Welcome to the jungle, og andre høvelhistorier.


På tide å være litt klein igjen da, eller? Jeg synes det, og smeller igang med Ting jeg skulle ønske jeg visste om graviditet #6!

"Ting jeg skulle ønske jeg visste" blir kanskje litt feil, fordi dette problemet er jo noe alle skjønner at vil oppstå etter hvert som magen vokser. Men! Jeg har aldri tenkt noe over det, og hvis du ikke har vært gravid før så er jeg 90% sikker på at det har ikke du heller. 

Om du ikke vil lese om vanskeligheter vedrørende hårfjerning i gravid tilstand, så synes jeg du skal klikke deg inn på noe annet på internett nå :)

#6. Jungeltilstander "der nede"!


-Bildet lånt av fantastiske Line Severinsen @kosogkaos-

I går ble jeg og ei i termingruppa mi mer eller mindre enige om at vi måtte ta en tur på det lokale badelandet sammen. Kjempekoselig tenkte jeg! Og veldig godt for det vonde bekkenet mitt. Men så! Noen timer senere når jeg stod i dusjen med intimsåpa i hånda, kom panikken bittellitt snikende. 

Min generasjon er veldig bevisst dette med hårvekst, og da altså uønsket hårvekst. Jeg er intet unntak! Og om jeg skal vagge rundt på badeland etter å ha pressa meg inn i en altfor liten bikini, så hadde det jo vært ålreit å fått barbert bikinilinja i det minste! 

Det er en treningsøkt i seg selv, med mange rare posisjoner og mye pusting og pesing, samt hyppige pauser når jeg skal barbere leggene. Det både ser og høres ut som om jeg har løpt maraton etterpå, men jeg klarer det! Det er verre med den bikinilinja altså. Med denne magen her (se bilde), så er det kanskje ikke så rart?


Jeg ser jo ingenting, og å i det hele tatt ta en barberhøvel i nærheten av der nede nå, er å leke russisk rulett! Jeg har egentlig litt noia for vill hårvekst, så jeg har prøvd noen teknikker altså. Blant annet å bruke speil som hjelpemiddel. For det første så endte det opp i x-antall kutt, og sikkert en halv liter i blodtap! Og for det andre, så jeg ut som en skamklipt bikkje etterpå. Ikke ønsket resultat akkurat, så klok av skade så gjør jeg ikke det igjen.

Jeg har ikke sånn kjempegod erfaring med hjemmevoksing heller, her snakker jeg da altså pre-pregnancy. Men det får jo ikke blitt noe særlig verre tilstander der nede enn det er nå tror jeg, så jeg må nesten gi det et realt forsøk også, før jeg gir opp helt. Jeg trenger ikke være glattbarbert pornostjerne i tredje trimester liksom, men det er jo greit om de rundt meg på badeland ikke forventer at jungeldyret Hugo skal titte frem fra trusekanten min når som helst da! Eller?

Hvis noen noen gang skal sponse meg med noe på grunn av denne bloggen, så trenger jeg sårt en time til profesjonell voksing hos hudpleier. Men det blir ikke noen før og etter bilder altså, det får være måte på! Haha.

Jaja... Til alle dere som måtte være på Østfoldbadet samme dag som meg, om hjemmevoksinga ikke funker noe særlig, -jeg sier som Axl Rose: "Welcome to the jungle! It gets worse here every day..."



Mannen min er gravid!


I dag vil jeg skrive litt om noe jeg synes er både søtt, morsomt og litt irriterende til tider. Jeg har under dette svangerskapet funnet ut at menn også kan få graviditetssymptomer! Ja, det er helt sant! -Og med tillatelse fra Thomas, skal jeg nå skrive litt om hans graviditetsplager. Enjoy!

Ting jeg skulle ønske jeg visste om graviditet #5.

#5. Den vordende far kan også få gravidsymptomer!

