Hallo uke 33 +magebilder <3


Ho ho!

Da er vi igang med uke 33, og n synes jeg faktisk tiden begynner g litt unna! Jeg blir strre og strre, og begynner virkelig kjenne p at ting er tungt! Den siste uka har jeg ftt kjenne litt p dette med halsbrann i tillegg til de sure oppstta jeg har slitt litt med. Jeg er forsiktig med sterkt krydret mat, og prver spise sakte da dette hjelper noe. Redningen om jeg ikke fr sove om natta fordi det kjennes ut som om en pyroman har bosatt seg i halsen min, er utrolig nok Love Hearts! Jepp! Love hearts godteri funker som bare rakkeren som brannslukningsapparat for halsen!


Jeg har jo fortalt dere om strekkmerkene som plutselig ble veldig tydelige i uken som gikk, s jeg trenger vel strengt tatt ikke skrive s mye mer om akkurat den saken. Men om dere ser bildene som sammenlignes her, s er det ganske tydelig hvor mye magen har vokst p bare en uke. Sant? Det merkes godt at Lucas blir strre, og at han begynner f litt mindre plass i magehuset. Nr magen vokser og huden strekker seg s er det visst vanlig kl har jeg lrt den siste uka. Innimellom s klr jeg veldig p magen og hoftene, og har alltid en feit krem stende i kjleskapet som kan lindre klen.

Jeg har ftt mer vann i beina den siste uka, og ellers merker jeg godt at magen ofte er i veien, og at alt begynner bli litt tyngre pga den. Det er et prosjekt noen ganger plukke opp ting fra gulvet, og det hender jeg bare skyver det inn i et hjrne med foten der det fr ligge til Thomas kan plukke det opp. Og om jeg noen gang har hatt kondis, s kan jeg love deg at den er borte n! Jeg puster og peser som en grning av sm anstrengelser som f.eks. g opp fem trappetrinn, samtidig som svetteperlene pipler i panna. Ikke spesielt sexy akkurat! Haha...


Jeg blir litt fascinert av at jeg alltid har syntes gravide kvinner er noe av det vakreste som finnes, men selv s fler jeg meg mest som en handikappa hval. Om du ikke kjenner meg, s er jeg hun lille med det mrke hret, og den store magen som ofte er se vaggende med krykker mens hun puster og peser, eller sittende i en rullestol etterfulgt av venninner som fungerer som stttekontakter, sprutrd i ansiktet p julegaveshopping! Kroppen min trives ikke s godt med vre gravid, men for hver vondt jeg har eller grimase jeg skjrer nr jeg ser bilder av meg selv med mine +16 (sikkert mer n) kilo, s tenker jeg at selv om jeg ikke fler meg vakker for fem flate re, s brer jeg p det vakreste som finnes inne i magen min! Jeg er s heldig som fr bre frem mitt eget barn. En frisk liten gutt! Det er s viktig huske p at dette ikke er noen selvflge! #takknemlig <3

Vi skal til jordmor igjen i dag, og jeg tror vi skal snakke litt om fdsel. Den begynner jo faktisk nrme seg. Tenk at det ikke er mer enn 57 dager til termin! Under to mneder! Og forresten! Jon Blund er tilbake! Han ble jeg godt kjent med i frste trimester da jeg nesten lurte p om jeg var blitt rammet av narkolepsi! Nr jeg minst aner det s kommer han snikende og kaster en svr sekk med sovestv over meg! Jeg skulle bare nske han kunne gjre den stvblandinga litt bedre, snn at jeg kunne sove mer enn to timer sammenhengende...


Jeg er n inne i svangerskapsuke 33 (32+2) Jeg har vrt gravid i 226 dager, og har 57 dager igjen til termin.

