg fikk beskjed om at jeg kunne f lov ta meg en dusj i dag!? hhh, beste dusjen ever! Jeg fikk riktig nok to ganske kraftige tak i magen nr jeg dusja, men det gikk fint. Fler meg i det minste ikke klam og ekkel lenger!

Etter dusjen var jeg helt utslitt, og det kjentes ut som om jeg hadde lpt maraton. Jeg mtte ta pauser nr jeg kledde p meg, og bare legge meg ned sove en time etterp. Da kjente jeg godt hva kroppen har vrt igjennom disse dagene, med bekymringer og masse medisiner, og ikke minst mye informasjon og usikkerhet.

Resten av dagen skal jeg vre i aktivitet, og krysse alt som krysses kan for at jeg kan f gladnyhet nummer to i kveld, nemlig at vi kan f lov reise hjem <3


(To stk slitne mennesker sent i grkveld...)

Ps: Takk for alle gode ord, og kommentarer. Jeg lover svare nr energien tar seg opp <3

Samtale om prematur fdsel.


Trtt, sliten, proppfull av informasjon, hret til alle kanter, men s tff i pysjamas a gitt!

NB! Langt innlegg! Hper p forstelse for at jeg henviser til dette innlegget, da det blir s mye skrive og s mye gjentagelser hele tiden p telefon og sms. <3 Jeg er helt rlig her, og det som str er det vi vet.

God formiddag!

Hper dere har hatt en fin fredag! Her var grsdagen lang synes jeg! Rart hvor lang dagen blir nr man er lenka til en seng med forbud om g med mindre det er de f meterne til og fra toalettet. Men vi gjorde det beste ut av det! Thomas stakk i kiosken og kjpte inn fredagsgodt, ogs koste vi oss med gullrekka herifra :)

I gr fikk vi tilbud om snakke med intensivsykepleier fra nyfdtintensiven da det er en viss fare for at Lucas kan bli for tidlig fdt. Vi takket selvflgelig ja takk til denne samtalen, da vi hadde mange sprsml, og nsket vre s oppdatert og informert som mulig om det skulle ende opp med bli snn.

Vi var s glade for den samtalen! Det er godt f svar p hvordan ting vil foreg hvis om atte dersom atte. For vi vet jo ingenting om hva som faktisk skjer ellers, det er umulig svare p enda.

Dette blir nok et langt innlegg! Egentlig skrev jeg dette for meg selv i notater p telefonen for lufte flelsene litt, og for ha noe se tilbake p til senere. Men jeg tenkte fortelle litt om hva vi fikk beskjed om, da det kanskje er andre som har sprsml. Jeg skrev jo for bare noen dager siden om verdensdagen for premature, og at kunnskap ikke skader noen. S her kommer det jeg lrte i gr.

Jeg er trygg p at de vet godt hva de driver med her! Intensivsykepleieren fortalte oss hva som ville skje etter fdsel eller evt. keisersnitt om han kommer n fr uke 34, og jeg m innrmme at selvom det er betryggende vite alt og vre forberedt, s skremmer det samtidig livskiten ut av meg! De m bare ta han s fort han er ute, vi fr mest sannsynlig ikke se han engang. Han vil bli tatt med i et annet rom med sykepleiere og leger for f pustehjelp for s bli koblet til pustemaskin, EKG registrering for mle hjerterytmen hans til enhver tid ogs fr han sonde ned i magesekken for f nring fr han blir lagt i en kuvse for prve etterligne livet i livmoren best mulig.

Det er jo ikke snn man tenker at ting kan bli. Man ser jo frem mot en termindato, og fdsel, ogs gleder man seg til det magiske yeblikket der man fr babyen sin p brystet, og en stolt far kan klippe navlesnoren. Og ikke minst tiden etterp, der en skal lre seg amme, man er sammen med den lille og lrer kjenne p nrt hold, og familie og venner kommer for hilse p.

Hvis Lucas kommer for tidlig vil vi som foreldre ha tilgang til den sykestua han m bo p s mye vi vil, og vi vil bli involvert i stell osv. De er ogs opptatt av at han skal ha mye kroppskontakt med oss og at vi skal fle at det er vr baby, selvom det ikke er oss han bor med, og at han er avhengig av hjelp av maskiner og andre helsearbeidere for kjempe seg igjennom starten p livet. Beskende som vil se han fr komme se om vi nsker det, men da kun 15 min ilpet av hele dagen. Han og de andre premature som ligger der trenger ro for vokse seg store, friske og sterke.

Vi ble fortalt at det var positivt at vi nrmet oss 30 fullgtte uker, da det er en slags milepl. (Er 29+5 i dag) Det var godt hre! Vi pratet ogs litt om at faren for AD/HD, lrevansker osv er noe hyere hos personer som er fdt for tidlig. Jeg har ogs lest at det er hyere risiko for CP, men det glemte jeg sprre om. Men dette er ikke noe vi skal tenke p, og alle timer og dager han fr inne i magen teller som positivt for utviklingen hans n.

Jeg fikk andre dose lungemodningspryte klokka to i natt, og iflge intensivsykepleier s s de stor forskjell p barn som hadde rukket f den spryta og ikke, og at jeg n har ftt to er kjempepositivt. Nr den spryta nr full effekt rundt kl. 02:00 i natt vil de ikke lenger stoppe en eventuell fdsel, men la naturen g sin gang.

Vi ble ogs spurt om vi hadde noe imot at Lucas fr morsmelk av morsmelkdonor frem til melkeproduksjonen min kommer ordentlig igang, og jeg kan pumpe melk til han selv. Det sa vi ja til, da dette er til det beste for han! Selvom jeg rlig talt m innrmme at det svir litt at den frste nringa han fr er fra noen andre enn meg. Men alle dere som donerer melk, re vre dere! Tusen takk!

Jeg har sengearrest iallfall frem til i morgen, og m fortsette registrere riene mine slik at vi har oversikt. Jeg ble koblet av medisinen som skal hjelpe livmora slappe av n kl 08:00. Planen var at jeg skulle f den i 16 timer, men endte opp med 26,5 timer istedet. Vi er veldig spente p utviklingen i dag, og etter samtale med lege n nettopp vil de ha meg til observasjon i iallfall et dgn til. De vil ha meg i nrheten om en fdsel skulle vise seg vre p gang.

Det er flinke, gode mennesker som jobber her, og jeg er trygg p at de tar avgjrelser ut ifra hva som er tryggest for meg og babyen. Jeg hper p gode nyheter i morgen, og at jeg kan f reise hjem til pusekattene og ha sengearrest med de istedenfor ligge her :)

Riene mine er svakere, og de er ikke s regelmessige lenger, og det m jo telle positivt! Har gtt fra 2 min. imellom til ca. 2 timer med den medisinen, s hper det fortsetter roe seg ned enda mer n som jeg ikke fr den lenger (at livmora klarer slappe av uten tilfrsel av medisiner) Jeg skal f lov g litt i gangen her i morgen for se om det fremprovoserer rier igjen, eller om det gr greit. Krysser fingrene :)

Jeg har forholdt meg veldig rolig til hele situasjonen, og det er faktisk ikke fr jeg skrev dette n at det kom noen trer. Det tror jeg var veldig sunt! Jeg tror alle og enhver vil synes en snn uviss situasjon kan vre skummel, men som sagt s er vi i de tryggeste hender, Lucas er sterk og frisk, og vi tenker veldig positivt alts! Hvis de fr stoppet dette, s kan det jo hende jeg blir gende p overtid til og med! Hehe ;)

Tusen takk for alle gode ord og tanker, og til venner og familie som er der for oss <3 Det setter vi veldig stor pris p! Og tusen takk til de gode naboene vre som passer p at de firbente barna vre hjemme har det bra! Det er vi s glade for <3

Kjre gutten vr, bli der inne en god stund til <3

Og takk til deg, klippen min! <3 Denne graviditeten har vrt tff hittil, preget av begrensninger og masse smerter! Takk for at du gr igjennom ild og vann for meg. Uten deg hadde jeg hatt tidenes fdselsdepresjon tror jeg!