En ting som fascinerer meg noe helt vanvittig er dette med sympatisvangerskap hos den vordende far! Mannen min er så sympatigravid atte hjelp! Han er så engasjert i mitt svangerskap at han rett og slett blir smitta! Han får mye av de samme gravidsymptomene som jeg sliter med! Jeg synes det er utrolig artig å lese om andre menn som også er sympatigravide, og flirer litt for meg selv hver gang jeg leser på div. forum om oppgitte gravide med menn som omtrent er mer plaget med morgenkvalme enn de selv er. 

Jeg husker da forstoppelsen var på det verste for min del, og bæsj var omtrent det eneste vi snakket om. Jeg fikk tips til hva som kunne hjelpe, og han dro på butikken for å handle inn det ene og det andre. Alle disse varene endte han opp med å spise/drikke selv! Han spise linfrø som en gal her fordi han plutselig begynte å slite med forstoppelse han også!

Husker dere jeg skrev dette innlegget? Brått handlet dette om han istedet, stakkars. Han som spretter optimistisk opp av sofaen og sier "Pus! Nå tror jeg faktisk jeg endelig må bæsje!" før han fornøyd løper inn på do. Som den omtenksomme kjæresten jeg er, sender jeg han en sms der det står noe sånt noe som "Masse lykke til, elskling! Dette klarer du! Jeg heier på deg!" og har med både store smilefjes, tommel opp, og en sånn emoji med en bæsj som smiler! Jeg vet jo hva han går igjennom, og hvilken slåsskamp/treningsøkt han står ovenfor der han sitter på ramma! Han kunne være der inne i evigheter, før han kom ut med gråten i halsen, og sa med den største skuffelsen i stemmen at han ikke fikk det til denne gangen heller, før han gikk ut på kjøkkenet og hentet posen med linfrø.


Jeg husker også at han var mye kvalm samtidig som kvalmen herjet på det verste hos meg, og at han måtte holde seg unna enkelte lukter og matvarer fordi han følte han kom til å kaste opp. Er ikke det rart!? Det er vel omtrent like rart som at vi jenter endrer menstruasjonssyklus om vi er mye sammen. For det også er jo bare helt merkelig!

Kjæresten min har fått prøve seg litt på bekkenløsning også han, stakkars. Han har klaget endel over korsryggsmerter over en periode, og spurt meg om hvordan bekkenløsning kjennes ut sånn konkret, fordi han tror han begynner å slite litt med bekkenet selv. "Huff! Jeg tror seriøst jeg er gravid jeg, jenta mi! Det er slitsomt ass!" Har han sagt! Hahaha! Det er så fantastisk morsomt synes jeg! Samtidig som jeg synes det er litt søtt. Det er jo et problem som oppstår fordi han er en superengasjert blivende pappa <3

Hittil i svangerskapet har han hatt helt dilla på popcorn, og han kan spise helt sinnsyke mengder om han først får muligheten. Han fikk stå ansikt til ansikt med den teite vekta på jordmorkontoret i går han også, for å si det sånn. Han er ikke så langt bak meg i vektøkning hittil i svangerskapet med sine +10 kg. Hihi! Bukseknappene spretter av som champagnekorker her i huset om dagen, og jeg tror vi bør investere i noen nye bukser til min kjære mann også! Jeg lurer litt på om jeg skal lage et eget helsekort for han også, for å kartlegge utviklingen under svangerskapet med både vekt og magemål frem mot fødsel. Lurer på om man kan få sympatismerter under fødsel også? 


Kjære Thomas.

Takk for at jeg fikk lov til å dele en liten del av "graviditeten din" her på bloggen! Jeg koser meg med at vi kan gråte og le sammen, og være litt ustabile begge to om dagen! Du kommer til å bli en fantastisk pappa for Lucas, og du er en fantastisk kjæreste for meg! 

Jeg elsker deg! 

NB! Jeg har lyst til å presisere etter å ha hatt dette innlegget publisert noen timer at Thomas overhodet ikke har klaget et sekund, om noen oppfatter det slik. Dette er noe vi begge har ledd mye av, og synes er rart og morsomt :) 

 

-Flere som har erfart at mannen også blir litt gravid?

 

Obs... Der prompa jeg igjen gitt!