Termin: 4 februar 2016.
Kjnn: Gutt.
Trimester: Tredje trimester.
Neste jordmorkontroll:I dag :)
Bevegelser:Masse bevegelser som kjennes godt. Tydelig at magehuset begynner bli litt lite for han <3
Babyens strrelse: Han er n ca. 38 cm. lang, og veier ca. 1800 gram.
Navn: Lucas <3
Vann i kroppen: Begynt f endel i beina...
Vektkning: 16 kg for to uker siden. Skal veie meg hos jordmor etterp, og vil tippe jeg har gtt opp mer n...
Utlmodig: Nei, men vi gleder oss bare mer og mer til mte han <3
Strekkmerker: Jepp... Les her!
Kynnere: Ja, veldig mye! Fryktelig slitsomt, og vondt noen ganger...
Melk i brystene: Ja, iallfall i det hyre brystet.
Plager: Bekkensmerter, kynnere, sure oppstt,halsbrann, tisser ofte, strekkmerker, press p ribbeina, trtt... Den lista blir bare lenger og lenger :P Godt det ikke er lenge til februar! :)
Humr:Berg- og dalbane ass! Bare holde seg fast.... :P
Cravings: Alt med sitrussmak! Nam <3
Tanker om fdsel: Tenker mye p det! Har meldt oss p fdselsforberedende kurs i januar. Vet ikke om jeg lrer noe nytt, men jeg vil uansett vite s mye som mulig.


Dette skjer med babyen i uke 33:

Kroppen vokser ikke like fort lenger, men hjernens vekst fortsetter i samme tempo. Nr nye hjernefolder dannes, presses hodeskallen utover slik ar hodestrrelsen ker. Antallet nervesammenkoblinger i hjernen ker enormt!

Hret p hodet blir tykkere, og n er bde t- og fingernegler ferdig formet. Lanugohret dekker stadig mindre deler av kroppen, og yebryn og yevipper blir stadig lengre.

N har fosteret s drlig plass i livmoren at det m trekke fttene opp og innta det vi kaller fosterstilling. Fosteret fr stadig mer fett under huden slik at noe av rdfargen forsvinner og huden ikke lenger er s rynkete. N er fosteret i ferd med f det litt lubne utseende som hos nyfdte.

-Informasjon hentet fra www.babyverden.no

Strekkmerker!


Hei. Jeg heter Helene, og jeg har strekkmerker! Vil du se de? Jeg tenkte nemlig jeg skulle trykke de opp i trynet ditt i dag......

Jeg trodde aldri i verden jeg skulle takke Kim Kardashian for noe i hele mitt liv, men i en episode jeg s her om dagen av Keeping up with the Kardashians sa hun noe som gjorde at jeg ble s veldig oppgitt! Ssteren hennes var gravid, og Kim peker p magen hennes og sier "Oh my God! You have a stretch mark! That is like my biggest fear in life!" Jeg begynte le! Tenk at hun som er forbilde for s mange jenter sier at strekkmerker er hennes strste frykt i livet, og det at p til etter at hun har ftt et barn selv og prver bli gravid igjen! Haaallo!? Jeg er ikke hy i hatten i forhold til mine egne strekkmerker, det skal jeg s rlig innrmme, men det finnes grenser. Takket vre Kim Kardashian fikk jeg motivasjon til skrive dette innlegget!

I dag skal jeg vre tff og blottlegge meg for dere alle sammen, og da ikke bare med rlighet i ordform som jeg pleier. Men jeg skal ta dere med p strekkmerkene mine sin utvikling i bildeform. Jeg har jo allerede uke for uke oppdateringer i forhold til graviditeten og babyen, s da kan vi jo like s godt begynne flge strekkmerkenes utvikling fra uke til uke ogs. Eller? 90% av osskvinner elsker jo se andre kvinners "skavanker". Sykt men sant! Hvis vi ikke har de samme "skavankene", s fler vi oss bedre ved se andres, og sliter vi med de samme "skavankene" selv synes vi det er drittft at andre tr vise frem og snakke pent om det. Sant? Oh yes! I dag og i tiden fremover skal jeg vre drittff!

Jeg gidder ikke f dere flotte mdre med masse strekkmerker p nakken fordi jeg legger ut bilder av de f jeg har. Kommentarer som "Det der er jo ingenting!" "Du er heldig som ikke har fler!" "Skjerp deg, det der er ikke noe syte for!" osv, ber jeg om at du holder for deg selv. OK? Poenget med dette er at jeg vil vise frem utviklingen, ikke syte! Jeg ser forskjell p bare en uke! Kanskje jeg ikke fr mer enn jeg har n, eller kanskje det dukker opp fler? Er det ikke lreit at noen tr vise det frem da, og tr vise realiteten?