Det er ikke februar helt enda Lucas <3


Det var en liten gutt som ble s glad for at det var sn ute, og lei av maset til far sin om at tiden frem til februar gr s sakte, at han like s godt bestemte seg for prve gjre noe med det i grkveld!

Jeg fikk plutselig regelmessige kynnere som etterhvert kte i styrke, og kom hyppigere. Thomas ringte fden, og vi fikk oss en liten tur i ambulansen.

Vi ble tatt imot av jordmor p det nye sykehuset p Kalnes rundt kl. 22:30, jeg ble underskt, og mtte ligge stille for f registrert fosterlyd og mle rier i det som fltes som en evighet med bekkenlsning. At jeg hadde premature rier var det liten tvil om, og jeg fikk en pille som skulle stoppe sammentrekningene. Denne funka ikke helt optimalt, s jeg ble lagt inn og satt p drypp for se om det kunne hjelpe til med stoppe riene.

Dette ligger jeg med enda, og det har hjulpet mye, men det er fortsatt ikke helt optimalt. Vi krysser fingre og tr for at riene gir seg snart, og jeg hper p f reise hjem i morgen. Vi blir iallfall veldig godt ivaretatt her p fden, og alle som jobber her er helt fantastiske! Lucas har det bra inne i magehuset iallfall, og viser ingen tegn til noe mistrivsel. Han ble mlt til veie ca. 1429 gram p ultralyd i gr, og det er veldig bra. Sterk og fin hjertelyd, og masse sterke spark <3

Vi hper selvflgelig det bare er bllefret som tuller med oss, men snn for vre helt p den sikre siden har jeg ftt lungemodningsspryte og kommer til f en til i kveld. Den spryta hjelper lungene til Lucas med fungere bedre om han skulle finne p komme ut. Lungene hans er ikke helt klare for mte verden enda, s da m man hjelpe til litt.

N har jeg bare ftt beskjed om slappe av, ikke gjre stort, og si ifra om riene blir verre igjen. Jeg har ftt en dose blodfortynnende for forebygge blodpropp, s da er det bare om gjre ligge rett ut og ruge :)

Dette ble kanskje et noe rotete innlegg, men jeg er noe sliten og har selvflgelig masse tanker n.

Jeg er fdt i feil land!


Du har helt sikkert hrt om mennesker som er fdt i feil kropp, men har du hrt om snne som meg, som er fdt i feil land?

Jeg blir aldriglad for vkne til sn! Jeg har aldri vrt spesielt glad i vinteren. Dette er s klart en kraftig underdrivelse, og det vet dere som kjenner meg godt. Jeg HATER vinteren, og er overbevist om at det skjedde en stor feil da jeg ble sendt til jorden, og at jeg er fdt i feil land! Feilplassert rett og slett! Kaldt, vtt, sn... Brrr! Mke sn, skrape is, bli vt p beina, fryse, skli p glatta.... Nei fysj!

Jeg har jo lrt meg leve med denne lange, kalde rstiden etter n snart 26 r, og min overlevelsesteknikk er som flger: vre mest mulig inne foran peisen, under pleddet med noe godt i koppen mens jeg ser p vinteridrett p tv, unng se p gradestokken, og overse snen! + ha et enormt fokus p den viktigste dagen i hele ret, som inntil i r har vrt den eneste dagen hele vinteren jeg gleder meg til. Jeg snakker s klart om bursdagen min 6 januar!
S jeg er jo egentlig ikke s vanskelig ha med gjre, og er relativt fornyd bare jeg slipper g ut og folk husker bursdagen min.

MEN i r derimot, er jeg et eneste stort glis bare jeg tenker p at vinteren har kommet! Vi er endelig inne i riktig rstid, og det er "bare" 77 dager igjen til termin! Hurra! Jeg hadde aldri noen gang sett for meg at jeg kom til ha et stort smil om munnen ved frste observasjon av rets frste snfall. Fornyd stod jeg opp, dro jeg p meg joggisen, lagde meg kakao, fyra opp i vedovnen, tente telys, og satte meg under pleddet. Rumpa er godt planta i sofaen, det begynner bli godt og varmt i leiligheten, og jeg har de myke, gode pusekattene mine tett inntil meg. Det er ingenting som virkers beroligende p meg som katter som maler tror jeg, og faren for at jeg sovner er stor. Her kan jeg ligge resten av dagen! Deilig!

Jeg hper virkelig den drlige innstillingen min til vinteren endrer seg nr jeg blir mamma, for jeg tviler p at Lucas er s veldig interessert i sitte se p skisport under pleddet hele dagen nr han kan vre ute bygge snmann og ake! Det er vel kanskje noe av det som kommer naturlig det ogs? Jeg hper iallfall det! Denne vinteren her er fokuset frst og fremst p ligge "ruge", og det kan jeg heldigvis gjre inne i varmen mens jeg drikker kakao og ser p skiskyting!


Jeg er s heldig ha s gode venninner som er flinke p hndarbeid, og som tar ansvar for aturokrka miikke skal fryse nr han kommer. Ble s glad nr jeg fant denne fine lua i posten her om dagen! Tusen takk til min gode, flinke venninne Silje! Den er s fin, og jeg gleder meg s til sende deg bilde av Lucas med den p hodet om ikke s altfor lenge!

Det er jo bare 77 dager igjen med kakaodrikking, fyring i ovnen, masse sport p tv, ogs blir jeg jo TjueSexy (som Linni Meister sier. Love it btw!) om bare 48 dager!

Kle godt p deg om du m ut, og dra lua godt ned over rene. Ha en kjempefin vinterdag!

Dette er s gy!


Dagen i dag har stort sett gtt til soving! s spennende! Haha! Lurer p om jeg skal begynne skrive en drmmeblogg istedet hvis det skal fortsette snn her? Drmmene mine er iallfall ganske mye mer spennende enn det virkelige livet mitt om dagen, det er helt sikkert og visst! I dag har jeg vrt vken store deler av natta, sovet et par timer, trent bekkenet hos manuellterapeuten, liggi rett ut p sofaen, vrt sammen med familien noen timer, vrt p matbutikken, sovet litt, og n sitter jeg her! Spennende? Nh, ikke akkurat rockn rollMen akkurat n as we speak, skjer det noe veldig spennende i stua vr!

Jeg sitter her trekker p smilebnda fordi jeg sitter lytter til at Kong blir intervjuet av en amerikansk radiokanal! Gutta har rigga seg godt til i sofaen, de er on air n, og intervjuet er live via Skype de neste tre (!) timene. Er ikke det kult?! Kong er alts bandet mannen er med i for dere som ikke visste det. Intervjuet foregr i stua, men jeg har rigga meg til i godstolen p soverommet og lytter til programmet via nett for f med meg masse god musikk i pausene som en bonus! Btw, les innlegget mitther! Disse gutta jobber knallhardt for lage kick ass rockn roll, og at de fr tilbud som dette er s utrolig moro! De har ganske mange fans ftt i statene, det er s moro, og jeg unner de all suksess i hele verden!Stolt rockefrue her alts!!


Rockefrua og rockeungen i magen er selvsagt pappas strste fans!

Kanskje jeg fr tilbringe deler av permisjonen min i USA gitt!?

ROCK ON!

Hallo uke 30! +magebilder.


Uke 30 er her og mamma og Lucas skal begynne hre p gamle rockeballader. Det er bare finne frem luftgitaren lille blla mi! Les hvorfor helt nederst i innlegget.