Ting jeg skulle ønske jeg visste om graviditet #4.

Er du sånn som meg? En av de som kniper igjen for harde livet slik at gass tyter ut av ørene dine, og du blir heller lilla og blå i ansiktet mens du lider deg igjennom følelsen av tarmer som vrenger seg og gir deg smertefulle knip, fremfor det å faktisk bare slippe en fis? Da bør du lese dette om du ikke har vært gravid før.....


#4. PROMPING!

Jeg finnes jo egentlig ikke flau, men jeg har en eller annen teit sperre når det kommer til akkurat dette med promping! Alle promper, men noen av oss foretrekker å gjøre dette når vi er alene. Det verste som er er jo i situasjoner der du ikke kan trekke deg tilbake, og du kjenner at du absolutt ikke klarer å holde igjen. Da er det bare å håpe at man befinner seg på f.eks konsert eller på et dansegulv omringet av masse mennesker, sånn at ingen kan vite at det var du som slapp en, og du kan late som ingenting, mens du kjenner på den deilige følelsen av å være noen liter lettere! Gjerne mens folk griner på nesa fordi det lukter så ille...

Jeg har vært veldig flink til å unngå å prompe i offentlighet, foran familie og venner, helt frem til nå... Altså, det går ikke an å stoppe det! Lite visste jeg om at det var så ille.. Stakkars Thomas og pusekattene som må leve i denne fisbefengte leiligheten sammen med meg. Noen dager så tør jeg nesten ikke tenne stearinlys for å gjøre det koselig på høstkvelden, da jeg vet at det befinner seg så mye gass i leiligheten, at jeg er redd hele huset skal ta fyr. "En promp til nå, så må jeg blåse ut de lysa her, for det kommer til å si poff!" er tanker jeg kan sitte med innimellom. Ganske kleint i grunn! Nesten like greit at bekkenet mitt har klikka, sånn at jeg ikke kan være så sosial si! Haha!

Du kan jo tenke deg hvor flaut jeg syntes dette var i starten, når jeg virkelig ikke klarte å holde tilbake, eller verst av alt når jeg ikke visste de kom engang (prompene altså) før de allerede var ute! Jeg kan tenke meg at Thomas syntes jeg var veldig sjarmerende da, når jeg i et par desperate forsøk på skyve skylden bort fra meg, skylte på den katten som var nærmest! Stakkars pus...

Gudsjelov har jeg en mann som støtter meg i alt, og ler med meg istedenfor av meg! Promping har blitt helt vanlig her i huset nå, og jeg lurer på om det er bra eller ikke? Jeg vil jo påstå at det kanskje dreper romantikken litt da, men samtidig så øker det tryggheten. Hmmm.. Jeg velger å tro at det er bra! Iallfall akkurat nå, for som sagt så klarer jeg ikke å holde igjen uansett! Og oppi alt sammen så er det to kattepuser jeg er helt sikker på at synes det er ålreit å få slippe å få skylda hver gang mamma slipper en illeluktende smyger, eller en høy braker for den saks skyld.

Nå om dagen ligger jeg på sofaen som en stranda hval, løfter litt på skinka, og letter på trykket mens jeg synger den sangen fra Disneyfilmen Frost! "Let it go, let it go! Can´t hold it back anymore!" Skal si tidene forandrer seg! 

Så kjære deg! Er du sjenert og synes promping er kleint, så er det bare å forberede seg på mange kleine stunder når du går gravid, frem til du og din kjære blir vant med det, kan le av det, og bruke det som en trussel hvis den ene ikke gjør som den andre sier osv...

Utrolig hva man kan venne seg til! Herregud... 

Dette skulle jeg VIRKELIG ønske jeg visste...


Ting jeg skulle ønske jeg visste om graviditet #3.

Hver eneste morgen blir jeg vekket av en liten gutt som sparker meg i blæra sånn at jeg nesten tisser på meg, og minner meg på at det faktisk er helt sant at jeg skal bli mamma! 

I dag har jeg lyst til å skrive litt om nok en gravidplage som kom ganske overraskende på meg, men som jeg nå har lært at er ganske vanlig! Dessverre....