Jeg har nemlig googlet "Strekkmerker gravid", og alt som kommer opp er hvordan man kan forebygge! Toppbloggere som viser frem fine gravidmager uten strekkmerker mens de viser frem et produkt som skal forebygge, gravidforum der temaet ofte er hva de andre forumbrukerne bruker for forebygge, reklame for oljer og kremer osv. Men det dukket ikke opp et eneste kvinnemenneske som viste seg frem med navn, ansikt, og strekkmerker og sa "Se! Her er tigerstripene mine! De kremene og oljene som liksom skal forebygge, funker ikke!" Det irriterte meg skikkelig, s derfor fr jeg gjre det selv da! :)

Innimellom i mitt googlesk dukket det nemlig opp et par linker til faktaopplysninger om strekkmerker. Ut ifra hva jeg kunne lese, dukket det opp uttalelser fra hudleger som sier at strekkmerker er hormonelt, det er derfor de ogs ofte oppstr hos gutter og jenter i puberteten ogs. Nr jeg tenker meg om s har jeg noen strekkmerker p innsiden av lrene som dukket opp i tenrene. Jeg har aldri vrt overvektig, og jeg slutta vokse nr jeg var tolv r, s de skyldes ikke at huden har strekt seg fordi jeg har blitt hverken bredere eller lengre. Man fr gjre seg opp sin egen mening om akkurat dette, men jeg har prvd oljer og kremer for gi denne forebyggingen et forsk i dette svangerskapet, men sitter allikevel her med strekkmerker... S....
Og by the way! I flge googlesket mitt, s er det visst slik at rundt 90% av alle gravide fr strekkmerker! Serist? Hvor er dere hen a? Jeg tenker da p alle dere som er et kjent fjes, alle dere mammabloggere, alle dere gravidbloggere, alle kjendiser fra A til som har fdt barn! Dere kan da umulig vre blant de 10% som slipper unna alle sammen!?

Jeg kjenner mange damer med strekkmerker. De frreste har behov for vise de frem p internett slik som jeg skal gjre i ukene fremover, men de skjuler de heller ikke. Noen har til og med kommet til det punktet der de sier de er stolt av de. Fy flate dere er tffe, og ikke minst flotte! Jeg er sikker p jeg kommer til det punktet en dag jeg ogs etter at Lucas har kommet til verden. Men helt rlig, akkurat n s hater jeg de f jeg har, og jeg synes ikke det er kult vise de frem! Jeg ser for meg at det er en rimelig normal reaksjon? Det er vel ingen som oppdager sitt frste strekkmerke, og synes det er kult? Er det bare jeg som mener dette og er kjemperar? Jeg tenker at det er vel heller noe man lrer seg leve med, og kanskje ogs til og medikke bryr seg dyten om etter at barnet har kommet? Det er jo rett og slett et bevis p at man har bret frem et liv til verden, og det i seg selv er det fineste som er!

Anyways... Her er de uredigerte bildene av mine strekkmerker som viser forskjellen p syv dager. Bildene er som sagt tatt med en ukes mellomrom fra svangerskapsuke 32 til 33:






Snn! Der er de! Jeg er ikke s hy i hatten her jeg sitter og er i ferd med publisere dette innlegget, s som sagt spar dere for kommentarer som fr meg til fle meg dum! Jeg vet at det hrer med (iallfall for 90% av oss), jeg vet at jeg ikke har mange, jeg vet at jeg forhpentligvis ikke kommer til bry meg om de nr Lucas kommer til verden. Ok? Jeg er gravid for frste gang, kroppen min har endret seg enormt p kort tid, og jeg har lov til synes at det ikke er s moro f strekkmerker. Men her er de, snn er det bare, jeg m bare akseptere de, lre meg leve med de, og i motsetning til Kim Kardashian er dette LANGT ifra min strste frykt i livet! Jeger stolt av at jeg tr vise dere realiteten, og jeg hper du som leser forstr poenget mitt med legge ut dette. :)

PS:Jeg s at godeste Kim Kardashian fikk sitt andre barn bare for noen dager siden. Jeg hper hun fikk masse strekkmerker under graviditeten!