Da har vi kommet oss igjennom uke 29 med glans, og vi er klare for ta fatt p uke 30! Uke 29 gikk egentlig ganske raskt synes jeg, men s er jeg endel lettere til sinns n ogs, s jeg tipper det har endel med saken gjre! Jeg kjenner godt at han har blitt sterkere og strre da jeg kjenner omtrent hver bevegelse han gjr n. Det er ganske sprtt kjenne nr en kroppsdel glir over magen! Tenk om jeg kan kjenne forskjell p om det er en fot, arm eller et kne etterhvert! Sprtt!

Livmora ligger n ca. 10 cm. over navelen, og jeg skal love deg at det merkes godt i ribbeina p hyre side. Jeg er liksom konstant stl helt verst i magen p hyre side fordi det er som regel der sparkene kommer, og ut ifra kraften p de dmme lurer jeg litt p om ikke han har venstrebein som John Arne Riise!

Denne uken har jeg begynt kjenne litt p at jeg synes magen begynner bli litt tung, og jeg har ganske mye kynnere om jeg str lenge av gangen. Kynnere er forresten utrolig ubehagelig! Jeg synes det kjennes som om man er midt i en sit-up i evigheter, og magen strammer seg og jobber intenst fr den omsider etter en stund slapper av. Gudsjelov s opplever jeg det sjeldent som vondt! Mest slitsomt og ubehagelig.

Jeg er n inne i svangerskapsuke 30 (29+1) Jeg har vrt gravid i 204 dager, og har 79 dager igjen til termin.

Termin: 4 februar 2016.
Kjnn: Gutt.
Trimester: Tredje trimester.
Neste jordmorkontroll:10 desember.
Bevegelser:Masse sterke bevegelser ilpet av dagen <3 Han er mest aktiv sent p kvelden/natta, og det hender jeg vkner av det.
Babyens strrelse: Han er n ca. 35 cm. lang, og veier rundt 1350 gram.
Navn: Lucas <3
Vann i kroppen: Ja, merker at jeg har litt i fttene.
Vektkning:16,5 kg.
Utlmodig:Ettersom jeg har lest endel om premature barn i dag, s m jeg si nei! Han m bli der inne til han er ferdig uansett <3
Strekkmerker:Fortsatt disse sm p hoftene mine. De har gudsjelov ikke blitt strre eller flere.
Kynnere: Ja, ganske mye kynnere om dagen.
Melk i brystene:Jeg har en god stund n trodd det har vrt noe galt med brystvortene mine, da de har hatt noe som lignet p gul/brune skorper! Etter endelig ha turt google litt fant jeg fort ut at dette bare var strknet rmelk! Jeg plukket det av, og vips s var brystvortene mine normale igjen! Haha, s mye rart!
Plager:Bekkensmerter og doflyging! Jeg fler jeg ikke gjr annet enn vakle meg til og fra do om dagen! Har ogs begynt med litt sure oppstt.. Fysj!
Humr:Tja, kanskje man heller br stille Thomas dette sprsmlet nr jeg tenker meg om? Haha! Nei, alts jeg fler meg som sagt lettere til sinns, og jeg vil tro det merkes :)
Cravings:Appelsiner<3 Mmmmm!
Tanker om fdsel:Fortsatt veldig spent! Gru-gleder meg! :)

Ombabyen i uke 30:

Studier har vist at nr mor slapper av ved lytte til rolig musikk, blir ogs barnets bevegelser og hjerterytme roligere. Ettersom barnet blir vant til denne musikken, roer hjerteslag og -rytme seg raskere. Dette er en indikasjon p at barnet har utviklet hukommelse og kan kjenne musikken igjen.

Barnets hode har n omtrent riktig strrelse i forhold til kroppen. (Kilde: www.babyverden.no)

Barnet pner og lukker yelokkene. Lungene, musklene og hjernen fortsetter utviklingen, og skjelettet blir stadig hardere. Noen barn begynner allerede n legge seg med hodet ned i bekkeninngangen. Du kan kjenne spark opp mot brystkassen og at hodet til babyen presser mot bekkenbunnen. (Kilde: Appen Gravid & Baby, utviklet av Babygruppen)

De bittesm barna og deres foreldre <3


Herregud som mamma gleder seg til mte deg, lille venn! Men kjre, lille Lucasn min, vr s snill bli der inne til du er helt klar for mte verden!



Visste du at i dag er verdensdagen for premature? En viktig dag spr du meg! Tenk p de bittesm barna som egentlig ikke var/er klare for mte denne verden riktig enda, og de bekymrede foreldrene som ikke fr gjort stort annet enn hpe at alt kommer til g bra. Et prematurt barn er alts et barn som er fdt for tidlig. Med for tidlig regnes barn som er fdt fr svangerskapsuke 37.

Jeg m rlig innrmme at jeg har ikke satt meg s veldig godt inn i hva det faktisk vil si f et for tidlig fdt barn fr jeg ble gjort oppmerksom p temaet via sosiale medier i dag. Jeg vet ikke helt om det er fordi det er et tema jeg har lyst til unng, fordi det bare bringer med seg enda flere bekymringer. Eller om det er som med s mange andre saker der man tenker "men det skjer jo ikke med meg!"

Jeg har iallfall brukt dagen i dag p lese meg litt opp. Man vet jo aldri! Jeg har ingen garanti for at urokrka mi holder seg inne i magehuset til etter svangerskapsuke 37. Det hjelper vel kanskje ikke lese seg opp p alt, da jeg vil tro at man umulig kan forberede seg hundre prosent p hva som venter om barnet ditt kommer til verden fr det er klart uansett. Men kunnskap skader aldri, og jeg har blant annet lrt interessante fakta som at litt over fem prosent av barna som fdes i Norge hvert r er premature, og at barn helt nede i uke 23-24 kan reddes! Tenk det!

Jeg bare hper foreldrene som str midt oppe i dette ogs fr god oppflging med tanke p den psykiske delen, for jeg kan ikke engang tenke meg hvor tft det m vre!


(Bildet er lnt fra www.babyverden.no)

Vi har dyktig helsepersonell og godt livsndvendig utstyr i dette landet, og det er betryggende tenke p for en kommende mor.Vi har n gtt inn i graviditetsuke 30 (ukesoppdatering kommer etterp), og vi gleder oss s utrolig masse til mte den lille blla som bor inne i magen min! Men vi ser helst at han blir der inne til han er helt klar for mte verden! <3

Som helsepersonell tenker jeg automatisk ogs p de fantastiske englene som jobber p prematuravdelingene, og nyfdtintensiven som gjr alt de kan hver eneste dag for at det skal g bra med disse barna, og samtidig gjr en kjempejobb med ivareta foreldrene. En stor applaus til dere for den viktige jobben dere gjr!

Alle tanker gr til de sm barna som kjemper for livet, de sm barna som tapte kampen, og deres foreldre i dag! <3

Og vi m selvflgelig ta med et kjempestort hurra for alle barna som har overlevd, og for deres foreldre! :D

Master i helgeslkking!


Jeg hadde liksom snn egentlig bestemt meg for at jeg aldri skulle plukke opp Macen, logge meg inn p bloggen, og bare skrive noe helt uten ml og mening bare for gjre det, men her sitter jeg! Ja her sitter jeg ja,i verdens strste, styggeste bestemortruse, svre ulltfler p bena, hret til alle kanter, og puppene fr slenge fritt under den altfor korte slaskete t-skjorta som passet for noen mneder siden. Sexy, ikke sant?

Selfielageret mitt er dessverre tomt.. Jeg er ikke av typen som m ha p sminke for slenge ut et bilde av meg selv p sosiale medier alts, men ut ifra hvordan jeg akkurat beskrev meg selv, s hper jeg p forstelse for at jeg ikke vil utsette hverken deg eller meg selv for en selfie i dag! "Takk Gud for det!" -tenker du n, og det er helt innafor! Haha!