 

#3.AAAATSJOO!!  OI.... EH, JEG TISSA PÅ MEG LITT....

Yes da... Like flaut hver gang! Jeg husker første gang... Nysen kom overraskende, og samtidig som jeg avsluttet med "tsjooo", så kjente jeg det! En følelse jeg husker fra mange mange år tilbake. Det ble varmt der nede! Jeg løp ut på badet... Der fikk jeg bekreftet at den varme følelsen var den samme som fra barndommen. Sist jeg tissa på meg var vel sikkert når jeg var en 3-4 år kanskje...? Jeg ble iallfall skikkelig flau, og kastet meg over google og div. gravidforum.. Og jaggu! Nok en gang fikk jeg bekreftet at dette er heeeelt normalt! Du som leser dette, som ikke har barn eller som går gravid for første gang, visste du at dette er vanlig? 

Jeg visste at problemet kan oppstå etter man har født pga slapp muskulatur, men jeg har ikke født før, og uten å gå altfor mye inn på temaet så vil jeg bare si at min muskulatur er langt ifra slapp! 

Uansett! Jeg er så glad for at jeg var hjemme når dette skjedde! Thomas så på meg med øyne store som middagstallerkener, og spurte meg om alt var i orden. Der stod jeg da, med et fortvila blikk, en ren truse for hånden, klødde meg i hodet, og sa "eh, jeg tissa på meg litt..." Han så på meg med enda større øyne før han brøyt ut i latter! Her snakker vi latterkrampe folkens! Hormonella med trusa i hånda ble selvfølgelig grinete, smalt igjen døra på badet, og skrek ut noe sånt noe som "Har du tenkt over at dette faktisk er din skyld også!? Jævla mannfolk, slipper unna alt!" Om han hørte det imellom latterbrøla sine, vet jeg ikke...  

Her hjemme så har det blitt sånn at hver gang jeg sier "oi...." etter jeg har ledd eller nyst, så er reaksjonen fra Thomas "uff... Jenta mi da! Skal jeg hente en ren truse til deg?" Husk at han sier dette med et lurt smil om munnen, mens han kjemper mot latterkrampa! Kult.... Driiitkult liksom! Det skal sies at jeg alltid får en god klem, og noen trøstende ord når han var ferdig med å være teit!

Når jeg er på besøk hos andre, så går jeg på do sikkert tusen ganger, bare for å være heeeeelt sikker på at det ikke er så mye som en milliliter liggende igjen der inne, som kan finne på å skvette ut om lillegutt tupper til meg midt i blæra, hvis jeg må nyse, eller om jeg skulle begynne å le veldig. Jeg har jo selvfølgelig en ekstra truse liggende i veska i tilfelle uhellet skulle være ute. Da er det gudsjelov bare en liten dråpe eller to som kommer, takket være den maniske doflyginga mi!

Problemet er ikke så stort at det er behov for tena lady enda, men om det skulle bli helt Sigrid Bonde Tusvik tilstander der nede, så må jeg se å få en bleieresept fra legen! Håper jeg slipper det.....


Ps: Kjære Sigrid Bonde Tusvik: I latterkrampa som tok meg når du tissa på deg på TV, bestemte blæra mi seg for å i ren sympati med en med-preggers tømme seg! Og nei, jeg har ikke TV på badet...... Håper det får deg til å føle deg bittelitt bedre! Takk for inspirasjon til blogginnlegget mitt! I feel you, sister! 

#gravid #gravidblogg #gravidplager #sigridbondetusvik 

Jeg, meg og vi! Det er slitsomt......


Dette er ganske tungt å skrive om, da jeg skal skrive om meg selv, men så er jeg ikke meg selv... Eller, jeg er jo meg, men det føles ikke sånn! Eller no...?

 

Ting jeg skulle ønske jeg visste om graviditet #2.

Jeg visste at man ble hormonell som gravid altså, men jeg tror kanskje jeg ikke var helt klar over hvor ille det faktisk er!