Hvis du selv har vist frem strekkmerkene dine i sosiale medier, eller kjenner til andre som har gjort det, s legg gjerne igjen en link i kommentarfeltet :)

Bortskjemt allerede <3



God kveld!

Jeg skal si dere han lille tassen her er heldig!

Det er to mneder til termin, atten dager til jul, og vi har allerede ftt s mange fine ting, og ftt lne s mye nyttig! Det er vi s glade for! Noen har brukt masse tid p lage ting for hnd ogs, og jeg m bare vise dere noen bilder :)

Jeg skrev jo litt om mitt nye liv i gr der jeg presiserer at det ikke er s ille at jeg sitter i gyngestolen og strikker. Det er helt sant! Selv om jeg skulle nske jeg var flink med hndarbeid. Jeg mangler tlmodighet, og hater pirkearbeid... Men jeg er s heldig at jeg har s mange rundt meg som er flinke med strikkepinner, og nl og trd! Familie og venner har strikket og sydd ting til Lucas, og det synes jeg er s moro! Det er s stas med hjemmelagede ting, og jeg husker selv nr jeg var liten hvor glad jeg var for alt oldemor strikket til meg. Det er enda mer stas n som jeg er voksen og fr s fine ting til babyen min! Finnes det noe finere enn strikkaklr til sm barn da? :)


Her om dagen var farmor innom med s fine babytfler som hun har strikket <3

I gr hadde jeg superkoselig besk av tre venninner fra Hokksund, de hadde med seg s masse fint, og flinke Janne hadde med babynest hun har sydd og kjempekule votter hun har strikket. Det er s koselig! Og nr jeg tittet p facebook p morgenen i dag hadde jaggu svigermor lagt ut bilde av et kjempefint sett hun har strikket til Lucas ogs! Min venninne Silje sendte ogs en kjempefin lue hun har strikket i posten for en stund siden. Denne har jeg vist frem i et innlegg tidligere, se her!

Se s fine ting! Dere er jaggu flinke, damer! :)



Votter og babynest av Janne <3


Sett av svigermor <3

Tusen tusen takk alle sammen! Det er s utrolig fine ting dere har laget, og vi gleder oss masse til se Lucas i det! <3

Fra rockefrue til pensjonistfrue.


God lrdag :)

Som dere sikkert skjnte s ble det ikke noe konsert p meg p torsdag. Det var dritkjipt, men jeg klistret p meg smilet svelget snn ca. hundre tusen kameler, beit i det sure eplet, og lata som at jeg syntes det var helt greit. Iallfall ovenfor alle andre. For meg var det nesten litt som ha en slags minikjrlighetssorg, iallfall akkurat den kvelden. Jeg kjpte inn favorittmaten min, godis, masse brus og en haug med klementiner, mens jeg s p alt mulig meningsls sppel p tvog grt en skvett.



Lucas syntes det var skikkelig lreit med brus og godis, og holdt et rockeshow uten like for mamma inne i magen. Det s ut som en syk moshpit foregikk inne i magen min. Akkurat da var det liksom helt greit (p ordentlig alts!) vre hjemme. Fortsatt surt, men greit! Jeg slutta sutre, og smilte til og med. Fine gutten min er allerede den mest effektive lykkepilla i verden! Jeg er s heldig jeg, og begynte heller tenke p fremtiden, og hvor mye jeg gleder meg til vi kan ta med det lille rockefret i magen p konserter!

Mens han har vrt mageboer s har han faktisk ftt oppleve Judas Priest, Def Leppard, og Metallica! Han har ogs vrt med p festival, og p Kong konsert. Og alt dette fr han var 20 uker gammel inne i magen. Det er ikke verst! Viktig starte tidlig med gode musikkvaner. Justin Bieber og Isac Elliot funker drlig innenfor de fire veggene her alts! Tenk Lucas kommer til synes det er moro vre med p konsertene til pappaen sin a! Det blir stas! Jeg vet om en pappa som gleder seg veldig ogs! :)

Det er rart det der, hvordan man forandrer seg nr man venter barn. Jeg kan jo ikke prate for andre, men for oss er forandringen stor! Vi levde et ganske hardt typ rockestjerneliv bde fredag og lrdag, og en helg uten full fres var liksom nesten mislykka, eller iallfall veldig kjedelig. Etter at tissepinnen viste to streker, s forandret det seg tvert! Det er deilig ta det helt med ro i helgene, det synes vi begge to. Er ikke det rart? To streker p en pinne, s fr man liksom plutselig en helt annen mental ro.