Det bilde du fr i hodet ditt av hvordan jeg ser ut n, illustrerer hvordan hele denne helgen har vrt. Vi har vrt i zombiemodus hele gjengen egentlig, bde pusekatter, mannen og jeg. Vi har vrt noen dovendyr alle sammen, og ikke lftet en finger om vi ikke har mtt. Turene ut av senga eller sofaen har vrt begrensa til do eller kjleskap! Og s deilig som det er! Det er vel om gjre nyte at man faktisk har muligheten til g i hi under dyna, og ikke lfte en finger n mens vi kan?

En som ikke har tatt det med ro er nemlig han godeste mageboeren! Han har ikke hatt en rolig helg! Inne i magen har det vrt party hver kveld/natt. Muligens pga. mammas forkjrlighet for Coca Cola? Et lite glass og han fr tidenes sukkerkick! Det er veldig deilig at han er s aktiv, og at et lite glass Cola gjr susen om jeg bekymrer meg fordi det kanskje har vrt litt lite aktivitet igjennom dagen. Det som derimot ikke er s deilig er nr jeg ikke fr sove eller blir vekket av harde spark! Han godeste urokrka har en tendens til bli superaktiv snn i to tiden p natta, uanvhengig om jeg har drukket Cola eller ikke. Er kanskje ikke s rart jeg ser ut som et levende lik frem til klokka bikker fem-seks om ettermiddagen?


Jaja, da har jeg gjort det ogs! Skrevet bare for skrive. Jeg vet ikke helt hvorfor jeg gjr det heller? Jeg sitter jo ikke akkurat tenker at du synes det er dritspennende lese om at jeg ser ut som tidenes slask og har gjort nada hele helgen! -Men det blir nok ikke siste gang jeg skriver et meningslst innlegg!

Pizzaen er bestilt, og herlades det opp til landskamp. Takk Gud for levering p dra! Jeg lover at jeg skal bruke 90 minutter p nye vurdere om jeg skal gidde dra meg selv inn i dusjen! Kanskje til med slenge p meg en ansiktsmaske, pusse tennene, og ta p meg deodorant!

Hper dere har en like deilig, slkk sndag som oss!

HEIA NORGE!

Ordene strekker ikke til i dag...


Verden er et grusomt sted, og jeg har mest lyst til ligge akkurat snn her for alltid.


I hele natt satt vi oppe og fulgte med p nyheter. Jeg har aldri fr hatt s lyst til forbli inne i den komfortable preggisbobla mi som akkurat n tror jeg. Mens vi satt s p de skremmende bildene p tv, og hrte om de grufulle hendelsene i Paris var lillegutt kjempeaktiv i magen, og jeg tok meg selv i tenke "Herregud! Tr jeg dette? Tr jeg sette et barn til den verdenen her?" Jeg fikk plutselig litt smpanikk! Can you blame me?!

P termingruppa mi var det ei som skrev "For en verden vi fder de sm, uskyldige, vakre barna vre inn i." Jeg deler hennes tanke. Jeg tror jeg begynner forst at bekymringene bare s vidt har startet for min del. Jeg har alltid bekymret meg litt for mye for mitt eget beste, og jeg har blitt enda verre etter at jeg ble gravid. Men hvordan skal det bli? N vet jeg jo at den lille skatten min har det bra inne i magen min, og selv n er jeg bekymret. Hvordan skal det bli nr han kommer ut?

Disse terrorhandlingene er s grusomme at jeg har ikke ord... Jeg synes det er fryktelig leit si at jeg ikke blir overrasket i det hele tatt. Som sagt, s synes jeg verden er et grusomt sted, og jeg blir redd for fremtiden. Det blir bare verre og verre, og jeg blir mer og mer skeptisk til mennesker. Jeg har mest lyst til bo i et hus langt inne i skogen langt ifra alt og alle, sammen med familien min.

Jeg blir redd for dra p konserter, jeg blir redd for dra p storbyferier, jeg blir redd for det meste egentlig... Jeg er antagelig et nervevrak avhengig av all slags beroligende medikamenter nr Lucas og hans eventuelle ssken er tenringer. Nei uff... Jeg er veldig ordknapp i dag kjenner jeg, og klarer egentlig ikke skrive noe fornuftig. Jeg har sittet med Macen p fanget, og slitt med formulere setningene mine i en times tid n. Slike forferdelige hendelser gjr noe med en...

Jeg velger krype inn i bobla mi igjen i dag, og graver meg ned under dyna sammen med pusene mine og mannen, mens jeg priser meg lykkelig over at alle mine nre og kjre er trygge <3

Min dypeste medflelse til hele Frankrike. Et land i sorg... Ta vare p hverandre <3



Mannen min er gravid!


I dag vil jeg skrive litt om noe jeg synes er bde stt, morsomt og litt irriterende til tider. Jeg har under dette svangerskapet funnet ut at menn ogs kan f graviditetssymptomer! Ja, det er helt sant! -Og med tillatelse fra Thomas, skal jeg n skrive litt om hans graviditetsplager. Enjoy!

Ting jeg skulle nske jeg visste om graviditet #5.

#5. Den vordende far kan ogs f gravidsymptomer!

En ting som fascinerer meg noe helt vanvittig er dette med sympatisvangerskap hos den vordende far! Mannen min er s sympatigravid atte hjelp! Han er s engasjert i mitt svangerskap at han rett og slett blir smitta! Han fr mye av de samme gravidsymptomene som jeg sliter med! Jeg synes det er utrolig artig lese om andre menn som ogs er sympatigravide, og flirer litt for meg selv hver gang jeg leser p div. forum om oppgitte gravide med menn som omtrent er mer plaget med morgenkvalme enn de selv er.

Jeg husker da forstoppelsen var p det verste for min del, og bsj var omtrent det eneste vi snakket om. Jeg fikk tips til hva som kunne hjelpe, og han dro p butikken for handle inn det ene og det andre. Alle disse varene endte han opp med spise/drikke selv! Han spise linfr som en gal her fordi han plutselig begynte slite med forstoppelse han ogs!

Husker dere jeg skrev detteinnlegget? Brtt handlet dette om han istedet, stakkars. Han som spretter optimistisk opp av sofaen og sier "Pus! N tror jeg faktisk jeg endelig m bsje!" fr han fornyd lper inn p do. Som den omtenksomme kjresten jeg er, sender jeg han en sms der det str noe snt noe som "Masse lykke til, elskling! Dette klarer du! Jeg heier p deg!" og har med bde store smilefjes, tommel opp, og en snn emoji med en bsj som smiler! Jeg vet jo hva han gr igjennom, og hvilken slsskamp/treningskt han str ovenfor der han sitter p ramma! Han kunne vre der inne i evigheter, fr han kom ut med grten i halsen, og sa med den strste skuffelsen i stemmen at han ikke fikk det til denne gangen heller, fr han gikk ut p kjkkenet og hentet posen med linfr.


Jeg husker ogs at han var mye kvalm samtidig som kvalmen herjet p det verste hos meg, og at han mtte holde seg unna enkelte lukter og matvarer fordi han flte han kom til kaste opp. Er ikke det rart!? Det er vel omtrent like rart som at vi jenter endrer menstruasjonssyklus om vi er mye sammen. For det ogs er jo bare helt merkelig!

Kjresten min har ftt prve seg litt p bekkenlsning ogs han, stakkars. Han har klaget endel over korsryggsmerter over en periode, og spurt meg om hvordan bekkenlsning kjennes ut snn konkret, fordi han tror han begynner slite litt med bekkenet selv. "Huff! Jeg tror serist jeg er gravid jeg, jenta mi! Det er slitsomt ass!" Har han sagt! Hahaha! Det er s fantastisk morsomt synes jeg! Samtidig som jeg synes det er litt stt. Det er jo et problem som oppstr fordi han er en superengasjert blivende pappa <3

Hittil i svangerskapet har han hatt helt dillap popcorn, og han kan spise helt sinnsyke mengder om han frst fr muligheten. Han fikk st ansikt til ansikt med den teite vekta p jordmorkontoret i gr han ogs, for si det snn. Han er ikke s langt bak meg i vektkning hittil i svangerskapet med sine +10 kg. Hihi! Bukseknappene spretter av som champagnekorker her i huset om dagen, og jeg tror vi br investere i noen nye bukser til min kjre mann ogs! Jeg lurer litt p om jeg skal lage et eget helsekort for han ogs, for kartlegge utviklingen under svangerskapet med bde vekt og magemlfrem mot fdsel. Lurer p om man kan f sympatismerter under fdsel ogs?