#2 SCHIZOFRENI ELLER hCG?

Hormoner ja.... Hvor skal man starte? Har du tenåra og puberteten friskt i minne? Kanskje du står midt oppe i det nå? Jeg husker puberteten som et helvete! Et eneste stort hormonhelvete! Kroppen som forandrer seg, hårvekst her og der, Danmark blir plutselig til Sverige, vestlandet, alpene, eller Killimanjaro, alt ettersom! (ja jeg snakker om pupper), fjellkjedene er forresten inne i en sårbar periode, og alt er vondt! Man opplever følelsen av at absolutt alle i hele verden er imot deg, og at ingenting du gjør er riktig eller bra nok. Jeg husker jeg var fryktelig usikker på ALT! Det aller verste for meg var egentlig den psykiske delen!

Å være gravid er faktisk mye av det samme synes jeg! Jeg kaller det en slags reprise av puberteten!

Hvordan man takler dette hormonkaoset er jo også veldig individuelt! Noen elsker forandringene som skjer i og med kroppen, mens andre, sånne som meg, er litt mer skeptisk. Jeg vil tro at det merkes godt på de rundt meg også! Noe som øker den mistanken er de gangene Thomas banker forsiktig på hodet mitt med en finger og sier "Helene! Jeg vet du er der inne et sted! Kan du komme tilbake nå? Jeg savner deg!"

Thomas kaller mitt alter-ego for Henriette. Hun er en skikkelig bitch! Hun er egoistisk, uforutsigbar, og slem! Gudsjelov så kommer hun som regel bare frem hvis jeg har fått i meg litt mye alkohol! Av en eller annen grunn så har Henriette meldt sin ankomst ganske ofte under graviditeten også! Og NEI, jeg drikker selvfølgelig ikke alkohol under svangerskapet, så gud veit hvor hun kommer fra nå!?

Er jeg "bare" gravid, eller er det seriøst noe alvorlig galt med meg? Jeg har jobbet med fantastiske mennesker som lider av schizofreni, og leste mye om lidelsen i lærlingetiden. Det som er ganske utrolig/skummelt/urovekkende er at mange av symptomene minner veldig om min hormonelle-Helene/Henriette-hverdag!

 

Jeg siterer fra Store medisinske leksikon:

"Personer lider av schizofreni vil i større eller mindre grad slite med samspill med andre mennesker. Det vil ha vanskeligheter med å forstå sosiale koder (situasjoner) med tilhørende problemer med å vite hvordan de skal håndtere slike situasjoner."

-Sånn som når f.eks når jeg midt på natta får sykt lyst på tomater, og ikke kan fatte og begripe hvorfor Thomas ikke kan stå opp, ringe venner eller familiemedlemmer og høre om noen har liggende, sånn at han kan dra å hente?

"Samlet sett innebærer disse fenomener at pasienter som lider av schizofreni vil ha redusert evne til å oppleve og forstå at andres opplevelse av verden er forskjellig fra deres egen."

-Jeg er hellig overbevist om at ingen i hele verden skjønner hvordan jeg har det, og ingen kan sette seg inn i min gravidboble uansett hvor mange barn de har født! Altså, tittelen på bloggen er jo "vordende mor i preggisbobla"! Jeg føler tittelen sier sitt i denne saken egentlig... Husk at dette er MIN boble ;)

"Det betyr at de vil ha dårligere grunnlag for å forutsi eller forstå den andres hensikter (intensjoner) i en gitt sosial situasjon. De vil derfor lettere kunne misforstå andre mennesker og også kunne virke mindre empatiske i sin væremåte."

-Jepp! Det er bare å beklage til alle som har prøvd å gi meg tips og råd fordi de har stått i samme situasjon x-antall ganger tidligere! Unnskyld....

"Det er også vanlig at pasientene kan ha problemer med oppmerksomhet og hukommelse."

-Her vil jeg bare referere til innlegget mitt om gravidhjernen! Les her!

"Fleksibilitet kan også være nedsatt hvilket kan gjøre virksomhet i det vanlige arbeidsliv komplisert for noen."