Jeg savner ikke rockestjernefylla i det hele tatt. Vi koser oss p fredagene med god mat og gullrekka, og lrdagene gr stort sett til fotball og en god film. Far tar seg kanskje (bare kanskje) en l, mens mor koser seg med cola. Det er et ganske stort sprang fra rockestjernefylla til pensjonisttilvrelse alts! Men vi liker det, og jeg synes det er skikkelig rart at vi liker det!Eller, pensjonisttilvrelse er kanskje ikke helt det rette ordet, men kanskje det nrmeste jeg kommer en nogen lunde god nok beskrivelse, fordi spranget fra livet for syv mneder siden og n er s stort! Det er ikke s dryt at len er bytta ut med strikkety og gyngestol alts, det fr vre mte p! Mangler bare at jeg hiver meg p granny hair trenden, si! Haha. Men jeg tror du skjnner hvor jeg vil hen med det jeg skriver? Jeg m rlig talt innrmme at jeg gleder meg veldig til kunne ta meg n iskald l til fotballkampen igjen, men jeg har over hodet ikke noe behov for hive nedp en sixpack og rocke byen etterp snn som fr.

P grunn av han fine blla p bildet under her har plutselig programmet Sofa p NRK blitt hydepunktet p lrdagskvelden! Det er ikke mye rockn roll over det ass! Haha! Men det er verste er at vi elsker det, og stortrives. Det trodde jeg aldri i verden hverken Thomas eller jeg skulle si noen gang.


Se p han a! Piller seg i nesa og sutter p tommelen samtidig! Hvem sa at gutter ikke kan multitaske? ;) Vi gleder oss s masse til fremtiden sammen med han lille blla her.

Vi nsker dere en super lrdagskveld enten du er p rockestjernefylla, eller godt plassert i godstolen hjemme med eller uten strikkety! Vi skal feire at jeg kicker ass i fantasy premier league med cola og junkfood!

Welcome to the jungle, og andre hvelhistorier.


P tide vre litt klein igjen da, eller? Jeg synes det, og smeller igang med Ting jeg skulle nske jeg visste om graviditet #6!

"Ting jeg skulle nske jeg visste" blir kanskje litt feil, fordi dette problemet er jo noe alle skjnner at vil oppst etter hvert som magen vokser. Men! Jeg har aldri tenkt noe over det, og hvis du ikke har vrt gravid fr s er jeg 90% sikker p at det har ikke du heller.

Om du ikke vil lese om vanskeligheter vedrrende hrfjerning i gravid tilstand, s synes jeg du skal klikke deg inn p noe annet p internett n :)

#6. Jungeltilstander "der nede"!


-Bildet lnt av fantastiske Line Severinsen @kosogkaos-

I gr ble jeg og ei i termingruppa mi mer eller mindre enige om at vi mtte ta en tur p det lokale badelandet sammen. Kjempekoselig tenkte jeg! Og veldig godt for det vonde bekkenet mitt. Men s! Noen timer senere nr jeg stod i dusjen med intimspa i hnda, kom panikken bittellitt snikende.

Min generasjon er veldig bevisst dette med hrvekst, og da alts unsket hrvekst. Jeg er intet unntak! Og om jeg skal vagge rundt p badeland etter ha pressa meg inn i en altfor liten bikini, s hadde det jo vrt lreit ftt barbert bikinilinja i det minste!

Det er en treningskt i seg selv, med mange rare posisjoner og mye pusting og pesing, samt hyppige pauser nr jeg skal barbere leggene. Det bde ser og hres ut som om jeg har lpt maraton etterp, men jeg klarer det! Det er verre med den bikinilinja alts. Med denne magen her (se bilde), s er det kanskje ikke s rart?


Jeg ser jo ingenting, og i det hele tatt ta en barberhvel i nrheten av der nede n, er leke russisk rulett! Jeg har egentlig litt noia for vill hrvekst, s jeg har prvd noen teknikker alts. Blant annet bruke speil som hjelpemiddel. For det frste s endte det opp i x-antall kutt, og sikkert en halv liter i blodtap! Og for det andre, s jeg ut som en skamklipt bikkje etterp. Ikke nsket resultat akkurat, s klok av skade s gjr jeg ikke det igjen.