Kjre Thomas.

Takk for at jeg fikk lov til dele en liten del av "graviditeten din" her p bloggen! Jeg koser meg med at vi kan grte og le sammen, og vre litt ustabile begge to om dagen! Du kommer til bli en fantastisk pappa for Lucas, og du er en fantastisk kjreste for meg!

Jeg elsker deg!

NB! Jeg har lyst til presisere etter ha hatt dette innlegget publisert noen timer at Thomas overhodet ikke har klaget et sekund, om noen oppfatter det slik. Dette er noe vi begge har ledd mye av, og synes er rart og morsomt :)

-Flere som har erfart at mannen ogs blir litt gravid?

Tjukk og glad!



Jaja, jeg blir tjukkere og tjukkere dere, men blidere og blidere, s da fr det vel vre greit? Jeg har sttt ansikt til ansikt med den teite vekta p jordmorkontoret igjen i dag, og jeg kan fortelle dere at jeg hittil har gtt opp 16,5 kg! Hvordan skal det ende!? Haha! Dette med vekta plaget meg veldig i starten, det m jeg rlig innrmme. Men etterhvert som lillegutt vokser, blir sterkere, og jeg kjenner masse bevegelser i magen, s bryr jeg meg ikke en dritt! Eller, jeg skal ikke ljuge! -Jo jeg bryr meg jo bittelitt, men det plager meg ikke like mye.

Fr jeg kjente bevegelser daglig var det helt fjernt at det var en baby som bodde i magen min. Jeg s liksom bare vekta kte, og klrne som av en eller annen merkelig grunn ble mindre og mindre etter hver eneste vask! ;) N som jeg kjenner at han turner rundt inne i magen hver eneste dag, s fr jeg et mye nrmere forhold til han, og jeg fr et mer naturlig forhold til vektoppgangen min. For det er jo akkurat det det er, helt naturlig!
Men jeg vet ikke helt om jeg klarer se p Victorias secret fashion show allikevel i r! Haha.

Jeg har da alts vrt p svangerskapskontroll hos jordmor igjen, og alt ser veldig fint ut. Alt av mlinger ligger innenfor normalen, og hjertelyden til lillegutt er kjempefin <3 Det er mange som mener magen min er veldig stor, men den ligger faktisk helt innenfor normalen alts. Jeg tror at den ser s veldig stor ut fordi jeg er s lav, kanskje? Jeg vil iallfall tro at det synes bedre p meg med mine 159 cm over bakken, enn hos ei som er rundt 170?

Jeg blir s glad av tenke p at vi er inne i siste etappe, og at februar nrmer seg sakte men sikkert. Det gir meg masse motivasjon tenke p at jeg snart er ferdig med vondter i kroppen som spiser meg opp, og at jeg snart skal f hilse p Lucas! Det hjelper selvflgelig masse p humret :)

Hos jordmor pratet vi litt om amming, og om jeg i det hele tatt nsker amme. Jeg har veldig lyst til amme, og krysser fingre og tr for at jeg fr det til, at jeg har god nok melkeproduksjon osv.

Jeg har forresten lrt noe nytt som jeg synes er kjempespennende i dag! Jeg er veldig plaget med kraftig pollenallergi, og hvis jeg ammer s kan det forebygge snn at babyen ikke blir plaget med allergi, fordi han da fr i seg antistoffer gjennom melka mi. Er ikke det fint? Jeg synes snt er utrolig fascinerende!

Jeg lurer p om noen har gode tips til pollensesongen med tanke p at jeg ikke kan ta alt jeg pleier av medisiner? Noen med kraftig pollenallergi og erfaring?

Ha en fin kveld alle sammen, n skal tjukka spise middag :)
(Ps: det er helt greit nr jeg kaller meg selv "tjukka", men ingen andre fr lov! Haha.)

Hallo tredje trimester! +magebilder.


Hipp hurra! Vi er inne i tredje trimester, og er igang med siste etappe!

Den siste uka har lillegutt blitt kjempesterk, og det hender jeg fr litt vondt av sparkene hans. Jeg kjenner tydelig nr han beveger seg, og det synes godt utenp magen. Du kan se video av det her. N kan jeg nesten vite hva klokka er ut ifra bevegelsene hans. Han er superaktiv rundt kl. 05:00, 11:00. 16:00, 23:00 og 02:00. I grkveld sa jeg til Thomas at urokrka var igang, og at jeg tippa klokka var rundt elleve, og jaggu var den ikke akkurat elleve! Det samme skjedde grytidlig i dag! Jeg vknet av at han var kjempeaktiv i magen, og tenkte fr jeg s p klokka at jeg tippa den var rundt fem, og tror du ikke klokka var ti p fem! Morsomt! En ikke s morsom ting er at jeg har ftt noen sm strekkmerker p hoftene.... Dritkjipt! Jeg som hadde bestemt meg for at jeg ikke skulle f noen.... Tro meg, det kommer et eget innlegg om dette senere.

Jeg er n inne i svangerskapsuke 29 (28+1) Jeg har vrt gravid i 197 dager, og har 86 dager igjen til termin.

Termin: 4 februar 2016.
Kjnn: Gutt.
Trimester: Tredje trimester.
Neste jordmorkontroll: I morgen.
Bevegelser: Han har blitt s sterk! Er moro begynne kjenne igjen svnmnsteret hans n!
Babyens strrelse: Han er n ca. 33,5 cm. lang, og veier rundt 1,1 kg.
Navn: Lucas <3
Vann i kroppen:Ja, har begynt merke at jeg har litt vann i beina og fttene. Men gudsjelov bare litt.
Vektkning: 13 kg hittil. (Skal veie meg igjen hos jordmor i morgen)
Utlmodig:Ja, litt. Gleder meg s masse til hilse p urokrka! N begynner ting bli p stell her hjemme ogs. Gjenstr kun oppussing av barnerommet.
Strekkmerker:Det er med stor bitterhet at jeg m svare ja p dette sprsmlet....... Har ftt noen tigerstriper p hoftene dessverre...
Kynnere:Jeg er jo ikke s mye i aktivitet om dagen, men de kommer lett hvis jeg blir sliten.
Melk i brystene: Nei, ikke antydning til noe enda.
Plager:Formen er veldig opp og ned! En dag kan jeg fungere greit, og ikke ha noe srlig plager. Da er selvflgelig humret p topp, og jeg har mer energi! Mens dagen etter kan alt vre dritt! Bekkenet er lst, og smertefult, jeg klarer nesten ikke g, jeg er trtt og vanvittig sliten, osv. Hper at siste trimester n blir mest preget av gode dager <3
Humr:Fortsatt berg- og dalbane! Haha! Gr fort fra latter til trer, eller fra glede til sinne. Det er ikke lett bo med et hormonmonster! Mine tanker gr til alle dere flinke kommende pappaer der ute <3
Cravings:Kullsyrevann med sitronskiver i <3
Tanker om fdsel:Tja! Det er jo fortsatt en stund til, men jeg har begynt tenke litt p dette med smertelindring. Jeg trooor jeg vil prve fde uten epidural! Men jeg kan uansett ikke planlegge det snn sett. Det fr jeg ta nr jeg str i situasjonen, og kjenner hvordan det er. Jeg vet iallfall at jeg har mulighet til f det p sykehuset jeg skal fde p.