-Nå vet jeg ikke om de med dette mener fleksibilitet sånn som jeg tenker akkurat nå! Men, du har fått med deg at jeg er svært lite fleksibel pga bekkenløsning, ikke sant!?

 

Her synes jeg det er skremmende mange likheter, så konklusjonen er vel at Henriette, Thomas, og jeg velger å kategorisere graviditet som
"en midlertidig psykisk lidelse, der fysiske tilleggsdiagnoser kan oppstå, og bør sees i sammenheng med pasientens midlertidige personligetsforstyrrelse"



Jeg vurderer også helt seriøst å sende Henriette etter alle som så fint sier "ærlig talt, graviditet er ingen sykdom".......

La oss prate litt om bæsj!


Ting jeg skulle ønske jeg visste om graviditet #1

Da har jeg vært hos legen og fått bekreftet at hverken L eller jeg er døden nær. Ikke fått med deg hva jeg prater om? Les her! Anyways... Jeg lovte jo litt griseprat i dag, så da er det på tide å ta opp en av de tingene jeg skulle ønske jeg var mer forberedt på!

En kjent yrkesskade for oss som er ansatt i helsevesenet er at vi kan prate om alt som er uten å miste hverken matlyst eller sexlyst uansett hvor ekkelt det måtte være. Jeg har derfor ingen sperrer når det kommer til dette temaet, og vet ærlig talt ikke helt hvor grensene går for hva som er akseptabelt å skrive, så for de av dere som ikke tåler å lese om toalettvaner; slutt å les nå!

Og til dere i familien som har tenkt til å si "herregud Helene, du kan jo ikke skrive om sånt!" Dette gjelder også dere. Ærlighet varer lengst har jeg lært!

 

#1 EKSTREMT TREG MAGE!

Dette med regelmessig avføring er for veldig mange en selvfølge. For meg personlig har det egentlig aldri vært det! Jeg har slitt mye med vekslende løs og hard mage, og er ikke en av de som kan planlegge dagen, og lage avtaler ut ifra de faste toalettbesøkene sine for å si det sånn! Men jeg har aldri før slitt med forstoppelse! Altså at det stopper helt opp! Nesten ikke-eksisterende tømming av tarmen!

Bæsj har vært et stort tema her i heimen under denne graviditeten da jeg faktisk kan bli sjalu på min bedre halvdel fordi tarmene hans faktisk gjør jobben sin! Jeg spiser som normalt, til og med mer fiber enn jeg gjorde før, men det tar så laaaaaaang tid før det kommer ut igjen! Etter litt googling har jeg skjønt at dette problemet oppstår fordi babyen skal ha endel av næringen, og at fordøyelsessystemet derfor går tregere for den vordende mor. Dette temaet har også vært hett på forumet på babyverden og på div. facebooksider! Det var her jeg fant ut at det faktisk er veldig vanlig å slite med treg mage under graviditeten! HVORFOR visste ikke jeg det? Jeg som føler jeg har vært rimelig oppdatert på alt som har med graviditet å gjøre.

Jeg tror faktisk ikke jeg overdriver om jeg sier at jeg kan telle på to hender hvor mange ganger jeg har vært skikkelig på do hittil i mine 162 dager som gravid! Da tar jeg selvfølgelig ikke med de gangene jeg har fått ut noe som minner om harebæsj! For dere som ikke ferdes så mye i skog og mark, kan jeg informere om at harebæsj minner urovekkende mye om frokostblandingen fra Nesquick i utseende! Jeg tror ikke det er tilfeldig at det er en kanin på pakka for å si det sånn!

Jeg har ikke telling på hvor mange ganger jeg har kjent litt knip i magen, sperret opp øynene, sett på samboeren min med det største gliset, og sagt "Thomas! Jeg tror jeg må bæsje!" fornøyd går jeg på do mens Thomas roper "lykke til" etter meg. Misfornøyd kommer jeg ut. Thomas: "Nå? fikk du bæsja, kjære?" Jeg: "Kaninbæsj........." Kaninbæsj blir da sagt med den største skuffelsen i stemmen du kan tenke deg!