Jeg har ikke snn kjempegod erfaring med hjemmevoksing heller, her snakker jeg da alts pre-pregnancy. Men det fr jo ikke blitt noe srlig verre tilstander der nede enn det er n tror jeg, s jeg m nesten gi det et realt forsk ogs, fr jeg gir opp helt.Jeg trenger ikke vre glattbarbert pornostjerne i tredje trimester liksom, men det er jo greit om de rundt meg p badeland ikke forventer at jungeldyret Hugo skal titte frem fra trusekanten min nr som helst da! Eller?

Hvis noen noen gang skal sponse meg med noe p grunn av denne bloggen, s trenger jeg srt en time til profesjonell voksing hos hudpleier. Men det blir ikke noen fr og etter bilder alts, det fr vre mte p! Haha.

Jaja... Til alle dere som mtte vre p stfoldbadet samme dag som meg, om hjemmevoksinga ikke funker noe srlig, -jeg sier som Axl Rose: "Welcome to the jungle! It gets worse here every day..."



Et siste krampeaktig forsk! Hjelp?



-Gladjente p Kong konsert i mars-

Jeg er grinete i dag..... Skikkelig grinete! Kanskje egentlig mest lei meg, men en kjent Helene-taktikk er bli sur, sint, og grinete fremfor grte. Det beste jeg vet i hele verden av ting gjre er dra til Liverpool p fotballturer, og dra p konserter. Det gir meg s enormt mye glede. Musikk og fotball er mine store interesser, og jeg er kanskje liiiitt over middels glad i begge deler.

Jeg s Motrhead for frste gang i 2008, og det var awesome! En stor re f oppleve rockn roll legender i levende live p scenen!Fr jeg visste at jeg var gravid kjpte jeg billetter til kveldens Motrhead konsert i Oslo, og jeg har gleda meg som en liten unge og kryssa alt jeg har igjennom det siste halve ret at bekkenet mitt skulle tle det, og hadde egentlig innstilt meg p at jeg skulle dra samma pokkern hvor vondt jeg hadde. Etter turen p sykehuset for et par uker siden endret jo det standpunktet der seg, og jeg har plutselig litt flere hensyn ta. Og da ikke bare i forhold til meg selv, og mine vondter.

Thomas har prvd bytte billetter med noen slik at vi kan f sitteplasser uten hell.... Om jeg kunne ftt sitteplass hadde jeg kunnet oppleve se Lemmy -en levende legende- en siste gang jeg ogs! Pga kraftige kynnere og et skrpelig bekken kan jeg ikke bli stende p betonggulvet i flere timer, det sier seg selv. S om jeg hadde hatt sitteplass, hadde jeg kunnet satt meg nr jeg ble sliten i bekkenet og om jeg blir plaget av kynnere, og ogs reist meg opp litt for bevege litt p bekkenet om det stivna. Hele problemet hadde vrt lst, og bde Lucas og jeg kunne ftt rocka litt i kveld! Derfor gjr jeg et siste krampeaktig forsk gjennom bloggen:

Hvis noen vil bytte billetter, s vr s snill rop ut! Pretty please.....

Jeg hadde gleda meg snn, og nekter gi opp hpet om f dra p konsert i dag fr Lemmy str p scenen!

Hei uke 32! Store forandringer og magebilder <3


Her er vi igang med uke 32, og det er som jeg skrev i forrige uke for uke innlegg i uken som har gtt at det har skjedd en del forandringer. Uke 31 har vrt preget av mye flyging til og fra do for tisse, enda mer enn tidligere. Jeg er nok oppe snn ca. 5 ganger hver natt tenker jeg. Jeg trodde man skulle lade batteriene i siste trimester jeg? Sammenhengende svn er ikke tilstedevrende her iallfall.. Jaja, fr iallfall vd meg p vkenetter. Ingen forandringer nr det gjelder nummer to dessverre... Fortsatt veldig forstoppa alts.. En annen ting som har skjedd er at hoftene mine har blitt mye bredere (nei det er ikke flesk! Eller, ikke s mye iallfall... Haha!) og jeg har mtte kjpe meg en ny kosebukse i en strrelse strre. Det samme med truser. Godt slippe at det kjennes ut som om trusa mi skal spise seg igjennom huden, og gnage p hoftebeina mine.