Dagens utsikt:


Dette skjer med babyen i uke 29:

  • Fosteret blir stadig flinkere til pne og lukke ynene, suge og svelge.
  • Lungene kan n puste luft, men det er fremdeles best for fosteret forbli i livmoren slik at det kan vokse seg strre.
  • For hver dag som gr bedres prognosene for f et sunt og friskt barn om for tidlig fdsel inntreffer.
  • Fosterets kropp bestr av mellom to og tre prosent fett.
  • Sentralnervesystemet begynner bli s modent at fosteret klarer regulere kroppstemperaturen og gjre regelmessige pustevelser.
  • Hos gutter begynner testiklene synke ned i pungen.

-Denne informasjonen er hentet ifra Babyverdens gravidapp.

Derfor har jeg ikke blogga tenk!


Hallo!

Da har jeg vel vrt borte fra bloggen og sutra lenge nok. Eller, sutra og sutra.. Jeg har vel heller vrt grinete, sur, og en bitteliten smule hormonell kanskje..? Jeg har ikke hatt noe motivasjon til skrive en eneste setning om noe som helst nemlig fordi jeg til min store forskrekkelse har funnet strekkmerker p hoftene mine! Faen! Jaaaada, det hrer med! Bla bla bla! Det trenger ikke bety at jeg m blis happy for f det fordet, gjr det vel?!

Jaja, samma fr det vre! Fr ikke gjort noe med det uansett, annet enn kanskje skrive et langt blogginnlegg om alt som skjedde oppe i hodet mitt nr jeg plutselig oppdaget at jeg ikke slapp unna strekkmerkene. Helvete for meg, men morsomt for dere kanskje? Jeg fr klekke ut et innlegg etterhvert! Det fr isfall vente litt, for jeg kjenner jeg blir sur igjen bare av skrive om det n.

Det som iallfall er kjempehyggelig er at det er flere som har etterlyst et blogginnlegg! Det synes jeg er s koselig! Det har gtt i ett med familiebesk, oppussing, vasking, farsdag, strekkmerkesjokk osv her, s jeg har egentlig ikke engang plukket opp Macen fr i dag.

Jeg har kjpt meg en ny bestevenn siden sist da! Hils pCasall!

Han er en lifesaver! Han sitter jeg vugger p mens jeg ser p TV eller heier p at mannen pusser opp. S enkelt, men fy s slitsomt nr bekkenet er s svekket! P denne mten fr jeg brukt musklene rundt bekkenet mitt og opprettholdt litt bevegelse uten belaste det. Genialt! Jeg anbefaler alle gravide med bekkenlsning anskaffe en slik ball! Bare pass p at du kjper riktig strrelse i forholdt til hyden din, og srg for bruke bekkenet riktig nr du trener. Det kan absolutt vre lurt med en veiledningstime hos fysio fr du starter treninga. Vugging kan vre komplisert skjnner du! Belaster du feil kan du faktisk gjre vondt verre!

Jeg har noen morsomme temaer jeg har veeeeldig lyst til skrive om fremover, men det kan fort bli veldig flaut for meg da det er ganske s privat! Jeg skal gjre alt jeg kan for manne meg opp, for jeg tror det kan bli ganske s morsomt, og det er garantert at folk vil kjenne seg igjen!

S dere, beklager mitt fravr fra bloggverden! Kjempekoselig bli etterlyst! N skal jeg hive meg rundt, og skrive et nytt uke for uke innlegg, siden det ikke ble gjort p sndag.

Ha en super dag!

Se han sparker! Videobevis!


Jeg har to hoder, to hjerner, tjue fingre, tjue tr, fire yne, to hjerter, fire armer, fire bein! -Ja, du skjnner greia! :) Det er s rart! Magen min er en hybel for yeblikket, og hverdagen min gr ut p vre husvert. Det er en liten urokrke som leier av meg, og jeg sender stadig vekk klager p han nr han holder meg vken p nettene med spark og slag. Jeg mistenker at han blir en nattugle akkurat som foreldra sine. Han er sjeldent vken fr kl. 11:00, herjer i magen veldig mye gjennom det meste av dagen, og roer seg ikke fr etter kl. 02:00, akkurat som oss.

Synes dette bilde illustrerer veldig godt hvordan jeg fler det noen ganger! Kan du tenke deg hvor rart det er? Haha, det er jo helt merkelig!!
Det er s fint kjenne bevegelsene til det ufdte barnet ditt, men som nevnt ovenfor, ganske plagsomt nr en prver sove, eller som skrevet i tidligere innlegg nr man nesten tisser p seg eller i verstefall gjr det, om man fr et realt spark midt i blra. Les om dette her.

Jeg husker frste gang jeg mistenkte at jeg kjente bevegelse i magen. Jeg var da ca. 18 uker p vei, og i Bergen p Metallicakonsert. Jeg kjente det jeg vil beskrive som svak leamus helt nederst i magen p hyre side, det vibrerte liksom litt. Husker jeg avfeide det litt fordi jeg var overbevist om at det var nsketenking p hyt niv! Det er jo liksom s uberromantisk da! Thomas og jeg p tur til Bergen for se favorittbandet vrt, og under konserten kjenner jeg babyen vr bevege seg for aller frste gang! Yeah right tenker du, og det skjnner jeg godt, men det er faktisk helt sant! Jeg vet det n, ettersom den leamusa bare ble sterkere og sterkere etterhvert som ukene gikk. Her er forvrig et bilde fra den store dagen:

Men det utviklet seg da fra vre bittesm vibrasjoner som minner om leamus, til etterhvert bli noe som kanskje minnet mer om en fiskehale som slr. Utrolig irriterende nr det bare var jeg som kjente det. Jeg husker jeg i stor iver dro til meg hnda til Thomas, gliste fra re til re, og forventet at han kjente akkurat det jeg kjente, men det gjorde han ikke. Det var s svakt at det var kun jeg som klarte kjenne det. Jeg syntes det var s sinnsykt plagsomt da, men nr jeg tenker over det s er det jo egentlig litt fint ogs. Det var kun for Lucas og mamma en liten stund <3 Pappa, og alle andre mtte vente noen uker til.
N derimot kan man se hele magen bevege seg noen ganger, og lillegutt begynner bli skikkelig sterk! Jeg begynner bli smnervs nr jeg sitter her og kjenner hvor nrme de harde sparkene begynner komme ribbeina mine n! Jeg kjenner han sparke, sl, snu seg rundt og alt! Det er s rart! Jeg skvetter noen ganger, og ler. Jeg prater mye med han ogs nr han ver seg p frispark og sklitaklinger inni der, det er snn vi blir kjent med hverandre, og det er jo s fint. Jeg koser meg og slapper av nr jeg kjenner at han er aktiv, da dette betyr at han lever og har det bra. De siste to ukene har jeg kjent en snn ekkel vibrasjon, og jeg har nesten vrt litt redd for at han har hatt kraftige spasmer og at dette er noe unormalt, men jeg har lrt at de f sekundene han vibrerer inni der, s tisser han! Er ikke det sprtt!? Enda en bekreftelse p at det faktisk bor et menneske i magehuset.
Jeg lastet opp en film jeg tok av en aktiv liten krabat i magen min i grkveld. Ja dette er meg, og det har alts gtt fra en svak vibrasjon som minner om leamus til dette p 10 uker:
Mageboeren og jeg nsker dere alle en fin dag!

Bare tre mneder igjen!


Det er 4 november, og bare tremneder igjen til termin i dag, eller 92 dager for vre helt presis! Hurra! Endelig fler jeg at tiden faktisk gr litt fort, eller iallfall at det ikke fles s lenge til da! -Og det er veldig deilig! Her feires det med en aldri s liten colaboks til mor og nurk, og far spiller litt GTA fr oppussinga kaller igjen!