Noen har kommentert at jeg har vedig stor mage til å ikke være mer enn litt over halvveis. Mange gir meg lure blikk, og sier "er du heeeelt sikker på det bare er én inni der?" Er det da ufint av meg å si at babyen må dele plassen med en gigantisk bæsj?

Uansett... Når det først løsner da, så har jeg våknet midt på natten av vanvittig mageknip! Da er det bare å forberede seg på en heftig fight! Woman vs. poop! Jeg kan sitte i timesvis på den j**** porselenskåla og presse til jeg blir blå i ansiktet! Blitt ganske godt kjent med baderommet på disse 162 dagene... Jeg vet hvor mange små firkantede fliser vi har på gulvet for å si det sånn...

Jeg liker å tro at det er kroppen sin syke måte å forberede meg på. Altså en minifødsel! Pressetrang, smerter, svette og tårer etterfulgt av et rungende halleluja når det hele endelig er over! Det er også greit å være forberedt på at man bør ha en gassmaske lett tilgjengelig! Er du klar over hvordan to uker gammel avføring lukter eller?! Ikke det nei? Spør Thomas! Hahaha! Han går aldri inn på badet etter at jeg er ferdig med en minifødsel igjen for å si det sånn! ;)

 

Her er to viktige beskjeder!

1. Du som tar regelmessig avføring som en selvfølge; pris deg lykkelig!

2. Dere menn som fortsatt tror jenter bæsjer sommerfugler og regnbuer, og tror at vi promper parfyme, dere må seriøst få opp øynene før du plutselig sitter der med en gravid kjæreste med forstoppelse!

 



 

Dette er selvfølgelig ikke et problem for alle, men jeg skulle ønske jeg var mer forberedt på at dette kunne skje!

Noen som kjenner seg igjen??

 

Ting jeg skulle ønske jeg visste om graviditet!


Som førstegangsgravid har jeg fått meg noen a-ha-opplevelser hittil i svangerskapet, og jeg tør vedde på at det lusker enda flere overraskelser i de kommende ukene! Jeg har opplevd ting jeg føler ikke blir prata om, eller iallfall ikke prata så høyt om. Enkelte ting som f.eks dette med toalettvaner som blir helt snudd på hodet, visste jeg særdeles lite om! Det er jo kanskje ikke alt som foregår bak lukkede dører på badet eller soverommet man tør rope ut om, selvom det egentlig innerst inne kanskje er akkurat det man vil? Takk Gud for gode venninner som har vært gravide før meg, og den fine, brutalt ærlige gjengen av med-preggers på terminforumet på Babyverden! Her har jeg kunnet gjemme meg bak et brukernavn, og spurt om alt det rare og ekle jeg har lurt på, og best av alt fått bekreftet at jeg så absolutt ikke er alene, og heller ikke unormal!

Men! Hvorfor skal man tie om ting som tilsynelatende er helt normalt og noe de aller fleste opplever i svangerskapet? Hvorfor skal man føle at man må gjemme seg bak et brukernavn for å spørre om ting? Jeg har lest noen ærlige innlegg på noen få blogger, og jeg ELSKER det! Jeg skal starte min egen lille serie av blogginnlegg kalt "ting jeg skulle ønske jeg visste om graviditet" i håp om å nå ut til vordende førstegangsmammaer, og de som enda ikke har blitt gravide, for å kanskje kunne bidra med å gjøre gravidhverdagen deres litt mer "normal". Det er iallfall målet!

Er det noe du lurer på? Noe du kanskje ikke tør ta opp? Eventuelt noe du har på hjertet og vil rope ut? Skriv en kommentar!

Dette kan jo faktisk bli både lærerikt og morsomt!



Les mer i arkivet » Juli 2017 » April 2017 » Mars 2017


Mammaen til verdens beste Lucas, samboer med en musiker, endometriosesøster, fotballidiot, dyreelsker, og musikknerd. Instagram: @helenekovac

For kontakt:
rockefrua@gmail.com







hits