Husker du jeg skrev om de sm strekkmerkene mine som heldigvis ikke hadde blitt hverken flere eller strre? Vel... De har blitt bde flere, strre og tydeligere. De jeg har n skal jeg fint klare leve med alts, men jeg m jo rlig talt innrmme at de plager meg, og jeg krysser alt som krysses kan for at det ikke kommer mer. (Nei de synes nesten ikke p bildene nedenfor pga noe s fantastisk som filter. Ta det helt med ro, jeg skal vise de frem ved en senere anledning.) re vre dere som brer strekkmerkene med stolthet! Dere er tffe tigermammaer med flotte kropper med tigerstriper, og jeg gleder meg s til jeg kommer dit, for dit skal jeg enten det blir med de jeg har eller om det blir fler!

Uken som gikk kjente jeg store forandringer i bevegelsene til den lille mageboeren min. Det har vrt kraftige, sporadiske spark bare, men n kjenner jeg tydelig han snur p seg, forskjell p om det er slag eller spark, og jeg kjenner at han hikker. Det er veldig moro! Han har fortsatt snn ca. samme dgnrytme som tidligere, men jeg merker generelt mye mer. Jeg har morkaka liggende foran, og dette har nok dempet for sparkene og bevegelsene ganske mye, slik at det er frst n nr han begynner bli s stor at jeg kjenner masse. Ribbeina mine synes ikke det er s moro alltid da. De fr endel juling om dagen.

Magen har alts blitt mye strre oppe ved ribbeina, og jeg kjenner at alt av innvoller blir pressa p for si det pent. Jeg m spise sm porsjoner hvis jeg vil unng gulpe opp maten igjen! Det har vrt hakket fr jeg har kasta opp flere ganger siste uka. Jeg klarer ikke sitte normalt for lenge av gangen fordi det presser s p ribbeina mine, og jeg begynner slite med ta p meg sko! Takk Gud for skojern! :)

En annen veldig merkelig ting som skjer er at det lekker litt melk fra den hyre puppen min om natta! Weeeeird! Haha :)

Jeg er n inne i svangerskapsuke 32 (31+2) Jeg har vrt gravid i 219 dager, og har 64 dager igjen til termin.

Termin: 4 februar 2016.
Kjnn: Gutt.
Trimester: Tredje trimester.
Neste jordmorkontroll: 9 desember kl 14:00.
Bevegelser:Mye store bevegelser som nevnt lenger oppe<3
Babyens strrelse: Han er n ca. 37 cm. lang, og veier ca. 1750 gram.
Navn: Lucas <3
Vann i kroppen: Bittelitt i fttene innimellom.
Vektkning: 16 kg.
Utlmodig:Nei, men vi gleder oss bare mer og mer til mte han <3
Strekkmerker:Jepp... Utdyper med i et innlegg senere!
Kynnere: Ja, veldig mye! Er ikke mye som skal til fr vonde kynnere dukker opp...
Melk i brystene:Ja, iallfall i det hyre brystet.
Plager: Bekkensmerter, kynnere, sure oppstt, tisser ofte, strekkmerker, press p ribbeina... Den lista blir bare lenger og lenger :P Godt det ikke er lenge til februar! :)
Humr:HORMONER sier jeg bare... Som jeg skrev litt om her i gr, s tar det litt overhnd noen ganger!
Cravings: Alt med sitrussmak! Nam <3
Tanker om fdsel:Tenker mye p det, og ser alt av fdeprogrammer p tv om dagen! Gru-gleder meg fortsatt.


Dette skjer med babyen i uke 32:

Fosteret ver seg iherdig p svelge og tisser en halv liter hver dag. Fostervannet fornyer seg hver tredje time. Etter som fosteret svelger, fylles ogs tarmen med barnets frste avfring, mekonium, ogs kalt barnebek. Noen fostre har sin frste avfring fr de blir fdt, men de fleste venter til noen timer etter fdselen.

ynene reagerer p lys, og vil gjerne reagere dersom sterkt lys skinner gjennom den stadig tynnere livmorveggen. Noen ganger strekker fostre seg mot lyskildene og kan flge en lyskilde med ynene.