Jeg har vrt en tur hos manuellterapeuten igjen i dag, og begynt snn smtt med trening av bekkenmuskulaturen. Fy flate s tungt det var! Det er som om alt jeg har hatt av muskler i det omrdet bare har forsvunnet de siste seks mnedene, s jeg har litt jobbe med frem mot fdsel for si det snn! M g til innkjp av en treningsball i morgen, s fr jeg sitte vugge mens jeg ser p tv. Nei, man skulle ikke tro det var srlig tungt, men for meg s er det en styrkekt uten like akkurat n.

Jeg har alltid vrt ei aktiv jente, og vrt i god form, s jeg m si at jeg gleder meg veldig til jeg kan bruke kroppen litt igjen. Mannen har ftt noen sympatikilo her og der, s vi fr vre flinke til g p trilleturer og trene sammen s fort kroppen min er klar for det igjen. Jeg prver ikke tenke s altfor mye p det akkurat n, og heller fokusere p kose meg med magen og de kiloene som kommer. Det er ikke min feil at jeg ikke klarer vre aktiv i dette svangerskapet, og det eneste som er viktig akkurat n er at lille L skal f det han trenger for vokse og bli sterk. Det blir masse tid til trene senere. Ut ifra hvor aktiv han er inne i magen, s mistenker jeg at det blir mye flyging p ho mor s fort han har lrt seg hvordan han skal bruke beina, s jeg fr prve nyte sofaslitinga istedenfor irritere meg over det ;)

Det er iallfall utrolig godt kjenne at tiden gr, og at ting begynner komme i orden her hjemme. Det letter veldig p humret selvom jeg har like fordmte vondt. Jeg ante ikke at bekkenlsning kunne vre s ille! Det er leit tenke p at de teite smertene har stjlet s mye av fokuset i denne graviditeten, men det er fryktelig vanskelig fokusere p srlig annet nr smertene er p det verste. Nr ingenting hjelper, og alle bevegelser gjr at kroppen vrir seg. Jeg er s veldig glad for at jeg har mennesker rundt meg som har hjulpet meg tenke positivt, for hadde jeg ikke hatt det s hadde jeg slitt med depresjon n tror jeg. Eller, jeg vet at jeg hadde gjort det!

Jeg er flink til ta p meg maska, og si at ting gr greit selvom det ikke gjr det. Den eneste som har sett hvor ille dette er er egentlig bare Thomas! Det er han som har mtt bre meg til og fra do, hjelpe meg snu meg i senga, ta p meg beinklr, kjre meg til behandling fordi jeg ikke har klart kjre selv, trke trene mine, og vre skulderen min grte p. Hva skulle jeg gjort uten deg, kjre? Tusen takk! Jeg har virkelig ftt prve meg som hjelpetrengende, og han har virkelig ftt prve seg i yrket mitt!

S til alle dere som gir en god klem, sender en hyggelig melding, lager middag, engasjerer dere, tilbyr dere hjelpe, sier gode ord, og har hjulpet meg fokusere mot tiden etter 4 februar; tusen takk! Det har kanskje ikke virket som om jeg tar imot de gode ordene, eller dere har kanskje flt dere litt avfeid? Dere skal vite at alt dere har sagt er lagret og registrert!

N er det bare ca.92 dagerigjen til jeg fr mte gutten min, og jeg gleder meg s flt!

Har jeg endelig funnet den rosa skyen?


Jada, snn gr no dagan! Her ligger jeg i kjent stil, godt plassert p sofaen mens kjresten pusser opp for harde livet! Nr man er opptatt med slite ut sofaen, s rekker man tenke mange rare tanker, og jeg kjenner jeg er veldig glad jeg har bloggen min for f blst ut litt noen ganger, og ogs for bli tvunget til sette ord p mange av de tingene jeg tenker og fler, for oppi det topplokket her er det mange ting som foregr! Jeg skal jo bli mamma! Jeg har aldri gjort dette fr jeg, og en del av meg synes det er kjempeskummelt!

Om bare noen timer n s er det bare tre mneder igjen til termin, og noen ganger fr jeg litt smpanikk! Tenk at jeg skal f ansvar for et lite menneske som er helt avhengig av meg! For meg er det enda helt fjernt at det bor en liten gutt inne i magen min, lille Lucas, gutten vr. Jeg lurer s p hvordan han ser ut, og er s spent p hvordan han kommer til bli. Jeg gleder meg s flt til bli kjent med han!

I begynnelsen av svangerskapet var jeg s bekymret for at det skulle vre noe galt med han, at han ikke hadde det bra, eller at jeg skulle miste han. Men n som jeg kjenner at han sparker hver eneste dag, mange ganger om dagen, s vet jeg at han har det helt supert, og jeg kjenner at han blir sterkere og sterkere. Men, bekymringene har gtt over til handle om meg selv istedet. Meg selv som mor. Jeg er s redd for feile! Tenk p alt som kan skje! Det er s viktig for meg kunne tilby han alt, helst hele verden, men det kan jo ingen. Han kommer ihvertfall til drukne i kjrlighet, og jeg skal gjre alt jeg kan for at han skal bli et godt menneske.

Thomas gleder seg s flt, og han snakker med Lucas hver eneste dag. Nr vi skal sove, synger han nattasang for han og jeg griner fordi jeg blir s rrt! Jeg sitter grter n, bare fordi jeg skriver om det! Lite visste jeg om at jeg kunne bli enda mer forelska i den mannen! Han tar s godt vare p meg, han sttter meg, trster meg, og hjelper meg se positivt p ting nr jeg sliter med holde motet oppe. Han er klippen min, og jeg er s evig takknemlig for at han er pappaen til babyen i magen min! Jeg er s sikker p at han kommer til bli en fantastisk far!

Den kjrligheten for kjresten min, og et lite menneske som vokser inne i meg som jeg enda ikke har mtt slr meg i bakken noen ganger! Den er enorm! Thomas og jeg er s forelska i et lite menneske som ingen av oss har mtt! En liten blanding av han og meg. Er ikke det sprtt? Det kan ikke forklares, det m oppleves. Den lille urokrka i magen er allerede mamma og pappas stolthet, og hjertet vrt. Nr det er snn n, tre mneder fr han skal komme, hvordan blir det nr han kommer da? Herlighet, jeg kommer jo til vre s rusa p forelskelse for gutta mine at jeg ikke er duganes til noe!

Er jeg bare veldig trtt og hormonell, eller har jeg endelig funnet den rosa skyen som alle gravide snakker om? Er det denne kjrligheten som gjr at de glemmer alle utfordringene, bekymringene og smertene man er igjennom p disse ni mnedene? Jeg er iallfall litt i den rosa-sky-regnbue-tryllestv-enhjrning-greia akkurat n, og jeg vil ikke hoppe av den skyen her!

Alts, jeg forstr om du som leser dette synes dette blir litt vel klissete, men om du kjenner meg, s vet du at jeg overhodet ikke er en klissete romantiker! Har du lest bloggen min, s skjnner du det kanskje ogs? Jeg ler litt igjennom trene her n, for dette er s kliss-klass atte hjelp! Men det er faktisk helt sant, alt sammen! Det er snn det er for meg, og det er den deiligste flelsen i hele verden! Noen som kjenner seg igjen?

Godt f lufta hodet litt, dere! Takk for at du leser og kommenterer bde her, p facebook, og p instagram!
Ha en kjempefin kveld videre <3

Sikker p at graviditet ikke er en sykdom?


Haaallooo bloggeeeen! *Tenk Tina og Betina* Ja, jeg er trtt og bittelitt hy p Coca Cola ;)

Dette innlegget hadde jeg egentlig tenkt til ha som et eget innlegg i 1.trimester spalten, men i og med at dette har hengt over meg i seks mneder n, s hrer det ogs litt inn under kategorien Ting jeg skulle nske jeg visste om graviditet for min del iallfall.

Jeg har lest at man kan bli veldig trtt i frste trimester. Kroppen jobber jo p spreng, og det er masse som skjer spesielt da de frste tre mnedene. Jeg m rlig innrmme at jeg gleda meg til komme ut av den zombietilvrelsen nr jeg bikka over p andre trimester. Men jeg fler egentlig jeg aldri kom meg ut av den dovendyrperioden jeg. Jeg er s trtt! Jeg kunne sovet 20 timer i dgnet, det er jeg helt sikker p!


*Bildet er lnt av en av mine favoritter, nemligTegnehanne*

Man kan fle seg relativt kvikk, ogs er det akkurat som at Jon Blund plutselig angriper deg med en hel sekk av sovestv ut av det bl! Man kan sovne nr som helst, og hvor som helst. Eller, iallfall kan jeg det! Man sier jo det at graviditet ikke er noen sykdom, men jeg synes stadig jeg trekker paraleller mellom alvorlige sykdommer og graviditet, s man kan jo begynne lure. Det jeg har kommet frem til hittil er at graviditet til en viss grad kan sammenlignes med narkolepsi, som handler om nettopp det jeg skriver om i dette innlegget, eller s kan du jo lese det jeg har skrevet om hormonhelvete og sammenligningen min med schizofreni her.

Jeg visste at jeg var godt planta inne i preggisbobla mi alts, men at det var s gli visste jeg ikke. Jeg blir stadig vekk minnet p ting jeg har sagt, gjort eller sett som jeg ikke husker! Kan jeg med dette trekke en paralell med alzheimer ogs?! Hjelpes meg... De siste seks mnedene er som et eneste stort sort hull! Jeg vil sammenligne det med en fuktig kveld p byen, som som vi alle vet kan by p store utfordringer for hukommelsen dagen derp. For min del har det n vrt dagen derp i seks mneder! Har alle det snn? Det fr meg til angre litt p at jeg ikke begynte blogge helt fra starten av, for det er jo sikkert masse ting som jeg har lyst til huske ogs. Kanskje det er hjernen min sin mte beskytte meg p med tanke p hvor utfordrende dette svangerskapet har vrt/er? Naturens mte sikre reproduksjon p? Man sier jo at man glemmer smertene ved fdsel veldig fort, s! Hmm...

Men tilbake til dovendyr/zombietilvrelsen! Jeg har jobbet veldig mye nattevakter, og etter x antall netter p rad gr jeg inn i en snn slags merkelig modus. Jeg blir helt utafor. Jeg oppfatter ikke hva folk sier, men jeg svarer allikevel. Jeg kan ha en hel samtale faktisk, og ta meg selv i ha glemt hva vi snakket om s fort den siste setningen har kommet ut av munnen min. Hjernen klarer ikke registrere noe srlig nr jeg har hatt nattevakter, og jeg kan bli litt fjortis. Fnisete i det ene yeblikket, og sint i det andre! Jeg kan fle meg fyllesyk, alts smkvalm, svimmel, vondt i hodet, dehydrert osv.
Hvis du ikke er s kjent med hva det gjr med kroppen g nattevakter, vil jeg anbefale deg lese hva Tegnehanne sier om saken og samtidig f deg en god latter! Les her! Jeg elsker den dama!

Jeg kan vel kanskje derfor konkludere med at for min del er graviditet det samme som ha ni mneder, alts 282 dager sammenhengende nattevakter? Det fles iallfall snn! :)


Ha en fin dag dere!Ilpet av den tiden jeg har brukt p skrive dette innlegget har jeg vel holdt p smelle panna i tastaturet minst ti ganger, og trket 0,3 liter sikkel fra munnvikene, s jeg tror det er p tide med en to timers powernap! Zzzz.....

Straks fullfrt uke 27 + magebilder <3


Jeg har mange gode venner og familie spredd rundt her og der bde i Norge, og i andre land. Mange av de er veldig interesserte i hvordan det str til med mageboeren min, og derfor tenkte jeg begynne skrive en liten ukesoppdatering p graviditeten hver sndag. Tror og hper mange vil synes det er hyggelig, ogs vil jeg tro det er lreit for andre gravide kunne lese litt om hva man kan forvente seg fra uke til uke, selvom man ogs selflgelig har apper for snt ;)

Jeg har skrevet i en egen bok hvordan de tidlige ukene i svangerskapet var, og jeg tenkte skrive et eget innlegg om det etterhvert siden jeg m "hoppe over" endel uker for dere n. Jeg skulle begynt blogge tidligere gitt! Jeg har snoka rundt p andre gravidblogger for f med meg interessante punkter, s hper dette blir bra.

Jeg er n inne i siste dag av svangerkskapsuke 27 (26+6) og det er 95 dager igjen til termin.

  • Termin:4 februar 2016.
  • Kjnn:Gutt.
  • Trimester:Starter p siste uke i 2 trimester i morgen.
  • Neste jordmorkontroll:11 november.
  • Bevegelser:Lillegutt er ganske aktiv blitt p morgenen den siste uka, ellers er han helt gren stort sett p kveldene.
  • Babyens strrelse:Han er n ca. 32 cm. lang, og veier rundt 1 kg.
  • Navn:Lucas <3
  • Vann i kroppen:Nei er heldigvis ikke plaget med det.
  • Vektkning:13 kg hittil.
  • Utlmodig:Vel... Bde ja, og nei! Vi har fortsatt mye som ska gjres fr han kommer, men pga bekkenet mitt m jeg jo innrmme at jeg kun ser frem mot februar n.
  • Strekkmerker:Nei *bank i bordet* :)
  • Kynnere: Siste uka har jeg slitt ganske mye med kynnere. Det er ikke mye jeg beveger meg om dagen, men bare ved sm anstrengelser kan kynnerne dukke opp. Veldig plagsomt!
  • Melk i brystene:Nei, ikke antydning til noe enda.
  • Plager:Jeg er veldig trtt om dagen, og sliter som kjent veldig med bekkenlsning med lsninger. Tror disse to plagene har en klar sammenheng. Man blir sliten av ha s mye smerter. Sett bort fra dette, har jeg ingenting klage p! Eller, det er jo den fordmte forstoppelsen da! Pain in the ass, bokstavelig talt! ;) Du kan lese mer om det her.
  • Humr:Tja... Hva skal jeg si? Berg- og dalbane! Hormoner er en utfordring!
  • Cravings:Hadde en periode der jeg MTTE ha tomater med salt p, n gr det mest i kullsyrevann med sitronskiver i. Nam nam! Ellers smaker Cola helt sinnsykt godt!
  • Tanker om fdsel:Hmm! Jeg er veldig spent! Jeg har hrt mye om at endometriosesmerter p det verste faktisk kan sammenlignes med rier, s det blir spennende se om dette stemmer for meg! Jeg lyver om jeg sier at jeg ikke gruer meg i det hele tatt, for jeg gjr jo det ogs. Jeg aner jo ikke hva jeg gr til annet enn at det mest sansynlig er det mest smertefulle jeg noen gang kommer til oppleve! Det er lov grue seg litt til det.


I denne uken som har gtt har dette skjedd med babyen:

  • Hjerneblger begynner aktivisere hsels- og synssystemer, og bde munn og lepper viser strre sensitivitet.
  • Hjernevindingene utvikles gradvis fra n av.
  • Fosteret begynner n reagere p bde lys og lyder som kommer utenfra livmoren.
  • Neseborene som til n har vrt lukkes, pnes.
  • Lungene begynner bli bedre forberedt p et liv utenfor livmoren hvis barnet skulle bli fdt for tidlig.
  • Ryggraden bestr n av 33 ringer, 150 ledd og 1000 sener.
  • Hvis barnet skulle bli fdt n har det over 90 prosent sjanse for overleve.

-Denne informasjonen er hentet fra Babyverdens gravidapp!

Les mer i arkivet Juli 2017 April 2017 Mars 2017


Mammaen til verdens beste Lucas, samboer med en musiker, endometriosesster, fotballidiot, dyreelsker, og musikknerd. Instagram: @helenekovac

For kontakt:
rockefrua@gmail.com







hits