Lungene og fordyelsessystemet er nesten modne, men lungene vil fungere best om fosteret forblir i livmoren en stund til.

-Denne informasjonen er hentet fra www.babyverden.no

Staheten lenge leve....



Hei! Ja, jeg lever :)

Har du noen gang gang prvd starte en bil med flatt batteri? Det funker drlig uten hjelpemidler, sant? Jeg har hatt flatt batteri de siste dagene. Jeg har rett og slett vrt helt utlada med noen raptuser innimellom. I dag er frste dagen p ihvertfall en uke jeg fler meg snn nogen lunde opplagt, og det er deilig!

Det er liksom ikke s veldig interessant lese om ho derre som ligger rett ut p sofaen eller i senga, som bare blir strre og strre, og fr fler og fler strekkmerker mens hun sover og ruger p en liten skatt i magen, eller? Haha... Det er tanken jeg har hatt, derfor har jeg heller ikke blogga noe disse dagene. Men etter ha tenkt p dette bde en og to ganger, s er det jo kanskje akkurat disse dagene jeg br skrive? Som jeg har sagt s mange ganger, s er ikke graviditeten en dans p roser for min del, og det kan vre greit skrive litt om det!

Snn som nr jeg her om dagen var s sint at jeg freste til alt og alle, og insisterte p at jeg skulle dra p butikken alene, mens Thomas stod fortvila og prvde minne meg p at jeg skal vre i ro, at jeg skal vre forsiktig med bilkjring, osv.. Alt legen har sagt, som jeg egentlig vet s godt! Men jeg er et stabeist, og jeg har s og si vrt isolert i denne leiligheten i snart 17 uker, s jeg var ikke langt ifra klikke fullstendig. Hormontrolla fly veggemellom her! Jeg mtte ut av huset! Thomas tilby seg at vi kunne kjre en tur, dra p besk til noen, at han kunne reise bort noen timer om jeg ville vre alene... Men neida! Jeg skulle ut, og jeg skulle ut alene!

Enden p visa var at jeg tok bilnklene ut av henda til Thomas samtidig som jeg fresa litt, vagga meg ned trappa og ut i bilen, satte Gunsn roses p full guffe, og kjrte til matbutikken i nabokommunen mens jeg fikk ut litt frustrasjon ved synge til Night Train med krkestemmen min for full hals. Det var helt nydelig! Akkurat det jeg trengte! Jeg ruslet rundt p matbutikken mye lenger enn jeg egentlig trengte, bare fordi det var s deilig komme seg ut litt.

Det skal vre sagt at jeg etter hvert fikk en del vonde kynnere, og samtidig litt veldig drlig samvittighet ovenfor Thomas som insisterte p vre med meg nettopp i tilfelle dette skulle skje. Jeg fikk rasket med meg noe god mat, og yndlingslen til Thomas, fr jeg fikk vagget meg ut i bilen igjen med x-antall pauser pga vondter. Anlegget stod ikke p full guffe p vei hjem for si det snn, og jeg angret kanskje litt p at jeg kjrte helt til nabokommunen for handle, nr vi har matbutikk to minutter unna her vi bor..

Jeg kom meg iallfall hjem til slutt, og Thomas kom ut for mte meg. Jeg kavet meg ut av bilen. Der stod jeg med halen mellom bena, len til far i hnda, blafret med bambivippene, klistret p et skjevt smil, og ba om unnskyldning mens jeg fortalte om den gode maten jeg hadde kjpt. "Jeg m bare legge meg ned en stund fr jeg lager den, fordi at ehhhh, jeg har litt snne kynnere skjnner du.. Og de er ganske vonde..." Heldigvis s vet Thomas bedre enn si "I told you so!"

Staheten lenge leve, dere!

Les mer i arkivet Juli 2017 April 2017 Mars 2017


Mammaen til verdens beste Lucas, samboer med en musiker, endometriosesster, fotballidiot, dyreelsker, og musikknerd. Instagram: @helenekovac

For kontakt:
rockefrua@gmail.com







hits